Raymond Mosken (f.1956) var en del av Jubileumsutstillingen – Arendal 275 år i 1998. Den gangen viste han 3D flyfotografier tatt over Arendal. Vi traff hverandre igjen på A-Bombers Old Style Weekend i Backamo, Sverige sist sommer. Raymond ivrig fotograferende til sin siste bok Rocking Tattoos. På sitt beskjedne vis viste han fram litt av konseptet og jeg tenkte at tiden er inne for å samle hans prosjekter i en stor utstilling. Det er blitt en storslått presentasjon med en stor samling bilder som handler om menneskers tilværelse. Teksten er skrevet av professor i fotografi, Robert Meyer.

Raymond Mosken har BFA i fotografi fra Göteborgs Universitet (1985-89). Han jobbet for musikkavisen Beat på 80-tallet og jobbet som ”freelance” fotograf, mye med bilder fra musikkmiljøet. Mosken har arbeidet med luftperspektivet som tema siden 1989 og deltatt på en rekke kollektive utstillinger, bl.a. flere ganger på Høstutstillingen. Han er innkjøpt og har mottatt stipend fra Norsk Kulturråd, er representert med fotografier fra flyfotoprosjektet i Hasselblad Foundation i Gøteborg og har produsert bøkene Duck Tails and Car Culture og Rocking Tattoos på Kontur Forlag.

Duck Tails and Car Culture (2012) presenterer norsk og internasjonal rockabilly-historie gjennom mote, musikk, livsstil og bilkulturen som har vokst fram av denne subkulturen som oppsto på 1950-tallet. Rocking Tattoos (2013) omhandler kroppskunst på rock’n’roll-fans fra mange deler av verden. Raymond Moskens bilder viser hans fascinasjon og kjærlighet til denne kunstformen.

Dette er Moskens hittil største utstilling. Vi presenterer flyfoto i svart/hvitt og bildeserier fra begge bøkene.

Syv kunstprosjekter er representert i utstillingen:

Any Other Business (2011): Nicoline van Harskamp, www.vanharskamp.net
Atelier Populaire Oslo/Palestinerleir – en dokumentasjon (2012): Andrea Lange, www.atelierpopulaire.no
Cousins in Peace (2012): Farhad Kalantary, www.farhad.no
Laaroussa (2011- d.d.): Selma og Sofiane Ouissi og kollektivet l’Art Rue, www.laaroussa.org
Russianmarket.info (2011- d.d.): Mobile Kultur Byrå, www.russianmarket.info
Vesentlig Oversikt (1996 – 2013) og AMFIBIA 15 (Let sjæl) (2014): SEX TAGS
Truth is Concrete (2012): steirischer herbst festival, www.truthisconcrete.org

—–

Program i utstillingsperioden:

Søndag 06.04. kl 13: AGITATORIUM av og med Dror Feiler. En form for stand-up, en ”No Fun”- stand-up der musik/konsert, politikk, kunst og ”agitation” blandes og interagerer.

Lørdag 12.04. kl 14: TØYEN FIL OG KLAFFERI, Kristine Tjøgersen (klarinett), Hanne Liland Rekdal (fløyte og fagott) og Eira Bjørnstad Foss (fiolin). Spiller verker av bl.a. Jon Øivind Ness, Jon Erik Kaada, Lars Skoglund, Lars Myrvoll og Julian Skar.
Konsertserien PB1898.

Søndag 04.05. kl 13: NÅR SNØEN SMELTER – en forestilling om identitet og kjærlighet til naturen av og med Sarakka Gaup, årets unge samiske kunstner ifm urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

Lørdag 10.05. kl 14: PER ZANUSSI – en av de mest aktive kontrabassistene på jazz- og improscenen i Norge. Konsertserien PB 1898.

Søndag 25.05. kl 14: DET SKAL LØNNE SEG Å MOTARBEIDE – ved Stina Högkvist, kurator ved Nasjonalmuseet, om det anti-autoritære i Kjartan Slettemarks kunst.

Espen Dietrichson (f. 1976) arbeidet fram sin første store separatutstilling i Bomuldsfabriken Kunsthall i 2007. Den gang hadde han atelier i vårt prosjektrom. I løpet av ett år ble de fleste av verkene til utstillingen produsert. Felles for arbeidene, den gang som nå, er at de balanserer i krysningspunktet mellom det virkelige og det uvirkelige; konstruksjon og dekonstruksjon. Dietrichson har arbeidet konsekvent videre med de samme problemstillingene samtidig som han har utviklet materialet og tilført nye elementer. Han viser en sjelden evne til konsentrasjon i sitt arbeid og har hatt stor suksess med flere utstillinger og offentlige oppdrag. Dietrichson er i dag tilknyttet Galleri Haaken i Oslo.

I 2013 deltok Dietrichson, blant annet, på gruppeutstillingene Words Bites Pictures i Storefront for Art and Architecture og Performa 13 i New York. Han deltar i år på gruppeutstillingen Polyfoni 2 på Thomas Wallner i Malmö, og har separatutstilling på Galleri Gann til høsten. Dietrichson har for tiden totaloppdrag på utsmykning av Nye Våler Kirke i Solør.

www.espendietrichson.com

Kristoffersens arbeider befinner seg innenfor medier som tekst, video og tegning. Videoprosa baserer seg på egenprodusert tekst, der teksten er rammeverk; en visuell del av verket. I tegning har billedspråket innebygget finesse og det motsatte i videouttrykket. Det dekkede portrettet er et tema som refererer til ulike kulturers strategier for å uttrykke identitet gjennom tildekking og avdekking av kroppen. Grepet beskriver også ønsket om å danne eierskap til selvportrettet som har vært mannlige kunstneres domene gjennom kunsthistorien. Fokuset på subjektet er påtrengende; hentet fra uttrykk i gatebildet og gjennom sosiale medier. Det er spor av hverdag, populærkultur, religiøse aspekter samt kulturelle distraksjoner.

Utstillingens tittel referer til selvportretter i speil med mobiltelefoner som instant legges ut på nett. SELFIES har paralleller innen kunsthistorien, der ønsket om å posere og gjøre seg udødelig er slående. En publikasjon med prosatekster følger utstillingen.

Tekstene utgjør en prolongasjon av verkene, flytter inn i det private rom og speiler noe intimt og tilsynelatende ubetydelig.  Hanne Lydia O. Kristoffersen er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Konstfack i Stockholm. Hun har mottatt en rekke stipender og priser, sist Håkon Blekens pris i 2011. Hanne Lydia er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Trondheim Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum.

Kritikk i Fædrelandsvennen av kunstanmelder Johan Otto Weisser

Hanne Lydia O. Kristoffersen

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd

Kunstnere: Vanessa Baird (NO), Hrafnhildur Arnardóttir (IS), Hannaleena Heiska (FI), Nadine Byrne (SE) og Julie Nord (DK).

Kuratorer: Madeleine Park og Harald Solberg

Katalogtekst: kunsthistoriker/kritiker Line Ulekleiv

Utstillingen er produsert av Bomuldsfabriken Kunsthall

Vi takker for lån av verk, en spesiell takk til Jan Watteus Art Collection og OSL Contemporary

Utstillingen presenterer fem sterke kvinnelige kunstnerskap som kombinerer det estetiske med innhold og psykologisk dybde samtidig som de viser utsøkt håndverk og teknikk. Det er ingen overdrivelse å si at de representerer det ypperste innen nyere nordisk samtidskunst. Kunstverkene i utstillingen treffer oss med sin umiddelbare tilstedeværelse og energi. Vi kjenner oss igjen, samtidig som verkene åpner opp for det irrasjonelle i den materielle tilværelsen og tilbyr alternative tolkninger av virkeligheten gjennom sine gjennomgående element av åndelighet og esoterisme, eventyr og magi.

Til tross for at man nødig vil dele inn samtidskunsten i “kvinnelig” eller “mannlig” idag, kan man ikke se bort fra at alle fem har det til felles at kunsten deres omhandler og gir en ny vinkling til temaer og materialer som tradisjonellt forbindes med det feminine; hår og forfengelighet i Hrafnhildur Arnardóttirs skulpturer og installasjoner, kvinne- og morsrollen hos Vanessa Baird, psykologisk dyp, mønster og identitet hos Julie Nord, kontakten med de åndelige og drømmens verden; Hannaleena Heiska og Nadine Byrne.

Fotballkulturen har mange sider. Den profesjonelle virksomheten med millionomsetning er den vi kjenner best fra all medieomtale. Men få blir født i storklubbene – de fleste begynner i det små med leken, ballgleden og det sosiale samspillet. Det starter som regel i den lille klubben på den lokale banen.

I flere år fotograferte Tveit fotballøkker og -mål. Det ble til en bildeserie og en bok. Underveis oppdaget han at tribunene hadde sine egne historier og sine særegne utforminger etter natur og interesse, fra de minste med plass til tre til de største i betong. En fascinerende variasjon i utforming og naturtilpasning.

Produsent Bomuldsfabriken Kunsthall

Kurator Harald Solberg

Kritikk av Fra sidelinjen i Fædrelandsvennen av Johan Otto Weisser

Gjennomtenkt, gripende, sjelfullt; forfatter og kritiker Espen Søbye om boken “Fra siden” i Morgenbladet 2011

Spent var jeg da jeg i fjor ankom hans utstilling på Gustavsbergs konsthall i Stockholm. Han er én av de mest sentrale kunstnerne i utviklingen av svensk kunsthåndverk. Hans erfaring omfatter både glass og keramikk. Med den største respekt for håndverket og materialet tar han sats, snur opp ned på tradisjonelle metoder, er kreativ, uredd og innovativ. Han har i flere år arbeidet som formgiver på Orrefors glasbruk og vært professor på Konstfack. Utstillingen på Gustavsbergs konsthall viste på overflaten romantiske stilleben; en sammensetning av tradisjonelle porselensfigurer på Sundbergs måte, en kollisjon av stiler, estetiske normer og materialbruk. Han viste tablåer med et fyrverkeri av farger, en suveren materialforståelse og med historier som fikk publikum til å stoppe opp.

Utstillingen bygger vi videre i Bomuldsfabriken Kunsthall. Sundberg tok utfordringen; plassen er det dobbelte. Vi følger opp det teatralske og forsterker dette. En stor takk til Per B Sundberg for et interessant og godt samarbeid.

– Det är fantastiskt att kunna göra ett keramisk föremål som folk rodnar över, säger Per B Sundberg i ateljén, men berättar också att någon i korridoren sagt “Fan, vad du är snuskig!” (Fra Maria Perers tekst i katalogen til utstillingen i Gustavsbergs konsthall).

Produsent Bomuldsfabriken Kunsthall

Kurator Harald Solberg

Kritikk i Fædrelandsvennen av billedkunstner Johan Otto Weisser

Anbefaling i Morgenbladet av kritiker Tommy Olsson

Leonard Rickhard (f.1945 i Tvedestrand) debuterte i Kunstnerforbundet i Oslo i 1974. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Rickhard har i dag en posisjon som en av landets mest fremtredende malere. Han har en genuin interesse for maleriet som medium, der utforskingen av de formale elementene, verkets autonomi og utstillingsarkitekturen står sentralt. Dette gjør hans utstillinger til en unik visuell opplevelse.

Rickhard refererer både til klassiske og modernistiske idealer. Han er opptatt av den klassiske kunsthistoriens vektlegging av et enhetlig bildeuttrykk. Bildene er fortettede uttrykk for tvetydigheten i det sette, enten det fornemmes i uroen i en romantisk landskapsstemning, i møtet mellom mennesker og ting, eller mellom tingenes posisjoner.

Teksten Åstader er skrevet av forfatteren Kjartan Fløgstad og ble fremført som åpningstale i forbindelse med Festspillutstillingen 2009 i Bergen Kunsthall.

Produsent Bomuldsfabriken Kunsthall

Kurator Harald Solberg

Som en av landets aller fremste samtidskunstnere, har Bleken siden debuten i 1951 utviklet og fornyet sitt kunstnerskap gjennom mer enn seksti år. Han blir ofte beskrevet som en litterær maler med et tydelig budskap. Litterære verker og et sterkt samfunnsengasjement er ofte utgangspunkt i hans bilder. Produksjonen omfatter videre illustrasjoner av flere sentrale skjønnlitterære verk.

I tillegg har han levert betydningsfulle portretter og utført mange store offentlige verk, bl.a. i St. Olavs Kirke og Olavshallen i Trondheim samt Oslo Konserthus og Oslo S. Håkon Bleken er født i Trondheim (1929), der han bor og har sitt atelier. Siden 2008 har man kunnet se et utvalg av hans produksjon permanent plassert på Trondheim Kunstmuseum avd. Gråmølna. Bleken har hatt et stort antall separatutstillinger, bl.a. Nasjonalgalleriet, Festspillutstillingen i Bergen og Henie-Onstad Kunstsenter, og han er representert i de viktigste norske kunstsamlinger. Han har mottatt mange priser og utmerkelser for sitt kunstnerskap og er kommandør av St. Olavs Orden.

I forbindelse med utstillingen har vi invitert kunstkritiker Tommy Olsson til å skrive en tekst om Håkon Blekens arbeider.

Kritikk i Fædrelandsvennen av billedkunstner Johan Otto Weisser

Verksliste/plan

Produsent Bomuldsfabriken Kunsthall
Kurator Harald Solberg

Prosjektet startet i vår med en uke workshop; opptak med SPUNK i Torbjørnsbu gruver og på forskjellige steder i bygningen. Alt dette er nå bearbeidet, installasjoner er bygget og vi ønsker velkommen til en verden av gjenstander samlet inn i nærområdet, etterlatte effekter fra årets Hovefestival og i tillegg inkluderes Torbjørnsbu gruver for første gang.

Ordet spunk fra forfatteren Astrid Lindgrens univers betyr i utgangspunktet ingenting. Pippi Langstrømpe finner det opp og forsker deretter en hel dag på hva en spunk kan være. En slik oppfinnertrang er startpunktet for improvisasjonskvartetten SPUNK, som oppsto i 1995.

De siste årene har stedene og rommene SPUNK spiller i og publikum som hører på, fått en stadig større rolle i SPUNKs musikk. Kvartetten har laget flere installasjoner med lyd og video der de utforsker et sted, dokumenterer de lokale omgivelsene på stedet og inviterer folk som bor der til å bidra til installasjonen. Musikken åpner seg og tar farge av menneskene og omgivelsene rundt den.
SPUNK leker, på blodig alvor. Fra en enkelt tone, et vindu, en bevegelse, en lysstråle, eller en ting de har funnet, begynner de å lage musikk, der akustiske instrumenter og elektronikk avløser hverandre.

SPUNK består av: Kristin Andersen, trompet Lene Grenager, cello Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, vokal, elektronikk Hild Sofie Tafjord, horn, elektronikk

SPUNK/myspace

SPUNK/facebook

Teknisk bistand: Thomas Hukkelberg Avspillingsløsning REIR: Asbjørn Flø Koordinator: Hild Borchgrevink

Takk for støtte fra Norsk kulturråd. Takk også til Nordland Musikkfestuke, Henie Onstad Kunstsenter og Ultima for samarbeid om tidligere versjoner av REIR og LYS. Til slutt en stor takk til alle som har bidratt med ting til REIR.

Prosjektet inngår i Den Kulturelle Skolesekken i Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune.