DET ER INGEN NATT MER 07. November - 13. Dec 2015 - ARTendal
Fatene bygges liggende på en form med forsiden ned. I denne prosessen utformes baksiden både med tanke på form, styrke og oppheng. Deretter snus fatet og prosessen med kantene starter. De ujevne kantene ser tilfeldige ut, men er resultatet av kunstnerens søken og kamp etter å finne den perfekte formen. Dette gir fatene preg av å være fragmenter revet ut av en større sammenheng, mens overflatene med sine sirlige tegninger og avtrykk blir som en rekke små spor, øyeblikk, som ligger skjult i og utgjør det store bildet. Deretter brennes fatene ved høy temperatur (1260 °C) gjentatte ganger i jakten på de rette fargene, nyansene og overflatene. Paletten justeres, nye fargetoner legges lag på lag, glasur legges på og denne prosessen kan ta dager og uker før Tempelhaug omsider oppnår det hun er ute etter. Det er mange styrte tilfeldigheter som virker inn på brenningen og resultatet, og kun ca. 1/3 av fatene overlever prosessen.
Ann Beate Tempelhaug er fra Mosjøen i Nordland, men har bodd og arbeidet i Søgne, Vest-Agder siden 1992. Hun er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole og Universitet i Bergen. Tempelhaug har vært en aktiv kunstner siden 1980 og holdt en rekke gruppe- og separatutstillinger i hele landet. Hennes arbeider er innkjøpt til flere offentlige kunstinstitusjoner.
ÅPENT 7. NOVEMBER – 13. DESEMBER FR – SØ KL 12 – 16
I årets siste utstilling på ARTendal er vi stolte over å kunne presentere utstillingen DET ER INGEN NATT MER av keramiker Ann Beate Tempelhaug. Her viser hun frem sine nyeste arbeider av store, fritt formede, skulpturelle fat med tegninger i både overflate og omriss. De sarte tegningene og fargenyansene i overflaten vitner om Tempelhaugs varsomme og nitide søken etter de vakreste farger og former, og gir i kombinasjon med keramikkfatenes monumentale og varige fremtoning assosiasjoner til hvordan selv de små, forgjengelige øyeblikkene påvirker og setter sine spor i den store sammenheng. Tempelhaug karakteriserer våt leire som nysnø, der alle spor blir synlige, samtidig som det gir uendelig med uttrykksmåter.