Gruvene skulpturpark

Velkommen til Skulpturparken og Torbjørnsbu gruver! Torbjørnsbu gruver var gjennom flere århundre blant de viktigste jerngruvene i landet, men ble etter nedleggelse av driften glemt og brukt som avfallsdeponi. Med Skulpturparken i Torbjørnsbu gruver ønsker Bomuldsfabriken både å trekke dette mektige dagbruddet frem fra glemselen og etablere et offentlig rom der publikum kan bevege seg i et kunst- og kulturlandskap. Vi ønsker å vise publikum hvordan eldre kultur- og industrihistorie kan kombineres med nye kunstneriske uttrykk, og på den måten være stedsdannende og gi en ny bevissthet om stedet, kunsten og kulturhistorien.

Skulpturparken og Torbjørnsbu gruver har utgang fra 3. etasje på Bomuldsfabriken og er åpen for publikum fra vår- til høstsesong, avhengig av vær og føre.

Vi tilbyr omvisning for grupper, skoleklasser og privatpersoner. Send oss en e-post.

Helt fra Arendal kommune kjøpte fabrikkbygningen og eiendommen i 1992 og Bomuldsfabriken Kunsthall ble opprettet som Galleri Bomuldsfabriken i 1994, var det planer om å åpne gruvene for publikum, men det var lange og krevende prosesser for å finne en løsning som både ivaretok sikkerheten til publikum og holdt seg innenfor de gitte økonomiske rammene. Drange & Aanensen Arkitektkontor AS laget skisseutkastet Langsæ Kulturpark for utnyttelse av hele området, også et stort amfi med glasstak og scene for teater og konserter, men dette ble aldri videreført. Etter en idé fra Bomuldsfabriken Kunsthall om å bruke gruvene som arena for samtidskunst, engasjerte kommunen Asplan Viak til å utrede dette i samarbeid med Bomuldsfabriken. I den forbindelse ble det tatt jord- og vannprøver fra grunnen, og det ble i disse ikke påvist kjente miljøgifter. Planen konkluderte med ferdsel på bakkenivå, noe som ville ha ført til store utgifter til fjellsikring. Det ville også blitt for kostbart å fjerne alt søppelet, og for farlig å ferdes oppå det, fordi forskjellige materialer brytes ned over forskjellig tid, og det derfor ville kunne oppstå farlige synkehull. Bomuldsfabriken gikk videre med ideen om en trasé i høyden. Slik kunne området utnyttes visuelt, uten inngrep og høye sikringskostnader. Bomuldsfabriken engasjerte arkitekt Sami Rintala til et forprosjekt som resulterte i ideen om en gangbro ut fra tredje etasje, og slik ville man også få kontroll på ferdselen i gruvene. Men dette prosjektet ville blitt for kostbart, og etter år med observasjoner av isdannelse og fjellets beskaffenhet, runder med søknader og bearbeidelse av trasévalg, ble arkitekt Jonas Major hyret for å bistå med prosjekteringen av den endelige gangbanen i samarbeid med direktør Harald Solberg. Ingeniørfirmaet STÆRK & CO ble engasjert som tekniske rådgivere og HAG Anlegg fikk oppdraget som utførende entreprenør. Gangveien ble ferdigstilt høsten 2017 og siste del, trappekonstruksjonen og broen i eik fra Froland, ble utført av Bøylestad Moen AS våren 2018. Da våknet igjen gruvene opp til liv med 10–12 håndverkere som la siste hånd på verket kun timer før publikum endelig fikk strømme ut på gangveien og oppleve dagbruddet i all sin prakt.

Selve gangveien er bygget i konstruksjonsstål, eik og glass. Konstruksjonsstålet blir raskt dekket av et lag rust, men dette både beskytter stålet og gir gangveien et ‘gammeldags utseende’; det refererer til jernet som ble utvunnet i gruvene og minner samtidig om gamle industrikonstruksjoner som blant annet tømmerrennene, som ble brukte til tømmerfløting av blant annet eik. Bruken av lokal eik henviser til veden bøndene måtte levere til fyrsetting og tømmerbjelkene man brukte for å avstive inne i gruvene, samtidig som det er et massivt, tungt og bestandig treslag som tåler tidens tann godt.