ARBEIDSROM 05. November - 18. Dec 2016 - Bomuldsfabriken Kunsthall
På slutten av 80-tallet, etter at det heftige maleriet hadde dominert kunstfeltet fullstendig i godt og vel ti år, var ville fakter og spontane gester blitt ufarbare veier for de som fortsatt ville male.
Men var det mer å hente i modernismens flatemaleri? I 1986 kom Frank Stella med boka Working Space der han hevdet at ” .. the aim of art is to create space – space that is not compromised by decoration or illustration, space in which the subject of painting can live.”
I den amerikanske abstrakte ekspresjonismen lå flere impulser. For de fire som vises her ble Newman og Rothko viktigere enn DeKooning. Og i Europeisk maleri ser de langt tilbake, gjerne helt til renessansen. Alle har de arbeidet møysommelig i maleritradisjonen i det landskapet som åpnet seg etter at modernismen var endegyldig avsluttet i og med heftigmaleriet. Blikket kunne rettes til alle kanter, og ingen sannheter om hva som var interessant og hva som ikke kunne settes sammen med hva hadde gyldighet.
Det viktige har vært å utvikle plattformer som gir rom for betydningsfulle prosjekter, – arbeidsrom i aller videste betydning.
Informasjon om kunstnerne:
Heidi Kennedy Skjerve (f.1954 i Stjørdal), bor og arbeider i Oslo. Skjerves verk fremkalles langsomt gjennom gjentakelsens og konsentrasjonens logikk. Det handler mer om nærvær i handlingen enn om oppfinnsomhet. Fargene står sentralt, og hun ser repetisjonen som et grunnmønster i livet. Til alle tider har menneskene dekorert sine redskaper og omgivelser. Kennedy Skjerve plasserer sine arbeider i forlengelsen av historien, der alt gjentas, men der vi samtidig også alltid har grepet inn og satt våre spor.
Harald Fenn (f.1963), bor og arbeider i Oslo. Fenn undersøker ulike maleritradisjoner og hvordan de i vår tid kan benyttes til å sette sammen og formidle noe genuint. Arbeidene hans består av flere lag som skaper et spenn mellom motsetninger; det skarpe og det slørete, det mekaniske og det organiske, natur og kultur – mellom orden og kaos. Motiver gjentas og gjenkjennes, men blir delvis forstyrret av maleriske forstyrrelser. Dette stenger betrakteren ute fra billedrommet og understreker blikkets tilgang på hva som ligger foran og hva som ligger bak i billedrommet.
Mark Harrington (f.1952 i Bakersfield i California), bor og arbeider i München, Tyskland. Harringtons malerier består av horisontale linjer. Linjene males med en spesiallaget nal for hvert verk, der kontroll og tilfeldighet er nøkkelord. Harringtons verker er diptyker – bildepar – som er nesten like, men der linjene ikke treffer hverandre når de settes sammen. Dette skaper en friksjon, men også dialog. Harrington kaller selv sine verker non-objective. De er ikke abstraksjoner av noe annet, men skaper og utgjør sin egen virkelighet. Samtidig utelukker dette ikke at de kan assosieres med noe utenfor seg selv. Han er opptatt av bildets rom og rytme; det er i – ikke utenfor – bildet det ligger en dypere mening.
Thomas Hestvold (f.1957 i Oslo), bor og arbeider på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand. Hestvold er i sine arbeider opptatt av å erstatte det tradisjonelle formatet for maleriet – rektangelet – med organiske former. At et maleri er komponert av elementer der likheter og forskjeller spiller sammen, er ikke noe nytt. Men ved å trekke ut essensen av formene, tydeliggjøres og tematiseres komposisjonen og oppbyggingen av bildet. Formene i arbeidene er hentet fra egne naturfotografier og verker fra kunsthistorien, men konstituerer seg her som objekt eller kropp.
heidi-kennedy-skjerve.com/blog
markharrington.net/home
haraldfenn.no
thomashestvold.no