LIVE TO LOVE – Sacha Lehne

29. June - 28. Jul 2019 - ARTendal

Nå er det igjen årstiden for t-skjorter og bar hud, og små og store tatoveringer titter frem i solen. Vi ønsker både dem med og uten tatovering velkommen inn i en fargerik og eksotisk utstilling med nostalgiske tusjtegninger/akvareller som hos mange vil føre tankene ut på de syv hav og forbi! Velkommen til åpningen av utstillingen LIVE TO LOVE med akvarell/tusj av SACHA LEHNE lørdag 29. juni kl 13. Åpent ti–sø kl 12–16 t.o.m. 28. juli. Sacha Lehne jobber vanligvis med menneskekroppen som lerret, og er kjent både i Norge og internasjonalt for sine friske nytolkninger av klassiske, så kalte «old school»-tatoveringsmotiver. Lehne har studert kunst ved universitetet i Strasbourg, men jobbet som profesjonell tatovør siden 1994. Han har base i Oslo og er en del av Tiger City Tattoo. Gratis inngang. Servering på åpningen. Kunstneren vil være til stede.

 

 

 

Menneskene har i flere tusentalls år brukt forskjellige teknikker for å dekorere, forskjønne og modifisere kroppen. Tatoveringer er blitt brukt til å markere identitet, rang og tilhørighet verden over, fra fortidens stammesamfunn til dagens hipsterkultur. Arkeologiske funn av verktøy indikerer at tatovering har vært i bruk siden yngre steinalder (for rundt 12 000 år siden), men det eldste direkte beviset i form av mumifisert, tatovert menneskehud er datert til ca. 4000 år f.Kr. Ordet tattoo (eng.) stammer fra tatau, som er polynesisk for strek/merke. Frem til på 1700-tallet, da de første sjøfarerne dro til Polynesia, var tatovering mest i bruk blant urfolk og stammesamfunn utenfor Europa. I den vestlige delen av verden har tatovering vært i begrenset bruk fra tidlig middelalder, først og fremst innenfor kirken og hos religiøse pilgrimer. Det er også gjort funn som forteller om bruk av tatovering hos keltere og vikinger. På 1800-tallet ble det i en periode på moten hos europeisk overklasse. Teknisk blir tatovering utført ved at pigmentpartikler plasseres permanent i det øverste hudlaget ved hjelp av et spisst verktøy/nål.

 

 

Fra starten av 1900-tallet begynte man å bruke elektriske tatoveringsapparater. Med enklere og mindre smertefull prosedyre ble tatovering tilgjengelig for «alle», og gikk fra å være noe eksklusivt til å få lav status. Det ble populært blant sjøfolk og kriminelle for å markere identitet, og fikk etter hvert stempel som avvik. Fra 1960-tallet ble det igjen populært å tatovere seg, i takt med at nye generasjoner tatovører med akademisk og kunstnerisk bakgrunn utforsket uttrykksformen og la mer vekt på kreativt og eksklusivt design. Derfra har det bare gått oppover for kunstformens status; fra 70-tallets hippiebevegelse med interesse for tatoveringer fra ikke-vestlige kulturer (tribal tattoo), til senere kulturelle bevegelser som f.eks. punken, heavy metal og hip hop. I Skandinavia vokste trenden utover 90-tallet, og ønsket om å la seg tatovere – «getting ink done» – har fortsatt å øke i takt med utvikling av mediesamfunnet og økt fokus på livstil, personlig identitet og estetisering av kroppen.

 

 

 

 

 

Design og utvikling: Innoventi