Torbjørnsbu gruver og Arendals rolle i norsk jernhistorie
Arendal var en gang produksjonssentrum for jernmalm i landet. De gamle norske jernverkene fikk anslagsvis 2/3 av sitt malmforbruk herfra. Torbjørnsbu gruver en av områdets hovedgruver og den viktigste gruven i Arendalsfeltet. Gruveområdet består av tre dagbrudd og en underjordisk gruve. Fabrikkbygningen og gruvene representerer en viktig del av regionens industrihistorie.
Konstruksjon og byggeskikk fra 1800-tallet
Bygningskroppen ble bygget langstrakt og smal, med mange store vinduer på begge langsidene for å sikre lysinnfall i hele produksjonslokalet. Bygningen er en god representant for typisk fabrikkbyggeskikk på slutten av 1800-tallet. Byggets lengde er 50 m, bredden er 12 m. Ytterveggene er to steins tegl, innvendig er det søyle- og dragerkonstruksjon i tre. En meget solid konstruksjon som har tålt både vekten av og vibrasjonene fra dampdrevne maskiner, remmer og hjul i alle årene fabrikken var i drift.
Etablering og virksomhet
Bak selskapet Arendals Bomuldsfabrik sto kjøpmennene Julius Mortensen og A.T. Raaum. Skipsreder T. A. Mørland gikk inn som hovedaksjonær da selskapet ble registrert som aksjeselskap i 1902. I tillegg til produksjon av stoffer omfattet virksomheten eget fargeri og dampvaskeri. Man annonserte: anbefaler eget fabrikat av dongerier, buserultøier, skjortetøier, kassenest, bomuldsflanell og cheviotflanel.
Skjorteproduksjon og nedleggelse
I 1919 ble det dannet et nytt selskap som satset på skjorteproduksjon. Selskapet ble eid av Victor Herlofson. I 1928 måtte Bomuldsfabriken innstille driften.
Arendal Textilfabrikk og siste driftsår
Videre overtok Nylands Companiet i Oslo bygget i 1930/31 og gav det navnet Arendal Textilfabrikk. Omkring 1950 ble det bygget på en ny etasje i betong. Virksomheten varte til ca. 1955.
Nye leietakere og skiftende aktivitet
Etter dette har det vært mange ulike typer aktiviteter i bygget; Simoa Plast (1960) og Fjord-Plast AS (1960-66). AS Anleggstransport kjøpte bygget i 1966, Einar Johnsen leide lager/utlevering av gass (1967), Nilsen & Roland Båtbyggeri leide lokaler etter en brann (1967), Elektrisk Bureau leide (1968) og Wiking Boat leide produksjonslokaler i 3. etasje (1971-75). Color Senter kjøpte bygningen (1973), Arendal BoCenter flyttet inn (1974), og navnet ble endret til Color Center Teppehallen (1975). Fabrikkpipa ble revet (1979) og navnet endret til Møbel og Teppehallen (1984), og deretter endret til Teppehallen (1988). Color Center gikk konkurs i 1991.
Kløckers Hus og bymuseum
Sentrale personer i Stiftelsen Kløckers Hus – Arendal Bymuseum startet i 1990 arbeidet med å få Arendal kommune til å kjøpe Bomuldsfabriken og gruveområdet. Utgangspunktet var å erverve gruveområdet – bygningen var på det tidspunkt sekundær.
Kommunens kjøp og rehabilitering
I 1992 kjøpte Arendal kommune bygningen (3000 kvm) og eiendommen (27 da) inkludert Torbjørnsbu gruver. En generell opprustning ble igangsatt. I en tid med stor arbeidsledighet, organiserte kommunen arbeidet med rehabilitering av bygningen som et sysselsettingsprosjekt. Billedkunstneren Leonard Rickhard var pådriver og avgjørende talsmann for utformingen av gallerirommene i 1. og senere 2. etasje. Det forelå planer om sambruk mellom flere kulturaktører. Dette er ikke blitt realisert.
Etablering av galleri og kunstsamling
Bygget åpnet 23. april 1994 med Galleri Bomuldsfabriken i 1. etasje. Første utstilling var Sørlandsutstillingen. Etter initiativ fra Leonard Rickhard ble det iverksatt planer for en kunstsamling i 2. etasje. Rickhard samlet kunstnerkollegaer og satte sammen et segment av nyere norsk kunsthistorie. Kunstsamlingen åpnet i 1996. Samlingen inneholdt verk av ca. 35 norske samtidskunstnere. Bl.a. Hanne Borchgrevink, Hanne Christiansen, Bård Breivik, Jon Gundersen, Arne Malmedal og Bjørn Carlsen. Gjennomføringen ble gjennomført takket være en milliongave fra Dagny (Nyba) Ottersland (1912-2009).
Utstillingsledelse og bruk av bygget på 90-tallet
Utstillingsleder i perioden 1994-1996 var Erica Swenssen. Etter henne overtok tidligere rådmann i Arendal, Per Tellander, i perioden 1996-1997. Den resterende bygningsmassen ble den gang benyttet til øvingslokale for Arendal Dramatiske Selskap, korps og diverse andre musikkorkestre.
Ny utstillingsleder og videre satsing
Harald Solberg ble ansatt av Arendal kommune som utstillingsleder i halv stilling fra august 1997. Potensialet i prosjektet var stort. Nyba Ottersland tilbød seg å betale den resterende halve stillingen i to år mot at kommunen overtok lønnsutgifter i full stilling etter dette.
Oppgradering og tilpasning til kunstformidling
Galleriet og bygningen ble etter hvert oppgradert og tilpasset formålet; visning og formidling av samtidskunst gjennom temporære utstillinger og kunstsamlingen.
Ombygging og nye satsninger
En større ombygging ble utført i 1998; kontor, prosjektrom, verksted og lager. Utstillingsarealet i 2. etasje utvides med 100 kvm. Uteområdet ble opprustet takket være en ny økonomisk gave fra Nyba Ottersland. Bomuldsfabriken mottok tilskudd for første gang fra Kulturdepartementet. Deler av Torbjørnsbu gruver ble tatt i bruk som arena for utstillingen Man Man Lai med Bård Breivik i 1999. Bomuldsfabriken Kunsthall overtok administrasjonen av Norsk kulturråds landsdekkende innkjøpsordning for samtidskunst i 2000.
3. etasje ferdigstilles og nytt navn
Den 1. juni 2002 var byggearbeidene/innredning av 3. etasje med kontorer, magasin, møterom, prosjektrom og foredragssal ferdige. Ombyggingen ble iverksatt etter nok en milliongave fra Nyba Ottersland. Samtidig ble det bygget heis, finansiert av Bomuldsfabriken med tilskudd fra Norsk kulturråd. Hele bygget ble nå disponert til kunstrelatert virksomhet. Bygget fikk sitt nåværende navn; Bomuldsfabriken Kunsthall. Staben ble utvidet med kunstpedagog.
Omorganisering i Solbergs permisjonsperiode
Harald Solberg var i permisjon i to år (2004-2006) grunnet ansettelse som seksjonsleder for design og senere prosjektcontroller ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under direktør Sune Nordgren. Staben ble omorganisert med billedkunstner Finn Erik Modahl som leder.
Solberg tilbake og endringer i innkjøpsordningen
Den 1. august 2006 var Solberg tilbake som leder. Kultur- og kirkedepartementet la ned Norsk kulturråds innkjøpsordning for samtidskunst. Magasin og administrasjon ved Bomuldsfabriken ble raskt avviklet. De magasinerte kunstverkene ble fordelt til institusjoner i hele landet. Vi innfører gratis adgang for alle.
Kunstgaven etter Lulla Sørensen
Bomuldsfabriken Kunsthall mottok samme år 55 kunstverk og 3,5 millioner kr. i arv etter Lulla Sørensen (1917-2006). Kunstarven omfattet verk av betydelige kunstnere som Jacob Weidemann, Kjell Torriset, Eilif Amundsen, Svein Strand, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen, Kristian Blystad m.fl. Kunstarven ble vist i sin helhet i 2007 og 2008 i kunstsamlingen.
Prosjektrom og atelier: Espen Dietrichson
Billedkunstneren Espen Dietrichson leide prosjektrommet som atelier i ett år fram til hans separatutstilling på Bomuldsfabriken i september 2007.
Nytt utstillingsprogram og rom for produksjon
Utstillingsprogrammet ble lagt om til 5 utstillingsperioder i året. Dette ga lengre visningsperioder, rom for større produksjoner, samarbeid, større formidlingspotensiale og et bedre tilbud til publikum.
Skisseprosjekt for Gruvene skulpturpark
Skisseprosjektet Gruvene skulpturpark (tidl. Kunstarena Torbjørnsbu gruver) ble gjennomført i 2007 av Asplan Viak i samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall og på oppdrag fra Arendal kommune. Gruveområdet ble sikret med gjerde rundt området og låste porter. Arbeidet ble utført av Arendal kommune.
Kunstprosjekter under Hovefestivalen
Bomuldsfabriken gjennomførte to kunstprosjekter under Hovefestivalen i 2007; Sykkelbane bygget i tømmer av Lagombra/Anders Jakobsen og utstillingen Akkurat! tegneserier. Samarbeidet ble videreført i 2008.
Rekordbesøk og styrket tilbud til barn og unge
Besøkstallet nådde nesten 15 000 på utstillingene i 2007. Tilbud om omvisninger og verksted for skolene er populært og ga også rekordtall med 153 skoleklasser. Nytt verksted for skoleklasser og barn/ungdom ble etablert i 2007. Verkstedet mottok tilskudd fra Agder Energi. Verkstedet er et viktig tilskudd i den videre satsingen på barn og ungdom.
Arbeidsstipend i Aust-Agder
Aust-Agder fylkeskommune opprettet arbeidsstipend for kunstnere. Stipendet (kr. 170 000) ble utdelt hvert år etter søknad, og ble administrert av Bomuldsfabriken Kunsthall. Stipendet ble tildelt for første gang 26. januar 2008 til billedkunstneren Tarjei Bodin Larsen, Arendal. Da Agder ble slått sammen til ett fylke ble regionens lokale stipend avsluttet og flyttet til det nye fylket. Stipendene i Agder administreres i dag av Agder fylkeskommune.
Kunstbokkafé og utvidelse av utstillingsarealet
Kunstbokkafé ble bygget i 2008. Bomuldsfabriken Kunsthall foretar videre ombygging innvendig (2008-09) med 30% økning i utstillingsarealet. Kunstsamlingen skiftes delvis ut og nymonteres. Bygget rehabiliteres utvendig av Arendal kommune.
Planer for gruveområdet og gangvei gjennom gruvene
Bomuldsfabriken Kunsthall ønsker å tilrettelegge gruveområdet for kunstprosjekter og åpne det for publikum. Vi ønsker at gruvenes historie/industrihistorien skal formidles og være en del av kunstprosjektene og inkluderer hele eiendommen med Langsævannet i planene. Takket være bevilgning fra Arendal kommune og tilskudd fra Norsk Kulturråd i 2008, kom forprosjektet i gang. Skisseprosjektet til gangvei gjennom gruvene ble utarbeidet av arkitekten Sami Rintala og Dagur Eggertsson (www.rintalaeggertsson.com).
En profesjonell kunstinstitusjon med nasjonal anseelse
Takket være enkeltpersoner og ansattes innsats og velvillighet, samt samarbeidsvilje og satsing fra kommunen, har man lykkes i å etablere en profesjonell kunstinstitusjon med nasjonal anseelse. Uten Dagny (Nyba) Ottersland økonomiske bistand og arven etter Lulla Sørensen, ville Bomuldsfabriken Kunsthall ikke ha nådd den posisjon institusjonen har i dag.