Skakke folkedrakter – ikke en draktutstilling
En vandreutstilling i samarbeid med Nasjonalmuseet
25.01.25–23.03.25
Bomuldsfabriken Kunsthall, 1. etasje

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

English info

I samarbeid med Nasjonalmuseet og flere andre institusjoner og museum i Norge foretar Bomuldsfabriken Kunsthall nå et dypdykk i håndverket og historikken tilknyttet bunad, kofte og folkedrakt. Utstillingen er utviklet gjennom dialog på tvers av institusjoner og fagmiljø over hele landet.

Mange har et forhold til bunader, kofter og folkedrakter. Disse tradisjonsrike plaggene kan skape sterk følelse av tilhørighet og stolthet, men også av utenforskap, skam og sinne. I den turnerende utstillingen Skakke folkedrakter er seks samtidskunstnere invitert til å utforske og utfordre draktskikker, identitet og håndverkstradisjoner. Dette er et tverrfaglig utstillings- og forskningsprosjekt i skjæringspunktet mellom samtidskunst, design og håndverk og kulturhistorie. Prosjektet søker å utforske kunstens rolle som døråpner for å bringe ny kunnskap og nye perspektiver inn i den nasjonale samtalen om kulturarv.

I prosessen med sine prosjekter har de seks kunstnerne undersøkt motsetninger og gått i dialog med håndverkere og kunnskapsbærere. De har skapt egne uttrykk gjennom blant annet fotografi, vev, perlearbeid, porselen, installasjoner, instrumenter og dans. Resultatet er en hyllest og et opprør – en utstilling om drakter som er langt fra en draktutstilling. En utstilling der drakter ikke først og fremst er drakter, men symbol og idéer som former vår tid, vår selvoppfattelse, våre relasjoner til andre og vår historie.

Prosjektet tar utgangspunkt i et spørsmål: Hvordan skal vi forholde oss til våre tradisjonelle drakter når de ikke lenger rommer alle mennesker som i dag utgjør Norge? Skakke folkedrakter ønsker å formidle underkommuniserte historier om kunst, håndverk og normbrytende liv, samtidig som vi vil inspirere til økt oppslutning rundt fagmiljøer tilknyttet folkedrakter og tradisjonshåndverk, og anerkjenne kunnskapen som allerede er der.

Skeivt omfatter mer enn seksualitet. Det handler om å skape seg frisoner, rom for å være den du vil, utfordre normer og kanon. Vi definerer «skeivt» som «normkritisk» og «skeive» som «normbrytere». Målet har vært å skape en utstilling som bidrar til å utvide rommet for mangfoldig deltakelse i kulturarvsutøvelse. Skeivt kulturår (Skår) var et springbrett for videre arbeid med utstillinger og forskning, og Skakke folkedrakter er et viktig ledd i videreføringen av dette arbeidet.

English

In collaboration with the National Museum and several other institutions and museums in Norway, Bomuldsfabriken Kunsthall is now undertaking a dive into the craftsmanship and history associated with folk costume. The exhibition has been developed through dialogue across institutions and professional circles across the country.

Many Norwegians feel a close attachment to folk costumes like the bunad and the kofte. These traditional garments can generate a strong sense of belonging, but also of alienation. They carry messages about where the wearer comes from and what they stand for, but they can also be worn in the quest for acceptance and inclusion. In the touring exhibition Skakke folkedrakter, six contemporary artists are invited to explore and challenge costume customs, identity and craft traditions. This is an interdisciplinary exhibition and research project at the intersection of contemporary art, design and craft and cultural history. The project seeks to explore the role of art as a door opener to bring new knowledge and new perspectives into the national conversation about cultural heritage.

In the process of their projects, the six artists have examined contradictions and engaged in dialogue with craftsmen and knowledge bearers. They have created their own expressions through photography, weaving, beadwork, porcelain, installations, instruments and dance. The result is a tribute and a riot – an exhibition about folk costumes that is far from a folk costume exhibition. An exhibition where garments are not primarily clothes, but symbols and ideas that shape our times, our self-perception, our relationships with others and our history.

The project is based on a question: How should we relate to our traditional costumes when they no longer accommodate all the people who make up Norway today? Skakke folkedrakter wants to convey under-communicated stories about art, crafts and norm-breaking lives, while at the same time we want to inspire increased support around professional environments associated with folk costumes and traditional crafts, and recognize the knowledge and history.

Queer encompasses more than sexuality. It’s about creating freedom for yourself, room to be who you want to be, challenging norms and canon. We define “queer” as “norm-critical” and “queer” as “norm breakers”. The aim has been to create an exhibition that contributes to expanding the space for diverse participation in cultural heritage practice. Skeivt kulturår (Cultural Year of the Queer) was a springboard for further work with exhibitions and research, and Skakke folkedrakter is an important continuation of this work.

Velkommen til åpning av Tarjei Bodin Larsens nye utstilling
Lørdag 16. mars kl. 14:00-16:00. 

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Tarjei Bodin Larsen
Adskilt
16.03.24 – 19.05.24
Bomuldsfabriken Kunsthall, 3 etg. 

«I knew a wise-guy who (…) said they [Abstract Expressionists] would be good painters if they could only keep the paint as good as it is in the can. And that’s what I tried to do. I tried to keep the paint as good as it was in the can.»

– Frank Stella i et radiointervju i 1964

I Tarjei Bodin Larsens nye arbeider har han konsentrert seg om maleriets flate, format, to-dimensjonale form, lerretets struktur/arkitektur og fargens overflatekvalitet. I disse maleriene er fargen umulig å ignorere. Sterke readymade farger – ublandet, rett fra boksen – er skjematisk fremstilt nesten som på et industrielt fargekart. Fargen er ikke en bakgrunns effekt til behag som bare kan oversees.

De sterke fargene blir en språkløs størrelse som treffer deg umiddelbart på et følelsesmessig plan, som en falsk naturkraft som lyser ut fra maleriet. Det kan sies at disse arbeidene representerer en umulig praksis, siden menneskelig handling fører med seg rusk, også i maling. Enda mer umulig blir oppgaven fordi metoden Tarjei Bodin Larsen bruker medfører at det ikke finnes noen retusjeringsmuligheter. Når teipen er tatt av, er det ingen retrett. Nettopp her ligger også spenningen; Tarjei Bodin Larsen tester og forbereder seg omstendelig, han leter etter det «perfekte» og mener det ligger et potensiale i bestrebelsen etter perfeksjon. 

På denne måten – i likhet med tidligere arbeider – mener Tarjei Bodin Larsen at bildene lager seg selv ved at de i stor grad støtter seg på metode, teknikk og materialene som styrende elementer fremfor en bearbeiding av form og innhold i tradisjonell malerisk forstand. Tarjei Bodin Larsen ønsker å stille seg som en industriell maskin mellom ideen om et perfekt maleri og den fysiske virkeligheten hvor støv, forfall og kaos regjerer.

Tarjei Bodin Larsen har konsekvent holdt fast ved maleriet siden akademitiden på 1990-tallet og det finnes et flik av romantikk, i å velge maleri som medium. Kan abstraksjon representere noe mer enn en konkret, geometrisk form i seg selv? Noe personlig, en følelse? Et sted? 

Utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall består av to serier. Begge seriene baserer seg på et sterkt forenklet landscape eller seascape som Bodin Larsen har arbeidet med i de senere årene. Verksserien Adskilt tar utgangspunkt i en pre-meditert mal hvor landskapet er delt av en hvit linje og danner to separate geometriske felt i stedet for et direkte møte mellom to farger (horisont-linje). Maleriene er utført på et nærmest glatt polyesterlerret som fremhever kontrasten mot rulle-strukturen i de uniforme fargefeltene. Motivet er også flyttet inn mot midten av formatet som kan gi et paspaturaktig inntrykk av det omkringliggende lerretet og skaper en følelse av romlig perspektiv. De glatte lerretene ønsker nærmest å fjerne det fysiske fundamentet, som en projeksjon av farge på veggen. Men går man nærme og ser er fargen her absolutt fysisk virkelig med sin grove men jevne overflatestruktur. 

I verksserien Landskap møtes to store fargefelt som gir betrakteren en følelse av å være omsluttet av farge. Maleriene er utført på tradisjonelt lin lerret men fargefeltene er bygget opp av lag på lag med gesso og farge, og er utført med fin pensel for å få en myk og glatt overflate. Disse flatene har også subtile spor av penselstrøk – noe som er helt nytt i Bordin Larsens praksis – og som potensielt kan lede han inn på et helt nytt spor i undersøkelse av maleriets begrensninger og muligheter.

Bomuldsfabriken Kunsthall er en del av Kulturnettverket i Arendal kommune og mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Agder fylkeskommune. 

Velkommen til kunstnerpresentasjon med Anne Mari Graver! 

Søndag 17.03.24 kl. 13:00-14:00
Bomuldsfabriken Kunsthall, 3. etg.

På NRK radio 5. mars 2024 sa kunstkritiker Mona Pahle Bjerke; «Kunsten er vår sjelelige opprustning.» Utsagnet traff Anne Mari Graver umiddelbart, hun opplevde det presist og dekkende.
Kunst har et universelt språk som taler direkte til følelsene og sansene. I Anne Mari Gravers oppvekst flyttet hun stadig til nye land og nye språk. Kunsten ble for henne en navlestreng som forankret livet til et felleskap og en mening i verden. 

Anne Mari Graver er utdannet på Avni Art Institute i Tel Aviv Israel, Surikov Kunstakademi i Moskva Sovjetunionen og på Atelier Nord under ledelse av Anne Breivik i Oslo på 70-tallet. Hun startet sin karriere i billedkunsten, med film, på slutten av 80-tallet og etter hvert beveget hun seg over i kunstterapi og kulturformidling. Hun har gjennom kunstterapeutiske veiledningsprosesser, meditasjon og yoga, arbeidet i over 20 år med mennesker i eksistensiell krise etter sykdom eller skade – tilbake til et arbeidsliv med mening. Nå har hun returnert til billedkunsten og arbeidet med egen praksis, i grafikkverksted på Borøya, Tvedestrand.

Temaer som opptar Anne Mari Graver er menneskelige paradokser og grunnleggende eksistensielle spørsmål om livets mening. Klimakrise, ødeleggelse av natur og artsmangfold, krig, sult, lidelse, sykdom og drap av uskyldige og barn preger nyhetsbildet. Det påvirker også Anne Mari Graver. Finnes det et håp? For Anne Mari Graver inneholder kunsten kimen til håp og hun oppfordrer til å verne om håpet.

I de senere 10 årene har hun fordypet meg i ikoner – en praksis som har gitt henne en viktig dimensjon til egne bilder. På Bomuldsfabriken Kunsthall vil Anne Mari Graver ta oss inn i hennes praksis som kunstner, fra starten da hun arbeidet med 16 mm kortfilm, til temaer hun er opptatt av i dag. Varmt velkommen til presentasjonen. 

Enkelt servering, gratis inngang. 

Anne Mari Graver er invitert av NBK-Agder. 

Søndag 30.oktober er det familieverksted på Bomuldsfabriken kunsthall.

Vi starter kl. 13.00 med en liten omvisning i utstillingen IN CLAY AND PAPER av Michael Kvium og Kjell Erik Killi-Olsen, før vi går videre til verkstedet i 3.etasje. Med inspirasjon fra utstillingen skal vi jobbe med oljepastell i stort format. Vi går inn i et fabellignende og surrealistisk univers, der vi blander fantasi og virkelighet, mennesker og dyr!

Drop-in på verkstedet i tidsrommet 13.30-16.00.

Inngangsbillett for voksne kr.90, barn (opp til 18 år) gratis inngang.
Deltagelse på verkstedet er gratis og følger med inngangsbilletten.

Store og små familier er hjertelig velkommen!

برده

Christina Hajjar, Katayoun Jalilipour, Lykourgos Porfyris, Kuldeep Singh, Ahmed Umar

Curated and text by: Hanan Benammar and Noor Bhangu

ARTendal 13.08-07.09

برده marks a porous space, delimited by a set of conventions.

 برده hides and reveals, keeps enclosed and puts on display.

 برده gestures to those practices long concealed from the outsider’s gaze. 

 برده can be an opening, an invitation to dialogue and relation. 

 برده is a transliteration between history, traditions, rituals and contemporaneity. 

Considering the recent advances of queer discourse in the public sphere, برده returns to the binarisms of public and private, as they been practiced in Islamic history and culture. We understand Islamic history and culture as a field of ideas and complex geopolitical juxtapositions, which allows us to find alternative ways in which we can understand and describe queer space and experience. 

Western notions of “coming out” and public homosexuality do not find easy translation in contexts where queer desires and identities have long been understood in terms of multiplicity in containment. Instead, cultures engaged with Islam have historically formed homosocial spaces that provided ample opportunities for erotic relation and the unfolding of alternative sexual identities, in parallel to patriarchal systems of gender segregation. Through this space of paradox, we aim to recover the space of queerness. 

This group exhibition, alongside the accompanying panel discussion سياسة البرده, invites artists to share their own notions of what it means to be queer and queer space. Queer space, in this setting, is a spatial metaphor to consider the broader dynamics of power and knowledge as they unfold around queer practices. Moving between domestic interiors and public architectures, برده asks the audience to reflect on the binaries imposed on sexualized, gendered, and raced bodies through the frame of public and private. 

Biographies

Christina Hajjar is a Lebanese Canadian artist, writer, and cultural worker based in Treaty 1 Territory. Her practice considers intergenerational inheritance, domesticity, and place through diaspora, body archives, and cultural iconography. As a queer femme and first-generation subject, she is invested in the poetics of process, translation, and collaborative labour. Her work involves photography, film, performance, installation, publishing, and curation. https://christinahajjar.com/ 

Katayoun Jalilipour (b. 1995, Isfahan) is an Iranian-born multidisciplinary artist, performer and writer based in the UK. Through humour, provocation and storytelling, their practice uses the body as the subject to talk about race, gender identity and sexuality. They use speculative histories and fictions to re-tell stories through a queer lens.

Their work takes an experimental approach, in which they create an environment for new languages and possibilities arising. They have an ongoing body of research looking for fragments of queerness hidden in Iran’s Qajar era, specifically stories that centre intimacy, eroticism and gender nonconformity.  

Lykourgos Porfyris is a visual artist living and working between Oslo and Athens. He holds a BA from Athens School of Fine Arts and an MFA from Kunstakademiet at KHiO. Lykourgo’s practice is engaged with the production of new mythologies and legends. His stories are misinterpreting big mainstream narratives that tend to embrace the victories of the heroes and he is transforming them into alternative fictions, celebrating the failures of the “losers”. In his recent works he is exploring his albino identity disability (impaired vision). More specifically, he is interested in how albinos are represented in occidental history and contemporary pop culture.

Kuldeep Singh is an interdisciplinary artist creating a hybrid system of fragmented narratives in paintings, films, and immersive performances in installation setups. Which seek inquiries in relating queer male bodies to an ecofeminist paradigm, through a decolonial perspective. Through his decade-long intensive training in the Indian classical dance form of Odissi, with critically acclaimed exponent Madhavi Mudgal in New Delhi, he brings an array of deconstructed elements from its compound expression. He is the recipient of the competitive New York Foundation for the Arts Fellowship. And most recently he was awarded the Robert Rauschenberg Foundation’s dancer grant. 

Ahmed Umar is a multidisciplinary artist working with ceramics, jewellery, performance and printmaking. He came to Norway from Sudan as a political refugee in 2008. Graduated in 2016 with Master’s degree in Fine arts, section of Medium and Material based Arts from the Oslo National Academy of the Arts. Umar uses a variety of mediums to study the intersection between cultural values, traditions and religion. Through tapping into his own personal background, he protests the silencing and compromising of queer and unconventional lives.

Hanan Benammar is an Algerian and French artist based in Oslo who works conceptually on geopolitical, environmental and social issues. Her practice ranges between music, sound and video installation, performance and art in public space. Many of her works are made over a long time period, dedicated to a process that will unfold on a life-time scale and repeat over time in different forms. She also curates and organises events as part of her artistic practice.

Noor Bhangu is a curator and scholar, whose practice is rooted in relational curatorial aesthetics and practices. Through curatorial intervention, she hopes to involve politics of history, memory and materiality to problematize dominant histories of representation. She completed her BA in the History of Art and her MA in Cultural Studies: Curatorial Practices at the University of Winnipeg. In 2018, she began her PhD in Communication and Culture at Toronto Metropolitan University and York University in Tkaronto, Toronto. She is currently based in Oslo, Norway.