Olav Ringdal
Hendelser under ras

Olav Ringdal viser sin separautstilling ‘Hendelser under ras’ i perioden 2. mai til 2. august.

Olav Ringdal (f. 12. april, 1961) er en norsk samtidskunstner med base i Oslo, utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam. Han arbeider tverrfaglig med tegning, maleri, skulptur og installasjon, og er kjent for et uttrykk hvor form, materiale og kontraster skaper et energisk og uttrykksfullt visuelt språk. Ringdal har hatt en rekke separatutstillinger i både Norge og internasjonalt, blant annet ved Henie Onstad Kunstsenter og Trafo Kunsthall. Verkene hans er innkjøpt av betydelige offentlige samlinger, inkludert Nasjonalmuseet og Henie Onstad Kunstsenter. Gjennom fire tiår har han utfordret grenser mellom tradisjonelle medier og form, og hans praksis preges av en dypt rotfestet materialforståelse og konseptuell utforskning.

Foto: Katinka Goldberg

Olav Ringdal (b. 1961) is a graduate of the Trondheim Academy of Fine Arts (1982-87) and the Rijksakademie van Beeldende Kunsten in Amsterdam (1987-89). Ringdal had his first solo exhibition in Trondheim in 1990, and has since had a number of solo exhibitions, including at Henie Onstad, Galleri F15, Buer in Oslo and Trafo Kunsthall. He has been purchased by, among others, Trondheim Art Museum, Henie Onstad Kunstsenter, Kube in Ålesund, the Norwegian Council for Arts and Culture and the National Museum. The exhibition Hendelser under ras at Bomuldsfabriken Kunsthall is one of the most comprehensive surveys of the artist’s work. The retrospective exhibition spans Ringdal’s work from the 1980s through newly produced pieces, encompassing painting, drawing, sculpture, and installations. His expression through various media is often expressive, contrasting elements perceived as violent with those perceived as vulnerable.

MELLOM KONSTRUKSJON OG SAMMENBRUDD

Med sitt sterke nærvær og sin personlige form oppleves Olav Ringdals kunst som konfronterende.

Ringdal var elev av Kunstakademiet i Trondheim 1982 – 88. Undervisningen dyrket frem den individuelle stemmen, fremfor å lære studenter opp i en bestemt metode, en teknikk, et håndverk eller et formspråk ut fra konvensjonelle inndelinger i medier og sjangre. Alt var lov bare det fremsto som selvstendig og kreativt. Blant lærerne gjorde seg gjeldende abstraksjon og postkonseptuell minimalisme med material og formundersøkelse i fokus. Tiden var også preget av kritisk refleksjon over den nære kunsthistorien. Den unge scenen var preget av postmodernismens vitalisering av maleriet. På samme måte som perioden åpnet seg for ulike uttrykk og teknikker, gjerne i form av hybrider mellom dem, kom det individuelle bidrag i fokus. Denne generasjonserfaringen utgjør en plattform Ringdal har arbeidet videre ut fra.

Objektene han former får sin mening forankret i konkrete materialegenskaper knyttet til elastitet, styrke, tyngde. De har utstrekning i rommet og overflateegenskaper knyttet til fraktur og farge. De får også et symbolsk innhold gjennom hvordan materialene inngår i tekniske, sosiale og kulturelle sammenhenger.

Gjennom Ringdals Instagram konto kan vi følge hans arbeidsprosess. Ringdals objekter bærer spor av handlinger. Materialer som fyller gulvet bøyes og dras, vikles, bankes, brettes, strammes, spennes og knyttes til baller og sekker. Kunstnerens spjærer, river, velter og løser opp objektene. På veggene er lerreter og tegninger der kunstneren har malt og tegnet abstraherte former med heftige bevegelser vekslende med fastere geometriske figurer og samlede organiske former. Det er et intimt forhold mellom hva som foregår i rommet og på veggen. Egenskaper vi kan knytte til tegning, maleri og skulptur samles i hybride objekter og installasjoner. Når vi opplever Ringdals kunst på utstilling har prosessen stanset opp og vi blir presentert for verk som fremtrer som avklarte og gjennomarbeidede. Vi påvirkes psykisk og fysisk gjennom samhandling og relasjonell interaksjon med materialer, form og plassering av verkene i utstillingen.  

Den retrospektive utstillingen i Bomuldsfabriken er bygd opp som en dialog mellom de ulike fasetter av hans produksjon. Hans første originale arbeider tok utgangspunkt i en dyne arvet etter bestemor. Den ble presset inn i en ramme og bemalt med kraftige strøk. De neste årene tok han for seg et motiv med amøbeaktige former i slekt med biter i et puslespill. Bitene griper over i hverandre innenfor en bildestruktur rektangulær ramme eller klatrer omkring en ramme, på et bilde eller utover i rommet. Et hyppig motiv er sekker/baller malt i rødlige og rosa sjatteringer som veksler mellom å bli spredt utover gulvet, stablet på hverandre, presset inn i en nisje, hvile på stativ eller føyd sammen til en rutestruktur av bløte former over et skjelett. Lerret strammes til rammene bøyes og bukter og vrir seg på veggen ut i rommet; eller et lerret knyttes til en ball der det løper radiære stråler ut fra ballens midte ut til rammekantene. Andre ganger blir organiske former spent fast i et geometrisk og kantet rammeverk. De seinere år har natur i form av fjellsider, elveleier, trær, greiner, årer og rør fått en prominent plass sammen med arbeider inspirert av hunden Zelda og kunstnerens selvportrett. Vi finner også i senere verk populærkulturelle referanser som Pippi Langstrømpe og Troll.

Ringdals kunst har som fellesnevner organisk versus geometrisk form, konstruksjon versus sammenbrudd og kaos versus kosmos. Det er en formverden som er grunnleggende tvetydig. Det åpner for et mangfold av subjektive assosiasjoner og tolkninger hos den som møter verket. Formene er ikke redusert til representasjoner eller imitasjoner av noe, men de har et overskudd av symbolsk mening som gjør dem til generatorer for ulike og gjerne motstridende fortolkninger. Det er en dynamikk her, som har munnet ut i objekter som på samme tid kan oppleves som fylt av liv og glede, men også gi en opplevelse av det ubehagelige og vonde i sine assosiasjoner til innvoller, sår, rifter, rør og tråder som kveiler seg sammen, trær og røtter som er falt over ende og natur i opprør og forfall.

Utstillingen oppleves som en intervensjon i galleriet der presentasjonen av verkene skaper et utstillingslandskap. Det er kunst som bærer et uttrykk som viser oss et verdensbilde skapt i kunstnerens vilje og intensjon. Det skiller arbeidene fra den nye materialismen som ofte er inspirert av vitalistiske og animistiske forestillinger der materialene er ladet med egen iboende virkekraft uavhengig av både kunstnerens intensjoner og betrakterens forestillinger. Betrakteren inntar en rolle som fortolker ut fra sin relasjon til objektet og samhandling med det. Ringdals kunst er en øvelse i aspekt – syn; Aspekter som knyttes til bevegelse i rommet, følelse, ideer, stemninger, assosiasjoner hos den enkelte tilskuer.

Øivind Storm Bjerke