PATHWAYS, STORIES OF MEMORIES

04. November - 17. Dec 2017 - Bomuldsfabriken

Utstillingen PATHWAYS, STORIES OF MEMORIES – Regien Cox åpnet i Bomuldsfabriken Kunsthall lørdag 4. november kl 13:00. Utstillingen vises t.o.m. søndag 17. desember. Åpent ti–sø kl 12–16. Gratis inngang. Utgangspunktet for Regien Cox sitt prosjekt startet ifølge henne i det tre ting konvergerte mot hverandre. Det var Bayeux-teppet med sitt 70 meter lange, imponerende broderi, som en fortelling av slaget ved Hastings (1066), det var garasjeporten med sine iboende symbolverdier og det var vissheten om bildene som står igjen etter hennes levde liv til nå. Med dette som utgangspunkt har Cox arbeidet seg gjennom deler av eget liv og prøvd å finne noen sterke igjenboende stemninger eller bilder. Garasjeportene fungerer som lerret for fortellinger og som bilder fra minner.

 

 

Verksliste_4-17

Kritikk_fvn_2017-11-21

 

 

Garasjeport-skulpturene står fritt i rommet, med mulighet for å bli sett fra flere sider. Fra å være en garasjeport i en garasje har den nå mistet sin verdi som en port som lukker et fysisk rom, men den har blitt gitt mulighet til å åpne for et annet rom. Dette er minnerommet; Et rom der både utsiden og innsiden, forsiden og baksiden er synlige. På den ene siden som minner, og på den andre siden som minnets avtrykk. Dette frigir en ekstra dimensjon og gjør porten og minnene enda mere sårbare fordi de er ærlige slik minnene også er; nakne og ekte.

 

Regien Cox (f. 1977) bor og arbeider i Saltrød/Arendal, Arendal kommune. Hun arbeider med objekter i ulike materialer og uttrykk. Cox har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen med hovedfag i tekstil (1996-2001). Av separatutstillinger kan nevnes Hordaland kunstnersenter i Bergen (2004), ARTendal/Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal (2010), Soft galleri, Oslo (2012), Galleri Parken, Risør (2013), Kristiansand kunsthall (2014) og KRAFT Bergen (2014). Hun har også deltatt på en rekke gruppe/kollektivutstillinger i inn- og utland, og har blant annet deltatt på Sørlandsutstillingen (2010), Kunstindustrimuseet i Oslo (1999), Carte Blanch, Galerie Triangle Bleu, Belgia (2007), Gustavsberg Konsthall (2013) og KODE/Kunstmuseene i Bergen (2014-2015). Cox er innkjøpt av KODE, Kunstmuseene i Bergen (2013) og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (2014). I 2010 mottok hun Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend.

 

 

Katalogtekst

Pathways, stories of memories

Seniorrådgiver/kunsthistoriker for UiAs Kunstsamling Mette-Line Pedersen

 

 

Livets mysterier

Livet handler for mange om å oppleve ulike møter med andre mennesker samt bygge relasjoner mellom det nære og det fjerne. I lys av relasjonsmøter oppstår det minner som gjerne innhenter oss etter hvert som vi eldes – noen ganger i større grad enn andre. Identitet og verdier skapes ikke i et vakum, men gjennom samhandling, kontakt og gjerne interkulturelle møter. Å bruke tiden mellom de ulike sfærene som innhenter oss, er noe Regien Cox anvender i sitt kunstnerskap. Hennes trang til å utforske, finne ulike løsninger og jakte etter svar på livets mysterier utkrystalliseres som et slags selvportrett med garasjeporter som fellesnevner. Garasjeportene som er blitt omformet av kunstneren, kan oppfattes som en metafor for oss mennesker – der porten har en forside og bakside har vi mennesker et indre og et ytre.

 

På samme måte som mange års bruk har satt sine merker på garasjeportene, er vi mennesker merket av våre liv. I stedet for å bruke et urørt materiale som bakgrunn når hun skal fremstille et spesielt minne visuelt, bruker Cox disse gamle, slitte garasjeportene for å minne oss på hvordan et spesielt øyeblikk er en del av et kontinuum. Livet består av mange enkeltstående minner, som veves sammen og er merker i livene våre, enten vi bærer dem synlig eller usynlig.

 

Også på årets Veneziabiennale – Viva Arte Viva – kunne man se en søken etter å belyse det åndelige gjennom kunsten, i det kurator Christine Macel tyr til kunstnerens ånd og vitalitet i et mulig forsøk på å hindre at kunsten skal miste sin betydning i vår konfliktfylte tid.

 

 

Møter

Første gangen jeg opplevde kunsten til Regien Cox, var i utstillingen Sky travellers på ARTendal. Det var som om lokalet var forvandlet til et eget personlig «Regiens minne-univers», med små figurer omformet til å eksistere i en eventyrverden – fylt og formidlet med minner, møter og opplevelser fra kunstnerens eget liv. Et personlig prosjekt, men allikevel overførbart til å bli oppfattet som universelle opplevelsesmøter. Kontrasten gjør at vi som betraktere kan finne egne historier som kan knyttes opp til objektet. Vi ser en fascinasjon for maskinen, men den er her omformet til et estetisk objekt, fjernet fra sin opprinnelige bruksfunksjon. Sementblanderen er et fysisk objekt som vi vanligvis ikke problematiserer eller tenker videre over. Bruksting og gjenstander har en så klar funksjon for oss at de knapt vekker nysgjerrighet. Det er først når disse objektene flyttes ut av sine vante sammenhenger og kombineres på uvante måter, at de blir kilde til refleksjon. Innenfor kunstfeltet legges det et estetisk blikk på objektet for å belyse formale, symbolske betydninger og kvaliteter det innehar. Hverdagsgjenstander tillegges dermed helt nye betydninger innenfor den estetiske sfæren. Cox utforsker og problematiserer hva nye teknikker og materialer tilfører et tradisjonelt kunstnerisk uttrykk.

 

Utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall kan oppfattes som en slags forlengelse av møtepunktene hun skapte inne i lokalet på ARTendal med utstillingen Sky travellers; det vil si en reise med tekstilets taktilitet fra betongblanderen til større formater som garasjeportene. Konseptet kan etter min mening tolkes som en slags metafor på en bok, der garasjeportene illustrerer ulike kapitler i kunstnerens liv og en spirituell reise som ennå ikke er avsluttet.

 

 

Minner

Regien Cox samler sine personlige minner i en slags tidskapsel, enten gjennom å spare på fysiske ting eller de indre minnene sine. Disse hentes frem igjen og undersøkes på nytt gjennom et visuelt uttrykk. Minnene kan være knyttet til hennes barndom i Nederland, opplevelser fra reiser, personlige møter med mennesker og så videre. Et minne fra fortiden kan igjen omformes til plutselig å bli noe annet. Minnene visualiseres gjennom geometriske former. Utgangspunktet er materialet, mens prosessen frem til ferdig resultat kan variere. Her er det ingen fasit. Det er materialet som gjerne styrer, mens minnene kan omforme materialets utgangspunkt til noe annet; det er ubevisstheten som styrer prosessen.

 

 

Garasjeportene

Hva er en garasjeport? Alle har et slags forhold til en garasje. Enten den er brukt til bod eller bil, sykler, ski eller lignende. Mange har personlige minner liggende i garasjen, innholdet varierer og kan endres, men utad er porten den samme, den blir bare litt mer slitt med tiden. Slik refererer hver garasjeport i utstillingen til hver sin personlige historie, og disse kommer til uttrykk gjennom ulik visuell utforming av portene.

 

Hennes bakgrunn innenfor tekstilkunsten går som en rød tråd gjennom de 27 portene som vises. Inspirasjonen for antall porter er det 70 meter lange, broderte Bayeux-teppet. Det imponerende lange teppet viser et fantastisk håndverk og en utrettelig vilje blant veverskene og brodererne til å fullføre hele historien om slaget ved Hastings i 1066, selv om teppet da måtte bli 70 meter langt. Det er håndverket som inspirerer til Cox’ kunst.

 

Samtidig kan man også se klare referanser til både gjenbruksestetikk og til Dada og Marcel Duchamp (1887–1968), som for over 100 år siden for første gang tok i bruk en ready-made; det vil si presenterte en masseprodusert gjenstand som kunst i en kunstutstilling. Kunstbegrepet ble dermed utfordret ved at en vanlig gjenstand, som sykkelhjulet i verket Bicycle Wheel fra 1913, ble løsrevet fra sin funksjon som bruksgjenstand og gitt ny betydning som kunstverk. Målet var ikke å estetisere hverdagen, men å formulere sentrale spørsmål om hvordan vi oppfatter kunst.

 

 

Rommet

Inne på sitt atelier har Regien Cox bygget «et eget rom» av garasjeporter som kan sies å være et filosofisk og meditativt sted – et sted der hun innhenter refleksjoner omkring sitt liv og kunstnerskap. Dette rommet er installert i utstillingen og kan betraktes som et symbol på sirkelen; det er ingen begynnelse eller ende på hennes betraktninger rundt livets mysterier – men kan heller sies å være en fortsettelse som igjen kommer til uttrykk i hennes kunstnerskap. Regien Cox inviterer publikum inn i dette rommet, noe som muligens kan føre til at rommets atmosfære etter utstillingen er preget av nye inspirerende minner og vibrasjoner.

 

 

Les mer +

Design og utvikling: Innoventi