FREIHEIT – Lars Ø Ramberg 25. June - 02. Oct 2022 - Bomuldsfabriken Kunsthall

FREIHEIT

Bomuldsfabriken kunsthall 25. juni – 2. oktober 2022

FREIHEIT er Lars Ø Rambergs første omfattende separatutstilling i Norge og viser verk fra midten av 2000-tallet frem til i dag. Ramberg er en av Norges fremste internasjonale kunstnere og har siden 1998 bodd og arbeidet i Berlin. Han har deltatt på Saô Paulo Biennalen i 2006 og på Veneziabiennalen i 2007 med verket LIBERTÉ som i dag står foran Stortinget i Oslo. Ramberg flytter grensene og utvider kunstbegrepet til å omfatte kritiske, stedspesifikke installasjoner som går i dialog med symboltung arkitektur, byplanlegging og historie. Han arbeider i en konseptuell tradisjon og stiller kritiske spørsmål til aktuelle, politiske og kontroversielle temaer. I 2005 realiserte Ramberg PALAST DES ZWEIFEL som engasjerte seg i den tyske gjenforeningen og årene som fulgte, og i debatten om rivning av det tidligere Palast der Republik, som hadde stått tomt siden Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble oppløst i 1990. Ramberg brukte over 10 år på undersøkelser og prosjektering for å få overtalt den tyske Bundestagen til å la ham ta over hele det østtyske parlamentsbygget, og transformere det til et monument for diskurs.

ZWEIFEL – i form av et 42 meter langt og ni meter høyt ord formet i aluminium og neonlys – smeltet det monumentale ordet sammen med Berlins daværende mest omstridte rivningstruede bygning, Palast der Republik – skallet fra DDRs nasjonalforsamling. Prosjektet høstet stor internasjonal oppmerksomhet. Et av flere spørsmål verket reiser er hvordan samfunnet forvalter den nære historien; ved en synliggjøring av det omstridte og ubehagelige eller ved en kollektiv fortrengning? Tvilen som filosofisk plattform er en sokratisk styrke i møte med autoritære regimers manipulasjon, ideologi eller religiøse dogmer. Tvilen var fellesnevneren i gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland. Tvilen er redningen og grunnsteinen for ytringsfriheten, og selve fundamentet i ethvert demokratisk samfunn. I dag er Palast der Republikk revet og erstattet av Humboldt Forum, en kopi av keiser Wilhelm Friedrich II sitt slott. Fremdeles nevnes Rambergs prosjekt i tysk presse og politiske debatter. «Man kan rive bygget, men tvilen er der ennå.», sies det.

Et sentralt verk i utstillingen FREIHEIT er 495 LOUDSPEAKERS II, en installasjon som er en hyllest til ytringsfriheten og betydningen av deltagelse i utformingen av fremtidens verdier. Hvert objekt, i form av en høyttaler/talerstol, er tiltenkt de overlevende på Utøya. Objektene har individuelle ord innbrent som berører tanker rundt 22. juli-terrorens konsekvenser. Disse ordene iblandes andre, hverdagslige ord fra ulike livssfærer. Dermed skapes en interaksjon mellom en offentlig og privat sone og – fordi ordene brennes inn i talerstolene – fylles de med en ladet betydning. Betrakteren innvies i den utvidede meningsdannelsen som oppstår i de forskjellige konstellasjonene av ord. Dialogen og språkets kollektive fellesnevnere bringes frem som ytringsfrihetens og meningsutvekslingens viktigste verktøy. Talerstolene, formet som grove trekasser, trekker en konseptuell linje til Speakers Corner i Hyde Park. Dette var opprinnelig et sted for offentlige henrettelser, hvor dødsdømte fikk holde en «Last Dying Speech», en helt usensurt tale. Etter at offentlig henrettelser ble avviklet på slutten av 1700-tallet etablerte stedet seg som en arena for ytringsfrihet, hvor allmenheten stilte seg opp på såpekasser og gjorde seg selv til en «Loud Speaker». Ytringsfrihetens menneskerettslige forankring gis på denne måten en performativ utforming. Døden og ytringsfriheten veves sammen i refleksjonen over 22. juli-terrorens dype traume og sår i vårt demokratiske samfunn.

Et annet sentralt verk i utstillingen er FREMDGEHEN, som analyserer og kontekstualiserer det norske justismordet begått mot tusenvis av de norske, såkalte «tyskertøsene», som ble deportert til Berlin i 1946. Den norske eksilregjeringen igangsatte massearrestasjoner av jenter og kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater. Mens kvinnene satt i fangeleirer etter krigens slutt, arbeidet den da hjemkomne eksilregjeringen med å endre loven. Dermed kunne kvinnene fratas sitt norske statsborgerskap og deporteres til Tyskland. Kunstprosjektet ble først vist på Hamburger Bahnhof museum for samtidskunst i Berlin i 2004, og har blitt vist på kunstmuseer verden over. Regjeringen Solberg beklaget offisielt Norges grove feilbehandling og innrømmet at kunstverket hadde påvirket denne avgjørelsen.

Installasjonen ZUSAMMENPRALL – Rosa-Luxemburg-Straße, Berlin er et dobbeltportrett i form av et rekonstruert utsnitt av et gateparti i Berlin, hvor kleskjeden Thor Steinar åpnet sin første nynazistiske motebutikk. Den høyreekstremistiske kjeden har anvendt om lag 20 norske stedsnavn og forsyner seg av norrøne symboler, vikinghistorie og norsk polarhistorie. En norsk og nordisk kulturarv blir på denne måten anvendt til å fremme rasistiske og antidemokratiske holdninger. Den norske ambassaden, Utenriksdepartementet og norske kommuner har siden etablering av kleskjeden i 2002 – uten hell – kjempet for å stanse misbruket. I installasjonen står man midt på gaten foran TØNSBERG i Rosa-Luxemburg-Straße i Berlin. Kunstprosjektet dokumenterer både de tyske høyreradikales misbruk av norske symboler som verktøy i en nasjonalistisk ideologi, men også hvordan kleskjeden ukentlig har blitt angrepet av demonstranter med malingbomber og spray, klistremerker og antifascistiske slagord. Konfrontasjonene må betraktes som bilde på en verdikamp – et kraftig sammenstøt (Zusammenprall) mellom motstridende verdisystemer. Thor Steinar-kjeden fikk spesiell oppmerksomhet i Tyskland da det ble åpnet en butikk med navnet Brevik i Chemnitz i 2012, noen måneder etter terrorangrepet 22. juli 2012. Etter en demonstrasjon med over 5000 deltagere ble denne filialen stengt. Ramberg betrakter, analyserer og rekonstruerer samtiden slik historiske, militære slag ble dokumentert av kunstmalere. Med staffeli, og på trygg avstand, dokumenterte de hendelsesforløpet og blodsutgytelsen – såkalte peinture de bataille. Denne gangen står slaget i det urbane landskapet, og krigen handler ikke om landområder, men om symbolsk kapital og definisjonsmakt.

Rambergs kunstnerskap stiller spørsmål om hvilke komplekse strukturer som eksisterer og definerer arkitektur, bymiljø og individets handlingsrom. Sentralt i prosjektene er refleksjonen over samfunnets kollektive selvforståelse og hvordan kunsten kan være et kritisk verktøy for en dypere, nasjonal selvransakelse i en globalisert og flerkulturell verden. I 2020 fikk Ramberg stor oppmerksomhet med installasjonen BRAINSTORM i det nye Deichmanske bibliotek i Oslo. For tiden er kunstneren involvert i byutviklingsprosjektet ØKERN! hvor målet er å integrere kunstnerisk kompetanse som en sentral verdi i fremtidens byplanlegging.

Ramberg er representert i flere offentlige samlinger og museer, blant dem; Humbolt Forum, Aspen Art Museum, Nasjonalmuseet, Oslo Kommune Kunstsamling, Trondheim Kunstmuseum og Haugar Kunstmuseum.