TRANSFORMATOR

15. November - 21. Dec 2014 - Bomuldsfabriken

Vi presenterer en utstilling med abstrakte skulpturer, installasjoner, lydarbeid og video. En omfattende utstilling laget av en solid gruppe keramikere med forskjellig erfaring; unge nyutdannete sammen med erfarne kunstnere som har preget norsk keramikk i en årrekke både innen undervisning og utstillingsvirksomhet. Kunstnere: Neil Brownsword, Tulla Elieson, Martin Woll Godal, Sidsel Hanum, Hanne Heuch, Katrine Køster Holst, Jørgen Frederik Scheel Haarstad, Torbjørn Kvasbø, Nils Martin, Irene Nordli, Tovelise Røkke-Olsen, Ole Morten Rokvam, Svein Thingnes, Caroline Slotte, Corrina Thornton, Anne Line Sund og Terje Westfoss.

 

 

 

Hva skjer når 17 forskjellige kunstnere inntar Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP) i Fredrikstad og får tilgang på fasiliteter, teknikk, materialer, produksjonslinjer og dyktige håndverkere med ett fellesskap i materialet leire?

 

Vi presenterer en utstilling med abstrakte skulpturer, installasjoner, lydarbeid og video. En omfattende utstilling laget av en solid gruppe keramikere med forskjellig erfaring; unge nyutdannete sammen med erfarne kunstnere som har preget norsk keramikk i en årrekke både innen undervisning og utstillingsvirksomhet. Det har aldri tidligere vært gjennomført et prosjekt hvor fabrikkens samlede produksjon danner utgangspunkt for en større kunstutstilling.

 

Fra elektroporselen til kunst. En transformator kan være et begrep for noe eller noen som skaper en forandring. Kunstnerne har omformet produkter tiltenkt et spesifikt teknisk funksjonsområde til ting med helt andre assosiasjoner.

 

NTP er en gammel håndverksbedrift i Fredrikstad med store ubenyttede produksjonslokaler. Fabrikkens produksjon teller mer er 200 produkter fra 2 m og ned til 0,5 cm i størrelse. Her finnes også mye håndverkshistorie, mange maskiner og former som ikke lenger er i bruk. Fabrikken har i mange tiår allerede virket som en magnet på keramikere. Både ledelsen og de ansatte har vært velvillig innstilt overfor kunstnere som har ønsket å lage ting med utgangspunkt i fabrikkens produkter, maskiner og fremstillingsprosesser.

 

Det er i dag fokus på halvfabrikata i kunstfeltet og en tendens til fornyet interesse for håndverket i fremstillingen av kunst. NTPs porselensmasser er krevende materialer med spesielle egenskaper. De industrielle formene er i seg selv visuelt sterke. For kunstnerne har det vært en spesiell utfordring å mestre porselensmassene på en slik måte at kunsten blir like visuelt sterk som originalene.

 

Etter Bomuldsfabriken Kunsthall flyttes utstillingen til Hydrogenfabrikken i Fredrikstad, videre deles den opp og vises i Kunstnerforbundet, Galleri FORMAT og RAM galleri i Oslo.

 

Utstillingen har mottatt tilskudd fra Norsk kulturråd, Norske Kunsthåndverkere, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune.

 

Teksten til utstillingen er skrevet av Espen Johansen. Johansen er utdannet kunsthistoriker (2011) og kurator (2014) fra Bergen. Han jobber frilans som skribent med oppdrag for blant annet tidsskriftene KUNSTforum, Kunsthåndverk og SOFTmagasin. Ved siden av å ha hovedansvar for teoriundervisningen ved Kunstskolen i Bergen, driver han utstrakt formidlings- og foredrags-virksomhet.

 

Idé/prosjektkoordinator: Tulla Elieson

Utstillingsdesign: Harald Solberg

 

 

Katalogtekst

”gjøre om, omforme (særlig elektrisk energi)”

Espen Johansen

Norsk Teknisk Porselen ligger i Fredrikstad, 224 kilometer fra Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, 4 kilometer fra Hydrogenfabrikken i Fredrikstad og ca 92 kilometer fra Kunstnerforbundet, Galleri Format og RAM galleri i Oslo. I snart hundre år har fabrikken produsert keramiske isolatorer til høyspenningsanlegg, og kaller seg selv en ”brobygger mellom miljø og samfunn.” Norsk Teknisk Porselen (NTP) har latt 17 kunstnere få innpass i fabrikken og gitt dem tillatelse til å anvende produksjonsfasilitetene der. Resultatet er utstillingen Transformator, som vises i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, Hydrogenfabrikken i Fredrikstad, og Kunstnerforbundet, Galleri Format og RAM galleri i Oslo.

 

Transformator. Transformere.
Transformator gir en rekke konnotasjoner. Transformatoren er agenten; den som transformerer, og agentene er Neil Brownsword, Tulla Elieson, Martin Woll Godal, Sidsel Hanum, Hanne Heuch, Katrine Køster Holst, Jørgen Frederik Scheel Haarstad, Torbjørn Kvasbø, Nils Martin, Irene Nordli, Tovelise Røkke-Olsen, Ole Morten Rokvam, Caroline Slotte, Anne Line Sund, Svein Thingnes, Corrina Thornton og Terje Westfoss. Alle er kunstnere med bakgrunn fra keramikk, og gjennom en rekke besøk på fabrikken er det både teknisk porselen, produksjonsutstyret og selve opplevelsene fra fabrikken som transformeres til abstraherte skulpturer, installasjoner, monumenter eller relikvier, i tillegg til lydarbeid og video.

 

Fabrikken er gjerne en slags transformator den også, og kanskje har også kunstnerne transformert seg gjennom prosjektet. For om man ønsker å anvende utstyret i en fabrikk som er i drift, betyr det nødvendigvis at man stiller seg bakerst i køen. Til gjengjeld får de tilgang til store og avanserte maskiner man sjelden finner maken til i noe atelierfellesskap, og til en rik og sjenerøs kunnskapsbank i form av fabrikkarbeiderne. Så det er dermed ikke slik at utgangspunktet for Transformator bare handler om å lage keramikkarbeid på industrielle maskiner eller å bruke fabrikkens fabrikater i egen kunst, men også om å gi kunstnerne anledning til å tre inn i den historiske fabrikken, tilpasse seg arbeidsplassen og rutinene der. På tross av at produksjonen har avtatt betraktelig i nyere tid, er Norsk Teknisk Porselen fortsatt en levende organisme mer enn et mausoleum, og det er mulig kunstnerne blir sosialantropologer i tillegg til håndverkere når de utforsker fabrikken; alle forteller de i hvert fall livlig om møtet med de fascinerende produksjonslokalene som fortsatt holder stand, til tross for trenden med å utkontraktere det meste av produksjonen i Norge til lavkostnadsland.

 

Semionautene og spøkelset fra nåtiden
Norsk Teknisk Porselen er en stor fabrikk over fire etasjer. Alle leddene i produksjonen utføres her, men på grunn av nedskjæringer står deler av bygget tomt, og fabrikken får en hybrid karakter som både operativ og avlagt på samme tid. Gamle, slitte maskiner som har stått ubrukt i en mannsalder finnes fortsatt inne på fabrikken, mens andre avdelinger er utstyrt med topp moderne utstyr. For det er den høye kvaliteten på isolatorene som produseres på NTP som gjør at det fortsatt er liv i fabrikken, selv om markedet er dalende. Arbeidene som inngår i Transformator er mangfoldige, og kunstnerne har respondert på ulike aspekter ved fabrikken. Utstillingen har oppstått i tett relasjon til stedet NTP, men er løsrevet og svever nå som en satellitt innom visningsstedene på Sør- og Østlandet.

 

Ut av fabrikken i Fredrikstad kom kunstverkene, utarbeidet og produsert side om side med den øvrige produksjonen. De estetiserte formene man kan se i Transformator minner om noe, men synes ikke lenger å ha en original. Irene Nordli beskriver en prosess fra et teknisk formål til et ubrukelig resultat. Kunstnerne kan tillate seg å lage ubrukelig keramikk, men dette tekniske formålet eksisterer fortsatt som et svakt ekko gjennom utstillingen. Man kjenner igjen isolatorformen i Tulla Eliesons installasjon, til tross for at hun har gitt den en mer antropomorf karakter. Slik kan den framstå på samme tid som en hyllest til både materialet og til håndverkeren. Katrine Køster Holst bruker overflødig spon fra dreiingen, hvor fragmentene av den negative formen som vanligvis resirkuleres blir brent og opphøyet gjennom arbeidet hennes. ”Det er mye vakkert vrak – eller overskuddsmateriale – i fabrikken,” forteller Hanne Heuch.

 

Samtidskunstneren er en semionaut, hevder kunstteoretikeren Nicolas Bourrioud, som sammenligner henne med DJen: ”The activities of DJs, Web surfers, and postproduction artists imply a similar configuration of knowledge, which is characterized by the invention of paths through culture. All three are “semionauts” who produce original pathways through signs.” 1) Kunstnerne som deltar i Transformator tråkker alle opp forskjellige stier ved å ”sample” historiske tegn og kulturelle symboler i arbeidene sine. Når fabrikken sømfares med en kunstners blikk, er det gjerne elementer fabrikkarbeiderne sikkert ville kalt trivialiteter som får oppmerksomhet. Og nettopp gjennom disse elementene skapes, gjenskapes og konstrueres historiene som utgjør Transformator. Mange av arbeidene minner om noe gjenkjennbart – og spenningen som fortsatt finnes i materialet, peker umiskjennelig tilbake på porselensfabrikken – men gjennom transformasjonen har verkene mistet sin original.

 

Teknisk porselen er noe ganske annet enn keramikkunst. Egentlig har ikke de to kategoriene så mange fellestrekk. Og derfor er det så spennende å se på hvilke samtaler som oppstår når kunstnerne inntar fabrikken. Håndgripelige parametere som svarer på konkrete behov ligger til grunn for utviklingen og fornyingen av en isolator. Kunstnerne i fabrikken kan bruke de samme produksjonsfasilitetene, men trenger naturlig nok ikke å ta slike hensyn. Det er gjennom denne transformasjonen at kunstverkene slutter å representere noe, og blir en presentasjon (av seg selv). Bruksaspektet faller bort, og gjennom den kunstneriske fordreiningen blir verkene i stand til å lede tankene til betrakteren ut av gallerirommet og inn i fabrikken i Fredrikstad.

 

Til tross for at de aktuelle kunstnerne godt kan beskrives som semionauter, er de riktignok langt unna det Bourrioud kaller ”postproduction artists,” kunstnere som primært sammenstiller eksisterende symboler og tegn. Produksjonen – framfor postproduksjonen – er naturlig nok framtredende i en utstilling med keramikkunst. Ole Morten Rokvam forteller om hvordan han tilnærmer seg fabrikken gjennom praksis, hvor han lærer stedet å kjenne ved å ta det i bruk. Torbjørn Kvasbø beskriver en tidkrevende prosess hvor han jobbet med å gjøre alle inntrykkene fra fabrikken håndterbare og anvendelige for sin egen praksis, og å få eierskap til denne informasjonen. Så om det skulle være tvil, er de nok mer håndverkere enn sosialantropologer, tross alt.

 

17 gode grunner
Man yter ikke kunstnerne rettferdighet ved å gi en oppsummering som tar sikte på å nøste opp alle trådene i Transformator. Det finnes flere fellesnevnere, men først og fremst ser man 17 forskjellige kunstnerskap som har utforsket Norsk Teknisk Porselen sin fabrikk. Alle kunstnerne uttrykker en stor respekt for håndverkerne på fabrikken, og den omfattende kunnskapen og ferdighetene som finnes der. Flere uttrykker også en viss melankoli over at den industrielle håndverkstradisjonen i Norge etter hvert kan bli borte. Ved å anvende gamle ekstruderingsprofiler, lager Martin Woll Godal en installasjon bestående av en rekke forskjellige stenger i keramikk, som stables tett sammen. Verket blir stående som et sobert monument over fabrikkens virksomhet. Selv om flere av kunstverkene kan leses som kommentarer til tilstanden på Norsk Teknisk Porselen, er ikke dette noe som synliggjøres gjennom sentimentalitet eller nostalgi i utstillingen. Kunstnerne arbeider først og fremst med en gransking av form og materiale, og arbeidene i utstillingen viser arbeid som er åpen for fortolkning. Slik er de i stand til å skissere en virkelighet både presist og nøkternt.

 

Fotnote:
1) Bourriaud, Nicolas. Postproduction, Lukas & Steinberg, Berlin, 2002, 18

Les mer +

Design og utvikling: Innoventi