NONSITE – Marit Følstad og Ole Jørgen Ness 29. October - 29. Jan 2023 - Bomuldsfabriken Kunsthall
Foto: Vegard Kleven
NONSITE
Marit Følstad og Ole Jørgen Ness
Bomuldsfabriken kunsthall
29.oktober – 29. januar 2023
From the ”Site”, as a ”physical, raw reality” of a location to the ”non-site” as a sample of that reality displayed elsewhere.
Med tanke på vår tids eksistensielle klima og naturkrise er det i dag et presserende behov for å re-evaluere vårt forhold til den totalitet vi er en del av. Det faktum at vi mennesker fortsetter å forholde oss til naturen som en sjelløs og upersonlig ansamling av ”ting” som vår art står fritt til å samle, manipulere, dissekere og omdanne til kapitaliser-bare størrelser, bunner i et mekanistisk verdenssyn som er dypt plantet i vår psyke og kultur. NONSITE inviterer til et fysisk møte, i presens, som kan bidra til økt bevissthet og navigasjon i retning av et mentalt paradigmeskifte. Slik som begrepet noosfære, åpner NONSITE for nye muligheter med hensyn til å forstå intersubjektivet samspill, ikke bare oss mennesker i mellom, men også mellom oss og alt omkring oss.
Følstad og Ness har utført en rekke større samarbeidsprosjekter: ”Lucid Dreamers”, Tegnebiennalen 2006, Stenersenmuseet, Oslo. ”Chaos, Babel & Bedlam”/ ”Last Day of Magic”, Galleri Riis 2009.”Feedback”, Vestfossen Kunst-laboratorium 2009, ”, ”Paths Beyond Ego”, SKMU, Kristiansand 2010.”Black Flagg”, Galleri Haaken 2016, samt flere volumer i deres eget formidlingsprosjekt 222T’s program, siden etableringen av dette i mars 2019. De har igjennom 15 år jobbet tverrfaglig akademisk, som utfolder seg i deres komplekse nett av referanser og mulige innfallsvinkler til hvordan en kan møte verket og utstillingen NONSITE. Referansene er åpne, likeså dirkete. NONSITE viser til historiske hendelser, springende punkter mellom fortid og nåtid, fremtiden er fortsatt i flux.
En vesentlig egenskap Følstad og Ness har lagt vekt på ved valg av materialer til dette prosjektet er deres naturlige nedbryt-barhet og lave status, eksempelvis forkastet gods, papp og leire. Til dette kommer vurderinger av mer ”estetisk” karakter, som vektlegger materialenes stofflighet, valør og kloritt, samt de eventuelle metaforiske konnotasjoner de bringer med seg; alle aspekter som tilsammen utgjør det formale og uttrykksmessige ”greps-register” anvender kunstnerne i NONSITE.
I en forankring til kunstnerne som Nancy Holt, Robert Smithson og Michael Heizer, revitaliserer Følstad og Ness 60 og 70 tallets Process Art / Earth Art iNONSITE. Den delen av amerikansk kunst som da befattet seg med ikke-kommersielt, sterk natur-relatert og holistisk tankegods. Paret med de artesan-poetiske og teknologi-korrumperende holdninger til materialer en samtidig kunne finne på europeisk side av Atlanteren, nærmere bestemt i den italienske Arte Povera bevegelsen, gir dette et assosiasjonsrom som åpner for vid tolkning.
Gjennom et kunstnerisk feltarbeid blir et metamorft geologisk restmateriale av sublim karakter trans-formuleret i kunstens tjeneste. Fra MQ Quarry i Kautokeino, via Bomuldsfabriken Kunsthall, til Kunstarena gruvene. Site – Non-Site – Trans-Site? NONSITE rommer flere tonn Masi-kvartsitt, forkastet stein, grus og sand fra steinbruddet. Masi-Kvartsitten: en metamorf bergart som for det meste ligger dypt i litosfæren og kun kommer opp og gjør seg tilgengelig (som en hvalrygg) noen få steder på Finnmarksvidda. En 1,5 milliarder år gammel del av et urfolks magiske landskap, nå opplever å bli behandlet som sjelløs materie av storsamfunnets primitive profittjegere. I dagens kommersielle utvinning forflyttes et unikt geologisk materiale fra en geografisk posisjon for å bearbeides i en annen. 95 prosent av det som brytes ut forkastes.
”Rolf Jakobsens dikt om teknosaurene rant oss i hu når vi så gigantmaskinene spise seg inn i fjellet. Likeså Robert Smithsons poetiske stemme i filmen fra Spiral Jetty´s tilblivelse (1970), hvor han messer om prehistoriske æraer, mens kameraet fanger anleggsmaskinenes kjeft når de, buldrende som dinosaurer, laster og skyver på tonnevis av basalt.” – Følstad og Ness.
Det er ingen riktige eller gale måter publikum kan nærme seg et verk som NONSITE. Selv om en ikke er innforstått med alle kunstfaglige eller filosofiske aspekter ved det en møter betyr det ikke at ens opplevelse er uten gyldighet. Vi må alle akseptere at vi møter kunsten fra unikt personlige ståsteder og at det ikke finnes noen opplevelser av objektive fenomener som ikke samtidig er subjektive opplevelser. NONSITE skaper forbindelser mellom sprikende punkter og horisonter; til lokasjoner – lokalt/globalt, i tid, rom og minner, og til mennesker som lar seg gå i møte med forflytninger av materialet presentert i en sterk stillhet.
Foto: Vegard Kleven