Stengt – vi monterer nye utstillinger!
Bomuldsfabriken Kunsthall og Kunstarena gruvene: Stengt

Historie

 

 

Arendal var en gang produksjonssentrum for jernmalm i landet. De gamle norske jernverkene fikk anslagsvis 2/3 av sitt malmforbruk herfra. Torbjørnsbu gruver en av områdets hovedgruver og den viktigste gruven i Arendalsfeltet. Gruveområdet består av tre dagbrudd og en underjordisk gruve. Fabrikkbygningen og gruvene representerer en viktig del av regionens industrihistorie.

 

Bygningskroppen ble bygget langstrakt og smal, med mange store vinduer på begge langsidene for å sikre lysinnfall i hele produksjonslokalet. Bygningen er en god representant for typisk fabrikkbyggeskikk på slutten av 1800-tallet. Byggets lengde er 50 m, bredden er 12 m. Ytterveggene er to steins tegl, innvendig er det søyle- og dragerkonstruksjon i tre. En meget solid konstruksjon som har tålt både vekten av og vibrasjonene fra dampdrevne maskiner, remmer og hjul i alle årene fabrikken var i drift.

 

Bak selskapet Arendals Bomuldsfabrik sto kjøpmennene Julius Mortensen og A.T. Raaum. Skipsreder T. A. Mørland gikk inn som hovedaksjonær da selskapet ble registrert som aksjeselskap i 1902. I tillegg til produksjon av stoffer omfattet virksomheten eget fargeri og dampvaskeri. Man annonserte: anbefaler eget fabrikat av dongerier, buserultøier, skjortetøier, kassenest, bomuldsflanell og cheviotflanel.

 

I 1919 ble det dannet et nytt selskap som satset på skjorteproduksjon. Selskapet ble eid av Victor Herlofson. I 1928 måtte Bomuldsfabriken innstille driften.

 

Videre overtok Nylands Companiet i Oslo bygget i 1930/31 og gav det navnet Arendal Textilfabrikk. Omkring 1950 ble det bygget på en ny etasje i betong. Virksomheten varte til ca. 1955.

 

Etter dette har det vært mange ulike typer aktiviteter i bygget; Simoa Plast (1960) og Fjord-Plast AS (1960-66). AS Anleggstransport kjøpte bygget i 1966, Einar Johnsen leide lager/utlevering av gass (1967), Nilsen & Roland Båtbyggeri leide lokaler etter en brann (1967), Elektrisk Bureau leide (1968) og Wiking Boat leide produksjonslokaler i 3. etasje (1971-75). Color Senter kjøpte bygningen (1973), Arendal BoCenter flyttet inn (1974), og navnet ble endret til Color Center Teppehallen (1975). Fabrikkpipa ble revet (1979) og navnet endret til Møbel og Teppehallen (1984), og deretter endret til Teppehallen (1988). Color Center gikk konkurs i 1991.

 

Sentrale personer i Stiftelsen Kløckers Hus – Arendal Bymuseum startet i 1990 arbeidet med å få Arendal kommune til å kjøpe Bomuldsfabriken og gruveområdet. Utgangspunktet var å erverve gruveområdet – bygningen var på det tidspunkt sekundær.

 

I 1992 kjøpte Arendal kommune bygningen (3000 kvm) og eiendommen (27 da) inkludert Torbjørnsbu gruver. En generell opprustning ble igangsatt. I en tid med stor arbeidsledighet, organiserte kommunen arbeidet med rehabilitering av bygningen som et sysselsettingsprosjekt.  Billedkunstneren Leonard Rickhard var pådriver og avgjørende talsmann for utformingen av gallerirommene i 1. og senere 2. etasje. Det forelå planer om sambruk mellom flere kulturaktører. Dette er ikke blitt realisert.

 

Bygget åpnet 23. april 1994 med Galleri Bomuldsfabriken i 1. etasje. Første utstilling var Sørlandsutstillingen. Etter initiativ fra Leonard Rickhard ble det iverksatt planer for en kunstsamling i 2. etasje. Rickhard samlet kunstnerkollegaer og satte sammen et segment av nyere norsk kunsthistorie. Kunstsamlingen åpnet i 1996. Samlingen inneholdt verk av ca. 35 norske samtidskunstnere. Bl.a. Hanne Borchgrevink, Hanne Christiansen, Bård Breivik, Jon Gundersen, Arne Malmedal og Bjørn Carlsen. Gjennomføringen ble gjennomført takket være en milliongave fra Dagny (Nyba) Ottersland (1912-2009).

 

Utstillingsleder i perioden 1994-1996 var Erica Swenssen. Etter henne overtok tidligere rådmann i Arendal, Per Tellander, i perioden 1996-1997. Den resterende bygningsmassen ble den gang benyttet til øvingslokale for Arendal Dramatiske Selskap, korps og diverse andre musikkorkestre.

 

Harald Solberg ble ansatt av Arendal kommune som utstillingsleder i halv stilling fra august 1997. Potensialet i prosjektet var stort. Nyba Ottersland tilbød seg å betale den resterende halve stillingen i to år mot at kommunen overtok lønnsutgifter i full stilling etter dette.

 

Galleriet og bygningen ble etter hvert oppgradert og tilpasset formålet; visning og formidling av samtidskunst gjennom temporære utstillinger og kunstsamlingen.

 

En større ombygging ble utført i 1998; kontor, prosjektrom, verksted og lager. Utstillingsarealet i 2. etasje utvides med 100 kvm. Uteområdet ble opprustet takket være en ny økonomisk gave fra Nyba Ottersland.  Bomuldsfabriken mottok tilskudd for første gang fra Kulturdepartementet. Deler av Torbjørnsbu gruver ble tatt i bruk som arena for utstillingen Man Man Lai med Bård Breivik i 1999.  Bomuldsfabriken Kunsthall overtok administrasjonen av Norsk kulturråds landsdekkende innkjøpsordning for samtidskunst i 2000.

 

Den 1. juni 2002 var byggearbeidene/innredning av 3. etasje med kontorer, magasin, møterom, prosjektrom og foredragssal ferdige. Ombyggingen ble iverksatt etter nok en milliongave fra Nyba Ottersland. Samtidig ble det bygget heis, finansiert av Bomuldsfabriken med tilskudd fra Norsk kulturråd. Hele bygget ble nå disponert til kunstrelatert virksomhet. Bygget fikk sitt nåværende navn; Bomuldsfabriken Kunsthall. Staben ble utvidet med kunstpedagog.

 

Harald Solberg var i permisjon i to år (2004-2006) grunnet ansettelse som seksjonsleder for design og senere prosjektcontroller ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under direktør Sune Nordgren. Staben ble omorganisert med billedkunstner Finn Erik Modahl som leder.

 

Den 1. august 2006 var Solberg tilbake som leder. Kultur- og kirkedepartementet la ned Norsk kulturråds innkjøpsordning for samtidskunst. Magasin og administrasjon ved Bomuldsfabriken ble raskt avviklet. De magasinerte kunstverkene ble fordelt til institusjoner i hele landet.

 

Vi innfører gratis adgang for alle.

 

Bomuldsfabriken Kunsthall mottok samme år 55 kunstverk og 3,5 millioner kr. i arv etter Lulla Sørensen (1917-2006). Kunstarven omfattet verk av betydelige kunstnere som Jacob Weidemann, Kjell Torriset, Eilif Amundsen, Svein Strand, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen, Kristian Blystad m.fl.  Kunstarven ble vist i sin helhet i 2007 og 2008 i kunstsamlingen.

 

Billedkunstneren Espen Dietrichson leide prosjektrommet som atelier i ett år fram til hans separatutstilling på Bomuldsfabriken i september 2007.

 

Utstillingsprogrammet ble lagt om til 5 utstillingsperioder i året. Dette ga lengre visningsperioder, rom for større produksjoner, samarbeid, større formidlingspotensiale og et bedre tilbud til publikum.

 

Skisseprosjektet Kunstarena Torbjørnsbu gruver ble gjennomført i 2007 av Asplan Viak i samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall og på oppdrag fra Arendal kommune.

 

Gruveområdet ble sikret med gjerde rundt området og låste porter. Arbeidet ble utført av Arendal kommune

.
Bomuldsfabriken gjennomførte to kunstprosjekter under Hovefestivalen i 2007; Sykkelbane bygget i tømmer av Lagombra/Anders Jakobsen og utstillingen Akkurat! tegneserier. Samarbeidet videreføres i 2008.

 

Besøkstallet nådde nesten 15 000 på utstillingene i 2007. Tilbud om omvisninger og verksted for skolene er populært og ga også rekordtall med 153 skoleklasser.  Nytt verksted for skoleklasser og barn/ungdom ble etablert i 2007. Verkstedet mottok tilskudd fra Agder Energi. Verkstedet er et viktig tilskudd i den videre satsingen på barn og ungdom.

 

Aust-Agder fylkeskommune opprettet arbeidsstipend for kunstnere. Stipendet (kr. 170 000) utdeles hvert år etter søknad. Stipendet administreres av Bomuldsfabriken Kunsthall. Stipendet ble tildelt for første gang 26. januar 2008 til billedkunstneren Tarjei Bodin Larsen, Arendal.

 

Kunstbokkafé ble bygget i 2008. Bomuldsfabriken Kunsthall foretar videre ombygging innvendig (2008-09) med 30% økning i utstillingsarealet. Kunstsamlingen skiftes delvis ut og nymonteres. Bygget rehabiliteres utvendig av Arendal kommune.
Bomuldsfabriken Kunsthall ønsker å tilrettelegge gruveområdet for kunstprosjekter og åpne det for publikum. Vi ønsker at gruvenes historie/industrihistorien skal formidles og være en del av kunstprosjektene og inkluderer hele eiendommen med Langsævannet i planene. Takket være bevilgning fra Arendal kommune og tilskudd fra Norsk Kulturråd i 2008, er forprosjektet i gang. Skisseprosjektet til gangvei gjennom gruvene utarbeides av arkitekten Sami Rintala og Dagur Eggertsson (www.rintalaeggertsson.com)

 

Takket være enkeltpersoner og ansattes innsats og velvillighet, samt samarbeidsvilje og satsing fra kommunen, har man lykkes i å etablere en profesjonell kunstinstitusjon med nasjonal anseelse. Uten Dagny (Nyba) Ottersland økonomiske bistand og arven etter Lulla Sørensen, ville Bomuldsfabriken Kunsthall ikke ha nådd den posisjon institusjonen har i dag.

 

 

Design: Innoventi | Utvikling:Frameworks