Utstillingsåpning: Tarjei Bodin Larsen 16. mars kl. 14:00

Velkommen til åpning av Tarjei Bodin Larsens nye utstilling
Lørdag 16. mars kl. 14:00-16:00. 

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Tarjei Bodin Larsen
Adskilt
16.03.24 – 19.05.24
Bomuldsfabriken Kunsthall, 3 etg. 

«I knew a wise-guy who (…) said they [Abstract Expressionists] would be good painters if they could only keep the paint as good as it is in the can. And that’s what I tried to do. I tried to keep the paint as good as it was in the can.»

– Frank Stella i et radiointervju i 1964

I Tarjei Bodin Larsens nye arbeider har han konsentrert seg om maleriets flate, format, to-dimensjonale form, lerretets struktur/arkitektur og fargens overflatekvalitet. I disse maleriene er fargen umulig å ignorere. Sterke readymade farger – ublandet, rett fra boksen – er skjematisk fremstilt nesten som på et industrielt fargekart. Fargen er ikke en bakgrunns effekt til behag som bare kan oversees.

De sterke fargene blir en språkløs størrelse som treffer deg umiddelbart på et følelsesmessig plan, som en falsk naturkraft som lyser ut fra maleriet. Det kan sies at disse arbeidene representerer en umulig praksis, siden menneskelig handling fører med seg rusk, også i maling. Enda mer umulig blir oppgaven fordi metoden Tarjei Bodin Larsen bruker medfører at det ikke finnes noen retusjeringsmuligheter. Når teipen er tatt av, er det ingen retrett. Nettopp her ligger også spenningen; Tarjei Bodin Larsen tester og forbereder seg omstendelig, han leter etter det «perfekte» og mener det ligger et potensiale i bestrebelsen etter perfeksjon. 

På denne måten – i likhet med tidligere arbeider – mener Tarjei Bodin Larsen at bildene lager seg selv ved at de i stor grad støtter seg på metode, teknikk og materialene som styrende elementer fremfor en bearbeiding av form og innhold i tradisjonell malerisk forstand. Tarjei Bodin Larsen ønsker å stille seg som en industriell maskin mellom ideen om et perfekt maleri og den fysiske virkeligheten hvor støv, forfall og kaos regjerer.

Tarjei Bodin Larsen har konsekvent holdt fast ved maleriet siden akademitiden på 1990-tallet og det finnes et flik av romantikk, i å velge maleri som medium. Kan abstraksjon representere noe mer enn en konkret, geometrisk form i seg selv? Noe personlig, en følelse? Et sted? 

Utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall består av to serier. Begge seriene baserer seg på et sterkt forenklet landscape eller seascape som Bodin Larsen har arbeidet med i de senere årene. Verksserien Adskilt tar utgangspunkt i en pre-meditert mal hvor landskapet er delt av en hvit linje og danner to separate geometriske felt i stedet for et direkte møte mellom to farger (horisont-linje). Maleriene er utført på et nærmest glatt polyesterlerret som fremhever kontrasten mot rulle-strukturen i de uniforme fargefeltene. Motivet er også flyttet inn mot midten av formatet som kan gi et paspaturaktig inntrykk av det omkringliggende lerretet og skaper en følelse av romlig perspektiv. De glatte lerretene ønsker nærmest å fjerne det fysiske fundamentet, som en projeksjon av farge på veggen. Men går man nærme og ser er fargen her absolutt fysisk virkelig med sin grove men jevne overflatestruktur. 

I verksserien Landskap møtes to store fargefelt som gir betrakteren en følelse av å være omsluttet av farge. Maleriene er utført på tradisjonelt lin lerret men fargefeltene er bygget opp av lag på lag med gesso og farge, og er utført med fin pensel for å få en myk og glatt overflate. Disse flatene har også subtile spor av penselstrøk – noe som er helt nytt i Bordin Larsens praksis – og som potensielt kan lede han inn på et helt nytt spor i undersøkelse av maleriets begrensninger og muligheter.

Bomuldsfabriken Kunsthall er en del av Kulturnettverket i Arendal kommune og mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Agder fylkeskommune. 


Kunstnerpresentasjon: Anne Mari Graver 17. mars kl. 13:00

Velkommen til kunstnerpresentasjon med Anne Mari Graver! 

Søndag 17.03.24 kl. 13:00-14:00
Bomuldsfabriken Kunsthall, 3. etg.

På NRK radio 5. mars 2024 sa kunstkritiker Mona Pahle Bjerke; «Kunsten er vår sjelelige opprustning.» Utsagnet traff Anne Mari Graver umiddelbart, hun opplevde det presist og dekkende.
Kunst har et universelt språk som taler direkte til følelsene og sansene. I Anne Mari Gravers oppvekst flyttet hun stadig til nye land og nye språk. Kunsten ble for henne en navlestreng som forankret livet til et felleskap og en mening i verden. 

Anne Mari Graver er utdannet på Avni Art Institute i Tel Aviv Israel, Surikov Kunstakademi i Moskva Sovjetunionen og på Atelier Nord under ledelse av Anne Breivik i Oslo på 70-tallet. Hun startet sin karriere i billedkunsten, med film, på slutten av 80-tallet og etter hvert beveget hun seg over i kunstterapi og kulturformidling. Hun har gjennom kunstterapeutiske veiledningsprosesser, meditasjon og yoga, arbeidet i over 20 år med mennesker i eksistensiell krise etter sykdom eller skade – tilbake til et arbeidsliv med mening. Nå har hun returnert til billedkunsten og arbeidet med egen praksis, i grafikkverksted på Borøya, Tvedestrand.

Temaer som opptar Anne Mari Graver er menneskelige paradokser og grunnleggende eksistensielle spørsmål om livets mening. Klimakrise, ødeleggelse av natur og artsmangfold, krig, sult, lidelse, sykdom og drap av uskyldige og barn preger nyhetsbildet. Det påvirker også Anne Mari Graver. Finnes det et håp? For Anne Mari Graver inneholder kunsten kimen til håp og hun oppfordrer til å verne om håpet.

I de senere 10 årene har hun fordypet meg i ikoner – en praksis som har gitt henne en viktig dimensjon til egne bilder. På Bomuldsfabriken Kunsthall vil Anne Mari Graver ta oss inn i hennes praksis som kunstner, fra starten da hun arbeidet med 16 mm kortfilm, til temaer hun er opptatt av i dag. Varmt velkommen til presentasjonen. 

Enkelt servering, gratis inngang. 

Anne Mari Graver er invitert av NBK-Agder. 


THE SOIL IS FERTILE BUT FOR A DISTANT SEED

HANAN BENAMMAR

THE SOIL IS FERTILE BUT FOR A DISTANT SEED

HANAN BENAMMAR

6.1.2024 – 18.2.2024

Bomuldsfabriken Kunsthall er stolte av å presentere Hanan Benammars første store separatutstilling. Utstillingen The soil is fertile but for a distant seed viser et bredt spekter av Benammars praksis fra 2012 og frem til i dag, fordelt over hele kunsthallens 2. etg.

Hanan Benammars arbeid er basert på en langvarig konseptuell tilnærming til landskap, omstridte områder og vår felles voldshistorie. Hun undersøker eurosentriske verdier og kolonialisme med metoder som kan virke kontroversielle, men tilbyr samtidig en arena for frigjøring, forsoning og helbredelse. Tittelen på utstillingen er hentet fra artikkelen Planted Uprooted Grass i Arts of the Working Class nr. 26. Artikkelen belyser blant annet relasjonen mellom migrasjon, landskap, kapitalisme og tilhørighet.

Hanan Benammar arbeider innen et bredt spekter av formspråk; performance, skulptur, video, lyd og trykk. Arbeidene er ofte kollektive og dokumentere sider av kultur, tradisjon og historie som kan være vanskelig å få øye på. Historie og kultur tilhører fortiden, men skapes også i nåtiden. Hvordan vi ser historien, er opp til hver og en av oss.

The soil is fertile but for a distant seed er en kombinasjonen av raseri, vitenskap, politisk presisjon og svært personlige utgangspunkter med en form som er inkluderende, leken og øm.

Hanan Benammar (f. 1989 i Paris) er en algerisk og fransk kunstner bosatt i Oslo. Benammar arbeider konseptuelt mellom geopolitiske, miljømessige og sosiale forhold. Benammar er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, Dutch Art Institute i Nederland og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Hun har stillt ut på institusjoner som Kunsthal Charlottenborg (København), Mediterranea 19 Young Artists Biennale (City of San Marino – San Marino), Edge of Wrong (Cape Town), Le Cube (Rabat), Black Box teater (Oslo), Ultima Contemporary Music Festival (Oslo), Bildmuseet (Umeå) og The Golden Bridge (Reykjavík). The soil is fertile but for a distant er hennes første store retrospektive utstilling.

Utstillingen åpner lørdag 6. januar kl. 14:00.

Enkel servering.

Samtale mellom Hanan Benammar og Geir Haraldseth kl. 16:00.

Geir Haraldseth er kurator og skribent. Utdannet ved Center for Curatorial Studies i New York og Central Saint Martin’s i London. Haraldseth er kurator for samtidskunst ved Nasjonalmuseet i Oslo.


Velkommen til utstillingsåpning 18.februar!

Bomuldsfabriken kunstsamling  18 februar – 8 mai 2. etasje

Det er en glede for Bomuldsfabriken kunsthall å kunne vise noen av institusjonens nyervervelser utført i løpet av de siste to årene. Utstillingen viser også verk i deponi fra flere samlere på norsk og internasjonal samtidskunst som Bomuldsfabriken har startet et samarbeid med i 2021.

Song of Sentient Beings er et tittelverk fra den amerikanske kunstneren Bill Jacobsens ikoniske serie fotografier fra 1994, som presenteres på utstillingen. Tittelen tar opp i seg hvordan eksistensielle temaer gjennomstrømmer store deler av utstillingen som en klangbunn, organisert langs fire hovedakser; Kjønn og identitet, kritisk diskurs, økologi samt rom og arkitektur. Bomuldsfabriken fortsetter å rette fokuset på LHBTI problematikk ved å vise flere verk fra 1980- tallet i Oslo og 1990-tallet i New York. Innenfor denne viktige problematikken presenterer vi verk som ble innkjøpt til samlingen fra utstillingen; Matrix of Gender og Break Free, to utstillinger som Bomuldsfabriken kuraterte som en markering av Skeivt Kulturår i 2022. Inn under temaet kritisk diskurs vises konseptuelle og tekstbaserte verk. Et fokus på abstraksjon, rom og arkitektur gjennomstrømmer den siste delen av utstillingen hvor flere verk fra samlingen og nyervervelser presenteres i dialog med utsynet til Kunstarena gruvene.

Deltagende kunstnere: Andres Serrano, Nan Goldin, Fin Serck-Hanssen, Tom Sandberg, Astrid Mørland, Regien Cox, Julie Ebbing, Linda Bournane Engelberth, Lars Ø Ramberg, Terje Abusdal, Calina Pandele Yttredal, Marin Håskjold, Vanessa Baird, Espen Dietrichson, Børre Larsen, Julie Merethu, Elinor Flor, Jo Ravn Abusland, Leonard Rickhard og Bård Breivik.


AVBREKK (T)

05.november – 15.januar

Cotton Club / Bomuldsfabriken Kunsthall

Cotton Club og UKM Agder er stolte av å presentere utstillingen AVBREKK (T) med Madeleine Judith Solli, Elisabeth Glesne, Silje Haugland og Jacqueline Linnea Espedal Balavoine. Cotton Club er Bomuldsfabriken sitt galleri for de unge, av de unge. Fra fylkesfestivalen til UKM Agder 2022, ble de fire videre invitert til å produsere egen utstilling, med veiledning fra kurator Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen og fylkeskontakt ved UKM Agder Tonje Eikrem Jacobsen. Siden august har de jobbet med egne prosjekter, og tross ulike medier er det gjennomgående tematikk rundt spørsmål som tar opp ulike sosiale utfordringer i gruppeutstillingen.

Utstillingen har tittelen AVBREKK(T) og viser til ulike temaer som Solli, Glesne, Haugland og Balevoine tar opp i sine verk. AVBREKK (T) er et prosjekt hvor de har jobbet med å utforske ulike sider ved samfunnet og mennesket. 

Madeleine Judith Solli fra Narvik jobber med maleri i store og mindre format. I utstillingen har hun hentet inspirasjon fra sosiale problemer – altså spenningsfeltet mellom mennesket og samfunnet, slik som rus, fattigdom og kriminalitet. Dette kommer frem i verkene; Misbruk (t) og Angst.

Elisabeth Glesne (f.2004) fra Marnardal jobber med utgangspunkt i tekst. Verket kdibem[8] er et del av et større prosjekt som tar for seg menneskelige og sosiale relasjoner.  Hun lar seg inspirere av ulike møter ute i samfunnet som videre bearbeides i hennes tekster.

Silje Haugland (f.2005) viser installasjonsverket Den mentale ustabile ondskapsfulle labyrint som refererer til spørsmål vedrørende metal helse. Det ekspressive utrykket kommer frem både i maleri, ready-mades og konsept, som er inspirert av en bearbeidelse av egne erfaringer.

Jacqueline Linnea Espedal Balavoine (f.2005) jobber med fotografi som medium og lar seg inspirere av form og farge fra natur og anatomi. Ved å rette blikket mot detaljer som lett blir oversett, eller som utmerker som atypisk gir hun objektene en ny oppmerksomhet.

Utstillingen åpner kl.13 lørdag 5.november og står frem til 15.januar 2023.

Åpningstaler:

Tonje Eikrem Jacobsen og Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen

Sally Vennesland

Rikke Wedø (sang)


Velkommen til familieverksted 30.okt med Mirjam og Silje!

Søndag 30.oktober er det familieverksted på Bomuldsfabriken kunsthall.

Vi starter kl. 13.00 med en liten omvisning i utstillingen IN CLAY AND PAPER av Michael Kvium og Kjell Erik Killi-Olsen, før vi går videre til verkstedet i 3.etasje. Med inspirasjon fra utstillingen skal vi jobbe med oljepastell i stort format. Vi går inn i et fabellignende og surrealistisk univers, der vi blander fantasi og virkelighet, mennesker og dyr!

Drop-in på verkstedet i tidsrommet 13.30-16.00.

Inngangsbillett for voksne kr.90, barn (opp til 18 år) gratis inngang.
Deltagelse på verkstedet er gratis og følger med inngangsbilletten.

Store og små familier er hjertelig velkommen!


برده

Christina Hajjar, Katayoun Jalilipour, Lykourgos Porfyris, Kuldeep Singh, Ahmed Umar

Curated and text by: Hanan Benammar and Noor Bhangu

ARTendal 13.08-07.09

برده marks a porous space, delimited by a set of conventions.

 برده hides and reveals, keeps enclosed and puts on display.

 برده gestures to those practices long concealed from the outsider’s gaze. 

 برده can be an opening, an invitation to dialogue and relation. 

 برده is a transliteration between history, traditions, rituals and contemporaneity. 

Considering the recent advances of queer discourse in the public sphere, برده returns to the binarisms of public and private, as they been practiced in Islamic history and culture. We understand Islamic history and culture as a field of ideas and complex geopolitical juxtapositions, which allows us to find alternative ways in which we can understand and describe queer space and experience. 

Western notions of “coming out” and public homosexuality do not find easy translation in contexts where queer desires and identities have long been understood in terms of multiplicity in containment. Instead, cultures engaged with Islam have historically formed homosocial spaces that provided ample opportunities for erotic relation and the unfolding of alternative sexual identities, in parallel to patriarchal systems of gender segregation. Through this space of paradox, we aim to recover the space of queerness. 

This group exhibition, alongside the accompanying panel discussion سياسة البرده, invites artists to share their own notions of what it means to be queer and queer space. Queer space, in this setting, is a spatial metaphor to consider the broader dynamics of power and knowledge as they unfold around queer practices. Moving between domestic interiors and public architectures, برده asks the audience to reflect on the binaries imposed on sexualized, gendered, and raced bodies through the frame of public and private. 

Biographies

Christina Hajjar is a Lebanese Canadian artist, writer, and cultural worker based in Treaty 1 Territory. Her practice considers intergenerational inheritance, domesticity, and place through diaspora, body archives, and cultural iconography. As a queer femme and first-generation subject, she is invested in the poetics of process, translation, and collaborative labour. Her work involves photography, film, performance, installation, publishing, and curation. https://christinahajjar.com/ 

Katayoun Jalilipour (b. 1995, Isfahan) is an Iranian-born multidisciplinary artist, performer and writer based in the UK. Through humour, provocation and storytelling, their practice uses the body as the subject to talk about race, gender identity and sexuality. They use speculative histories and fictions to re-tell stories through a queer lens.

Their work takes an experimental approach, in which they create an environment for new languages and possibilities arising. They have an ongoing body of research looking for fragments of queerness hidden in Iran’s Qajar era, specifically stories that centre intimacy, eroticism and gender nonconformity.  

Lykourgos Porfyris is a visual artist living and working between Oslo and Athens. He holds a BA from Athens School of Fine Arts and an MFA from Kunstakademiet at KHiO. Lykourgo’s practice is engaged with the production of new mythologies and legends. His stories are misinterpreting big mainstream narratives that tend to embrace the victories of the heroes and he is transforming them into alternative fictions, celebrating the failures of the “losers”. In his recent works he is exploring his albino identity disability (impaired vision). More specifically, he is interested in how albinos are represented in occidental history and contemporary pop culture.

Kuldeep Singh is an interdisciplinary artist creating a hybrid system of fragmented narratives in paintings, films, and immersive performances in installation setups. Which seek inquiries in relating queer male bodies to an ecofeminist paradigm, through a decolonial perspective. Through his decade-long intensive training in the Indian classical dance form of Odissi, with critically acclaimed exponent Madhavi Mudgal in New Delhi, he brings an array of deconstructed elements from its compound expression. He is the recipient of the competitive New York Foundation for the Arts Fellowship. And most recently he was awarded the Robert Rauschenberg Foundation’s dancer grant. 

Ahmed Umar is a multidisciplinary artist working with ceramics, jewellery, performance and printmaking. He came to Norway from Sudan as a political refugee in 2008. Graduated in 2016 with Master’s degree in Fine arts, section of Medium and Material based Arts from the Oslo National Academy of the Arts. Umar uses a variety of mediums to study the intersection between cultural values, traditions and religion. Through tapping into his own personal background, he protests the silencing and compromising of queer and unconventional lives.

Hanan Benammar is an Algerian and French artist based in Oslo who works conceptually on geopolitical, environmental and social issues. Her practice ranges between music, sound and video installation, performance and art in public space. Many of her works are made over a long time period, dedicated to a process that will unfold on a life-time scale and repeat over time in different forms. She also curates and organises events as part of her artistic practice.

Noor Bhangu is a curator and scholar, whose practice is rooted in relational curatorial aesthetics and practices. Through curatorial intervention, she hopes to involve politics of history, memory and materiality to problematize dominant histories of representation. She completed her BA in the History of Art and her MA in Cultural Studies: Curatorial Practices at the University of Winnipeg. In 2018, she began her PhD in Communication and Culture at Toronto Metropolitan University and York University in Tkaronto, Toronto. She is currently based in Oslo, Norway.