{"id":936,"date":"2026-01-16T10:05:46","date_gmt":"2026-01-16T10:05:46","guid":{"rendered":"https:\/\/bomuldsfabriken.staging.frameworks.no\/?page_id=936"},"modified":"2026-01-23T11:07:49","modified_gmt":"2026-01-23T11:07:49","slug":"bomuldsfabrikens-historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/om-oss\/bomuldsfabrikens-historie\/","title":{"rendered":"Bomuldsfabrikens historie"},"content":{"rendered":"
\r\n \r\n
\r\n\r\n \r\n
\r\n

<\/p>\n

Torbj\u00f8rnsbu gruver og Arendals rolle i norsk jernhistorie<\/h4>\n

Arendal var en gang produksjonssentrum for jernmalm i landet. De gamle norske jernverkene fikk anslagsvis 2\/3 av sitt malmforbruk herfra. Torbj\u00f8rnsbu gruver en av omr\u00e5dets hovedgruver og den viktigste gruven i Arendalsfeltet. Gruveomr\u00e5det best\u00e5r av tre dagbrudd og en underjordisk gruve. Fabrikkbygningen og gruvene representerer en viktig del av regionens industrihistorie.<\/p>\n

Konstruksjon og byggeskikk fra 1800-tallet<\/h4>\n

Bygningskroppen ble bygget langstrakt og smal, med mange store vinduer p\u00e5 begge langsidene for \u00e5 sikre lysinnfall i hele produksjonslokalet. Bygningen er en god representant for typisk fabrikkbyggeskikk p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Byggets lengde er 50 m, bredden er 12 m. Ytterveggene er to steins tegl, innvendig er det s\u00f8yle- og dragerkonstruksjon i tre. En meget solid konstruksjon som har t\u00e5lt b\u00e5de vekten av og vibrasjonene fra dampdrevne maskiner, remmer og hjul i alle \u00e5rene fabrikken var i drift.<\/p>\n

<\/p>\n <\/div>\r\n \r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\r\n

\r\n \r\n
\r\n\r\n
\r\n \r\n \"\"\r\n\r\n
\r\n De automatiserte vevstolene fylte tidligere salene i Bomuldsfabriken. <\/figcaption>\r\n \r\n <\/figure>\r\n\r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\r\n
\r\n \r\n
\r\n\r\n \r\n
\r\n

 <\/p>\n

Etablering og virksomhet<\/h4>\n

Bak selskapet Arendals Bomuldsfabrik sto kj\u00f8pmennene Julius Mortensen og A.T. Raaum. Skipsreder T. A. M\u00f8rland gikk inn som hovedaksjon\u00e6r da selskapet ble registrert som aksjeselskap i 1902. I tillegg til produksjon av stoffer omfattet virksomheten eget fargeri og dampvaskeri. Man annonserte: anbefaler eget fabrikat av dongerier, buserult\u00f8ier, skjortet\u00f8ier, kassenest, bomuldsflanell og cheviotflanel.<\/p>\n

Skjorteproduksjon og nedleggelse<\/h4>\n

I 1919 ble det dannet et nytt selskap som satset p\u00e5 skjorteproduksjon. Selskapet ble eid av Victor Herlofson. I 1928 m\u00e5tte Bomuldsfabriken innstille driften.<\/p>\n

Arendal Textilfabrikk og siste drifts\u00e5r<\/h4>\n

Videre overtok Nylands Companiet i Oslo bygget i 1930\/31 og gav det navnet Arendal Textilfabrikk. Omkring 1950 ble det bygget p\u00e5 en ny etasje i betong. Virksomheten varte til ca. 1955.<\/p>\n

Nye leietakere og skiftende aktivitet<\/h4>\n

Etter dette har det v\u00e6rt mange ulike typer aktiviteter i bygget; Simoa Plast (1960) og Fjord-Plast AS (1960-66). AS Anleggstransport kj\u00f8pte bygget i 1966, Einar Johnsen leide lager\/utlevering av gass (1967), Nilsen & Roland B\u00e5tbyggeri leide lokaler etter en brann (1967), Elektrisk Bureau leide (1968) og Wiking Boat leide produksjonslokaler i 3. etasje (1971-75). Color Senter kj\u00f8pte bygningen (1973), Arendal BoCenter flyttet inn (1974), og navnet ble endret til Color Center Teppehallen (1975). Fabrikkpipa ble revet (1979) og navnet endret til M\u00f8bel og Teppehallen (1984), og deretter endret til Teppehallen (1988). Color Center gikk konkurs i 1991.<\/p>\n

Kl\u00f8ckers Hus og bymuseum<\/h4>\n

Sentrale personer i Stiftelsen Kl\u00f8ckers Hus \u2013 Arendal Bymuseum startet i 1990 arbeidet med \u00e5 f\u00e5 Arendal kommune til \u00e5 kj\u00f8pe Bomuldsfabriken og gruveomr\u00e5det. Utgangspunktet var \u00e5 erverve gruveomr\u00e5det \u2013 bygningen var p\u00e5 det tidspunkt sekund\u00e6r.<\/p>\n

Kommunens kj\u00f8p og rehabilitering<\/h4>\n

I 1992 kj\u00f8pte Arendal kommune bygningen (3000 kvm) og eiendommen (27 da) inkludert Torbj\u00f8rnsbu gruver. En generell opprustning ble igangsatt. I en tid med stor arbeidsledighet, organiserte kommunen arbeidet med rehabilitering av bygningen som et sysselsettingsprosjekt. Billedkunstneren Leonard Rickhard var p\u00e5driver og avgj\u00f8rende talsmann for utformingen av gallerirommene i 1. og senere 2. etasje. Det forel\u00e5 planer om sambruk mellom flere kulturakt\u00f8rer. Dette er ikke blitt realisert.<\/p>\n

Etablering av galleri og kunstsamling<\/h4>\n

Bygget \u00e5pnet 23. april 1994 med Galleri Bomuldsfabriken i 1. etasje. F\u00f8rste utstilling var S\u00f8rlandsutstillingen. Etter initiativ fra Leonard Rickhard ble det iverksatt planer for en kunstsamling i 2. etasje. Rickhard samlet kunstnerkollegaer og satte sammen et segment av nyere norsk kunsthistorie. Kunstsamlingen \u00e5pnet i 1996. Samlingen inneholdt verk av ca. 35 norske samtidskunstnere. Bl.a. Hanne Borchgrevink, Hanne Christiansen, B\u00e5rd Breivik, Jon Gundersen, Arne Malmedal og Bj\u00f8rn Carlsen. Gjennomf\u00f8ringen ble gjennomf\u00f8rt takket v\u00e6re en milliongave fra Dagny (Nyba) Ottersland (1912-2009).<\/p>\n

Utstillingsledelse og bruk av bygget p\u00e5 90-tallet<\/h4>\n

Utstillingsleder i perioden 1994-1996 var Erica Swenssen. Etter henne overtok tidligere r\u00e5dmann i Arendal, Per Tellander, i perioden 1996-1997. Den resterende bygningsmassen ble den gang benyttet til \u00f8vingslokale for Arendal Dramatiske Selskap, korps og diverse andre musikkorkestre.<\/p>\n

Ny utstillingsleder og videre satsing<\/h4>\n

Harald Solberg ble ansatt av Arendal kommune som utstillingsleder i halv stilling fra august 1997. Potensialet i prosjektet var stort. Nyba Ottersland tilb\u00f8d seg \u00e5 betale den resterende halve stillingen i to \u00e5r mot at kommunen overtok l\u00f8nnsutgifter i full stilling etter dette.<\/p>\n

Oppgradering og tilpasning til kunstformidling<\/h4>\n

Galleriet og bygningen ble etter hvert oppgradert og tilpasset form\u00e5let; visning og formidling av samtidskunst gjennom tempor\u00e6re utstillinger og kunstsamlingen.<\/p>\n

Ombygging og nye satsninger<\/h4>\n

En st\u00f8rre ombygging ble utf\u00f8rt i 1998; kontor, prosjektrom, verksted og lager. Utstillingsarealet i 2. etasje utvides med 100 kvm. Uteomr\u00e5det ble opprustet takket v\u00e6re en ny \u00f8konomisk gave fra Nyba Ottersland. Bomuldsfabriken mottok tilskudd for f\u00f8rste gang fra Kulturdepartementet. Deler av Torbj\u00f8rnsbu gruver ble tatt i bruk som arena for utstillingen Man Man Lai med B\u00e5rd Breivik i 1999. Bomuldsfabriken Kunsthall overtok administrasjonen av Norsk kulturr\u00e5ds landsdekkende innkj\u00f8psordning for samtidskunst i 2000.<\/p>\n

3. etasje ferdigstilles og nytt navn<\/h4>\n

Den 1. juni 2002 var byggearbeidene\/innredning av 3. etasje med kontorer, magasin, m\u00f8terom, prosjektrom og foredragssal ferdige. Ombyggingen ble iverksatt etter nok en milliongave fra Nyba Ottersland. Samtidig ble det bygget heis, finansiert av Bomuldsfabriken med tilskudd fra Norsk kulturr\u00e5d. Hele bygget ble n\u00e5 disponert til kunstrelatert virksomhet. Bygget fikk sitt n\u00e5v\u00e6rende navn; Bomuldsfabriken Kunsthall. Staben ble utvidet med kunstpedagog.<\/p>\n

Omorganisering i Solbergs permisjonsperiode<\/h4>\n

Harald Solberg var i permisjon i to \u00e5r (2004-2006) grunnet ansettelse som seksjonsleder for design og senere prosjektcontroller ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under direkt\u00f8r Sune Nordgren. Staben ble omorganisert med billedkunstner Finn Erik Modahl som leder.<\/p>\n

Solberg tilbake og endringer i innkj\u00f8psordningen<\/h4>\n

Den 1. august 2006 var Solberg tilbake som leder. Kultur- og kirkedepartementet la ned Norsk kulturr\u00e5ds innkj\u00f8psordning for samtidskunst. Magasin og administrasjon ved Bomuldsfabriken ble raskt avviklet. De magasinerte kunstverkene ble fordelt til institusjoner i hele landet. Vi innf\u00f8rer gratis adgang for alle.<\/p>\n

Kunstgaven etter Lulla S\u00f8rensen<\/h4>\n

Bomuldsfabriken Kunsthall mottok samme \u00e5r 55 kunstverk og 3,5 millioner kr. i arv etter Lulla S\u00f8rensen (1917-2006). Kunstarven omfattet verk av betydelige kunstnere som Jacob Weidemann, Kjell Torriset, Eilif Amundsen, Svein Strand, Leonard Rickhard, Bj\u00f8rn Carlsen, Kristian Blystad m.fl. Kunstarven ble vist i sin helhet i 2007 og 2008 i kunstsamlingen.<\/p>\n

Prosjektrom og atelier: Espen Dietrichson<\/h4>\n

Billedkunstneren Espen Dietrichson leide prosjektrommet som atelier i ett \u00e5r fram til hans separatutstilling p\u00e5 Bomuldsfabriken i september 2007.<\/p>\n

Nytt utstillingsprogram og rom for produksjon<\/h4>\n

Utstillingsprogrammet ble lagt om til 5 utstillingsperioder i \u00e5ret. Dette ga lengre visningsperioder, rom for st\u00f8rre produksjoner, samarbeid, st\u00f8rre formidlingspotensiale og et bedre tilbud til publikum.<\/p>\n

Skisseprosjekt for Gruvene skulpturpark<\/h4>\n

Skisseprosjektet Gruvene skulpturpark (tidl. Kunstarena Torbj\u00f8rnsbu gruver) ble gjennomf\u00f8rt i 2007 av Asplan Viak i samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall og p\u00e5 oppdrag fra Arendal kommune.\u00a0Gruveomr\u00e5det ble sikret med gjerde rundt omr\u00e5det og l\u00e5ste porter. Arbeidet ble utf\u00f8rt av Arendal kommune.<\/p>\n

Kunstprosjekter under Hovefestivalen<\/h4>\n

Bomuldsfabriken gjennomf\u00f8rte to kunstprosjekter under Hovefestivalen i 2007; Sykkelbane bygget i t\u00f8mmer av Lagombra\/Anders Jakobsen og utstillingen Akkurat! tegneserier. Samarbeidet ble videref\u00f8rt i 2008.<\/p>\n

Rekordbes\u00f8k og styrket tilbud til barn og unge<\/h4>\n

Bes\u00f8kstallet n\u00e5dde nesten 15 000 p\u00e5 utstillingene i 2007. Tilbud om omvisninger og verksted for skolene er popul\u00e6rt og ga ogs\u00e5 rekordtall med 153 skoleklasser. Nytt verksted for skoleklasser og barn\/ungdom ble etablert i 2007. Verkstedet mottok tilskudd fra Agder Energi. Verkstedet er et viktig tilskudd i den videre satsingen p\u00e5 barn og ungdom.<\/p>\n

Arbeidsstipend i Aust-Agder<\/h4>\n

Aust-Agder fylkeskommune opprettet arbeidsstipend for kunstnere. Stipendet (kr. 170 000) ble utdelt hvert \u00e5r etter s\u00f8knad, og ble administrert av Bomuldsfabriken Kunsthall. Stipendet ble tildelt for f\u00f8rste gang 26. januar 2008 til billedkunstneren Tarjei Bodin Larsen, Arendal. Da Agder ble sl\u00e5tt sammen til ett fylke ble regionens lokale stipend avsluttet og flyttet til det nye fylket. Stipendene i Agder administreres i dag av Agder fylkeskommune.<\/p>\n

Kunstbokkaf\u00e9 og utvidelse av utstillingsarealet<\/h4>\n

Kunstbokkaf\u00e9 ble bygget i 2008. Bomuldsfabriken Kunsthall foretar videre ombygging innvendig (2008-09) med 30% \u00f8kning i utstillingsarealet. Kunstsamlingen skiftes delvis ut og nymonteres. Bygget rehabiliteres utvendig av Arendal kommune.<\/p>\n

Planer for gruveomr\u00e5det og gangvei gjennom gruvene<\/h4>\n

Bomuldsfabriken Kunsthall \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge gruveomr\u00e5det for kunstprosjekter og \u00e5pne det for publikum. Vi \u00f8nsker at gruvenes historie\/industrihistorien skal formidles og v\u00e6re en del av kunstprosjektene og inkluderer hele eiendommen med Langs\u00e6vannet i planene. Takket v\u00e6re bevilgning fra Arendal kommune og tilskudd fra Norsk Kulturr\u00e5d i 2008, kom forprosjektet i gang. Skisseprosjektet til gangvei gjennom gruvene ble utarbeidet av arkitekten Sami Rintala og Dagur Eggertsson (www.rintalaeggertsson.com<\/a>).<\/p>\n

En profesjonell kunstinstitusjon med nasjonal anseelse<\/h4>\n

Takket v\u00e6re enkeltpersoner og ansattes innsats og velvillighet, samt samarbeidsvilje og satsing fra kommunen, har man lykkes i \u00e5 etablere en profesjonell kunstinstitusjon med nasjonal anseelse. Uten Dagny (Nyba) Ottersland \u00f8konomiske bistand og arven etter Lulla S\u00f8rensen, ville Bomuldsfabriken Kunsthall ikke ha n\u00e5dd den posisjon institusjonen har i dag.<\/p>\n <\/div>\r\n \r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\r\n

\r\n
\r\n \r\n