{"id":1400,"date":"2025-12-11T11:00:35","date_gmt":"2025-12-11T11:00:35","guid":{"rendered":"https:\/\/bomuldsfabriken.staging.frameworks.no\/?post_type=utstilling&p=1400"},"modified":"2026-01-29T09:41:05","modified_gmt":"2026-01-29T09:41:05","slug":"gunvor-n-antonsen","status":"publish","type":"utstilling","link":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/","title":{"rendered":"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige"},"content":{"rendered":"
\r\n \r\n
\r\n\r\n

Om utstillingen<\/h3>\r\n \r\n
\r\n

<\/p>\n

Vinden har felt et b\u00f8ketre i Horten, en poppelall\u00e9 i Skien m\u00e5tte vike for utbygging og tiden for edelgranen ved Frivoll i Grimstad er over. Gunvor Nervold Antonsen samler sitt materiale fra kommunale etater, arborister og skogsarbeidere. De monumentale verkene formgis med motorsag og bearbeides med pigmenter. Gamle faktab\u00f8ker, journalsider, skj\u00f8nnlitteratur og billedb\u00f8ker som ikke lengre er \u00f8nsket i sin opprinnelige form, har f\u00e5tt nytt liv som oljemaleri. I utstillingen Det bestandige<\/em> er tr\u00e6r, plantefibre, naturinteresse og kunnskap viet konsentrasjon, form og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n

Vi lever i en verden hvor enorme naturomr\u00e5der omgj\u00f8res til n\u00e6ring og naturlige \u00f8kosystemer trues. Vi mennesker lever av naturens ressurser, likevel foreg\u00e5r det et enormt overforbruk. Hva st\u00e5r p\u00e5 spill om inngrepene fortsetter? Forst\u00e5r vi at vi alle er personlig ansvarlige? Utstillingen Det bestandige<\/em> kan leses som et svar p\u00e5 den avmakten Gunvor Nervold Antonsen kjenner p\u00e5, overfor de menneskelige, politiske og \u00f8konomiske natur\u00f8deleggelser som i dag truer v\u00e5r verden.<\/p>\n

I frustrasjon l\u00f8fter hun frem naturens ukuelighet, dens styrke og ustanselige kraft mot \u00f8deleggelsene. Kunstneren vender blikket mot naturens egen overlevelsesevne \u2013 evnen til \u00e5 reise seg igjen og igjen, gjennom sykluser av forfall og fornyelse. I den ustanselige bevegelsen finnes ogs\u00e5 et h\u00e5p. Gjennom en kompromissl\u00f8s h\u00e5ndtering av materialene f\u00e5r verkene hennes et direkte og energisk formspr\u00e5k. Det grove og direkte uttrykket lar naturen tre frem \u2013 ikke som noe s\u00e5rbart og fjernt, men som en selvstendig motstandskraft.<\/p>\n

Gunvor Nervold Antonsen bor og arbeider tett p\u00e5 naturen, i skogbygda Rollag i Numedal. For henne er det avgj\u00f8rende at liv, arbeid og materialer henger sammen i en st\u00f8rre helhet. Til Bomuldsfabriken Kunsthall har hun laget fem nye verksserier; F\u00f8dselen<\/em>, Villvekster<\/em>, Det bestandige<\/em>, Jeg gir deg min morgen<\/em> og I denne lysende m\u00f8rknende tid<\/em>. Senere i 2026 kommer diktutgivelsen I meg finnes du<\/em>, ogs\u00e5 den en skildring av det uadskillelige forholdet mellom natur og menneske.<\/p>\n

Det bestandige<\/em> er st\u00f8ttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond, Kulturr\u00e5det og Ingerid, Synn\u00f8ve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildende kunstnere.<\/p>\n

Takk til Margrethe Stenberg Solem og Sindre Andersen.
\nEn spesiell takk til Erik Pettersen.<\/p>\n

<\/p>\n <\/div>\r\n \r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\r\n

\r\n
\r\n
\r\n Les utstillingsessay av Erland Ki\u00f8sterud, forfatter og essayist<\/summary>\r\n

DET UKUELIGE
\nErland Ki\u00f8sterud<\/p>\n

Naturen har den egenskap at den i sin selvopprettholdelsesdrift s\u00f8ker \u00e5 fylle rommet. M\u00f8ter energien i naturen motstand eller hindringer, finner den nye veier eller tar ny form for \u00e5 komme forbi hindringen og overvinne motstanden, for fortsatt \u00e5 kunne v\u00e6re natur.<\/p>\n

Gress, busker, blomster og tr\u00e6r vokser til de stanses av stein, mager jord, for mye kulde eller varme, av for lite eller for mye vann, av andre planter eller av dyr som spiser dem. P\u00e5 samme m\u00e5te som plantene sprer seg, sprer de ville dyrene seg til de stanses av ugjestmildt landskap \u2013 kulde, t\u00f8rke, mangel p\u00e5 vann eller n\u00e6ring, eller av noen som jager eller spiser dem. Som alt annet levende sprer ogs\u00e5 menneskedyret seg dit det er mulig til det stanses av mikrober, virus, v\u00e6r, vind, mangel p\u00e5 vann, mat, luft, geologiske hindringer eller endringer i \u00f8kosystemet. Slik er naturens v\u00e6rem\u00e5te. Det er ikke noe feil med naturen eller dyrene, de gj\u00f8r det de skal. De s\u00f8ker liv, overlevelse og skj\u00f8nnhet.<\/p>\n

N\u00e5r naturen m\u00f8ter motstand eller hindres i \u00e5 v\u00e6re seg selv, finner den skapende energien i naturen \u2013 natura naturans \u2013 nye strategier for \u00e5 overvinne motstanden og komme rundt hindringen. Energien kan endre retning og struktur eller den kan skape helt nye former, nye produkter \u2013 natura naturata \u2013 en ny art, en ny kultur, et nytt redskap for at naturen fortsatt skal v\u00e6re natur.<\/p>\n

M\u00f8ter den fritt str\u00f8mmende bekken en bergvegg, kan bekken svare med \u00e5 omdanne seg til en virvel (kanskje den mest kjente form i naturen) for \u00e5 omorganisere energien f\u00f8r den renner roligere videre. St\u00f8ter skyen som kommer inn fra havet p\u00e5 et fjell, kan fuktigheten i skyen som stiger oppover bli for tung og omdanne seg til nedb\u00f8r i form av regn, hagl eller sn\u00f8 som faller ned.<\/p>\n

Da det ble for varmt og for lite mat i havet, kr\u00f8p noen fiskearter opp p\u00e5 land hvor det var mer levelig og dannet armer og ben for \u00e5 klare seg der; da temperatur og matmangel noen millioner \u00e5r senere gjorde livet ulevelig p\u00e5 land, kr\u00f8p noen av dem, som hvalen og delfinen, tilbake igjen til vannet og omdannet f\u00f8ttene og armene til finner. Evolusjonen er fortellingen om hvordan naturen, n\u00e5r den m\u00f8ter motstand, danner nye former, for fortsatt \u00e5 v\u00e6re natur.<\/p>\n

Skillet mellom natur og kultur er konstruert av menneskedyret for \u00e5 skjule at det selv er natur. Blir reinsdyrflokken angrepet av sultne rovdyr, kan den svare med \u00e5 gruppere seg i sirkler der simler og kalver samles i midten mens de raskeste og kraftigste dyrene raser i stor hastighet rundt dem for \u00e5 hindre angriperne i \u00e5 trenge inn. N\u00e5r motstanden i det harde n\u00f8tteskallet blir for stor, finner sjimpansen en stein \u00e5 knuse n\u00f8tten med; befinner termittene seg langt nede i den hule trestammen, skraper sjimpansen dem ut med en pinne. Beveren demmer opp elven for \u00e5 lage hus med forr\u00e5dsrom og oppholdsrom i dammen. Med alfabet og tallrekker, redskap p\u00e5 lik linje med stein, pinner og demninger, holder de mektigste av menneskedyrene oversikt over maten p\u00e5 lageret, og med nedskrevne lover holder de unders\u00e5ttene i sjakk. De sjeldne akasietr\u00e6rne p\u00e5 savannen produserer gift i bladverket og sender ut signaler til de andre akasietr\u00e6rne om \u00e5 gj\u00f8re det samme n\u00e5r beitende antilopeflokker kommer og truer deres eksistens. Speiderbiene forteller med intrikate dansetrinn de andre biene i hvilken retning og hvor langt unna neste nektar befinner seg. Fuglene synger, forsvarer og parer seg, p\u00e5 ulike dialekter. Under jorden arbeider r\u00f8tter, mikrober og sopp dag og natt for \u00e5 holde vertsplantene over jorden i live. Endres omgivel\u00adsene \u2013 m\u00f8ter naturen nye hindre eller motstand \u2013 kan en genetisk mutasjon eller et redskap som tidligere var unyttig, plutselig bli nyttig. Mutasjonen som fikk harens pels til \u00e5 bli hvit om vinteren, gjorde at de hvite harene klarte seg bedre i sn\u00f8rike vintre enn de brune. Og da menneskedyret monterte et hjul p\u00e5 hver side av en kasse og spente et esel for, kunne et lass med mat plutselig transporteres over lang avstand \u2013 med en hest spent for, et fiendtlig angrep sl\u00e5s tilbake.<\/p>\n

Naturen endrer seg for \u00e5 t\u00e5le endringer. Men dypest sett etterstreber naturen stabilitet og forutsigbarhet i sin s\u00f8ken etter selv\u00adopprettholdelse, liv og skj\u00f8nnhet. Dette gj\u00f8r naturen ved \u00e5 organisere seg i \u00f8kosystemer. Et \u00f8kosystem er en samling organisk og anorganisk natur som s\u00f8ker n\u00e6ringsbalanse med alt som befinner seg innenfor og utenfor det. \u00d8kosystemet er grunnlaget for alt liv. Med sola som energikilde, vann, luft og karbon som byggesteiner, holder \u00f8kosystemet uttaket av energi \u2013 mat og arbeid \u2013 i best mulig balanse med inntaket av energi \u2013 sollys og biologisk avfall. Livet p\u00e5 jorda begynte for milliarder av \u00e5r siden. Det skal visst ikke ta slutt f\u00f8r sola slukner.<\/p>\n

Livet i \u00f8kosystemet er vakkert og livgivende, det er r\u00e5tt og hensynsl\u00f8st: Det er veldig komplekst. Et \u00f8kosystem kan v\u00e6re en enkelt am\u00f8be, en liten dam, en skog, en syforening, en bedrift, et kontinent eller biotopen Jorden som helhet, og det best\u00e5r gjerne av flere \u00f8kosystemer som gjensidig er avhengige av hverandre. Alle \u00f8kosystemer gjennomg\u00e5r omtrent den samme utviklingen. Det begynner gjerne med en vekstfase med stort mangfold, overskudd og motstandsdyktighet, i denne fasen t\u00e5ler systemet store endringer. N\u00e5r den intense vekstfasen er over \u2013 det kan ta minutter og det kan ta millioner av \u00e5r \u2013 vil \u00f8kosystemet gradvis forenkles og begynne \u00e5 spare energi for \u00e5 bli mer effektivt. Effektivisering og spesialisering gj\u00f8r \u00f8kosystemet s\u00e5rbart. Sm\u00e5 eller store endringer, for eksempel i klimaet, eller \u00f8kning av salt\u00adinnhold i grunnvannet (man ser det ofte ikke f\u00f8r det har skjedd), kan i denne energieffektiviserende fasen f\u00e5 \u00f8kosystemet til \u00e5 passere terskler og bryte sammen \u2013 for slik \u00e5 frigj\u00f8re energi s\u00e5 det kan etablere seg p\u00e5 nytt igjen. Systemet omorganiserer seg da til en ny v\u00e6rem\u00e5te og endrer identitet for \u00e5 opprettholde seg selv. Det kan g\u00e5 tilbake til sin tidligere form og begynne forfra igjen, eller det kan g\u00e5 over i en form med lavere kompleksitet for \u00e5 sette i gang igjen derfra. Det kan ogs\u00e5 l\u00f8se krisen ved \u00e5 anta en enda mer kompleks form, som i sin tur vil bryte sammen for \u00e5 frigj\u00f8re energi og begynne p\u00e5 nytt. Eller det kan danne et helt nytt \u00f8kosystem som verden aldri har sett maken til. I\u00a0denne fasen, n\u00e5r \u00f8kosystemet av indre eller ytre \u00e5rsaker bryter sammen og frigj\u00f8r energi, kan kreativitet og nydannelser p\u00e5 mikro\u00adplanet f\u00e5 konsekvenser p\u00e5 makroplanet, noe nytt kan faktisk oppst\u00e5. Men det kan like gjerne v\u00e6re en giftig algeoppblomstring eller et diktatur som ser dagens lys som en ny hekkende fugleart eller en ny demokratisk, \u00f8kologisk livsform. Her har vi som natur et \u00f8rlite handlingsrom.<\/p>\n

\u00d8kosystemet er selvskapende, selvregulerende, og det er under konstant endring. Som helhet bryr det seg hverken om individer eller om enkeltarter. Mye tyder p\u00e5 at den levende biomassen, som menneske\u00addyret sammen med de andre dyrene er en del av, oppsto for \u00e5 fungere som temperatur- og karbonregulator for planteveksten i en tidlig fase av biotopen Jordens utvikling.<\/p>\n

\u00d8kosystemet endrer seg for \u00e5 t\u00e5le endringer. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter en ustoppelig, selvfort\u00e6rende organisme hvor den levende materiens kontinuerlige d\u00f8d er forutsetningen for systemets fortsatte liv og selvopprettholdelse. I dette perspektivet er vi, menneskedyrene, p\u00e5 tross av at vi i dag tilsynelatende dominerer kloden, kun en lokal, midlertidig lomme av selvforestilt orden. Selv om vi i dag er en selvf\u00f8lgelig del av \u00f8kosystemet, er det ikke garantert at vi er det i morgen. \u00d8kosystemet kan kaste oss ut \u2013 for \u00e5 redde seg selv, slik det har gjort med andre livsformer tidligere. \u00d8kosystemet best\u00e5r av dypt innvevde komplekse prosesser som av \u00e5rsaker utenfor den enkelte arts kontroll kan endre seg og ta ny form uten at noen er klar over det. \u00d8kosystemet er som helhet mer intelligent enn det enkelte individ og den enkelte art. \u00d8kosystemet er hverken moralsk eller umoralsk, det er amoralsk. Det sp\u00f8r ikke etter godt eller ondt, det sp\u00f8r ikke om retten til \u00e5 gj\u00f8re det ene eller det andre. Det gj\u00f8r det det gj\u00f8r. Det er det det er. Vi, menneskedyret, som er en dypt innvevd del av \u00f8kosystemet, er og blir prisgitt endringene \u00f8kosystemet gjennomg\u00e5r for fortsatt \u00e5 v\u00e6re natur. Evolusjonen er forst\u00e5elig n\u00e5r vi ser oss tilbake, men den er helt umulig \u00e5 forutse.<\/p>\n

\u00d8kosystemet er aldri i ro, det er alltid litt for mye eller litt for lite. Hver for seg s\u00f8ker livet i \u00f8kosystemet og \u00f8kosystemene som helhet de beste betingelsene for \u00e5 leve, de beste livsmulighetene. Det oppn\u00e5r de ved st\u00f8rst mulig stabilitet og balanse. Som pustende, innvevde sf\u00e6rer i bevegelse, flytende inn og ut av hverandre, s\u00f8ker vi alle mat, liv, trygghet og optimale livsbetingelser. Konstant oscillerende mellom ytterpunkter spiser, lever og formerer vi oss som vi har gjort i millioner av \u00e5r. Slik er naturen. Det er ganske vakkert.<\/p>\n

Men noe har skjedd: Med sin suverene teknologi har menneske\u00addyret blitt i stand til \u00e5 spre seg p\u00e5 bekostning av de andre artene. Menneskedyrets biologiske megasuksess b\u00e6rer ufattelig nok ogs\u00e5 p\u00e5 muligheten for \u00e5 \u00f8delegge sitt eget livsgrunnlag i biotopen Jorden.<\/p>\n

Det er ikke mer en 70\u00a0000 \u00e5r siden en liten gruppe homo sapiens med enkle redskaper vandret ut av Afrika og langsomt spredte seg over kontinentene. Neste revolusjon, den neolittiske, skjedde for bare 10\u201314\u00a0000 \u00e5r siden, da menneskedyret i stor skala ga seg til \u00e5 dyrke jorden, hegne inn landomr\u00e5der og domestisere kua og sauen. Igjen \u00f8kte antallet individer. Under den siste, industrielle revolusjonen, ogs\u00e5 en mat- og redskapsrevolusjon, stiger antallet menneskedyr br\u00e5tt fra \u00e9n til to milliarder. For s\u00e5 \u00e5 eksplodere. P\u00e5 korte nye hundre \u00e5r, et sekund i planetens historie, stiger antallet menneskedyr fra to til \u00e5tte milliarder individer. P\u00e5 et blunk har menneskedyret spredt seg over hele kloden. Sammen med kj\u00f8ttfeet sitt utgj\u00f8r de tobente dyrene, som lenge sto for 1 % av pattedyrenes biomasse, plutselig 97 % av pattedyrenes biomasse. Mens forfedrene v\u00e5re brukte 2 000 kilokalorier dagen til mat, hus, transport, religi\u00f8se fester og forlystelser, forbruker det velst\u00e5ende menneskedyret i dag 200 000 kilokalorier dagen til det samme. P\u00e5 kort tid har bilene, b\u00e5tene, flyene, veiene, fabrikkene og husene v\u00e5re bredd seg over planeten med en planet\u00e6r vold uten sidestykke, mens spr\u00e5ket v\u00e5rt i form av teknologi, forbruksvarer, vitenskap og elektroniske vever har lagt seg som en hinne over kloden.<\/p>\n

Det er som natur vi har gjort dette. Det er for \u00e5 forplante oss og tilegne oss skj\u00f8nnhet \u2013 det er i jakten p\u00e5 liv vi har gjort dette. Livs\u00adbegj\u00e6ret er utrolig sterkt. Det f\u00e5r oss til og med til \u00e5 tro at vi kan beherske \u00f8kosystemet. Men det kan vi ikke. Vi tror det er vi som handler. Men dypest sett blir vi som natur handlet med. Det ligger en stillhet i dette \u2013 i \u00e5 v\u00e6re natur. Noen opplever denne stillheten som foruroligende. S\u00e5 er vi alts\u00e5 bare midlertidige vesener, blinde fr\u00f8 i vinden? Bablende skapninger uten egentlig vilje? Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 se p\u00e5 stillheten i \u00e5 v\u00e6re natur som en mulighet. Vi er ikke bare denne stillhetens b\u00e6rere. Vi er stillhetens fremtid.<\/p>\n

F\u00f8rst sanket menneskedyret planter og spiste d\u00f8de dyr. S\u00e5 dyrket det jorden, lagret korn, gjerdet inn \u00e5krene, bygget borger, drepte dyrene det spiste og plyndret naboene som bodde lenger borte. S\u00e5 bygget det fabrikker, stengte dyrene inne, fr\u00f8s ned maten og plyndret naboer som befant seg enda lenger borte. Hver gang menneskedyret endret livsform, endret det fortelling. Med den nye myten, religionen, ideologien pr\u00f8vde det \u00e5 gi mening til volden det ut\u00f8vde for \u00e5 leve, og \u00e5 romme d\u00f8den som det hadde f\u00e5tt innsikt i.<\/p>\n

I dag truer menneskedyret livet p\u00e5 planeten Jorden. Det er noe grunnleggende feil med fortellingen v\u00e5r. G\u00e5r det an \u00e5 se for seg en annen m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re natur p\u00e5 enn \u00e5 legge b\u00e5de v\u00e5r egen indre og den ytre naturen brakk?<\/p>\n

Til n\u00e5 har vi med v\u00e5re angrep p\u00e5 naturen i form av lover, forordninger, hus, veier, teknologi og spr\u00e5k av alle slag sendt fra oss et hav av ulike budskap. Hva ville skje hvis vi i stedet for \u00e5 operere som angrepsdyr, ble byttedyr, som vi en gang var? Hva ville skje hvis vi i stedet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 vinne over naturen, inns\u00e5 at vi var helt prisgitt den? Hva ville skje hvis vi i stedet for \u00e5 bekjempe naturen, \u00e5pnet opp for alle kroppens sansninger og fors\u00f8kte \u00e5 lytte til den, ydmykt \u00e5pnet oss opp og fors\u00f8kte \u00e5 fortolke naturens stumme spr\u00e5k og begynte leve med den i stedet for mot den? Naturen fortolker oss. Hele tiden fortolker naturen oss. Er det mulig \u00e5 se for seg en s\u00e5 gjennomgripende endring av v\u00e5r sansning, v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 se, forst\u00e5 og handle p\u00e5? Lytte til budskapene naturen sender fra seg, og som frem til n\u00e5 har g\u00e5tt oss hus forbi? Er det her, i dette rommet kunsten n\u00e5, ydmykt, er i ferd med \u00e5 tre inn? Som sporl\u00f8s fortolker og medlever i naturen?<\/p>\n

Litteratur:
\nSchelling, Friedrich W.J.<\/strong>, First Outline of a System of the Philosophy of Nature<\/em>. Oversettelse, introduksjon og noter ved Keith R. Peterson (State University of New York Press, Albany, New York, 2004)
\nGrant, Ian Hamilton<\/strong>, Philosophies of Nature after Schelling<\/em> (Continuum, London\/New York, 2006)
\nGunderson, Lance H. og Holling, C.S.<\/strong> (red.), Panarchy, Understanding Transformations in Human and Natural Systems<\/em> (Island Press, Washington, 2002)
\nKi\u00f8sterud, Erland<\/strong>, Skj\u00f8nnhetens \u00f8kologi (Oktober, Oslo, 2023)
\nKi\u00f8sterud, Erland<\/strong>, Moralens \u00f8kologi (Oktober, Oslo, 2025)<\/p>\n<\/div>\r\n <\/details>\r\n <\/div> \r\n <\/div>\r\n\n\n\r\n

\r\n \r\n
\r\n\r\n

Bio<\/h3>\r\n \r\n
\r\n

Gunvor Nervold Antonsen<\/strong> (f. 1974) er utdannet ved Fors\u00f8ksgymnaset i Oslo, Usko-Ayar Escuela de Pintura Amaz\u00f3nica i Peru, Kunsth\u00f8gskolen i Bergen (tekstil), Kunsthochschule Berlin Weissensee og Universitetet i Oslo. Hun har stilt ut ved blant annet Kunstnernes Hus, Trondheim kunstmuseum, Kunstnerforbundet, Kunsthall Stavanger, Lillehammer Kunstmuseum og Vigelandsmuseet, og er representert i samlingene til Nasjonalmuseet, KODE, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Regjeringskvartalet, Norges Bank, Utenriksdepartementet og KORO. I 2024 mottok Nervold Antonsen Ingeborg og Per Palle Storms \u00e6respris.<\/p>\n

Det bestandige<\/em> er f\u00f8rste del av et st\u00f8rre prosjekt. Andre del \u00e5pner p\u00e5 Telemark Kunstmuseum i april og diktutgivelsen I meg finnes du<\/em> utgis p\u00e5 forlaget H\/\/O\/\/F.<\/p>\n

Kunstnerens hjemmeside: gunvornervoldantonsen.com<\/p>\n <\/div>\r\n \r\n <\/div>\r\n\r\n<\/div>\r\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"featured_media":1774,"template":"","meta":{"_acf_changed":true},"label":[],"class_list":["post-1400","utstilling","type-utstilling","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\nGunvor Nervold Antonsen: Det bestandige - Bomuldsfabriken<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_GB\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige - Bomuldsfabriken\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Bomuldsfabriken\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/Bomuldsfabriken\/\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-01-29T09:41:05+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"2000\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:site\" content=\"@bomuldsfabriken\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Estimated reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"1 minute\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/\",\"name\":\"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige - Bomuldsfabriken\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/12\\\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif\",\"datePublished\":\"2025-12-11T11:00:35+00:00\",\"dateModified\":\"2026-01-29T09:41:05+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-GB\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/12\\\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/12\\\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif\",\"width\":2000,\"height\":1250},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/utstilling\\\/gunvor-n-antonsen\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/\",\"name\":\"Bomuldsfabriken\",\"description\":\"Kunsthallen i Arendal \u2013 Bomuldsfabriken\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-GB\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#organization\",\"name\":\"Bomuldsfabriken\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/06\\\/bomlog.svg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2025\\\/06\\\/bomlog.svg\",\"caption\":\"Bomuldsfabriken\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/bomuldsfabriken.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/Bomuldsfabriken\\\/\",\"https:\\\/\\\/x.com\\\/bomuldsfabriken\",\"https:\\\/\\\/www.instagram.com\\\/bomuldsfabriken\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige - Bomuldsfabriken","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/","og_locale":"en_GB","og_type":"article","og_title":"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige - Bomuldsfabriken","og_url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/","og_site_name":"Bomuldsfabriken","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/Bomuldsfabriken\/","article_modified_time":"2026-01-29T09:41:05+00:00","og_image":[{"width":2000,"height":1250,"url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_site":"@bomuldsfabriken","twitter_misc":{"Estimated reading time":"1 minute"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/","name":"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige - Bomuldsfabriken","isPartOf":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif","datePublished":"2025-12-11T11:00:35+00:00","dateModified":"2026-01-29T09:41:05+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-GB","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/#primaryimage","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif","contentUrl":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Banner-hjemmeside-Antonsen-2000x1250-px_tresnitt.avif","width":2000,"height":1250},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/utstilling\/gunvor-n-antonsen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Gunvor Nervold Antonsen: Det bestandige"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#website","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/","name":"Bomuldsfabriken","description":"Kunsthallen i Arendal \u2013 Bomuldsfabriken","publisher":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-GB"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#organization","name":"Bomuldsfabriken","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/bomlog.svg","contentUrl":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/bomlog.svg","caption":"Bomuldsfabriken"},"image":{"@id":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/Bomuldsfabriken\/","https:\/\/x.com\/bomuldsfabriken","https:\/\/www.instagram.com\/bomuldsfabriken"]}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/utstilling\/1400","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/utstilling"}],"about":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/utstilling"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1774"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1400"}],"wp:term":[{"taxonomy":"label","embeddable":true,"href":"https:\/\/bomuldsfabriken.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/label?post=1400"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}