{"id":1895,"date":"2026-01-19T13:10:52","date_gmt":"2026-01-19T13:10:52","guid":{"rendered":"https:\/\/bomuldsfabriken.staging.frameworks.no\/?page_id=1895"},"modified":"2026-04-17T17:50:44","modified_gmt":"2026-04-17T17:50:44","slug":"torbjornsbu-gruver","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/","title":{"rendered":"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver"},"content":{"rendered":"
\r\n \r\n
\r\n\r\n \r\n
\r\n

Torbj\u00f8rnsbu gruver er en del av det s\u00e5 kalte Arendalsfeltet; et geologisk belte som strekker seg fra Tvedestrandsfjorden til Fevik og er meget rikt p\u00e5 jernmalm. Det er registrert opp mot 400 gruver\/skjerp i omr\u00e5det, men av disse er Torbj\u00f8rnsbu det st\u00f8rste og best bevarte dagbruddet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Arendalsmalmen ble fort ettertraktet fordi den var spesielt ren og fri for forurensninger som f.eks. svovel, og den egnet seg derfor ikke bare til st\u00f8pejern, men ogs\u00e5 til smijern. I tillegg var det store forekomster her, og det er beregnet at Arendalsgruvene i perioden fra ca. 1620 til ca. 1870 leverte to tredjedeler av all malm til de norske jernverkene. Forekomsten i Torbj\u00f8rnsbu gruver var s\u00e5 stor, at man \u2013 i likhet med en sn\u00f8hule som kan kollapse om den blir for stor \u2013 til slutt sprengte bort \u2018taket\u2019 i gruvene s\u00e5 det ble et dagbrudd. Jernmalmen tok ikke slutt, men driften opph\u00f8rte etter hvert som jernverkene m\u00e5tte gi opp for utenlandske konkurrenter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Som en av hovedleverand\u00f8rene av jernmalm i Norge fikk gruvedriften ogs\u00e5 en stor lokal betydning. I l\u00f8pet av \u00e5rhundrene var det tre jernverk i omr\u00e5det; N\u00e6s Jernverk, Egelands Verk og Froland Verk. Arendal ble likevel ingen bergverksby som Kongsberg og R\u00f8ros. Arendal forble en r\u00e5vareleverand\u00f8r, og kanskje er derfor mye av den lokale gruvehistorien g\u00e5tt i glemmeboken. Det er ansl\u00e5tt at det i 1765 var mellom 150\u2013225 gruvearbeidere sysselsatt i Arendalsgruvene, men langt flere var involvert i gruvedriften. B\u00f8ndene som bodde innenfor et gruveverks sirkumferens (virkeomr\u00e5de), var forpliktet til \u00e5 levere setteved til fyrsetting og stille med hest og kjerre til transport av malmen ned til skipene som skulle ta malmen videre. I 1770 var det registrert 35 malmskip bare i Arendal, s\u00e5 ogs\u00e5 skipsfarten n\u00f8t godt av gruvedriften. Regner man gruvedriften og virksomhetene som var tilknyttet den, blir det ansl\u00e5tt at det utgjorde ca. 3\u2013400 \u00e5rsverk rundt 1765. Noen hevder ogs\u00e5 at gruvevirksomheten var en av \u00e5rsakene til at det tidlig utviklet seg en pengehusholdning rundt Arendal.<\/p>\n

 <\/p>\n

JERN I AGDER<\/p>\n

Allerede fra jernalderen ble det laget jern i Agder. Da utvant man jern av myrmalm ved \u00e5 smelte den i en s\u00e5kalt blestergrop, der en fikk opp temperaturen ved hjelp av en fotbelg. Etter hvert \u00f8kte behovet for jern, og man fant nye m\u00e5ter \u00e5 utvinne det p\u00e5. Kunnskapen kom med bergverksfolk fra Tyskland og Sverige. N\u00f8yaktig hvordan de p\u00e5 slutten av middelalderen fant frem til jernforekomstene som l\u00e5 skjult i berg og grunn er det vanskelig \u00e5 sl\u00e5 fast. De kan ha brukt kompass og sett hvordan det slo ut i n\u00e6rheten av jernmalm, eller lest sporene i naturen rundt seg, som rustfarge i bekker og vann, og bl\u00e5veis langs \u00e5skammer. Bl\u00e5veisen trives nemlig veldig godt i kalkholdig jord, og der det er mye kalk, er det gjerne ogs\u00e5 mye jern.<\/p>\n

 <\/p>\n

OPPSTARTEN I BARBU<\/p>\n

De f\u00f8rste sporene etter gruvedrift her er nesten 450 \u00e5r gamle. 25. mai 1574 fikk lensherren over Nedenes, Erik Munch, bevilling av danskekongen til \u00e5 opprette ei jernhytte i Barbu. Denne skulle brukes til \u00e5 smelte jernmalm, antakelig fra forekomstene p\u00e5 Steins\u00e5s og Torbj\u00f8rnsbu. Det er lite skriftlig dokumentasjon bevart fra denne tiden, og man vet ikke med sikkerhet om Erik Munk fikk opprettet jernhytta. Erik Munk har f\u00e5tt rykte p\u00e5 seg for \u00e5 ha v\u00e6rt en upopul\u00e6r og kynisk forretningsmann. I 1585 ble han arrestert og satt i fengsel i K\u00f8benhavn der han d\u00f8de etter f\u00e5 \u00e5r. Han var blant annet beskyldt for hor, fordi han fikk barn utenfor ekteskapet. Men denne lille Jens Munk, f\u00f8dt i Barbu i 1579, klarte seg bra. Han ble en stor sj\u00f8farer og et kjent navn i Canada, der han blant annet har f\u00e5tt \u00f8ya Jens Munk Island oppkalt etter seg.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

FRA JERNHYTTE TIL JERNVERK<\/p>\n

Hvordan det gikk med jernhytta og driften i Barbu da Erik Munk ble arrestert er usikkert, men fra 1605 fikk Israel Doest fra Freiberg i Sachsen bevilling og samtykke fra Christian IV til \u00e5 utnytte de store jernmalmforekomstene i Barbu. Jernhytta ble deretter drevet av mange skiftende krefter. Her fremstilte man smijern ved hjelp av rennherdsdrift. Etter hvert fikk man masovner (f\u00f8rste dokumentert i B\u00e6rum i 1621) slik at man ogs\u00e5 kunne produsere st\u00f8pejern. I Barbu skal det ha v\u00e6rt masovn fra 1646. Masovnen brant kontinuerlig, og omdannet malmen til flytende jern ved hjelp av store mengder trekull. I bunnen av masovnen kunne man \u00e5pne og tappe ut det flytende jernet og slagget for seg, fordi jernet var tyngst og rant ut f\u00f8rst. Barbu jernverk var i drift frem til 1660-\u00e5rene, da det ble nedlagt. Muligens ble deler av utstyret overf\u00f8rt til Baaseland verk i Holt, som i 1738 ble til N\u00e6s jernverk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det var grunneier som if\u00f8lge loven hadde rett til \u00e5 skjerpe (lete etter jernmalm) p\u00e5 sine eiendommer, og det var flere Arendalsborgere som engasjerte seg i gruvedrift. Torbj\u00f8rnsbu var mot slutten av 1600-tallet eid av toller Rasmus Christensen og medinteressenter i Arendal. De drev gruven og solgte malmen til de privilegerte jernverkseierne p\u00e5 \u00d8stlandet. Arendalsmalmen var sv\u00e6rt ettertraktet; s\u00e5 ettertraktet at den ikke ble i lokalt eie lenge.<\/p>\n

 <\/p>\n

GREVEN I LARVIK<\/p>\n

For i Larvik satt Ulrik Fredrik Gyldenl\u00f8ve; Norges stattholder og uekte s\u00f8nn av danskekongen og halvbror til den neste kongen. Han kj\u00f8pte i 1670 Fritz\u00f8e jernverk og tilh\u00f8rende jordegods, og \u00e5ret etter ble dette omgjort til grevskapet Laurvigen. Behovet for jernmalm til verket ble stort. P\u00e5 denne tiden var Arendalsgruvene kjent for sine store forekomster og gode kvalitet, og takket v\u00e6re sine gode kontakter oppover i systemet fikk Gyldenl\u00f8ve ved kongelig resolusjon av 1692 sikret seg retten til \u00e5 kj\u00f8pe opp de av Arendalsgruvene som han ville ha. Han overtok dermed gruvene i Torbj\u00f8rnsbu, Br\u00e5stad, Klodeborg og Lerestvedt. Pengene og makta befant seg i Larvik, og var representert i Arendal ved en gruvefullmektig som holdt til p\u00e5 Torbj\u00f8rnsbu g\u00e5rd. Det meste av dokumentasjonen som er bevart fra de siste \u00e5rhundrene, er nettopp kommunikasjonen mellom fullmektigen og grevskapet.<\/p>\n

 <\/p>\n

KONG FREDRIK V \u2013 KONGERIKETS H\u00c5P<\/p>\n

Greven hadde n\u00e6re forbindelser til kongehuset i K\u00f8benhavn, og solgte mange av de ferdige produktene dit. Man finner for eksempel fortsatt mange Fritz\u00f8e-ovner i gamle hus i K\u00f8benhavn, og disse inneholder trolig jern fra Arendal. At gruvene var viktig for grevskapet, hersket det ingen tvil om, og da danskekongen Fredrik V i 1749 skulle komme p\u00e5 bes\u00f8k til Larvik, ble det hentet tolv gruvearbeidere, stiger Reichelt fra Br\u00e5stad og fullmektig Henrich Connis fra Torbj\u00f8rnsbu for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ta imot ham. Alle gruvearbeiderne ble kledd opp i helt nye bergmannsdrakter og helt nytt arbeidsutstyr, og da kongen ankom Larvik, gikk gruvearbeiderne fra Arendal nesten fremst i opptoget, bak smedene (som hadde h\u00f8yest status) og andre fra Fritz\u00f8e-verket. For arbeiderne m\u00e5 det ha v\u00e6rt som \u00e5 komme til en annen verden; det ble ikke spart p\u00e5 noe n\u00e5r kongen skulle komme. Til festen hadde grevskapet etter sigende satt opp en innend\u00f8rs \u00abvinspring\u00bb; en slags fontene som det rant vin ut av.<\/p>\n

 <\/p>\n

PENGESTRID OG OPPR\u00d8R<\/p>\n

At slik en livsf\u00f8rsel ikke er billig, er det vel ingen tvil om, og greven prioriterte nok ikke alltid \u00e5 sende nok penger tilbake til gruvedriften i Arendal. Da var det fullmektig Henrich Connis, grevskapets representant ved Torbj\u00f8rnsbu g\u00e5rd i 1760- og 70-\u00e5rene, som m\u00e5tte ta st\u00f8yten og fordele midlene etter beste evne. I 1767 fikk b\u00f8ndene i Moland nok av den stadig manglende betalingen, og de leverte inn et klagebrev myntet p\u00e5 greven, der de gjorde det klart at de ikke ville levere mer ved eller kj\u00f8re malm f\u00f8r de hadde f\u00e5tt betalt for jobben som allerede var gjort. Som fullmektig m\u00e5tte Connis pr\u00f8ve \u00e5 holde seg inne med begge parter, men han gikk likevel langt i \u00e5 uttrykke at b\u00f8ndene hadde retten p\u00e5 sin side da han skulle formidle deres klage (lamentation) i et brev til Larvik: \u00ab\u2026 hvilken deres lamentation og ki\u00e6remaal enhver maae tilstaae, ei at skee uden med ski\u00e6ll og paa grund af sandhed\u00bb. Ved en anledning skrev Connis at det var snakk om totalt 950 riksdaler greven skyldt b\u00f8ndene (tilsvarende ca. 10\u201320 \u00e5rsverk). Han fikk da 400 riksdaler fra Larvik, og disse m\u00e5tte han fordele taktisk mellom molandsb\u00f8ndene og andre som ventet p\u00e5 l\u00f8nnen sin. Connis klarte \u00e5 roe gemyttene, og det meste fortsatt som f\u00f8r, med en evig kamp om penger.<\/p>\n

 <\/p>\n

FRA MALM TIL OVN<\/p>\n

Det var mange involverte i prosessen fra malmen ble hentet ut av gruvene til den ankom jernverket, og det foregikk noenlunde likt ved alle gruvene: F\u00f8rst ble fjellet varmet opp ved hjelp av fyrsetting (vedfyring), s\u00e5 ble det hakket l\u00f8s for h\u00e5nd med hammer og meisel. Etter hvert tok man ogs\u00e5 i bruk krutt, spesielt i Torbj\u00f8rnsbu gruver, men f\u00f8rste antatte bruk av svartkrutt i Norge er datert til 1655 i Lilledal kobbergruve i Sunnhordaland, s\u00e5 trolig ble det tatt i bruk senere her. I dagen ble malmen skeidet (h\u00e5ndsortert) f\u00f8r den ble transport til jernverket. B\u00f8ndene i omr\u00e5det rundt gruvene ble p\u00e5lagt \u00e5 levere ved til fyrsettingen, og de m\u00e5tte ogs\u00e5 stille med hest og kjerre\/slede for \u00e5 transportere malmen ned til n\u00e6rmeste havn (for eksempel Malmbrygga i sentrum), der den ble lastet om bord p\u00e5 malmskutene og sendt til Larvik. Fremme ved jernverket ble malmen knust og sammen med trekull varmet opp i \u00e5pne ovner. Hensikten var \u00e5 rense ut flyktige bestanddeler fra malmen, og prosessen kalles rosting. Deretter ble malmen blandet med trekull og fylt i den store masovnen. I bunnen av masovnen ble det ca. 1500 grader, og r\u00e5jernet sank til bunnen, der det kunne tappes ut og brukes til st\u00f8ping. Jern som skulle brukes til smiing, m\u00e5tte f\u00f8rst bearbeides s\u00e5 det ikke skulle v\u00e6re spr\u00f8tt.<\/p>\n

 <\/p>\n

DAGRBRUDDENE I TORBJ\u00d8RNSBU<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig hvordan gruvene i Torbj\u00f8rnsbu ble utvunnet fra slutten av 1500-tallet og fremover, men det var tre gruver i Torbj\u00f8rnsbu: \u00abTorbj\u00f8rnsbu store gruve\u00bb, \u00abTorbj\u00f8rnsbu vestre skjerp\u00bb og \u00abHvidormen\u00bb. Den store gruva ble etter hvert s\u00e5 stor at den ikke kunne avstives, og senest fra midten av 1700-tallet ble den drevet hovedsakelig p\u00e5 sommeren som dagbrudd med noen dype sjakter under jorden. Det finnes dessverre ingen oversikt over de skjulte gruvegangene, men det ryktes at det er et hulrom som kunne rommet hele Arendal gamle r\u00e5dhus under dagbruddet! De geologiske strukturene i Arendalsomr\u00e5det g\u00e5r parallelt med kysten, men heller bratt mot syd i en vinkel p\u00e5 rundt 70 grader. Mye kan tyde p\u00e5 at forekomsten av jernmalm var spesielt stor og bred i Torbj\u00f8rnsbu, og at gruvene har f\u00e5tt sin form etter forekomstene. Men Torbj\u00f8rnsbu besto ikke bare av jernmalm, fjellet her var ogs\u00e5 kjent for \u00e5 inneholde mange andre spennende mineraler, og det kom fagfolk fra hele verden for \u00e5 se p\u00e5 gruvene. Blant annet var den tyske mineralogen J. F. L. Hausmann innom Arendal p\u00e5 sin reise gjennom Skandinavia i 1806\u201307, og i sin reiseskildring Reise durch Skandinavien in den Jahren 1806 und 1807<\/em> skildret han Torbj\u00f8rnsbu gruver slik:<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 den samme veien som f\u00f8rer til Barbu kommer man ogs\u00e5 til Torbj\u00f8rnsbu gruve, dersom man ikke tar til siden, men fortsetter i nordg\u00e5ende retning. Den ligger i nesten samme avstand til byen, i henget p\u00e5 en h\u00f8yde. Den drives bare som dagbrudd, men de enorme massene av jernholdig stein som her blottlegges, er litt av et majestetisk syn for \u00f8yet! Det er det mektigste og mest omfattende av alle forekomster i hele Arendalsomr\u00e5det. De temmelig regelmessig ordnede strossebruddene var mellom \u00e5tte og ti laktere brede og enda s\u00e5 man ikke enden p\u00e5 forekomsten. Tvers over disse bruddene er det blitt st\u00e5ende en mektig bue av mindre rik magnetjernstein (magnetitt) som er et imponerende syn n\u00e5r man fra dypet ser opp gjennom den svarte hvelvingen dekorert med slyngende busker og ser de bakenforliggende, solbelyste dagbruddene, eller fra disse ser ned i den m\u00f8rke krypten.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

SKADER OG ULYKKER<\/p>\n

Det finnes ikke noen statistikk over hvor mange som ble skadet eller omkom i gruvene p\u00e5 Torbj\u00f8rnsbu opp igjennom tidene, men i 1769 rapporterte fullmektig Connis om en alvorlig ulykke til oberinspekt\u00f8ren for grevskapet \u2013 Friderich Ludvig Fabricius. En kruttladning gikk av for tidlig, og hovedmannen Ole Larsen Sandkleven ble sl\u00e5tt flere meter tilbake i eksplosjonen. Det gikk hardt ut over \u00f8yne hans og legen m\u00e5tte klippe av ham to fingre for \u00e5 unng\u00e5 infeksjon. Det sto ikke noe helsevesen klart til \u00e5 ta seg av folk p\u00e5 denne tiden, men i et brev til Larvik ba fullmektig Connis om et lite bidrag til hovedmann Sandkleven, slik at han kunne f\u00e5 betalt legeregningen sin og overleve til han kunne gjenoppta sitt arbeid ved gruven.<\/p>\n

 <\/p>\n

KONGELIG SALUTT<\/p>\n

Det var mange utenlandske mineraloger og bergfolk innom Arendal, og det kom ogs\u00e5 et og annet kongelig bes\u00f8k. Ved inngangen til Torbj\u00f8rnsbu gruver er det blant annet et monogram fra 1793 som antakelig er tilegnet grev Frederik Ahlefeldt-Laurvig, uten at man vet det sikkert. Men 18. august 1813 fikk Arendal bes\u00f8k av prins Christian Frederik (som ble utropt til Norges konge p\u00e5 Eidsvoll i 1814 og som ville forhindre at Norge kom p\u00e5 svenskenes hender), og dagen etter ble han vist Torbj\u00f8rnsbu gruver. Den dav\u00e6rende sjefen for Fritz\u00f8es Arendalsgruver, gesvorener Michelsen, stelte i stand en skikkelig salutt ved \u00e5 sprenge en ny mine til \u00e6re for prinsen og hans f\u00f8lge.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 finne noe n\u00f8yaktig \u00e5rstall for n\u00e5r gruvedriften opph\u00f8rte i Torbj\u00f8rnsbu gruver, men etter at Fritz\u00f8e og Frolands Verk ble nedlagt i 1860-\u00e5rene, stanset gruvedriften i Torbj\u00f8rnsbu. Den siste gruva som ble nedlagt i distriktet var Br\u00e5stad i 1975, og n\u00e5r man i dag parkerer ved OBS p\u00e5 Stoa, har man 11 etasjer med gruveganger under seg! If\u00f8lge enkelte kilder ble Torbj\u00f8rnsbu gruver holdt vedlike inntil 1876 av to fastl\u00f8nte gruvearbeidere som f\u00f8rte tilsyn med lenseutstyret, men det er lite dokumentasjon p\u00e5 hva som fulgte frem til 1898. Da ble Arendals Bomuldsfabrik bygget og drevet som tekstilfabrikk til midten av 50-tallet. Etter det var det mange ulike bedrifter og aktiviteter her frem til kommunen kj\u00f8pte bygget og omr\u00e5det rundt i 1992. Senest fra 1950\u201360 ble dagbruddet brukt som avfallsdeponi, og man kan fortsatt gjenkjenne bildeler, bensinpumper og annet fra forskjellige faser i forbrukerhistorien under gangbanen. Til sammen utgj\u00f8r det et lag p\u00e5 ca. 7\u20138 meter gjennom dagbruddet. Da gruvedriften startet for 500 \u00e5r siden er det ansl\u00e5tt at et helt g\u00e5rdsbruk brukte ca. 1 kg jern i \u00e5ret. Til sammenligning bruker vi i Norge n\u00e5 rundt 400 kg i \u00e5ret per person.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hva man imidlertid vet sikkert, er at Barbu i 1900 igjen ble et viktig lokalt arnested; her ble det f\u00f8rste elektrisitetsverket opprettet og s\u00f8rget for lys til byens gater og hus. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi med \u00e5 \u00e5pne dagbruddet for publikum \u00f8nsker \u00e5 trekke gruvehistorien frem i lyset og koble sammen historier, tid og sted.<\/p>\n

Finansiering<\/h4>\n

Gruvene skulpturpark ble finansiert av Kulturr\u00e5det, Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Bomuldsfabriken Kunsthall.<\/p>\n <\/div>\r\n \r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\r\n

\r\n\r\n
\r\n\r\n \r\n
\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n
\r\n
\r\n \"\"\r\n <\/div>\r\n <\/figure>\r\n <\/div>\r\n \r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":5,"featured_media":1891,"parent":649,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-1895","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\nHistorien til Torbj\u00f8rnsbu gruver - Bomuldsfabriken<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_GB\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver - Bomuldsfabriken\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Bomuldsfabriken\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/Bomuldsfabriken\/\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-17T17:50:44+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"2000\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:site\" content=\"@bomuldsfabriken\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Estimated reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"1 minute\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/\",\"name\":\"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver - Bomuldsfabriken\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif\",\"datePublished\":\"2026-01-19T13:10:52+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-17T17:50:44+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-GB\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2026\\\/01\\\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif\",\"width\":2000,\"height\":1250},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/torbjornsbu-gruver\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Utstillinger\",\"item\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstillinger\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/\",\"name\":\"Bomuldsfabriken\",\"description\":\"Kunsthallen i Arendal \u2013 Bomuldsfabriken\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-GB\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#organization\",\"name\":\"Bomuldsfabriken\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/06\\\/bomlog.svg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/06\\\/bomlog.svg\",\"caption\":\"Bomuldsfabriken\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/Bomuldsfabriken\\\/\",\"https:\\\/\\\/x.com\\\/bomuldsfabriken\",\"https:\\\/\\\/www.instagram.com\\\/bomuldsfabriken\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver - Bomuldsfabriken","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/","og_locale":"en_GB","og_type":"article","og_title":"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver - Bomuldsfabriken","og_url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/","og_site_name":"Bomuldsfabriken","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/Bomuldsfabriken\/","article_modified_time":"2026-04-17T17:50:44+00:00","og_image":[{"width":2000,"height":1250,"url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_site":"@bomuldsfabriken","twitter_misc":{"Estimated reading time":"1 minute"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/","name":"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver - Bomuldsfabriken","isPartOf":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif","datePublished":"2026-01-19T13:10:52+00:00","dateModified":"2026-04-17T17:50:44+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-GB","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/#primaryimage","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif","contentUrl":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Uten-navn-6-Gruvenes-historie-2000x1250-px.avif","width":2000,"height":1250},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/torbjornsbu-gruver\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Utstillinger","item":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstillinger\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Historien til Torbj\u00f8rnsbu gruver"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#website","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/","name":"Bomuldsfabriken","description":"Kunsthallen i Arendal \u2013 Bomuldsfabriken","publisher":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-GB"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#organization","name":"Bomuldsfabriken","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/bomlog.svg","contentUrl":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/bomlog.svg","caption":"Bomuldsfabriken"},"image":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/Bomuldsfabriken\/","https:\/\/x.com\/bomuldsfabriken","https:\/\/www.instagram.com\/bomuldsfabriken"]}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1895","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1895"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1895\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2358,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1895\/revisions\/2358"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/649"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1891"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1895"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}