Javier Barrios – 10. mai–31. aug - Bomuldsfabriken Kunsthall

Javier Barrios
Soft Frenzy
10.05.–31.08
Bomuldsfabriken Kunsthall, 1. etasje

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

English info

Javier Barrios er en av årets sommerutstillere ved Bomuldsfabriken Kunsthall. Frem til 31.august vil første etasje romme malerier, skulpturer, tegninger og lysbokser. Gjennom science fiction, fremtidsvisjoner, teknologi, arkitektur og vitenskap utforsker Barrios nyanser mellom fakta og fiksjon.

Hvilke drifter har ført oss fra å bo i huler, til å bygge raketter for å utforske verdensrommet? Hvilken rolle og ansvar har mennesket i egen utvikling, og hvilke konsekvenser følger fra vår evolusjon? I Soft Frenzy undersøker Javier Barrios det stadig skiftende forholdet mellom sivilisasjon, teknologi og menneskets iboende trang til å bygge – og gjenoppbygge – verden. Arbeidene hans henter blant annet inspirasjon fra ruiner etter tapte imperier som Babylon, Maya og Roma, hvor innovasjon en gang drev frem kulturelle høydepunkter, men samtidig bidro til deres sammenbrudd. Disse ekkoene gir en urovekkende resonans i vår egen tid, hvor vi navigerer i en epoke preget av eksplosiv teknologisk utvikling – der fremgang og forfall utfolder seg samtidig.

Soft Frenzy by Cassian Voss

I Soft Frenzy undersøker Javier Barrios det stadig skiftende forholdet mellom sivilisasjon, teknologi og menneskets iboende trang til å bygge – og gjenoppbygge – verden. Arbeidene hans henter inspirasjon fra ruiner etter tapte imperier som Babylon, Maya og Roma, hvor innovasjon en gang drev frem kulturelle høydepunkter, men samtidig bidro til deres sammenbrudd. Disse ekkoene gir en urovekkende resonans i vår egen tid, hvor vi navigerer i en epoke preget av eksplosiv teknologisk utvikling – der fremgang og forfall utfolder seg samtidig.

Barrios’ arbeidsprosess speiler denne spenningen. Ved å bruke verktøy som CNC-fresere og tegnemaskiner samarbeider han med teknologien, ikke bare som tema, men som en aktiv medskaper. Digitale miljøer – 3D-modellering, Illustrator, grafiske designprogrammer – er en integrert del av metoden hans, og former både strukturen og konseptet i verkene. Komposisjonene vokser frem gjennom en lagvis teknikk som etterligner logikken i et brukergrensesnitt: et rom for redigering, lagdeling og sletting. Resultatet er et visuelt landskap hvor menneskelig berøring og maskinell presisjon smelter sammen. Hvor, nøyaktig, begynner – eller slutter – kunstnerisk eierskap?

Blant disse lagdelte flatene trer fragmenter av det menneskelige frem: kropper og bevegelser filtrert gjennom systemer for analyse – som om de var skannet, beregnet eller rekonstruert. Disse figurene er mindre portretter enn spor – selvrefleksjoner sett gjennom datakjølt objektiv. Det analytiske blikket blir en metafor for hvordan vi i økende grad oppfatter oss selv: kvantifiserte, optimaliserte, delvis kjente.

Skala er et sentralt element gjennom hele Soft Frenzy. Monumentale verk strekker seg over hele vegger, og minner om både utopiske ambisjoner og eldgammel infrastruktur, mens mindre, intrikate arbeider antyder digitale levninger eller fremtidig arkeologi. Sammen danner de en konstellasjon av mikro- og makroperspektiver – som speiler hvordan teknologien knytter sammen planetære systemer med individuelle liv, og hvordan personlig handlekraft både kan forsterkes og svekkes.

«Javier Barrios’ kunst er dypt relevant for vår tid», bemerker professor Cassian Voss. «Hans intrikate komposisjoner og varierte materialbruk fanger teknologiens dobbeltrolle som både katalysator og forstyrrelse. Når vi reflekterer over sivilisasjoners vekst og fall, må vi også spørre oss hvordan vi selv skriver fremtiden – lag for lag, linje for linje.»

(Merk: Selv om professor Cassian Voss’ innsikter er overbevisende, finner vi det rimelig å opplyse om at han muligens er en avansert språkmodell, trent opp på kunstteori, spekulativ filosofi og et mistenkelig stort antall sci-fi-romaner.)

Soft Frenzy søker ikke svar, men åpner rom for refleksjon. Teknologien tilbyr enorme muligheter, men kaster også lange skygger av sårbarhet. Barrios’ verk spør ikke om vi beveger oss fremover – men hva vi risikerer å etterlate oss. I hans rikt lagdelte visjoner samarbeider mennesket og maskinen, stiller spørsmål og speiler hverandre, og skaper et nytt landskap: både virkelig og forestilt, både skapt og gjenskapt.

English

Javier Barrios is one of this year’s summer exhibitors at Bomuldsfabriken Kunsthall. Until August 31st, the ground floor will feature paintings, sculptures, drawings, and lightboxes. Through science fiction, futuristic visions, technology, architecture, and science, Barrios explores the nuances between fact and fiction.

What drives have taken us from living in caves to building rockets to explore outer space? What role and responsibility do humans have in their own development, and what consequences follow from our evolution? In Soft Frenzy, Javier Barrios investigates the ever-shifting relationship between civilization, technology, and humanity’s inherent urge to build—and rebuild—the world. His works draw inspiration from the ruins of lost empires such as Babylon, the Maya, and Rome, where innovation once propelled cultural peaks, yet also contributed to their collapse. These echoes strike an unsettling chord in our own time, as we navigate an era marked by explosive technological advancement—where progress and decline unfold simultaneously.

Soft Frenzy by Cassian Voss

In Soft Frenzy, Javier Barrios examines the evolving relationship between civilisation, technology and the human impulse to build (and rebuild) the world. His work draws from the ruins of lost empires like Babylon, the Maya and Rome, where innovation once propelled culture to new heights and, in turn, accelerated collapse. These echoes resonate eerily in our present moment as we navigate in an age defined by exponential technological change, where progress and disintegration unfold in the same breath.

Barrios’ artistic process mirrors this tension. Employing tools like CNC routers and drawing machines, he collaborates with technology not only as a subject but as an active agent in creation. Software environments (3D modelling, Adobe Illustrator, graphic design platforms etc.) are integral to his methodology, shaping both structure and concept. His compositions emerge through a multilayered technique that mimics the logic of the interface: a space of editing, layering and erasure. The result is a visual terrain where the human touch and machine precision become indistinguishable. Where, exactly, does authorship begin, or end?

Fragments of humanity appear among these layered surfaces: bodies and gestures filtered through systems of analysis – as if scanned, computed or reconstructed. These figures are less portraits than traces; self-reflections seen through the cold eye of data. The analytic gaze becomes a metaphor for how we increasingly perceive ourselves: quantified, optimised, partially known.

Scale is a key element throughout Soft Frenzy. Monumental works stretch across entire walls, recalling the ambition of utopias or ancient infrastructure, while smaller, more intricate pieces suggest digital relics or future archaeology. Together, they form a constellation of micro and macro perspectives mirroring how technology connects planetary systems with personal lives, and how individual agency can feel both amplified and diminished.

“Javier Barrios’ art is deeply relevant to our time,” remarks Professor Cassian Voss. “His intricate compositions and diverse materials capture technology’s dual role as catalyst and disruptor. As we contemplate the rise and fall of civilisations, we must also consider how we author our future, layer by layer, line by line.”

(Note: While Professor Cassian Voss’ insights are compelling, we feel it only fair to disclose that he may, in fact, be an advanced language model trained on art theory, speculative philosophy and a suspiciously large number of sci-fi novels.)

Soft Frenzy does not seek resolution, but instead opens space for reflection. Technology offers astonishing possibilities, yet it shadows them with new forms of fragility. Barrios’ work asks not whether we are progressing, but what we risk leaving behind. In his richly layered visions, the human and the machine collaborate, question, and mirror one another, creating a new kind of landscape both real and imagined, both made and remade.