TIDSROM

29. January - 13. Mar 2011 - Bomuldsfabriken

Utstillingen TIDSROM viser fem separate prosjekter av henholdsvis Sidsel Hanum, Edith Lundebrekke, Tina Jonsbu, Marianne Lund og Anne Aanerud. Kunstnerne har ulike målsetninger, men alle fem opererer innenfor et formspråk som utfordrer både vår persepsjons- og tidsforståelse. Det er ikke det impulsive som preger deres produksjon, men tvert imot en tålmodig søken og undersøkelse av materialenes iboende kraft. Alle arbeidene er tidkrevende og innehar fysiske/mentale utfordringer som konkretiseres på ulike vis i materialet. Kunstnerne jobber uredde i yttergrensen av hva materialet tillater, og gir på denne måten nytt liv til historiske teknikker.

 

 

Kurator: Harald Solberg
Tekst: Mette-Line Pedersen

Katalogtekst

Tidsrom

Mette-Line Pedersen

 

Sidsel Hanum
I over 30 år har keramiker Sidsel Hanum utviklet og utforsket sitt keramiske formspråk. I et gjennomgående geometrisk formspråk gjenspeiles menneskets relasjon til naturen. I en langsom prosess er ulike teknikker og uttrykk utprøvd. Arbeidsprosessen med materialet innebærer at alt ikke kan planlegges i forkant – det er når ovnen åpnes, at resultatet vises. Det er hennes intuisjon som styrer hvordan det er mulig å oppnå et ønskelig resultat. Kunstneren gir gjerne titler som henviser til konkrete begivenheter. Uttrykket er organisk, samtidig som det henviser til minimalismen 1). I de siste årene har Hanum gått inn på porselensmaterialets tålegrense og arbeider ut i fra grunnideen om hvor lite porselen det skal til for å skape en form. Dreieskiven er erstattet med støpte gipsformer, samtidig tas dekorasjonsteknikken “horning” 2) i bruk. En kan få følelsen av at verkene er “naturlagd” fordi de er så forseggjorte og delikate.

 

Hun forteller selv:
“Jeg bygger lag på lag, – mine arbeider er basert på grunnideer som tar form etter samme mønster som naturen. Tidevanns-sonens ufattelige mangfold av skjell, koraller, sjøanemoner og sjøstjerner setter spor i arbeidene mine. Jeg føler også at selve tidevannet slik det stiger og faller i verdenshavene samler verden sammen til en. Det er slik jeg liker å se livet. Vi hører alle til på den samme klode.” 3)

 

Hun beskriver prosessen som “å tegne med porselen”. Kunstneren anvender en teknikk med flytende porselen som gjør at hun kan “tegne” tredimensjonalt. Lag på lag legges massen i enkle sirkelformer i en gipsform. Kunstneren presser frem flytende porselen i tynne porselenstråder direkte i gipsformen. Arbeidsprosessen preges av hvordan formene utvikler seg etter et slags organisk vekstprinsipp der rammene er satt av kunstneren, men resultatet er ikke gitt på forhånd. I arbeidene problematiseres forholdet mellom form og funksjon. I sitt kunstnerskap fornyer Sidsel Hanum sine objekter – hele tiden i en logisk forankring i den forrige formen. Kunstneren søker inspirasjon fra oppvekst, natur, politiske hendelser og ikke minst av formen selv. Målsetningen er å nå det enkle, som innebærer tid, fordypning og kontinuitet.

 

Edith Lundebrekke
Op-art og nettopp optiske virkninger er viktig for kunstneren. Kunstretningen Op-art er en abstrakt kunstretning som oppstod i 1960-årene. Uttrykket Optical art ble første gang brukt i Time Magazine i 1964, og året etter ble den første op-art-utstillingen holdt på Museum of Modern Art i New York. En arbeidet med geometriske elementer og optiske virkemidler. Op-art prøver å skape en illusjon av bevegelse, uten at selve kunstverket beveger seg. Edith Lundebrekkes bakgrunn fra kunsthåndverket og tekstiltradisjonen vises tydelig i hennes kunstneriske uttrykk. Hun har spesialisert seg på en utforskning av repetisjon og mønsterdannelse. Gjennom en repetisjon av enkle geometriske former undersøkes ulike systemer som er bakgrunn for mønsterdannelse.

 

I Edith Lundebrekkes relieffer, som består av trespiler som er montert på malte treplater, ser vi nettopp denne op-art-illusjonen av bevegelse. Spiler og bakgrunn danner sjikt som gjensidig interagerer med hverandre. Spilene skaper en tredimensjonal virkning som gjør at bildet endrer seg etter hvor betrakteren står og ser på det. Ifølge kunstneren selv oppnås den visuelle effekten gjennom noen konsekvente grunnregler. Både spiler og bakgrunn har innbyrdes tilsvarende inndeling, mens mønsteroppbygging og farge varierer. Hun foretar små forskyvninger som igjen forårsaker store endringer.

 

“Med mine arbeider ønsker jeg å bidra til perseptuell og sansemessig opplevelse. Med gallerirommet som ramme og med linjen som utgangspunkt ønsker jeg å utforske det dynamiske aspektet i dialog med rommets energi,” sier Lundebrekke.

Tina Jonsbu
Arbeidene til Tina Jonsbu handler om dokumentasjon av langsomme prosesser i et system med selvpålagte begrensninger som følges av en kroppslig rytme. Tegningene er kryss, prikker, sirkler og streker. I 2009 hadde hun utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo og viste serier med tegninger. Én serie bestod av 30 A4-ark som dannet forskjellige tredimensjonale mønstre i en rytme. Til arbeidene gis presise beskrivelser som kan gi assosiasjoner til Fluxus 4) som vektla en demokratisk handling eller aksjon i form av blant annet bruksanvisninger i sin presentasjon, f.eks.: “Med utgangspunkt i sirkler på 15 cm i diameter tegner jeg runder med vinkler innover sirkelen. Vinklene spaltes og dobles i antall i hver tredje runde. Med et utgangspunkt i sirkler på 5 cm i diameter tegner jeg med samme system, men utover fra sirkelen. Jeg avslutter når jeg ikke lenger er i stand til å spalte vinklene uten at strekene går inn i hverandre.” 5)

 

Jonsbu er opptatt av mulige avvik som skjer dersom en følger et system med mange repetisjoner. Arbeidene blir kroppslig følt og tegningene reflekterer kroppens funksjon. Arbeidene kan gi assosiasjoner til noe maskinelt, men har nyanser som er tilfeldige og menneskelige. “Jonsbu registrerer, dokumenterer og samler, og arbeidene hennes blir et eget språk med en særegen grammatikk.” 6)

Til utstillingen på Galleri Kunst 1 våren 2010 ble det vist en serie på 401 tegninger, der 101 var samlet i en liten eske. Denne serien har hun fortsatt med siden 2001, og samlingen bare vokser. Hun samler blant annet på papir som har fått vannskader. Tina tegner konturer rundt disse tilfeldige skadene, og dermed oppstår det nye former.

 

Hun viser to tegninger som første gang ble vist i Kunstnerforbundet i 2009. Kunstneren beskriver prosessen slik:
“Med utgangspunkt fra papirets underkant tegner jeg linjer med vinkler. Vinklene spaltes og dobles i antall i hver tredje linje. Når jeg ikke lenger er i stand til å spalte vinklene, reverserer jeg systemet i tilsvarende mange linjer.”
Siden hun gikk ut fra Kunsthøgskolen i 1997, har hun arbeidet med samme tematikk. Hun beskrev i hovedoppgaven i 1997: “Jeg vil at skal være sterkt. Jeg vil si noe om tilstedeværelsen i nå. Tiden er viktig.” Kunstneren ønsker en kontroll over tiden. Samtidig skjer det noe ukontrollerbart i det å tegne over tid. Tegningen utfordres av universets egne matematiske naturlover. Det metafysiske er med andre ord et viktig element i hennes kunstnerskap.

 

Marianne Lund
Marianne Lund har bakgrunn som arkitekt og er billedkunstner. Hennes prosjekt The Beauty of the consequence-lines and corrections er utgangspunktet for utstillingen. Prosjektets begynnelse startet med tegninger. Kunstneren beskriver det som “geometriens møte med kroppen.” Spørsmål som: Hvordan tegne den perfekte sirkelen? belyser prosjektets konsept. I tegningene brukes sirkelskive, og kunstneren beveger seg rent fysisk rundt sirkelen. Uttrykket blir preget av at det oppstår noe som er umulig å oppnå, dvs. den perfekte sirkelen, men nye variasjoner oppstår. Den fysiske delen er viktig for kunstneren. Hun har teknisk beveget seg fra tegning til olje på aluminiumsplater.

 

Tidsaspektet er også viktig, og hun viderefører sitt prosjekt mot større formater. Vi ser en endring i farge, form og dimensjon. I en nitid prosess maler hun linjer og korrigerer en feil eller en begynnelse, dvs. “strek følger strek”-prinsippet. Prikker (Corrections) er markert som “feil”, dvs. kroppens metningspunkt og den fysiske og mentalt nødvendige pausen. Eller sagt på en annen måte: det blir å ta et valg i henhold til stopp og fortsettelse. “Feilene” betyr samtidig at “lange” pigmenter holder linjen fra begynnelse til slutt, mens de “korte” pigmentene krever at penselen må dyppes underveis i prosessen. Når det gjelder selve prosessen, så er det kroppen som på en måte “adlyder” kunstnerens forvalgte valg. Kunstneren bestemmer alt på forhånd, både format og farge – det som oppstår underveis, er underlagt kroppens fysiske muligheter og begrensninger.

 

Det er nærliggende å trekke linjer både til performance-kunst 7) og minimalisme i en beskrivelse av hennes prosjekt. Det oppstår noe annet enn det en tenker fra starten, dvs. kroppens møte med geometrien eller med reglene. I dette prosjektet, REMEMBER ME, tar hun også i bruk venstre hånd for å undersøke kroppens muligheter og begrensninger. Prosjektet kan videre ses i lys av en “hands on”-tendens i kunsten, dvs. at håndverket og materialet undersøkes “by hand” og viser iboende kraft og muligheter. Marianne Lund er opptatt av rommet og materialenes optiske virkninger og muligheter, og det er nærliggende at assosiasjonene går til kunstretningen Op-art i forhold til persepsjon. Fargepigmenter gir nye og uvante optiske virkninger – og “det er spennende å se hvor forskjellig fargepigmentene forandrer seg”, forteller kunstneren.

 

Anne Aanerud
Anne Aanerud er tekstilkunstner og har hatt en rekke store utsmykningsoppdrag i inn- og utland. Hun er kjent for sine geometriske og ornamentale uttrykk på store flater.
Utgangspunktet for utstillingen er et kommende utsmykningsarbeid for St. Olavs Hospital i Trondheim; trykk av mønster/motiv på utvendig glasskledning og utvendig solavskjermingduk. Fasaden er oppdelt med en aluminiumsgrid. Alt som tilføres skal ha en tydelig dialog eller underordnet kontrast til denne. For å vektlegge bygningskroppen som en form under aluminiumsgriden ønsker kunstneren å la denne bli ornamentert med det samme utgangspunkt for glasskledning og solduk via et geometrisk mønster i svart/hvitt.

 

Bygg med perforerte fasadeelementer i et geometrisk mønster er en tradisjonell byggeteknikk på sørlige breddegrader, fortolkninger av denne tradisjonen sees ofte i dagens arkitektur. En sterkt ornamentert fasade vil i Trondheim umiddelbart også ha referanser til Nidarosdomen. En annen nærliggende referanse er strikkekofter, selbumønster og vevbindinger. Mønsteret vil dekke seks etasjer over de 4 gatefasadene.

 

Utstillingen viser en studie av mulige mønstringer – en etasjehøyde i 1:1, digitalt print på solavskjermingsduk.
Anne Aanerud er i sin praksis opptatt av de tekniske forutsetningene for materialene, rommet og bygget som helhet. Uttrykket er minimalistisk, men med futuristiske spor.

 

Fotnoter:
1) Minimalistisk kunst og design kjennetegnes ved en redusering av form og virkemidler, ned til det mest fundamentale formale og innholdsmessige utgangspunkt. Karakteristisk er bruk av geometriske former, repetisjon og industrielt fremstilte materialer.
2) En opprinnelig dekorasjonsteknikk på leire. Et kuhorn der spissen var skåret av, ble fylt med leirfarge og strålen ble brukt til å «tegne» dekor.
3) Artist statement.
4) Fluxus er en internasjonal kunstbevegelse som gjorde seg gjeldende i 1962. Fluxus hadde ingen samlende profil, men ideen var å samle avantgarde-artistene i Europa.
5) Kunst 3/2010.
6) Kunst 3/2010.
7) Begrepet, slik det er brukt i kunstnerisk sammenheng, betegner generelt et billedkunstverk som har utstrekning i tid og rom, og som i tillegg utføres av en billedkunstner/person på stedet etter kunstnerens idé.

Les mer +

English summary

Design og utvikling: Innoventi