Tarjei Bodin Larsen
16.03.24 – 19.05.24
Bomuldsfabriken Kunsthall, 3 etg.
//////////////////////////////////////////////////////////////////////////
«I knew a wise-guy who (…) said they [Abstract Expressionists] would be good painters if they could only keep the paint as good as it is in the can. And that’s what I tried to do. I tried to keep the paint as good as it was in the can.»
– Frank Stella i et radiointervju i 1964
I Tarjei Bodin Larsens nye arbeider har han konsentrert seg om maleriets flate, format, todimensjonale form, lerretets struktur/arkitektur og fargens overflatekvalitet. I disse maleriene er fargen umulig å ignorere. Sterke readymadefarger – ublandet, rett fra boksen – er skjematisk fremstilt, nesten som på et industrielt fargekart.
Fargen er ikke en bakgrunnseffekt til behag som bare kan oversees. De sterke fargene blir en språkløs størrelse som treffer deg umiddelbart på et følelsesmessig plan, som en falsk naturkraft som lyser ut fra maleriet.
Tarjei Bodin Larsen tester og forbereder seg omstendelig, han leter etter det «perfekte» og mener det ligger et potensiale i bestrebelsen etter perfeksjon. Arbeidene representerer likevel en umulig praksis, siden den menneskelig hånd alltid fører med seg et rusk eller andre imperfeksjonistiske utslag. Enda mer umulig blir oppgaven fordi metoden Tarjei Bodin Larsen bruker medfører at det ikke finnes noen retusjeringsmuligheter. Når teipen er tatt av, er det ingen retrett. Nettopp her ligger også spenningen.
På denne måten – i likhet med tidligere arbeider – mener Tarjei Bodin Larsen at bildene lager seg selv ved at de i stor grad støtter seg på metode, teknikk og materialene som styrende elementer, fremfor en bearbeiding av form og innhold i tradisjonell malerisk forstand. Tarjei Bodin Larsen ønsker å stille seg som en industriell maskin mellom ideen om et perfekt maleri og den fysiske virkeligheten hvor støv, forfall og kaos regjerer.
Tarjei Bodin Larsen har konsekvent holdt fast ved maleriet siden akademitiden på 1990-tallet og det finnes et flik av romantikk, i å velge maleri som medium. Kan abstraksjon representere noe mer enn en konkret, geometrisk form i seg selv? Noe personlig, en følelse? Et sted?
Utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall består av to serier. Begge seriene baserer seg på et sterkt forenklet landscape eller seascape som Bodin Larsen har arbeidet med i de senere årene. Verksserien i det første rommet tar utgangspunkt i en premeditert mal hvor landskapet er delt av en hvit linje og danner to separate geometriske felt i stedet for et direkte møte mellom to farger (horisontlinje). Maleriene er utført på et nærmest glatt polyesterlerret som fremhever kontrasten mot rullestrukturen i de uniforme fargefeltene. Motivet er også flyttet inn mot midten av formatet som kan gi et passepartoutaktig inntrykk av det omkringliggende lerretet og skaper en følelse av romlig perspektiv. De glatte lerretene ønsker nærmest å fjerne det fysiske fundamentet, som en projeksjon av farge på veggen. Men går man nærme og ser, er fargen her absolutt fysisk virkelig med sin grove men jevne overflatestruktur.
I verksserien i det innerste rommet møtes to store fargefelt som gir betrakteren en følelse av å være omsluttet av farge. Maleriene er utført på tradisjonelt linlerret, men fargefeltene er bygget opp av lag på lag med gesso og farge, og er utført med fin pensel for å få en myk og glatt overflate. Disse flatene har også subtile spor av penselstrøk – noe som er helt nytt i Bodin Larsens praksis – og som potensielt kan lede ham inn på et helt nytt spor i undersøkelse av maleriets begrensninger og muligheter.
Utstillingen har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.
Bomuldsfabriken Kunsthall er en del av Kulturnettverket i Arendal kommune og mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Agder fylkeskommune.
Design: Innoventi | Utvikling:Frameworks