QUEEN – Marte Gunnufsen

03. November - 16. Dec 2018 - Bomuldsfabriken

Vi åpnet utstillingen lørdag 3. november kl 13. Åpningstalen var ved professor Elsa Almås, institutt for psykososial helse ved UiA. I tillegg en musikalsk performance ved gruppen Pinquins/ Johanne Byhri, Nora Sjøgren, Bjørn Christian Svarstad og Ola Magnus. Ordet queen er en forkortelse for drag queen. Begrepet henspiller ofte på homofile menn som iblant kler seg som kvinner. Gjerne i den hensikt å underholde og/eller utfordre egne eller andres grenser og forestillinger om kjønn; ofte overdrevet i antrekk, sminke, språk og holdning. En drag queen er ikke per definisjon transkjønnet, men kan være det. Store deler av utstillingens materiale er samlet på en reise til Chicago hvor drag-miljøet er stort, og utøverne holder et høyt kunstnerisk og teknisk nivå. Utstillingen består av "Smalltown Boy", "Metamorphosis", "De-Drag" og "Queen". Verkene presenteres gjennom mediene film, installasjon, lyd og performance. Samtlige arbeider tematiserer identitet med utgangspunkt i homokultur og drag queens. Utstillingen vises t.o.m. søndag 16. desember. Gratis inngang!

 

 

 

Kritikk av kunsthistoriker/kritiker Frida Forsgren i Fædrelandsvennen

 

QUEEN. HELT KONGE!

 

 

 

 

 

Gunnufsens kunstneriske prosjekt er utforsking av individ og kropp, i den friksjonen som kan oppstå mellom utfoldelse av individualitet og storsamfunnets normer. Mennesker med ulik seksuell orientering eller tilnærming står ofte i fokus, særlig med tanke på hvordan seksuelle minoriteter står utenfor mange etablerte fellesskap.

 

Utstillingen Queen består av filmer, installasjon, lyd og performance. Samtlige arbeider tar utgangspunkt i drag queens og tematiserer identitet.

 

Filmen Smalltown Boy

Verket tar opp det å komme fra en liten by og følelsen av å være annerledes og utenfor. Den fungerer som en introduksjon til drag-kultur. Aktøren i filmen er åpenbart mann, men sminket.

 

Filmen viser vokalist og danser Ola Magnus Svihus som fremfører sangen Smalltown Boy av Bronski Beat.

 

Musikken er en homoikonisk synthpop-sang fra 1984. Låtens ikonstatus har oppstått som følge av dens åpne, homofile budskap. Den tar opp temaer som homofobi, vold mot homofile, ensomhet og avvisning av familie. Selv om mye har endret seg siden da, er temaene fortsatt høyst aktuelle.

 

Med hjelp av Petter Winroth, arrangør og musiker fra Kringkastingsorkesteret, er sangen arrangert for slagverktrioen Pinquins og vokal. Slagverktrioen Pinquins består av tre klassisk skolerte perkusjonister som spesialiserer seg på samtidsmusikk.

 

Utdrag av teksten til Smalltown Boy

 

You leave in the morning with everything you own in a little black case

Alone on a platform, the wind and the rain on a sad and lonely face

 

Mother will never understand why you had to leave

But the answers you seek will never be found at home

The love that you need will never be found at home

 

 

Filmen Metamorphosis

Ordet metamorfose stammer fra gresk og betyr transformasjon. I biologien beskriver det en gjennomgripende indre og ytre fysisk forvandling i løpet av en konsentrert periode av livet. Begrepet metamorfose oppleves overførbart til forvandlingen en drag queen gjennomgår ved omkledning.

 

Arbeidet er en iscenesettelse av transformasjonen to drag queens gjennomgår fra mann til kvinne. Den viser hele prosessen fra sminke- og omkledningsrom til opptreden på en scene.

 

Filmmusikken er Richard Strauss` Metamorphosen for 23 strykere fremført av Det Norske Kammerorkester.

 

Innenfor europeisk kunstmusikk eksisterer metamorfose som en komposisjonsteknikk. Her som et motiv i gradvis forvandling fra én musikalsk idé til en annen, slik at den siste bearbeidede tematiske idéen ikke ligner den første. Filmen parallellfører dermed en auditiv og en visuell metamorfose.

 

 

Installasjonen De-drag

De-drag er en installasjon som beskriver det å kle av seg kvinneklærne.

 

Installasjonen består av gipsskulpturer av utøverne i filmen Metamorphosis. De har inntatt hver sin positur, og presenteres på pidestaller laget av stablede diskokuler. Pidestallene fungerer som en direkte referanse til filmen Metamorphosis hvor diskokuler er et gjentakende, visuelt element. Skulpturene er laget i samarbeid med Thomas Holth ved hjelp av 3D-teknologi.

 

I samarbeid med musiker Pål H. Lillevold er lydmaterialet fra sminkerommet til de to drag-utøverne i filmen Metamorphosis musikalsk bearbeidet og abstrahert. Musikken er utelukkende basert på lyder fra seansen på sminkerommet, det vil si at deler av opptaket er samplet og pitchet for å lage ulike elementer som trommer, perkusjon, bass og synth. Resultatet har blitt et lydbildet med assosiasjoner til klubbmusikk.

 

 

Filmen Queen!

Materialet er filmet på utsiden av nattklubben Smartbar i Chicago under et ukentlig drag-arrangement som heter Queen!. Klubbgjestene poserer velvillig foran kamera iført flotte kreasjoner. Flere av antrekkene er selvlagde.

 

Med filmen ønsker Marte Gunnufsen å presentere den kontemporære, urbane og mangfoldige drag-scenen i Chicago.

 

Den auditive fremstillingen er basert på de virkelige lydene fra filmopptak, og etterarbeidet av Kristoffer Gunnufsen.

 

 

Marte Gunnufsen (f. 1980) er utdannet billedkunstner fra Kunsthøyskolen i Bergen, men har bakgrunn fra musikk med en mastergrad i utøvende klaver. Dette speiles i arbeidene hennes, som gjerne kombinerer film, installasjon, lyd og performance. Hun er opptatt av at musikkens funksjon, både som situasjonsforsterker og selvstendig uttrykk, skal berøre og fungere som en inngangsport til det visuelle.

 

Åpningstale av professor Elsa Almås, UiA

Marte Gunnufsen

 

 

Katalogtekst

THIS IS QUEEN

Sunniva Lye Axelsen

 

 

 

ÅPNINGSSALME

I påfuglskrik og trengsel

I gatens larveråk

Her er du ingens lengsel

Her er du ingens åk

 

I skyggens dal, i vredens favn

I Jesu gylne kjeve

Her venter du i plast og fjær

som dronning, klovn og greve

 

Din kjole er av tanker

Av blod og ben og hud

Du danser med din Skaper

Du danser med din Gud

 

 

BENJI

Dette er ikke diamanter. Slangen løfter hodet mot speilet, viften går, dronningen, det er meg. Jeg er svanen med hårnett og dekkstift. Jeg er limet på vippekanten. Jeg er den lyseblå leppestiften. Jeg er øyelokket som blunker kontaktlinsen på plass. Jeg er søkket i øreflippen, tynget av smykker. Jeg er tråden som knytes i nakken. Jeg er kjettingen som strammer over kjøttet, jeg er gutten på soverommet, knærne mine dunker mot hverandre, for jeg hører en sang.

 

Jeg er den fiolette kammen. Jeg er viften mot svetten, stiften på såret, trykknappene i skrittet. Jeg er platåhælene støpt i plast. Og jeg senker blikket i plutselig blygsel, jeg rødmer under mitt eget blikk; du har aldri sett noen skjønnere skapning.

Jeg går forsiktig i bratte, gamle trapper, jeg legger meg på rygg, jeg er bukseseler festet til brede halsbånd. Jeg er oppstandelsen og livet, jeg er Death Drop. Jeg er glassgutten på soverommet, knærne mine er bredere enn lårene, og de dunker mot hverandre, i takt med musikken ingen andre enn jeg skal høre før den dagen alt blir mitt.

 

Jeg har glassko, se på glassdrømmen min, jeg har glassjel og glassledd, og i min ballsal er det glitter mellom flisene, det er det finknuste støvet etter splintene fra hjertet mitt. Jeg har tentakler, jeg har silketråder, bitch, du kan gjerne slå; jeg tør det. Jeg danser, jeg gjør det for deg. Jeg løfter armene mot lyset, jeg gjør det for deg. Det ligger en død homse under hotellsengen, det er tykke pudderlag på gulvet, jeg danser videre fordi jeg kan, jeg er erstatteren din, jeg er her for å ta over.

 

For dette er ikke diamanter. Dette er en halvdrømt sang. Hører du skorpene treffe gulvet? Dette er ikke diamanter. Det er strass, motherfucker, bitte små strasstårer, de faller lett, men pass deg, det hender jeg har kniv. Og kofferten min slår mot trinnene, et av gangen, snart ser du meg ikke mer.

 

 

LUCY

Dette er mitt legeme. Rett ved betongsøylen og glassbyggersteinen. Jeg er tegnefilmen, vær forsiktig med håret mitt, legg det i plastboksen og sett på lokket. Har du kommet for å forråde meg?

Referanseområdet, rammeverket, jeg har ikke tid til å snakke. Det er min tur til å danse. Kan alle trekke seg litt tilbake, for her kommer solstormen, her kommer det sorte hullet, her kommer den gule dvergen. Rykk tilbake til konseptuniverset. Du fornektet meg, Louisiana. Du svek meg, Kansas.

Nå velter candyflossmaskinen, nå snøres korsettet. This is Queen, på gulvet under sengen hadde noen skrevet

 

Mamma og pappa elsker meg

Mamma og pappa elsker meg

Mamma og pappa elsker meg

 

Kom, barn. Stjel meg en parykk, sy flengen i skjørtet mitt så det kan klynge slik det skal klynge. Blås pudder av skuldrene mine, for jeg har brukt så lang tid, natten er ikke lang nok. Ikke en tåre mens jeg trenger meg frem, ikke en klage når jeg bryter meg ut. Jeg trenger ikke si farvel, men gjør det likevel:

Adjø, Louisiana

Adjø, Louisiana

Adjø, Louisiana

 

Jeg sa: det er min tur. Dette er forretninger, jeg har jobbet lenge med disse konturene. De slo hverandre i hjel, jeg stod bak døren. Del meg mellom dere. Husk meg, bitch. Og dette er blodet mitt, svelg det rett ned, la meg gurgle det varmt i strupen. De har sveket meg før, de gjør det gjerne igjen, men nå er det natt. Nå er det min business, nå er det mitt blod. Her er tyngden av kulen i taket, her er vekten av tiden. Her er skriften på låret, her er det knirkende nyfødtskriket mellom sorte lepper. Her er papirviften gjemt i øverste skuff, her er sikkerhetsnålen gjennom øret. Her er øyelokket som strekkes når vippene dras av. Se på meg, helt til jeg er oppe og ute i lyset, helt til jeg er borte, se på alt dette som er mitt. Jeg er en rosa dritt i candyfloss, og deg, Louisiana, deg elsker jeg aldri mer.

 

 

PERLEPORTEN

Ikke en saltvannsperle i sikte. Glassbarna stjeler, de kjøper hårspray for pengene. Glem ikke strass, glem ikke morild, glem ikke kolibriene. En tiur roper skorpeskrik, en struts ler i silkedress, good night, Bluebird, good night.

De har esker med sedler og øreringer i nattbordet, hundre ensomme barn roper i pels og fjær; husk meg når du kommer til himmelen?

Still opp, still opp. Snart skal slottet brenne. Der er dronningens håndlanger, kongens løpegutt, der er kammerpiken. Der er narren i cellen, der er halsbåndet med de lange piggene som peker ut i mørket. Der er leppene i skjegget. Der er drømmen i ulvetimen, strekmann og sandkvinne, der er Chicago, og når flammene tar tak, kommer lyset til glassbarna i skyggeland, da kommer ilden.

 

Da kommer kurfyrsten av Brandenburg, hertugen av Preussen, skjeve Fritz med sin skjeve skulder, Kong Fredrik I med sin tyngede datter. Hun har brudekjole av ferskvannsperler: Far, gi meg hundre kilo og sy dem fast, jeg vil falle i kne under vekten av dem, and I love how there are diamonds all over your titties. Da kommer keiser Ming, da kommer Jerusalem, da kommer duggdråpene, alle som lå og sprellet i sitt eget blod da de ble født: Replace yourself. Replace yourself. Replace yourself. Alle glassbarn, kledd til Purim, kledd til natt, resten må stå igjen ute, men dere skal være med. Bitte lille glasstyv under sengen, be meg ikke huske deg, for jeg går ingen steder uten deg. Sannelig, jeg sier deg: I natt skal du få være med meg til Paradiset.

 

 

Sunniva Lye Axelsen er født 1980 i Stavanger. Hun har gitt ut romanene Følge meg alle mine dager, Jerusalemsyndromet og Sanger fra Merkur samt novellesamlingen Tyrkisk frokost. Hun bor og arbeider i Oslo.

Les mer +

Design og utvikling: Innoventi