NY BLOMST – BREV FRA ETIOPIA

21. May - 05. Jun 2011 - Bomuldsfabriken

Møtet med det afrikanske ut i fra tre norske perspektiv. Materialet er reisebeskrivelser, brev, bøker, lydopptak og logg. Installasjon av Tone Avenstroup.

 

 

Om prosjektet
Sammen med den tyske komponisten og musikeren Robert Lippok har jeg gitt materialet flere former:

 

Utstilling, et lydrom en kan gå inn i, lukke øynene og lytte. Fra tre kilder kommer tekst, fortellinger fra tre tidsepoker. Spredt kommer lydopptak fra Afrika, som blander seg med klangstykker, en ny komposisjon som Robert Lippok har laget for rommet. Onkel Willys stemme, lest av Henrik Rafaelsen, kommer fra en rør-radio. Mormors stemme, lest av Liv Mette Larsen, kommer fra en transistorradio. Tones logg, lest av Tone Avenstroup, kommer fra høyttalere ved et teppe. Opptakene forløper parallelt og med ulik lengde. Stadig nye sammenkoblinger av tidslag og klang. Bord med bøker, lysbilder, dokumenter og kart i rommet.

 

Scenisk hørestykke, en lydbildeperformance, et utvidet foredrag, en konsertlesning. Det har tre fremførere (Avenstroup, Lippok, Rafaelsen) og to teknikere i en fortellersituasjon med rullekart og rulletekst. Ved utstrakt bruk av kildemateriale som ikke er litterært, kan det minne om dokumentært teater. Blanding av opptak og opplesning, med grammofon, gyngestol og selvlagd gitar. Visningslokalet i Oslo er bygd som et klassisk amfi, et miniatyrteater med fokus på gata, dagens spill, hverdagens teater. Først vil publikum se rommet slik det er, deretter blir det lukket og mørkt. Så snus perspektivet, publikum blir plassert på gata og ser inn på stedet en har sittet. ”De der ute” og ”vi her inne” blir snudd.

 

Bok, Neue Blume – Briefe aus Äthiopien, en publikasjon av tekstmaterialet oversatt til tysk og vil bli utgitt på Peter Engstler Verlag, Ostheim Rhön 2012. Info: www.engstler-verlag.de

 

Nettside, en installasjon av tekstene på nettet, en kunstnerisk forlengelse som gir mulighet til fordypning i bakgrunnsmaterialet. www.nyblomst.net er utformet av Ariane Sept.

 

Tekst: Tone Avenstroup
Lyd: Robert Lippok
Teknisk medarbeider: Ariane Sept
Stemmen til onkel Willy: Henrik Rafaelsen. Stemmen til mormor: Liv Mette Larsen. Dessuten hører en Ellen Friis, Michelle Frøslev, Worm Winther, Shuayb Yassin, Salomon Tefera, Daniel Tefara og en del andre stemmer.
Produksjonen er støttet av: Fritt Ord og Norsk Kulturråd
Takk til: Terje Dragseth, Frank Falch, Ralph Gabriel, Roger Garmo, Finn Iunker, Kjersti Jøranli Avenstroup, Arve Ofstad, Bjørg OfsNettside tad, Ingrid Ofstad, Rolf Ree, Gabi Schohl, Herbert Wiegand, Viggo Wivestad

NY BLOMST – BREV FRA ETIOPIA

 

Litt om kunstnerne:

Tone Avenstroup (1963), oppvokst i Kristiansand, bosatt i Berlin. Frilans dramaturg, lyriker, fremfører og regissør. Studerte teatervitenskap og litteratur ved UIB og Humboldt Universität Berlin. Grunnla Baktruppen (med bl.a. Øyvind Berg) og arbeidet med den fram til 1995. Siste intermediale arbeid vist i Norge: Naust i Ålesund Kunstforening 2008 (med H. Wiegand og R. Lippok). Andre er this is not a love song (2007), på besøk i en fremmed kropp (2005), Vineta (1998) i Bomuldsfabriken Kunsthall. Fra tidlige arbeid med Robert Lippok er nettsiden www.marbelundmatrikel.de. Siste diktsamling: i tallens tid / in zeiten der zahlen, Peter Engstler Verlag 2010.

 

Robert Lippok (1966), Berlin. Musiker, komponist og scenograf. Medgrunnlegger av To Rococo Rot (Domino Records). Prosjekt siste år: Berlin – Caracas, lydinstallasjonen @ Sala Mendoza, Goethe Institut, Caracas, Venezuela. My Life in The Bush of Ghosts (med Ludovico Einaudi, Balaké Sissoko, Ronald Lippok) musikk til en opera regissert av Luca Ronconi, Solomeo, Italia. World Lounge tour/featured artist for Tenori On (musical instrument designed by media artist Toshio Iwai) Frankfurt, Berlin, Paris, Montreal, NYC, San Francisco, Tokyo. Scenografi: Tosca Volksbühne Berlin; Orest (med Ronald Lippok), Komische Oper, Berlin.

 

Ariane Sept (1978), studerte by- og regionplanlegging i Berlin og Roma. Fra 2009 har hun arbeidet med nett- og printdesign, samt med byforskningsprosjekt i Berlin. Hun har utformet bl.a. nettsiden til forlagene Basisdruck (www.basisdruck.de) og Klemm + Oelschläger (www.klemm-oelschlaeger.de), samt forfatteren Silka Teichert (www.silkateichert.de). Hennes arbeid med museum og minnesmerke ved tidligere NS-konsentrasjonsleirer presenteres som en fotodokumentasjon på www.gedenkorte.net.

 

Liv Mette Larsen (1952), Oslo. Maler. Bor og arbeider i Berlin og New York. Studerte på HdK i Berlin, grunnla og drev produsentgalleriet Wissarth i sammen med bl.a. H. E. Wiegand. Tilknyttet Galerie Kai Hilgemann Berlin (www.kaihilgemann.com). Separat- og gruppeutstillinger i Europa og Amerika. Kunstnerbøker i samarbeid med Tone Avenstroup. Innkjøpt av private og offentlige samlinger, bl.a. Nasjonalgalleriet.

 

Henrik Rafaelsen (1973), Kristiansand. Film- og teaterskuespiller. Studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm og er for tiden ansatt ved Nationaltheateret. Der spiller han bl.a Jago i Othello. Rafaelsen har arbeidet med regissørene Robert Wilson og Frank Castorf, og spilt tittelrollene i Peer Gynt (2009),Erasmus Montanus (2007), Brotsverk og straff (2006). Han har medvirket i de norske spillefilmene Limbo og Sykt lykkelig.

 

 

Katalogtekst

Ny blomst - Brev fra Etiopia

Tone Avenstroup

Da min mormor døde, fant jeg brev hun hadde etterlatt. Brev fra Etiopia. Hun reiste med sin mann og tre barn til Addis Abeba. Det var i august 1961. De bodde der ett år, mens morfar arbeidet for UNECA. Min oldefars bror var også i Etiopia, det var i 1929. Han hadde arbeidet som toller, kontorist, handelsmann før han meldte seg på en ekspedisjon til området på grensen mellom Etiopia og Sudan. Onkel Willy var gullgraver og skrev bøker om sine eventyr.

 

Jeg er oppvokst med bilder fra Afrika, som mine besteforeldre brakte med seg fra sine år i Etiopia og Kenya. Høsten 2009 dro jeg på besøk til min onkel som arbeider ved den norske ambassaden i Addis Abeba. Jeg reiste rundt i Nord-Etiopia, en tur til Sør-Sudan hvor min tante er konsul, og til østkysten av Zanzibar. I løpet av disse to månedene skrev jeg logg og gjorde lydopptak. Det var mitt første virkelige møte med Afrika.

 

Norge – Afrika
Onkel Willy, mormor og jeg kommer alle fra Sørlandet, henholdsvis kystbyene Kristiansand og Arendal; aksen Agder – Addis Abeba settes. I utgangspunktet er prosjektet lokalt og familiært, men problemstillingene er globale og allmenne. Onkel Willy var eventyrer, men også en kristen med kolonialistiske, dels rasistiske synspunkt. Mormor var sosialist og engasjert i humanetisk arbeid. De representerer den motsetningsfylte familien jeg er oppvokst i, men generelt sett står de for ideologiske strømninger med ulike syn på menneskeverd.

 

1929-1961-2009
På 30-tallet var betegnelser som ”svarting” og ”nigger” helt vanlige. Før utbruddet av 2. verdenskrig var raseteorier positivt belagt, og de europeiske land målte krefter i en kamp om en plass under solen. På 60-tallet var kolonimaktene i ferd med å gi slipp på sitt grep, den hvite manns herredømme i Afrika var ikke lenger en selvfølgelighet. Opprettelsen av Union for Afrikansk Enhet var et viktig skritt på veien for afrikansk selvstyre og dannelse nye nasjonalstater. På begynnelsen av det nye årtusen søker det internasjonale samfunn løsninger på konfliktene som har oppstått i kolonialismens kjølvann. Borgerkriger, hungerskatastrofer, folkemord – hjerteskjærende og gjentagende – er en del av vår hverdag, vårt sørlige sår. For vår sikkerhets skyld hjelper vi til med innføring av demokrati og stabile regjeringer som forutsetning for økonomisk vekst.

 

Vesten og resten
I det etnografiske museet i Addis står det ei tavle ved inngangen: “The main goal of this Museum is to contribute to developing in the visitor a respect and appreciation towards the cultural diversity, through a better understanding of ’the other’.” Den andre. Selv om antropologene er afrikanere, går de inn på det vestlige behovet for å objektivisere, idet de beskriver seg selv som ”den andre”. Mye av afrikansk tenking har tilfredsstilt diskursen som europeere har definert; først ved opponere mot de romantiske beskrivelsene av det ”eksotiske” og det ”ville”, senere ved å benytte betegnelsen ”den andre”. ”Den andre” er det svake punkt i dikotomien mellom ”selvet” som styrer, setter navn og definisjoner, og ”den andre” som reduseres, til å være svarte, kvinner eller homofile. ”The othering” kan sees i sammenheng med frasen ”the West and the rest”.

 

Research
Under letingen i arkiv etter reiseberetninger fra 1930-årene fant jeg det som stod om onkel Willy – jeg var interessert i å finne ut hvor mye som var skrøner eller virkelig opplevd i fortellinger hans. En kristiansander paa eventyr blant ville mennesker og dyr i Abyssinia og Sudan, var overskriften på den første artikkelen hans skrev for Fædrelandsvennen. Jeg så også at krigen mellom Etiopia og Italia var en del en europeisk maktkamp, og at begynnelsen på 2. verdenskrig var synlig i 1935.

 

Av og til kan ett bilde være nok
Bilder av grusomheter har vi sett, og vi kan se dem igjen og igjen, daglig på skjermen. Vår hverdag er overfylt av bilder. Men jeg har ikke erfart det jeg har sett bilde av. Jeg kjenner ikke det jeg har googlet. Å oppleve noe er ikke det samme som å forstå det. Å forstå er ikke det samme som å tilgi (Eric Hobsbawm). Å vite om noe er heller ikke det samme som å akseptere det.

 

The Sound of Addis
Å lytte krever en annen type oppmerksomhet enn å kikke. Gir en annen type ro, kanskje. Istedenfor å gjengi bilder fra virkligheten vil jeg skape bilder av tekst og lyd. Bilder som kan oppstå i hodet, gjennom en opplevelse av tid og rom. Istedenfor å søke punktet vil jeg gi erfaringen av flersporet samtidighet – som innebærer fortid og framtid.

 

 

 

 

Les mer +

Design og utvikling: Innoventi