HATCH 2013

06. September - 29. Sep 2013 - ARTendal

Det engelske ordet ”hatch” betyr nyutklekket. Med HATCH ønsker vi nyutdannede kunstnerne fra begge Agderfylkene velkommen hjem. Vi har invitert fem kunstnere til å presentere seg gjennom sine verk i denne todelte utstillingen. Agder Kunstnersenter viser to utstillere; Margrethe Weisser og Stine Bråthen, mens ARTendal presenterer tre; Ove Kvavik, Mirjam Raen Thomassen og Elin Igland. Alle fem utstillerne har nylig avsluttet sin bachelor- eller mastergrad, og vi er stolte over å vise publikum deres arbeider og de nyeste bevegelsene innen regional billedkunst og kunsthåndverk.

 

For sjette gang arrangerer Agder Kunstsenter utstillingen HATCH, for andre gang i samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall/ARTendal. Den todelte utstillingen åpner fredag 6. september kl. 18:00. I år åpnes utstillingene samtidig på ARTendal og Agder Kunstsenter. Prosjektene holder høyt kunstnerisk nivå. I arbeidene vektlegges vitenskapelige eksperimenter/studier av størrelsesforhold som rom, dimensjoner, farger og tid. Her er det liten fokus på «jeget», og prosjektene er heller ikke tydelig politiske. Materialvalget, prosessen, handlingen og valgene er de bærende elementene. De fleste prosjektene består av installasjoner, skulpturelle objekter.

 

Mirjam Raen Thomassen, født 1982 på Stendal, Lillesand kommune. Master i Kunst 2013 ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Stiller ut verket POLYGONPUNKT. Installasjonen består av ca. 300 polygonpunktavstøpninger i porselen som skal plasseres både innendørs og utendørs. Verket består også av et kart over området.

 

polygonpunkt : et referansepunkt : et varig fastmerke. Overganger mellom det synlige og mindre synlige, mellom sted og ikke sted, tekst og ikke tekst. Fysiske, konkrete, metaforiske eller abstrakte overganger. Ordet Polygonpunkt fremstår både konkret og abstrakt, likeså det fysiske punktet i seg selv. Arbeidet består av omlag 300 polygonpunkt (hvert på ca 10 cm i diameter) og et kart. Polygonpunktene er direkte avstøpning av et faktisk polygonpunkt, og er støpt i porselen. På kartet står det følgende tekst: «Polygonpunkt er varige merker boltet fast i marken, som referansepunkt. Til punktet er det knyttet et sett koordinatverdier – disse tjener som grunnlag ved kartlegging og landmåling. Setning sagt EUREF 6700437, 295594». Arbeidet vises best i situasjoner som refererer seg til både innerom og uterom.

 

Artist statement

I dagens mediale verden møter vi til enhver tid på språk i form av ord, tegn og bilder. Jeg er opptatt av hvordan mennesket leser verden rundt seg, og hva som skal til for at noe blir leselig. Det som er ment å være leselig, risikerer å bli en flimring, noe uklart, og enkelte ganger blir det umulig å navigere mellom ulike budskap.

 

Til stadighet går jeg over fotgjengeroverganger. Overgangene består som oftest av hvitmalte striper, disse stripene er refleksive, og gjør det dermed lettere å orientere seg både i fart og når det er mørkt. Med utgangspunkt i materialenes iboende egenskaper, og hvordan disse forandres i ulike kontekster, jobber jeg med overgangene i språket. Overgangene mellom det synlige og mindre synlige. Overganger mellom sted og ikke sted, tekst og ikke tekst. Fysiske, konkrete, metaforiske eller abstrakte overganger. Noen har en definert begynnelse, lengde og slutt. Noen går i en stadig syklus.

 

Jeg arbeider ofte med tekst, ord og bokstaver – i en direkte form, gjerne utfra en etymologisk opprinnelse. Likefullt oppstår det stadig prosjekter med et annet språk. Det kan være en form, synlig eller usynlig, kan hende skulpturell. En gjennomgående poetisk tiltrekning, en poetisk minimalisme, ligger til grunn.

 

Språk som materiale. Materiale som språk.

 

Elin Igland, født 1982 i Grimstad kommune. Master i Kunst 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo. Stiller ut en installasjon bestående av tekstile objekter. Vakre og kraftfulle konstruksjoner, som er vegg/tak relatert. Igland jobber med digital jacquardvev.

 

Artist Statement

Jeg arbeider med vev og konstruksjon av tekstile objekter. Med den digitale jacquardvevens muligheter, jobber jeg med renning og innslag fra å være en flate, til og bli en romlig installasjon eller skulpturell form. Jeg ser arbeidet i sammenheng med1960‐tallets neonavantgardister som Arne Norheim, og The FiberArt‐movement, som Leonore Tawney, Sheila Hicks og Claire Zeisler. Disse kunstnerne eksperimenterte på hver sine måter med sammenhengen mellom vev og andre medium; Arne Norheim fra sitt ståsted med musikk og datidens nye teknologi, og senere tid i Vevnad (1993), som en homage til Hanna Ryggensvevnader. Samtidig, i 1960‐tallets eim av eksperimentering, begynte kvinnelige kunstnere å jobbe med vev som skulptur, og satte et statement om at vev var en del av fine art‐begrepet.

 

Tematisk handler arbeidene om lydfenomener, og hvordan auditivt støy kan gi en følelse av å være en masse, fylle et rom, eller fremstå som en auditiv skulptur. Samtidig handler det om å utfordre jacquardvev fra å være en billedlig eller mønstret flate, til å bli en skulpturell form. Da den digitale jacquardveven for håndvevere kom på midten av 90‐tallet, har den skapt nye kunstneriske tekstile utrykk. Vevde fotografier har vært en hit.

 

Jeg savner mer utforskning i hva jacquardveven kan gi kunsten, og jobber derfor med å bruke innslag og renning fritt, til å skape skulptur og tredimensjonalitet I mine vevde objekter.

 

Ove Kvavik, født 1985 i Kristiansand kommune. Master i Kunst 2011 ved Malmö Kunstakademi. Viser en installasjon bestående av foto, tegning og skulptur.

 

Nothing Deeper

Digital print og tegning. Tittelen er hentet fra et sitat fra poeten Paul Valery som sier: “There is nothing deeper than skin”. Fargene rød og lilla er hentet fra endene av det synlige elektromagnetiske spekter. De er på grensen av det synlige. Tegningene er hentet fra det sixitinske kapell og et 1700-talls landskaps maleri.

 

Mirror Test #1

Trebord, skulptur, glass, speil, bok og penn. Simulerer en vitenskaplig intelligenstest brukt på dyr og mennesker. Subjektet blir satt foran et speil med to fargedotter på kroppen. Om subjetet ser forandringen ved bruk av speilet tyder det på at det er smart nok til å gjennkjenne sitt eget speilbilde. I dette eksperimentet blir den samme testen gjennomført på kunstverket “tenkeren” av Rodin.

 

Self-portrait Age 27 (Without Reflection)

Tegning av det jeg kan se av mitt eget fjes, med hvert øye uten bruk av speiling. Nese, kinn, etc.

 

Utstillingen er støttet av Aust-og Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand og Arendal kommune, Plussbankfondet og Skillingsfondet.

 

 

Design og utvikling: Innoventi