Maja S. K. Ratkje – To the Surface / Kunstarena Gruvene - Bomuldsfabriken Kunsthall

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (f. 1973 i Trondheim) er en internasjonal anerkjent komponist og musiker. Hennes hovedinstrument er stemme og hun bruker ofte elektronikk i sine fremførelser. Ratkje holder konserter over hele verden både i soloformat og i ulike samarbeidsprosjekter. Hun har komponert og fremført musikk til hørespill, dans, teater, billedkunst, film og litteratur. Ratkje har vært vokalist med bl.a. Trondheim Symfoniorkester, KORK, BBC Scottish Symphony Orchestra og Klangforum Wien. I 2001 mottok hun, som første samtidskomponist i Norge, Arne Norheims komponistpris. Hun har også mottatt andre priser i inn- og utland, deriblant UNESCO`s Rostrumpris og Award of Distintion under Prix Ars Electronica for soloplata «Voice» i 2003. I 2017 ble hun medlem av Akademie der Künste og i 2018 var hun en av syv komponister som ble invitert av musikeren Jeffrey Zeigler til å bidra til albumet Sound of Science: Ratkje debuterte med det nyskrevne verket «A Highway in State Space», inspirert av hennes mor, Signe Kjelstrups forskning.

Ratkje har tidligere fremført lydverk med SPUNK i gruvene ved Bomuldsfabrikens Kunsthall. I 2018 ble hun invitert til å utarbeide et stedsrelatert lydverk og hun etablerte et samarbeid med Notam; norsk senter for teknologi i musikk og kunst. Ratkjes verk er inspirert av hvordan menneskenes inngripen og påvirkning i gruvene har skapt spor, helt fra gruvedriften tok til på slutten av 1500-tallet, fram til avfallsdeponiet og senere kunstarenaens gangbro over de nedlagte gruvene. Alle disse elementene er inkludert i arbeidsprosessen hvor stedets ulike overflater utforskes klanglig. Med forskjellige redskaper berøres ulike materialer som eksempelvis bergveggen eller sjaktenes vannspeil. Det spesifikke øyeblikkets temperatur, luft og lysforhold påvirker også det forløpet som avspilles. Lydbildet formes på denne måten av øyeblikkets vær- og vindforhold som publikum er i når de ankommer stedet for avspilling. Fire sensorer måler henholdsvis temperatur, luftfuktighet, vind og lys, de sender måleresultater til en datamaskin som så spiller av musikken. Et eksempel på det er at økt luftfuktighet gjør at et bestemt tilfang fra lydbankens materiale blir strukket ut i tid ved såkalt «time stretch». Data fra stedet bestemmer hva du hører og publikums bevegelser igangsetter lydbildet. På denne måten vil komposisjonen aldri repetere seg selv og man vil oppleve en sammenheng mellom det man hører, stedets overflateklanger og målingene som vær og vind gir.

Åpent fra 8.mai 2021

OBS! tilgangen til gruvene holder stengt pga. snø og is