Sommeren 2017 reiste fotograf Erlend Berge gjennom alle landets fylker og fotograferte den norske bedehusestetikken. Med utstillingen «Sjå, eg kjem snart!» ønsker fotografen å invitere til basar og juletrefest før pastellfargene er dekket av hvitmaling, flanellografen er erstatta av prosjektor og bedehuset er blitt kafe.
Jeg ble ganske ivrig da jeg fant ut at ingen andre fotografer hadde gjort dette før. En landsdekkende folkebevegelse som har preget nordmenn i flere generasjoner er i ferd med å bli borte. Jeg måtte komme meg på veien og lete etter den unike norske bedehusestetikken. Flere av husene jeg har fotografert er nå borte. De er allerede revet, solgt eller oppusset. Dette er et kulturhistorisk fotoprosjekt, men bildene har også et subjektivt blikk. Dette er en historie om min reise i bedehusland og det jeg som fotograf har latt meg fascinere av.
Fotodokumentaren startet i Søreide bedehus utenfor Bergen. Hvem var menneskene i menigheten som hadde bestemt seg for å selge bedehuset? Hvilke historier lå i veggene? Etter dette besøket ble det klart at dette bare var starten på en større fortelling. Over hele landet lå det bedehus til salgs. Erlend Berge fotograferte 250 av dem. – Jeg ble grepet av estetikken i bedehuset – fargevalgene, teppene, bildene på veggen, alt var veldig fascinerende. Jeg hadde aldri tenkt på bedehus som spesielt spennende rent estetisk, forteller Berge til D2.
På 1970-tallet var det liv i over tre tusen norske bedehus. Betel, Betlehem, Salem og Zion. Bedehusene med bibelske navn ligger fortsatt tett, men mange steder blir menighetsmedlemmene eldre. De er ikke lenger i stand til å holde aktiviteten oppe. Bygdene som la grunnlaget for den store bedehusutbyggingen i landet har endret seg og behovet for et bedehus i hvert kryss er ikke lenger til stede.
Fotoboka «Sjå, eg kjem snart!» er ute på Vårt Land forlag. Boka er en kulturhistorisk dokumentasjon og en reise gjennom bedehusland. Ett av fotografiene i boka ble antatt Høstutstillingen 2018. Prosjektet vant Åpen klasse under Årets bilde 2017. Fra Årets bilde-juryens begrunnelse: «Nostalgisk preg, vakker fargepalett, gjennomført og stilsikker. Fotografen skildrer en tid som snart er forbi og glemt. Historien fortelles gjennom rom og ikke gjennom mennesker. Samtidig er det spor etter menneskers liv, sporene på veien, maten til noen som nettopp har vært der eller snart skal komme.»
Jeg har ønsket å ta tidløse bilder. Jeg har lett etter rom med fortellinger om levd liv uten å fotografere selve aktivitetene. Disse rommene har en sjarm nettopp fordi de er bygd og designet lenge før noen kalte seg interiørstylister. Broderiene er laget lenge før noen kunne tenke seg å lage et ironisk broderi. Dette er fullt alvor. Bedehusfolket har skapt disse rommene i troen på at de har et sant budskap om liv og død.
Prosjektet er støtta av Fritt Ord, Kulturrådet, Karina Jensens minnefond, Vårt Land og Aust-Agder Fylkeskommune.