FINSK VIDEOKUNST 05. April - 25. May 2014 - Bomuldsfabriken Kunsthall
Kurator Hannaleena Heiska. I samarbeid med AV-arrki.
Maria (Mi) Duncker, Tienvirsi/The Holy Road, 2009 2’19’’
Da jeg lærte meg selv å spille fritt og improvisert på orgel for omkring ti år siden oppsto melodier. De kommer fremdeles. Andre ting jeg har drevet med i en lengre periode, er å sy ”multi-nasjonale” drakter av plastposer og eksperimentert med camera obscura.
Mi Duncker benytter et bredt spekter av kreative uttrykksformer, fra det levende bilde, skulptur, installasjon og dia show til live performances. Historier om en uferdig verden springer ut av hverdagslige materialer, bevegelser, gester og synspunkt; hvor robuste skapninger, troll og andre rørende misdannede skapninger lever sitt rare hverdagsliv. De presenterer seg selv i mange former fra animerte matvarer (pølser, sild og pommes frites) og suvenirdyr til hennes skulpturprosjekter med eksploderende steiner som veier tusenvis av kilo.
Jan Ijäs, Sweet Mov(i)e, 2010, 3’15’’ og Two Islands, 2013, 5’51’’
Sweet Mov(i)e gjenbruker web video av personer som gjør dansebevegelser hjemme, alene foran kamera. Filmen er et bilde på ensomhet.
Two Islands handler om to enorme søppelfyllinger i New Yorks Staten Island og Hart Island. Den ene var tidligere en av verdens største søppelfyllinger, men er nå lagt ned. Den andre er fremdeles i bruk som gravsted for ukjente. Filmen stiller direkte spørsmål om hva tilstedeværelsen av de to kjempestore fjellene av samfunnets søppel og kassert overflod forteller oss om vår sivilisasjon og om den ”rikeste nasjonen i verden” og stiller spørsmål om hvilken arv fremtidens arkeologer vil finne i dem. Filmskaper og mediakunstner Jan Ijäs (f. 1975) er en linsebasert kunstner, både i still- og levende bilder. Filmene til Ijäs har en tendens til å bryte de tradisjonelle grensene mellom fiktiv og dokumentarfilm. Ijäs verk, inkludert stillbilder og tekst, vises ofte som galleri installasjoner i stedet for på tradisjonelle film arenaer. Ijäs, noen ganger også humoristiske verk, tar for seg alvorlige og vanskelige sosiale temaer, som innvandring til fremmede og fiendtlige samfunn.
Liisa Lounila, Popcorn, 2001, 4’30’’
Popcorn er tatt opp med med et selvlaget pinhole kamera som simultant eksponerer 528 bilder. En illusjon av bevegelse rundt et stillestående objekt skapes når disse stillbildene via animasjon blir til film. Teknikken med oppdeling av tiden separerer bevegelse og tid. Vi ser en gruppe unge mennesker som kaster popcorn på hverandre.
Liisa Lounila (f.1976) bor og jobber i Helsinki. Hennes hovedmedium er eksperimentell film/video, fotografi og maleri. Hennes arbeider tar ofte opp/handler ofte om et obskurt behov for endring, store forventninger og steder med potensial. Hennes bilder, både stillbilder og levende bilder, har ofte sin bakgrunn i filmer, telefonkatalogen, livsstilmagasiner og pop tekster.
Johanna Väisänen, Grain of Salt, 2012, 7’20’’
Fire greyhounds vandrer rundt skulpturer i Eemil Halonen Museum.
Johanna Väisänens video handler om drømmer; et gjennomgående tema i hennes arbeid. Hun har filmet flere ganger filmet på forlatte steder. Stedet i Grain of Salt, Eemil Halonen Museet, har faktisk blitt forlatt to ganger; først som fjøs på en stor gård, og senere gikk det i glemmeboken igjen som en forlatt lagringsplass for gipsskulpturer. Fire greyhounds er med i filmen. Deres bevegelser er rene, myke og rasjonelle – naturlige i ordets sanne forstand. Lettheten i deres bevegelsene knytter det til drømmer. Hele verket er basert på bevegelse.