Barnelunga – Per Inge Bjørlo

På baksiden av Bomuldsfabriken ­leder en smal passasje inn mot en åpning i fjellet, inn i et gruverom. Her ligger Barnelunga, en stedsspesifikk installasjon av Per Inge Bjørlo. ­Passasjen strekker seg over en vannfylt sjakt og ender i et ­kubisk rom. Herfra ser man en skulptur som er plassert over vannet, inne i ­fjellet. Gruverommet er en aktiv del av ­installasjonen. Bergveggene omslutter verket og ­skaper et akustisk miljø, der dryppende vann, ekko og stillhet blir en del av opplevelsen.

Fuktigheten i luften, vannspeilet og mørket i gruven understreker forbindelsen til stedet og historien som ­finnes i fjellet. Installasjonen er plassert i en del av gruvene som skiller seg fra det åpne dagbruddet. Passasjen er bygget av stålelementer som ­tidligere har vært brukt til stresstesting av ­metall. Materialet bærer dermed spor av en prosess der styrke, motstand og bruddpunkt undersøkes. Den åpne stålkonstruksjonen danner vegger, tak og port. Konstruksjonen fremstår åpen og lukket på samme tid. Lys, luft og lyd passerer fritt gjennom, samtidig som stål­elementene danner en tydelig struktur som leder og begrenser ­bevegelsen gjennom installasjonen. Passasjen markerer overgangen ­mellom ­verdenen utenfor og det mer lukkede gruverommet innenfor.

Tittelen knytter verket til gruvenes ­historie. Gjennom flere hundre år var gruvedriften avhengig av arbeidskraft fra lokalsamfunnet, og også barn og unge deltok i arbeidet knyttet til ­gruvene. Arbeidsforholdene ­kunne være harde, og eksponering for støv, røyk og åpen flamme satte spor i kroppen. Samtidig peker tittelen mot temaer som pust, sårbarhet og livs­vilkår – motiver som går igjen flere steder i Bjørlos kunstnerskap. Industrielle materialer, kroppslige ­referanser, gruvehistorie og stedets fysiske egenskaper flettes sammen i en installasjon som ikke kan skilles fra omgivelsene den er skapt for. Fjellet, vannet og rommet er ikke bare bakgrunn for verket, men en del av dets form og virkemåte.

Per Inge Bjørlo (f. 1952, Spjelkavik) var blant de ­første kunstnerne i Norge som ­utviklet installasjoner der hele rommet er en del av verket. Materialer, arkitektur, lyd, lukt og kroppslig ­erfaring spiller ofte like viktige roller som de ­skulpturelle formene.