DENNE TIDEN AV ÅRET – Dag Alveng

22. June - 18. Aug 2019 - Bomuldsfabriken

Bomuldsfabriken Kunsthall er stolte av å presentere årets sommerutstilling DENNE TIDEN AV ÅRET med fotografier av Dag Alveng, en av Norges fremste fotokunstnere. Utstillingen fyller alle salene i kunsthallens 1. etasje, og er satt sammen av utvalgte arbeider fra noen av kunstnerens mest kjente serier; New York 2 1/4, This is MOST important, Racing, Summerlight og Wilse. Utstillingen åpner lørdag 22. juni og vi har fått kunsthistoriker Per Bjarne Boym til å skrive katalogteksten til utstillingen. Åpningstale ved kunsthistoriker/-kritiker Frida Forsgren. Kurator/utstillingsdesign Harald Solberg. Åpent ti–sø kl. 12–16 t.o.m. søndag 18. august. Gratis inngang, velkommen!

 

 

Dag Alveng (f. 1953 i Oslo) regnes som en av de første fotokonseptkunstnerne her i landet. Han har vært, og er fortsatt en viktig stemme og pådriver for fotografiets utvikling som kunstart, og ikke minst forståelsen av denne, i Norge og Norden. Både gjennom sin egne omfattende kunstneriske praksis, men også gjennom sitt faglige engasjement, ikke minst det tidlige arbeidet med etablering og formidling av det nye fagfeltet kunstfotografi, som en av stifterne av Fotogalleriet som åpnet 1977. Det var det første galleriet av sitt slag i Norge, et eget visningssted for fotobasert kunst. Siden da har Alvengs arbeider vært vist på en mengde separat- og gruppeutstillinger over hele verden og nå får vi muligheten å se hans bilder på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal.

 

Sommeren er lysets årstid og fotografens viktigste material er lys. Dag Alveng arbeider i store formater, med teknisk presisjon og med teknikker der kunstneren selv utfører det meste av arbeidet, fra idé til ferdig fotografi. Utstillingen viser spennet i Alvengs raffinerte arbeid med mediet, og publikum kan glede seg til utsøkte samspill mellom helhet og detaljer, lys, gråtoner og valører i store fotografier, der motivene fremst er landskap, natur og byrom, med noen få innslag av mennesker. Som det er denne tiden av året.

 

Dag Alveng bor og arbeider i Oslo og Holmestrand. Hans fotografier er representert i permanente samlinger i museer i USA og resten av verden, inkludert The Metropolitan Museum of Art og the Museum of Modern Art (New York), Museum Folkwang (Essen), Sprengel Museum (Hannover), Stedeijk Museum (Amsterdam), Moderna Museet (Stockholm), Nasjonalmuseet (Oslo), og Henie-Onstad Kunstsenter (Bærum). Alveng har publisert flere bøker, blant annet Asylum (1987), Layers of Light (1995), Summer Light (2001) Racing (2012) og Wilse (2015).

 

http://www.alveng.com/

 

Katalogtekst

Til Dag Alvengs utstilling DENNE TIDEN AV ÅRET

Per Bjarne Boym

 

 

Fotografen Robert Adams skrev i år 2000 en tekst til Sommerlys-bildene. Robert Adams avslutter slik:

«Dag Alvengs fotografier er like fredelige som sine motiver. I diktet “IN MEMORY OF W.B.YEATS” skrev poeten W.H. Auden: “poetry makes nothing happen”. Det er blant annet en slik velsignelse disse bildene gir oss. Slik de også gir oss glede. Fotografen gjør det Auden ba poeten om å gjøre:

                                    With your unconstraining voice

Still persuade us to rejoice

(Med din uanstrengte stemme overtaler du oss likevel til stor glede. Egen, bokstavelig oversettelse)

 

DENNE TIDEN AV ÅRET viser bilder som ikke bare er fredelige, men det uanstrengte (unconstraining) er et kjennetegn også ved andre av Dag Alvengs bilder. All kunnskapen, alle utfordringene, bekymringene og anstrengelsene som ligger bak seriene og det enkelte bildet, er ikke noe som trenger seg inn på betrakteren.

 

Fotografen og fotohistorikeren John Szarkowski karakteriser et sted fotokunst som «kunsten å peke». I teksten «Verden er», skrevet til utstillingen med sammen tittel som Dag Alveng kuraterte i 1993, viser han til denne påstanden. Jeg forstår dette slik at det som skal være viktig for betrakteren er det som det blir pekt på, det må pekes på en slik måte at det som det pekes på blir interessant og berørende.

 

En del av Dag Alvengs pekekunst er at bildene fremstår som uanstrengte – men presise, selvfølgelige – men ikke likegyldige.

 

DENNE TIDEN AV ÅRET viser fotografier fra 1980 til 2017. Dag Alveng arbeider med serier av bilder. Som pekende kunst forholder fotografiet seg til en sammenheng «der ute», som serier skaper de i tillegg sine egne sammenhenger. Et bilde forholder seg til det som befant seg foran linsen, men også til andre bilder i serien. Og både det som befant seg foran linsen og de andre bildene i serien befinner seg samtidig i mange andre sammenhenger. Serien er slik sett en struktur som holder fast på noe, samtidig som den åpner for det uoversiktlige ved mangfold og kaos. Viser Dag Alvengs bilder oss dette, eller tvinger de slike tilnærminger vekk fra opplevelsen?

 

Utvalget som vises i DENNE TIDEN AV ÅRET inneholder bilder fra seriene Sommerlys, New York 2 ¼, This is most important, Racing, Wilse og Sjakk.

 

Gjennomgående i utvalget er det jeg vil kalle for landskap. For eksempel er bilder fra serier som er bygget opp omkring interiører ikke med her. Og fra serien Racing ingen bilder av maskiner eller verkstedinteriører. Slik sett uttrykker utstillingen kan hende både at landskap og omgivelser er viktig for fotografen å peke på og at det er noe vi aldri kan slutte å reagere på og reflektere over.

 

I gresk og romersk kunst ble landskapsmaleriet betegnet som topiographia (beskrivelse av topografien/terrengforholdene) eller skenographia (beskrivelse av en scene, bakgrunnen for en handling). Når jeg sier at landskap er gjennomgående i utstillingen, så er det i en betydning som ligger innenfor denne rammen. Scenene med mennesker fra New York og Hvasser på den ene siden og vekster og svaberg på den andre. Og mellom disse ytterpunktene: veier og stier, gjerder og etterlatenskaper omgitt av jorder og trær.

 

Bildene forteller om observasjon og inviterer til observasjon, til å se nøye, legge merke til. De er bærere av hva jeg vil kalle en aksepterende holdning til å se. Det er mange sanser som spiller, både sammen og mot hverandre, i et synsinntrykk. Fotografiet har sine abstraksjoner: frosset bevegelse, avgrenset synsfelt, bortfall av farger eller tilføring av farger, overdrivelser eller underdrivelser av lys, mørke, skarphet m.m. Dag Alvengs fotografier arbeider med disse abstraksjonene på en slik måte at det som det pekes på omfavnes, aksepteres som noe det er verd å ta til seg og å bruke tid på.

 

Men samtidig er det noen andre stemmer som synger om at det ikke er noe fullkomment i en enkel forstand som omfavnes. «Tingenes tilstand er ikke enheter eller totaliteter, men multiplisiteter», hevder Gilles Deleuze. Multiplisitet er en form for mangfold som ikke kjennetegnes ved mange ulike enheter, men der alle «enheter» er krefter og dimensjoner som ikke kan reduseres til hverandre. Selv om det finnes punkter som bidrar til opplevelse av enhet og helhet, så hindrer ikke disse mangfoldets vekst og endring. Og skal jeg velge et generelt begrep om hva disse landskapsbildene peker på, så er det nettopp en slik tingens tilstand.

 

Denne formen for tingens tilstand kan komme til uttrykk gjennom elementer i bildene som motarbeider hverandre. Men det kan også være formelle trekk. Dobbelteksponeringene er kanskje det mest iøynefallende, teknisk sett brilliante tilfeldigheter, men der pekingen blir underlig, kanskje tvetydig. Vekslingen mellom bildeutsnitt som er tett på og fylt av detaljer, til utsikter med klare linjer mot en horisont. Milde bevegelser i lys og mørke, veksling mellom skarpe og utviskede kontraster er andre urofaktorer.

 

Diktet «Å gå på Daitan-fjellet for å finne Dao-mesteren, men ikke finne ham» av Li Bai (701-762) er bygget opp omkring observasjoner i fjellandskapet, omfavnende, aksepterende observasjoner. Men roen, som diktet ender med, er, slik jeg leser det, også et uttrykk for en uro eller for at den sikre helheten bak det som observeres, det som omfavnes, ikke finnes.

 

Er vi oppmerksomme på denne muligheten, kan det hende at møtet med Dag Alvengs foto også avdekker denne gamle usikkerheten, dette savnet som samtidig rolig bærer noe annet, noe nytt.

 

Å gå på Daitan-fjellet for å finne Dao-mesteren, men ikke finne ham.

 

En hund bjeffer

lyden av vann

ferskenblomster

henger tunge av duggdråper

 

I den dype skogen

glimter jeg et passerende rådyr

bekkens brus

demper middagsklokkene

 

Vill bambus

Skjærer seg gjennom grønn tåke;

Fossefall

Henger mellom smaragdtopper.

 

Ingen vet

hvor mesteren har gått.

Forlatt for å undres

Hviler jeg blant furutrær.

 

Per Bj. Boym

Røros juni 2019

 

(Li Bais dikt er oversatt av meg fra engelsk til norsk. Det finnes bl.a. i boken «Keith Holyoak: Facing the Moon. Poems of Li Bai and Du Fu», Durham, New Hampshire 2007. )

 

 

Les mer +

Design og utvikling: Innoventi