To the Surface/Til Overflaten – Maja S. Ratkje
År: 2020
Materiale: Lyd
Teknikk/medie: Opptak i og rundt gruvene
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (f. 1973, Trondheim) er en internasjonalt anerkjent komponist og musiker. Hennes hovedinstrument er stemme, og hun bruker ofte elektronikk i sine fremførelser. Ratkje holder konserter over hele verden, både i soloformat og i ulike samarbeidsprosjekter. Hun har komponert og fremført musikk til hørespill, dans, teater, billedkunst, film og litteratur. Ratkje har vært vokalist med bl.a. Trondheim Symfoniorkester, KORK, BBC Scottish Symphony Orchestra og Klangforum Wien. I 2001 mottok hun, som første samtidskomponist i Norge, Arne Norheims komponistpris. Hun har også mottatt andre priser i inn- og utland, deriblant UNESCO`s Rostrumpris og Award of Distintion under Prix Ars Electronica for soloplata Voice i 2003. Ratkjes virke er eksperimentelt, mangfoldig og genreoverskridende.
Ratkje har tidligere fremført lydverk med SPUNK i gruvene ved Bomuldsfabriken Kunsthall. I 2018 ble hun invitert til å utarbeide et stedsrelatert lydverk, og hun etablerte da et samarbeid med Notam; norsk senter for teknologi i musikk og kunst. Ratkjes verk; To the Surface/Til Overflaten er inspirert av hvordan menneskenes inngripen og påvirkning i gruvene har skapt spor, helt fra gruvedriften tok til på slutten av 1500-tallet, fram til avfallsdeponiet og senere skulpturparkens Traversatorie, som binder sammen dagbruddets ulike soner. Alle disse elementene er inkludert i arbeidsprosessen, hvor stedets ulike overflater utforskes klanglig. Med forskjellige redskaper berøres ulike materialer, som eksempelvis bergveggen, metallskrot eller sjaktenes vannspeil. Totalt har det blitt samlet inn over 2000 forskjellige lyder/opptak. Disse ble deretter sortert etter klang- og anslagstyper, og plassert i 38 ulike lydbanker sortert som ulike mapper.
Publikums bevegelser igangsetter avspillingen, og data fra stedet bestemmer hva du hører. På Bomuldsfabrikens tak er det nemlig montert fire sensorer som måler henholdsvis temperatur, luftfuktighet, vind og lys. Måleresultatene sendes til en datamaskin som bruker værforholdene i en automatisert prosess til å sette sammen en sekvens med lyder. Økt luftfuktighet gjør for eksempel at et bestemt tilfang fra lydbankens materiale blir strukket ut i tid ved såkalt «time stretch». Lydbildet avgjøres altså av det øyeblikket publikum er i når de nærmer seg stedet for avspilling. Fordi utgangspunktet er tid og sted, vil komposisjonen aldri repeteres og man vil oppleve en sammenheng mellom det man hører og stedets klima.