SKILSMISSEN

06. September - 12. Oct 2014 - Bomuldsfabriken

Denne dansk/norske utstillingen SKILSMISSEN inngår i vår markering av 1814-jubileet. Ideen til utstillingen oppsto etter et radioprogram på DRP1 i forbindelse med utgivelsen av Rasmus Glenthøjs bok "Skilsmissen - Dansk og norsk identitet før og efter 1814." Kunstnere: Britt Smelvær, Mona Eckhoff Sørmo, Gitte Sætre, Kristina Kvalvik, Mads Gamdrup, Nils Viga Hausken, Nina Maria Kleivan, Frans Jacobi og Siri Kollandsrud.

 

 

Norge og Danmark var et rike i 434 år. Ved tapet av Norge i 1814 mistet Danmark sin posisjon som en mellomstor stormakt i Europa og ble en liten stat. I Danmark er det større fokus på nederlaget til Tyskland i 1864 enn 1814 og Norge. Tapet av Norge fikk danskene til å dyrke og omforme sin nasjonale historie, kultur og identitet i et forsøk på å gjenreise nasjonen. I Norge var man tvunget til å gjentenke ”norskheten” i forhold til den nyvunne politiske frihet, det kulturelle fellesskap med Danmark og den påtvungne unionen med Sverige.

 

Danmark og Norge har nære relasjoner geografisk og via felles historie og kultur. Allikevel er det klare forskjeller i mentalitet, mat, natur, språk o.s.v. Alle kunsnerne har bodd i eller har en annen tilknytning til begge landene. Kunstnerne har tatt utgangspunkt i en personlig opplevelse av å være splittet mellom land, nasjonaliteter og språk. Dette er aktuelle temaer i forbindelse med 1814-jubileet, men også i et globalt nåtidig perspektiv.

 

Utstillingen skal senere vises i Kongernes Lapidarium i Christian 4.s Bryghus i København 1. november – 21. desember og har mottatt støtte fra Statens kunstfond, Kulturkontakt Nord, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Statens værksted for kunst og design og Norges ambassade i København.

 

Utstillingen er med i programmet til Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Aust-Agder og støttes av DKS Arendal kommune.

 

 

Katalogtekst

Skilsmissen

Kunsthistoriker mag.art. Johan Zimsen Kristiansen

Norges selvstendighet og løsrivelsen fra Danmark i 1814 er omdreiningspunktet for denne transnasjonale utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal og Kongernes Lapidarium i København, en utstilling med verk av ni danske og norske billedkunstnere, alle med personlig og/eller profesjonell tilknytning til begge land. Med utgangspunkt i forskjeller og likheter mellom de to nasjonene blir utstillingens fotografier, videoer, performancekunst, tekstile objekter og installasjoner til en sammensatt dialog, som forholder seg, også kritisk, til sentrale spørsmål om det dansk-norske rikets splittelse og om nasjonens fødsel. Hvilken rolle spiller for eksempel den nasjonale identiteten for formuleringen av et natursyn, og for oppfatningen av kjønnsroller? Hva skjer når den felles historien og de sosiale båndene brytes, og geografien og de faktiske stedene må finnes opp, tenkes eller tilegnes på nytt? Hører Norge og Danmark stadig i en eller annen forstand sammen?


En skilsmisse. Det er både opphøret av eksisterende relasjoner og dannelsen av nye fellesskap. Da den norske eliten i årene omkring 1814 skrev landets første grunnlov, opprettet eget universitet, fikk komponert en nasjonalsang, utformet det norske flagget og forsterket bunadenes signalverdi, var det også for å skape en felles identitet, en felles referanseramme for de norske statsborgerne. Arbeidet for selvstendighet og frihet er på denne måten tett forbundet med en rekke symboler, som i antropologisk forstand kan sies å være med på å binde sammen det norske folket og skape et tilhørighetsforhold.

 

Men samtidig var etableringen av en selvstendig nasjonal identitet og av visuelle tegn, av en spesiell “norskhet”, også et brudd med den felles identiteten, den felles historien og de felles sosiale båndene som i nær 400 år hadde knyttet Norge og Danmark tett sammen. Hvilket tomrom etterlater et sånt brudd i sosiokulturell henseende hos begge parter? Hva skjer når det enkelte menneskets faste kulturelle og sosiale holdepunkter (i hvert fall delvis) fjernes, og mennesket for en kortere eller lengre periode går inn i en tilstand av transitt eller overgang uten historie, uten sosiale relasjoner og uten identitet?

 

Skilsmissen på Bomuldsfabriken i Arendal kan i lyset av disse kompleksitetene betraktes på flere måter. Overordnet, som en undersøkelse av de geografiske rammene hvis grenser konkret peker på den historiske, transnasjonale og epokegjørende begivenheten som delte ett storrike, og skapte to selvstendige land. Regionalt, som en del av et særlig nordisk blikk, der sameksistens mellom landenes borgere stadig er en mulighet og en realitet. Lokalt, gjennom de stedsspesifikke referansene til små og større byer, samfunn og øde områder, fra samekulturen i nord til de danske småøyene i sør. Og endelig, individuelt, som katalysator for de vesentlige, eksistensielle spørsmålene som til stadighet oppstår hos den enkelte danske som er bosatt og arbeider i Norge, og den enkelte nordmann som er bosatt og arbeider i Danmark.

 

Den kan forstås i kraft av Mads Gamdrups (f. 1967) fotografiske fargeeksperimenter med utgangspunkt i lys og lysforskjeller i Norge og Danmark. Gjennom Frans Jacobis (f. 1960) filmiske kollasj, med henvisninger til blant annet nasjonale katastrofer og solidaritet. På bakgrunn av en fotografisk samling av nasjonaldrakter, innsamlet og iscenesatt med kommentarer av Nina Maria Kleivan (f. 1960). Ut ifra Nils Viga Hauskens (f. 1959) broderte flagg med den norske riksløven i spiralformet oppløsning. Ved hjelp av Gitte Sætres (f. 1975) fascinasjon for støv og rengjøring med aktivismens gjennomslagskraft for øye. Via Britt Smelværs (f. 1945) billedkombinasjoner på vegg, med lesninger av nasjonale karakteristika og identifikasjoner. Med utgangspunkt i Siri Kollandsruds (f. 1963) installasjon der et sammensurium av bilder og materialer kan reflektere en kulturell splittelse. I tilknytning til Mona Eckhoff Sørmos (f. 1969) registreringer av vann og is i oppløsning. Og med inkludering av Kristina Kvalviks (f. 1980) fotografi- og filmprosjekt, der fremmedhet, historie og død er omdreiningspunktet.

 

En skilsmisse. Den kan også feires.

 

Litteratur: Marc Augé: Non-Places: Introduction to an anthropology of super modernity. Verso, 1995.

Utstillingens tittel, Skilsmissen, er lånt fra den danske historiker Rasmus Glenthøjs bok Skilsmissen. Dansk og norsk identitet før og efter 1814, utgitt av Syddansk Universitetsforlag, 2012.

Les mer +

Design og utvikling: Innoventi