<\/p>\n
<\/p>\n
Kurator: Leonard Rickhard.<\/p>\n
<\/p>\n
Thorbj\u00f8rn S\u00f8rensen<\/b> viser en serie malerier malt i perioden 2009-14. Motivene er gjerne hentet fra steder kunstneren kjenner godt, fra sommersted (Ruaker, S\u00f8rlandet), barndomshjem og n\u00e6rmilj\u00f8 (Oslo). P\u00e5 ulike vis handler det om \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 det som befinner seg rundt deg.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Studie av natur er ogs\u00e5 fellesnevneren for en annen serie fra samme periode. Bildene vitner om en sterk interesse for landskapsmaleriet som sjanger og tradisjon. Landskapet \u00e5pner for en studie av menneskelige handlinger og ulike sosiale hendelser.<\/p>\n <\/p>\n To m\u00f8rke, nattlige interi\u00f8rer med utsikt gjennom et vindu st\u00e5r i kontrast til landskapsbildene. Mens det ene bildet er mennesketomt, viser det andre kunstneren med ryggen til, skuende ut av vinduet. Gjennom kunstnerens tilstedev\u00e6relse tematiseres forholdet mellom det \u00e5 se og det sette. Det dunkle rommet setter en stemning og peker mot den bestemte f\u00f8lelsen et syn kan vekke. Det kan handle om hvordan omgivelsene virker inn p\u00e5 oss og hvordan vi gj\u00f8r oss mottagelig for inntrykk.<\/p>\n <\/p>\n S\u00f8rensen (f.1961) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo i 1991. Han er representert ved en rekke offentlige og private samlinger i Norge og Norden. Nasjonalmuseet, Astrup Fearnely Museet for Moderne Kunst, Telenor Kunstsamling, Nordea Kunstsamling, Hydro Kunstsamling, Statoil Hydros kunstsamling og Statens Konstr\u00e5d (SE).<\/p>\n <\/p>\n Steinar Elstr\u00f8m<\/b> sammenstiller dagligdagse ting og hendelser i en lett surrealistisk fremstillingsform. Det oppst\u00e5r en mystisk poesi gjennom den underlige kontrasten mellom det konkret h\u00e5ndgripelige og det tilsynelatende frav\u00e6rende.<\/p>\n <\/p>\n Elstr\u00f8ms arbeider er utf\u00f8rt i en stram og stilisert form. Komposisjonene er n\u00f8ye konstruert og han bruker sparsomt med virkemidler. Han har en konsis fortellerstil hvor uvesentlige elementer er fjernet, mens det gis rom for interessante visuelle virkninger. Motivene er preget av ro og aksept samtidig som noe underliggende forstyrret setter betrakterens sedvanlige forst\u00e5else p\u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n <\/p>\n Elstr\u00f8m (f.1955) er utdannet ved Statens H\u00e5ndverks- og Kunstindustriskole Oslo (1978-1980) og Statens Kunstakademi (1980-1984). Elstr\u00f8ms arbeider er innkj\u00f8pt av flere offentlige og private samlinger, blant andre Norsk kulturr\u00e5d, Museet for samtidskunst, Utenriksdepartementet, Nasjonalmuseet og Bergen Kunstmuseum.<\/p>\n <\/p>\n Bente Louise Aas<\/b> arbeider med sm\u00e5 oljemalerier p\u00e5 plate. I bildene fors\u00f8ker hun \u00e5 uttrykke ulike stemninger eller betraktninger, ofte med referanser til de mindre komfortable sider ved tilv\u00e6relsen. Hvert bilde er resultat av langvarig arbeid med mye pr\u00f8ving og feiling for at alt i bildet skal g\u00e5 opp.<\/p>\n <\/p>\n Det betyr at hun m\u00e5 finne den riktige fargen, den rette kvaliteten p\u00e5 penselstr\u00f8ket, de riktige objektene, plassere dem p\u00e5 rett sted i flaten, og gi dem en presis og riktig form. Gjennom dette arbeidet oppst\u00e5r bildenes innhold og stemning.<\/p>\n <\/p>\n Aas (f. 1958) er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi.<\/p>\n <\/p>\n Jens Hamran<\/b> arbeider prim\u00e6rt med olje p\u00e5 lerret. Han arbeider med flere bilder samtidig. Denne metoden betyr at malingen blir lagt p\u00e5 i mange omganger, og at det bygges opp flere lag maling. Resultatet blir et mettet uttrykk. Hamran er mer opptatt av de abstrakte elementenes innbyrdes forhold til hverandre enn motiver. Malerienes kvalitet best\u00e5r i spillet mellom detaljene. I detaljene ser man at virkemidlene er de maleriske grepene, den dynamiske p\u00e5f\u00f8ring av str\u00f8kene, tynne og fete flater, fargeblandinger og rene kul\u00f8rer.<\/p>\n <\/p>\n Hamrans malerier kan ved f\u00f8rste \u00f8yekast lett oppfattes som abstrakte m\u00f8nstre, men ofte dukker det frem fragmenter av natur og gjenstander som blir ledesnorer for assosiasjonene. Han knytter seg slik til en tradisjon av lyrisk abstraksjon med utgangspunkt i norske naturmotiver som spenner fra skogsinteri\u00f8rer til seilb\u00e5ter i skj\u00e6rg\u00e5rden\u2026\u2026\u2026\u2026.<\/i> (Kunsthistoriker \u00d8ivind Storm Bjerke)<\/p>\n <\/p>\n Hamran (f.1963) er oppvokst i Arendal og utdannet ved Statens H\u00e5ndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1986-90, Statens Kunstakademi 1990-94 og Kunstakademiet i Helsinki 1992-93.<\/p>\n <\/p>\n Snorre Kyllingmark<\/b> debuterte i Unge Kunstneres Samfunn (UKS) i 1973 med realistiske landskapsskildringer fra Lofoten. Utover i 70-\u00e5rene gjorde han seg s\u00e6rlig bemerket for sine variasjoner over selen som motiv. Etter 1978 har han utviklet et formspr\u00e5k som tar opp i seg tegn og sterkt forenklede figurer i flertydige sammenstillinger. Ofte finner man referanser til temaer som opprustning og \u00f8kologi.<\/p>\n <\/p>\n Uttrykket er s\u00e6rpreget og mangfoldig, stemningsmettet og varierer fra bilde til bilde. Kyllingmarks motivverden er hentet fra de surrealistiske opplevelsene i tilv\u00e6relsen. Han spaserer inn og ut av virkeligheten; fantasi, ironi og til tider ogs\u00e5 tragiske stemninger kan leses i hans billedspr\u00e5k. Fargen er det b\u00e6rende element. Med ornamentale tegn leder han oss inn i sin billedverden. Kyllingmarks maleri fenger med sin stemning og lokker til \u00e5 oppdage underliggende aspekter b\u00e5de figurative og formale, selv om det ikke umiddelbart er mulig \u00e5 skjelne det figurative fra det abstrakte.<\/p>\n <\/p>\n Snorre Kyllingmark er f\u00f8dt i Svolv\u00e6r i 1948 og har hatt en rekke separatutstillinger i b\u00e5de inn og utland. Han har deltatt p\u00e5 mange store nasjonale og internasjonale m\u00f8nstringer, og har hatt flere utsmykkingsoppdrag. Kyllingmark er bl.a. innkj\u00f8pt av Nasjonalmuseet.<\/p>\n <\/p>\n Siri Harr Steinvik<\/b> sin plan er \u00e5 male bilder av alle verdens kjernekraftverk som var i drift i 2003, til sammen 197 kraftverk. Forberedelsene for maleriene har g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 kartlegge hvilke kjernekraftverk som var virksomme, og \u00e5 finne fotografier av disse som skissegrunnlag. Dokumentasjonsmaterialet er hentet fra ulike typer kilder p\u00e5 internett. Maleriene produseres over flere \u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te som pistolen kan ses som den perfekte funksjonalistiske gjenstanden, blirm kjernekraftverket den ultimate funksjonalistiske arkitekturen. Kjernekraftverket forteller om menneskets evne til og \u00f8nske om \u00e5 utnytte naturens ressurser maksimalt. Men det katastrofale henger ved det som en skygge. Den karakteristiske arkitekturen gir en skrekkblandet funksjonalistisk fryd.<\/p>\n <\/p>\n Det ligger mening i \u00e5 insistere p\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 dem; et \u00f8nske om \u00e5 lage arkitektur- og landskapsmalerier av i dag som ber\u00f8rer b\u00e5de \u00f8kologi, \u00f8konomi og estetikk.<\/p>\n <\/p>\n Harr Steinvik (f.1969) er utdannet ved Statens H\u00e5ndverk- og Kunstindustriskole 1992-1996 og Statens Kunstakademi 1996-2000.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>","protected":false},"featured_media":404,"template":"","meta":{"_acf_changed":true},"class_list":["post-625","arrangement","type-arrangement","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n