Hvordan går det, takk skal du ha (1987) av Jon Gundersen
Hvordan går det, takk bare bra er en skulptur i cortenstål som fremstiller et hus i en enkel og skjematisk form. Verket består av et stilisert husvolum, redusert til sine mest grunnleggende linjer. Samtidig som formen fremstår som en tegning, er den fysisk og romlig. Publikum kan gå gjennom skulpturen, oppholde seg inne i den og oppleve hvordan formen forandrer seg når den betraktes fra ulike vinkler.
I Gundersens hus er bygningen redusert til et enkelt omriss. Verket mangler vegger, vinduer og dører, men oppfattes likevel umiddelbart som et hus. Den kan oppleves som en tegning i landskapet, men også som et rom publikum kan gå inn i og bevege seg gjennom. Verket har i mange år vært kjent under tittelen Hus ved Bomuldsfabriken Kunsthall. Kort tid før Jon Gundersens død i 2025 kom det fram dokumentasjon fra kunstnerens eget arkiv som knytter verket til tittelen Hvordan går det, takk bare bra. Tittelen tilfører verket en menneskelig del – der formen er enkel og stillferdig, peker tittelen mot en hverdagslig samtale. Sammenstillingen av den nøkterne husformen og den muntlige tittelen er karakteristisk for Gundersens kunstnerskap, der enkle objekter ofte settes inn i uventede sammenhenger.
Skulpturen har vært en del av Bomuldsfabrikens historie siden etableringen av kunsthallen på 1990-tallet. Billedkunstneren Leonard Rickhard (1945–2024), som var en sentral pådriver i etableringen av Bomuldsfabriken og oppbyggingen av kunstsamlingen, tok i sin tid kontakt med flere av sine kunstnerkollegaer og ba om lån av verk til det nye visningsstedet. Gundersens skulptur ble stående, og gjennom mer enn tre tiår har den blitt et kjent og kjært landemerke for både publikum og ansatte. I 2025 ble verket innlemmet i Bomuldsfabrikens samling. I Gruvene skulpturpark står skulpturen i overgangen mellom kunsthallen og gruveområdet.
Jon Gundersen (1942–2025) var en av Norges mest markante billedhuggere. Gjennom et langt kunstnerskap arbeidet han med skulptur, objekter og installasjoner, der gjenkjennelige former og hverdagslige ting ofte ble satt inn i nye sammenhenger. Med humor, presisjon og en forkjærlighet for det enkle, undersøkte han hvordan betydninger oppstår og forandrer seg når kjente former flyttes ut av sin vanlige kontekst.