BARBU 12. October - 12. Nov 2017 - ARTendal
Å fotografere er å møte verden med et sett virkemidler og tekniske forutsetninger som til sammen danner resultatet. Målet med fotografiet er ikke å følge allerede fastlagte estetiske normer, men å formulere en visjon av virkeligheten som er interessant og utfordrende for både kunstner og publikum.
For meg er det ikke aktuelt å reise langt eller ekstremt, men å definere et område som kan være en utfordring. Jeg er først og fremst ute etter noe som kan danne grunnlag for en kunstnerisk undersøkelse. Prosjektene finner jeg i mitt eget nærområde. Denne gangen er det altså Barbubekken som er prosjektets utgangspunkt.
Johan Otto Weisser er som aktiv kunstner og kritiker en viktig stemme i regionen. Han insisterte i mange år på det monokrome maleriet. Videre beveget Weisser seg over i floraens forunderlige verden med gjenkjennbare bilder i ekspresjonistiske penselstrøk og litografiske trykk. I utstillingen "Prestebekken" på Arteriet, Lumber/Kristiansand for to år siden viste Weisser en annen side av sitt kunstnerskap. Etter å ha arbeidet med fotografi i noen år var dette en solid debut som på tross av et nytt medium viste det samme overbevisende fokuset som tidligere og en imponerende bildeforståelse og teknikk. Her tar han for seg en lokal bekk og det omkringliggende som fenomen og objekt. Med dette som bakteppe, har vi invitert Weisser til å fordype seg i Arendals mest omtalte bekk, Barbubekken. Bekken har en rik historie og dens fremtid diskuteres stadig lokalt. I forbindelse med utbyggingen i Barbu lå her en unik mulighet til å få bekken ut i lyset igjen. Noe som kunne ha gjenopprettet fordums idyll.