Hoelfeldt Lund Kunstvevgarn 75 år (Grimstad) 03. jul.–27. jul. - Bomuldsfabriken Kunsthall

*Per jr. og Lily Holm med spælsaukillinger*

Hoelfeldt Lund Kunstvevgarn 75 år (NB! Grimstad) – gruppeutstilling

Besøksadresse: Arnevigveien 32, 4887 Grimstad
Utstillingsperiode: 03. juli–27. juli 2024
Onsdager 10:00–16:00, torsdag–lørdag 12:00–16:00

Deltakende kunstnere:
Ann Cathrin November Høibo, Agnes og Vebjørn Guttormsgaard, Brit Fuglevaag, Brita Been, Lily Holm, Ragnhild Monsen, Sissel Blystad, Unn Sønju, Wenche Hoelfeldt Lund

English info

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Med et kompromissløst krav til kvalitet, dedikasjon til faget og respekt for spælsauen, har Hoelfeldt Lund gjennom 75 år spunnet garn for Europas ledende tekstilkunstnere og institusjoner, som slott, rådhus og operaer. Spælsauen, som nesten var gått ut av tiden, skulle bli brakt tilbake til tekstilkunsten av Else Hallings oppdagelser, i samarbeid med blant annet Norsk Kunstvevgarn. Den dag i dag er det ikke vanskelig å spore Hoelfeldt Lunds påvirkning på moderne norsk tekstilkunsthistorie.

Utstillingen er et samarbeid mellom Per Hoelfeldt Lund og Bomuldsfabriken Kunsthall.

Tekst fra utstillingspamfletten

«Garn er ikke bare garn», skriver Helen Engelstad i 1956, og fortsetter: «Det er en sannhet som alle der arbeider med strikking, veving og broderi har fått sanne.»[1] Garnet, sier professor ved SIFO, Ingunn Grimstad Klepp, er «en av menneskehetens største oppfinnelser.»[2] Garnet kler oss, varmer oss, lukter og lever. I vikingskipenes seil var spælsaugarnet grunnstoffet som lot de seile over Atlanterhavet, og hjemme har garnet vært byggesteinen i vakker billedvev. I Norge går vevkunsten helt tilbake til steinalderen.[3]

Garnet må foredles og tas vare på. I 1956 skrev Else Halling: «Hvis norsk billedvev skal ha kunstnerisk kvalitet og et særpreg som setter den i en klasse for seg, må materialet (…) være i orden.»[4] Hun fortsatte:

«Takket være et energisk arbeid og en omhyggelig sortering av ullen er det lykkes Per Hoelfeldt Lund og frue ved deres husflidspinneri på Sørlandet å fremstille et meget godt garn for disse formål og for andre prydtekstiler.»[5]

Lenge var kunnskapen om hvordan den eldre vevkunsten ble til, tapt for oss. I dag vet vi at billedvevene var lagd med ull fra spælsau. Den franske dikteren Charles Baudelaire (f. 1821), mente at det skjønne inneholder et evig og uforanderlig element, og et relativt element som kan være moten, moralen eller lidenskapen. Kanskje tilbød Norsk Kunstvevgarn med spælsauullen en taktil fornemmelse av nettopp dette evige, og kunstnerne fylte veven med samtidens rytme, klang og fargepalletter. Spælsauen, som nesten var gått ut av tiden, skulle bli brakt tilbake til tekstilkunsten av Else Hallings oppdagelser, i samarbeid med Norsk Kunstvevgarn. Og den dag i dag er det ikke vanskelig å spore Per sr., Per jr., Lilys og Wenches innflytelse. Den unge tekstilkunstneren Ask Bjørlo sier at han «anser deres garn som noen av de fineste garnene.»[6] Brita Been forteller at for henne «ble møtet med ryegarnet kjærlighet ved første blikk.» Hun fortsetter: «Alle mine tepper, med unntak av det aller første, er siden vevet med dette garnet.»[7] I Håkonshallen, i Stortingets vandrehall og i seilet til Saga Oseberg ruver Norsk Kunstvevgarns materialer. Og har du en ekstra flott billedvev på veggen hjemme, kan du kjenne på det og du skal ikke se bort ifra at det er vevd med garn fra Arnevik gård.

Denne teksten er skrevet i samarbeid med Per Hoelfeldt Lund jr., og forteller en liten flik av historien til Norsk Kunstvevgarn.

[1] Engelstad, Helen et al. Garn er ikke bare garn: Utstillingen av norsk ull: Avl, sortering, kvalitet. Oslo: Statens kvinnelige industriskole, 1956, 1.
[2] www.snl.no/garn
[3] Engelstad, Helen. Vevkunst. Oslo: Mittet & Co, 1953, 105.
[4] Engelstad et al., Garn er ikke bare garn, 22.
[5] Ibid, 23.
[6] Bjørlo, Ask. Melding til undertegnede, 2024.
[7] Been, Brita. Skriftlig uttalelse i anledning NKVs jubileum, 2024.

English

Hoelfeldt Lund Kunstvevgarn 75 Years (NB! Grimstad) – group exhibition

Besøksadresse: Arnevigveien 32, 4887 Grimstad
Exhibition: 03. July–27. July 2024
Wednesdays 10:00–16:00, Thursday–Saturday 12:00–16:00

Textile works by:
Ann Cathrin November Høibo, Agnes og Vebjørn Guttormsgaard, Brit Fuglevaag, Brita Been, Lily Holm, Ragnhild Monsen, Sissel Blystad, Unn Sønju, Wenche Hoelfeldt Lund

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

With an uncompromising demand for quality, dedication to the trade and respect for the spælsau (Old Norwegian Short Tail Landrace), Hoelfeldt Lund has, for 75 years, spun yarn for Europe’s leading textile artists and institutions, such as castles, town halls and operas. The spælsau, which had almost gone out of time, was to be brought back to textile art by Else Halling’s discoveries, in collaboration with, among others, Norsk Kunstvevgarn (Norwegian Art Yarn). To this day, it is not difficult to trace Hoelfeldt Lund’s influence on modern Norwegian textile art history.

The exhibition is a collaboration between Per Hoelfeldt Lund and Bomuldsfabriken Kunsthall.

Text from the exhibition pamphlet

“Yarn is not just yarn”, writes Helen Engelstad in 1956, and continues: “It is a truth that everyone who works with knitting, weaving and embroidery has found to be true.”[1] Yarn, says professor at SIFO, Ingunn Grimstad Klepp, is “one of mankind’s greatest inventions.”[2] Yarn dresses us, warms us, smells and lives. In the sails of the Viking ships, the spælsau yarn was the main material that allowed them to sail across the Atlantic, and domestic vice the yarn has been the key material of beautiful tapestries. In Norway, the art of weaving goes all the way back to the Stone Age.[3]

The spælsau yarn must be refined and handled with precision. In 1956, Else Halling wrote: “If Norwegian tapestry is to have artistic quality and a distinctive character that sets it in a class of its own, the material (…) must be in order.”[4] She continued:

“Thanks to energetic work and a careful sorting of the spælsau wool, Per Hoelfeldt Lund and his wife have succeeded in producing a very good yarn for these purposes and for other decorative textiles at their household spinning mill in Southern Norway.”[5]

For a long time, the knowledge of how the older art of weaving was created was lost to us. Today we know that the tapestries were made with wool from the spælsau. The French poet Charles Baudelaire (b. 1821) believed that the beautiful contains an eternal and unchanging element, and a relative element that can be fashion, morality or passion. Perhaps Norsk Kunstvevgarn with the wool of the spælsau offered a tactile sensation of precisely this eternal, and the artists filled the weave with contemporary rhythm, sound and color palettes. The spælsau, which had almost gone out of time, was to be brought back to textile art by Else Halling’s discoveries, in collaboration with Norsk Kunstvevgarn. And to this day it is not difficult to trace the influence of Per Sr., Per Jr., Lily and Wenche. The young textile artist Ask Bjørlo says that he “considers their yarns to be some of the finest yarns.”[6] Brita Been says that for her “the encounter with the spælsau yarn was love at first sight.” She continues: “All my carpets, with the exception of the very first one, have since been woven with this yarn.”[7] In Håkonshallen, in the Norwegian Parliaments walking hall and in the sail of the viking ship Saga Oseberg, Norsk Kunstvevgarn’s materials tower over. And if you have an extra-beautiful tapestry on the wall at home, you can touch it and you should not ignore the fact that it could been woven with yarn from Norsk Kunstvevgarn at Arnevik gård (Arnevik farm).

This text was written in collaboration with Per Hoelfeldt Lund jr., and tells a small part of the history of Norsk Kunstvevgarn.