Birger Emanuelsen (f. 1982) er en norsk forfatter fra Tromøya. Han debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. Den ble utropt til en av årets tre beste bøker i Dagbladet, og Odd W. Suren mente boken tydet på eit heilt uvanleg forfattartalent.

Debutromanen Fra jorden roper blodet (2014) innbrakte ham Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris.

Romanene Historien om et godt menneske (2015) og Anna og kjærligheten (2016) plasserer ham blant de mest interessante yngre norske forfatterne, ifølge blant andre Sigmund Jensen i Stavanger Aftenblad. En litterær maktdemonstrasjon, så elegant og medrivende, en ren oppvisning i dramaturgi og prosakunst, skrev Adresseavisens anmelder om Anna og kjærligheten, og ga boken terningkast seks. Emanuelsen har skrevet en sterk roman om noe som angår alle, mente Arne Hugo Stølan i VG.

Emanuelsen er tildelt Statens kunstnerstipend og Aust Agder fylkeskommunes kulturstipend. Han bor og arbeider i Oslo.

Robert Ommundsen (f. 1951) er lyriker og musiker. Han er også kjent som Brt + Cutbert og har i 35 år skrevet dikt til fanziner og andre undergrunnspublikasjoner. Ommundsen er fra Eydehavn og debuterte i 1973 med den egenproduserte diktsamlingen Hei. I 1976 startet han fanzinen DEIJE ShiTS. I tillegg til skriving og opplesning har han en lang karriere innen eksperimentell musikk, der han har medvirket og vært fremtredende i flere band og prosjekter. I 1981 startet han den eksperimentelle gruppa Famlende Forsøk sammen med Lumpy Davy (Dave Jørgensen). De regnes som pionerer innen norsk industriell, elektronisk og eksperimentell musikk, og i 1982 ble ChrispH. (Hans Petter Christiansen) med. De har utgitt over 10 album, de fleste på kassett på deres egen label, SHiT Tapes. De fikk en ny giv i 2008 og gjorde store show i Bodø (festivalen Nødutgang), Arendal og Oslo.

Diktsamlingen Nakenlys ble utgitt i 2008 og er en surrealistisk reise i en postmodernistisk verden der til dels abstrakte ordkollasjer beskriver livet rundt oss. På samme tid er dette åpenhjertige dypdykk i tro, håp og kjærlighet. Dette er en oppsiktsvekkende positiv diktsamling om hvordan å takle livets bølgedaler der de er dypest. Diktene i Nakenlys ble opprinnelig publisert under navnet trollbrt på VG Diskuter, gruppe Litteratur.

Terje Dragseth (født 26. juni 1955 i Kristiansand) er en norsk skjønnlitterær forfatter, musiker og regissør som debuterte med dikt- og tekstsamlingen Offerfesten i 1980. Dragseth har utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter. For diktsamlingen Bella Blu fikk han Triztan Vindtorns poesipris i 2013. Om hans siste diktsamling Jeg skriver språket, skrev Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen blant annet: «… en erfaren dikter, en som har jobbet med ord og språk og rytme i mange år (…) som øser av sin poetiske overflod.» Aftenpostens Henning Howlid Wærp sluttet seg til begeistringen og uttalte: «… en Henrik Wergeland av vår tid …»

Dragseth er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983–1987, og har regissert en rekke kortfilmer. Han er primus motor bak arbeidskollektivet Recordings film/video, musikk som holder til på Odderøya i Kristiansand. Han spiller og fremfører egne sanger med bandet I Sing My Body Electric (ISMBE).

Walter Benjamins ånd svever over dokumentaren #artoffline. Den tyske kulturfilosofen hevdet i 1936 at den teknologiske reproduserbarheten av kunstverk i en viktig forstand har endret karakteren til kunst – men verkets kjerne ville aldri overleve en slik dobling. Nesten alle du hører i #artoffline – filosofer, kunstnere, beslutningstakere – er uenige med Benjamin. De mener at det i en tid med Internett og virtuell virkelighet blir irrelevant å forlange autentisitet. Etter deres mening er fokuset på fysiske objekter en form for fetisjisme; som vedlikeholdes av museer og gallerier.

Internett er faktisk i stand til å frigjøre kunsten – og opplevelsen av kunst – og det synes å være tonen i #artoffline. Den gjør kort prosess med et grumsete kunstmarked, setter høytsvevende kuratorprat til side, og lar heller seerne bestemme hva de synes er bra. Men mister vi noe viktig hvis det fysiske kunstverket forsvinner?

#ARTOFFLINE / produksjonsår 2015 / Norge / engelsk (m/norske undertekster) / 60 minutter / Regi Manuel Correa / Produsent Emil Nygård Olsen / Produksjonsselskap Atelier Bolombolo (NO) / Medprodusent Anna Kasko / Fotografi Maxime Cyr-Morton, Joe Schweers / Forskere Jon Peters, Joseph Strohan

Medvirkende:
Mohammad Salemy, Julieta Aranda, Clint Burnham, Benjamin Woodard, Suhail Malik, Wade Davis, Kate Henderson, Ian Wallace, Andy Sylvester, Jorg Sasse, Martin Zellerhof, Juan Gaitan, med flere.

Tidligere visninger:
Verdenspremiere, Bergen Internasjonale Film Festival 2015
Internasjonal premiere, International Film Festival Rotterdam 2016
Nord-Amerikansk premiere, Vancouver International Film Festival 2016
Medellin International Film Festival 2016
Den Norske Dokumentarfilmfestivalen, Volda 2016
Museo Rufino Tamayo, Mexico City, 2016
“Bots, Bodies, Beasts.” Konferanse ved Gerrit Reitveld Academie. Amsterdam, 2016
Den 8. Norske Skulpturbiennalen, Vigelandsmuseet, 2015
“Our digital selves.” KHIO seminar, Kunsternes Hus, 2015
Den Kulturelle Skolesekken, Kabuso Kunstsenter, 2015
Møre og Romsdal kunstsenter, 2016
Mengi, Reykjavik, 2016
The Cinematheque, Vancouver, 2016

Salgskontakt: Emil Nygård Olsen, emil@atelierbolombolo.com

Distribusjon/kringkasting: DR (Danmark), IndiePix (USA)

På slutten av 80-tallet, etter at det heftige maleriet hadde dominert kunstfeltet fullstendig i godt og vel ti år, var ville fakter og spontane gester blitt ufarbare veier for de som fortsatt ville male.

Men var det mer å hente i modernismens flatemaleri? I 1986 kom Frank Stella med boka Working Space der han hevdet at ” .. the aim of art is to create space – space that is not compromised by decoration or illustration, space in which the subject of painting can live.”

I den amerikanske abstrakte ekspresjonismen lå flere impulser. For de fire som vises her ble Newman og Rothko viktigere enn DeKooning. Og i Europeisk maleri ser de langt tilbake, gjerne helt til renessansen. Alle har de arbeidet møysommelig i maleritradisjonen i det landskapet som åpnet seg etter at modernismen var endegyldig avsluttet i og med heftigmaleriet. Blikket kunne rettes til alle kanter, og ingen sannheter om hva som var interessant og hva som ikke kunne settes sammen med hva hadde gyldighet.

Det viktige har vært å utvikle plattformer som gir rom for betydningsfulle prosjekter, – arbeidsrom i aller videste betydning.

Informasjon om kunstnerne:

Heidi Kennedy Skjerve (f.1954 i Stjørdal), bor og arbeider i Oslo. Skjerves verk fremkalles langsomt gjennom gjentakelsens og konsentrasjonens logikk. Det handler mer om nærvær i handlingen enn om oppfinnsomhet. Fargene står sentralt, og hun ser repetisjonen som et grunnmønster i livet. Til alle tider har menneskene dekorert sine redskaper og omgivelser. Kennedy Skjerve plasserer sine arbeider i forlengelsen av historien, der alt gjentas, men der vi samtidig også alltid har grepet inn og satt våre spor.

Harald Fenn (f.1963), bor og arbeider i Oslo. Fenn undersøker ulike maleritradisjoner og hvordan de i vår tid kan benyttes til å sette sammen og formidle noe genuint. Arbeidene hans består av flere lag som skaper et spenn mellom motsetninger; det skarpe og det slørete, det mekaniske og det organiske, natur og kultur – mellom orden og kaos. Motiver gjentas og gjenkjennes, men blir delvis forstyrret av maleriske forstyrrelser. Dette stenger betrakteren ute fra billedrommet og understreker blikkets tilgang på hva som ligger foran og hva som ligger bak i billedrommet.

Mark Harrington (f.1952 i Bakersfield i California), bor og arbeider i München, Tyskland. Harringtons malerier består av horisontale linjer. Linjene males med en spesiallaget nal for hvert verk, der kontroll og tilfeldighet er nøkkelord. Harringtons verker er diptyker – bildepar – som er nesten like, men der linjene ikke treffer hverandre når de settes sammen. Dette skaper en friksjon, men også dialog. Harrington kaller selv sine verker non-objective. De er ikke abstraksjoner av noe annet, men skaper og utgjør sin egen virkelighet. Samtidig utelukker dette ikke at de kan assosieres med noe utenfor seg selv. Han er opptatt av bildets rom og rytme; det er i – ikke utenfor – bildet det ligger en dypere mening.

Thomas Hestvold (f.1957 i Oslo), bor og arbeider på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand. Hestvold er i sine arbeider opptatt av å erstatte det tradisjonelle formatet for maleriet – rektangelet – med organiske former. At et maleri er komponert av elementer der likheter og forskjeller spiller sammen, er ikke noe nytt. Men ved å trekke ut essensen av formene, tydeliggjøres og tematiseres komposisjonen og oppbyggingen av bildet. Formene i arbeidene er hentet fra egne naturfotografier og verker fra kunsthistorien, men konstituerer seg her som objekt eller kropp.

heidi-kennedy-skjerve.com/blog

markharrington.net/home
haraldfenn.no
thomashestvold.no

verksliste_4-16

Bøygen/The Boyg

Bøygen er den kvelende kraften som får deg til å velge minste motstands vei. Som tapper deg for energi og blir større jo mer du kjemper imot. Seks minutter visuell og musikalsk remix av Ibsens Peer Gynt, norsk folketro, Edvard Griegs musikk og lammende panikkangst.

Kristian Pedersen (f. 1980) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen og arbeider som formgiver og animatør i Oslo. Tidligere filmer i Grimstad: Norangsdalen (2010), Viva Zombatista (2011), Bokstavene (2011), Bølgeslag (2014) og Pipene (2015).

The Boyg is a force that exhausts you and makes you take the path of least resistance. With it’s draining energy it only grows stronger the more you fight it. A six minute long visual and musical remix of Ibsens Peer Gynt, Norwegian folklore, Edvard Griegs muic and paralyzing anxiety.

Kristian Pedersen (b. 1980) has a MA from Bergen Academy of Art and Design. He works as a designer and animator in Oslo. Pedersen has participated at The Norwegian Short Film Festival with the following films: Norangsdalen (2010), Viva Zombastia (2011), Bokstavene (2011), Waves (2014) and The Pipes (2015).

Director: Kristian Pedersen / Editing: Kristian Pedersen / Music: Erik Hedin / Sound: Erik Hedin / Set Production: Kristian Pedersen / Animation: Kristian Pedersen / Producer: Lise Fearnley, Tonje Skar Reiersen / Financing: Norsk filminstitutt / Contact: Lise Fearnley, Mikrofilm AS, Sagveien 23F, 0459 Oslo, T: +47 92287236, E-mail: lise@mikrofilm.no

Retrett/Retract

Gritt arbeider med å sette sine teorier ut i praksis som nyankommen bevegelseskunstner til landet for de selverklærte vinnerne av verdenslotteriet. Vi følger henne i hennes nye hverdag, og gjennom en fabulerende stemme oppdager vi et menneske med et stort gap mellom sin indre og ytre verden.

Itonje Søimer Guttormsen (f. 1979) er utdannet filmregissør fra Den norske filmskolen og studerer nå på Akademin Valand ved Universitetet i Göteborg. Hun er produsent i sitt eget selskap Andropia og kunstnerisk leder for filmfestivalen Byfilmmer. Søimer Guttormsen debuterte på Kortfilmfestivalen i 2005 med filmen Irma ut i verden.

Gritt fights to put her own theories in practice as a newly arrived artist to the land of self-declared winners of the world lottery. We follow her in situations in her new life and through a fabulating voice we find a person with a big gap between her inner and outer world.

Itonje Søimer Guttormsen (b. 1979) has a BA in Directing from The Norwegian Film School and is currently studying at Valand Academy in Gothenburg. She is a producer at her own company Andropia and the artistic leader for the film festival Byflimmer. Her first film Irma ut i verden screened at The Norwegian Short Film Festival in 2005.

Director: Itonje Søimer Guttormsen / Script: Itonje Søimer Guttormsen / Photo: Patrik Säfström / Editing: Itonje Søimer Guttormsen / Music: Erik Ljunggren / Sound: Erik Ljunggren / With: Birgitte Larsen, Hanne Skille Reitan, Marte Wexelsen Goksøyr, Marianne Stormoen, Andrea Bræin-Hovig, Mattis Hermann Nyqvist / Producer: Itonje Søimer Guttormsen / Financing: Norsk filminstitutt, Kvinesdal Kommune / Contact: Itonje Søimer Guttormsen, Andropia, Hølandsgt 25, 0655 Oslo, T: +47 97794363, E-mail: itonje@andropia.no

Prosess: Pust/Process: Breath

En kjemisk kjærlighetshistorie.

Line Klungseth Johansen (f. 1981) har en mastergrad i filmvitenskap fra NTNU. Hennes tidligere filmer har vunnet flere priser og blitt vist på festivaler over hele verden. I 2015 deltok hun på Kortfilmfestivalen med musikkvideoen The Fjords – All In.

A chemical love story.

Line Klungseth Johansen (b. 1981) has an MA in Film Studies from the Norwegian University of Science and Technology. Her previous films have been screened at festivals worldwide and have won several awards. In 2015 she was represented in the Grimstad festival programme with the music video The Fjords – All In.

Director: Line Klungseth Johansen / Script: Line Klungseth Johansen / Photo: Øystein Moe / Editing: Line Klungseth Johanse / Music: Kristoffer Lo / Sound: Gisle Tveito / Producer: Line Klungseth Johansen / Financing: Norsk filminstitutt, Midtnorsk Filmsenter / Contact: Line Klungseth Johansen, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim, T: +47 97508056, E-mail: lineinel@gmail.com

The Collectors

Filmen tar utgangspunkt i fire malerier av David Hockney fra perioden 1965–1972. Den er spilt inn i California, og er del av en serie kortfilmer hvor kunstneren tar i bruk appropriasjon som del av sin teknikk.

Sabina Jacobsson (f. 1967) er en svensk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og jobber med film, foto, installasjon, videodesign og scenekunst. Kortfilmen hennes Oppgjøret ble vist under Kortfilmfestivalen i fjor.

Four paintings by David Hockney from the period 1965–1972 are the starting point of this film, which is shot in California. The film is part of a series of shorts in which the artist uses appropriation as part of her technique.

Sabina Jacobsson (b. 1967) is a Swedish artist who lives in Oslo. She graduated from Trondheim Academy of Fine Art in Trondheim and works with film, photography, installation, video design and performing arts. Her short The Confrontation was screened at The Norwegian Short Film Festival in 2015.

Director: Sabina Jacobsson / Script: Sabina Jacobsson / Photo: Sabina Jacobsson / Editing: Sabina Jacobsson / Music: Per Platou / Sound: Per Platou / Set Production: Sabina Jacobsson, Tina Holth / With: Guinevere Turner, Agnes Olech / Producer: Sabina Jacobsson / Financing: Billedkunstnernes Vederlagsfond, Norsk kulturfond, Norsk Fotografisk Fond / Contact: Sabina Jacobsson, Gråbrødreveien 11, 0379 Oslo, T: +47 97031621, E-mail: post@sabina.no

1-16_Kritikk_fvn_05-04-16

Verksliste_1-16

Ved å fremstille objekter uten farger, trer både kontur og detaljer tydeligere frem. På samme måte som i fotografi, blir svart hvitt et filter man ser verden gjennom. Ved hjelp av kontraster forenkles verden nesten som i eventyrene; den blir delt inn i lys og mørke, indre og ytre, godt og ondt, kultur og natur. Samtidig som filteret kan virke som en forenkling av verden, gir det plass for fantasi og tolkning i rommet som oppstår mellom kontrastene.

Perspektivene i utstillingen strekker seg fra observatorier som står som kjølige betraktere av verdensrommet, til nærbilder av mennesker, dyr og andre organiske motiver. Den figurative fremstillingen gjør at vi som betraktere lett kan se hva som er på bildet, men på samme måte som filmmusikk kan farge oppfattelsen vår av hva som egentlig skjer i en filmscene, har de fem kunstnerne benyttet seg av ulike elementer i tegningene sine som vil gi mange følelsen av at det er kontraster mellom det man ved første øyekast ser og følelsen det vekker i en. Noen av kunstnerne vender blikket vårt utover mot verden, mens andre retter blikket vårt innover mot oss selv. Ytre og indre lys og mørke samsvarer ikke nødvendigvis, og det blomstrende motivet er kanskje ikke alltid det mest romantiske når det kommer til stykket? Slik henspiller tittelen SVART HVITT ikke bare på fargene – eller fraværet av dem -, men også på kontrastene i det menneskelige sinnet.

I likhet med tematikken spenner teknikken over et bredt spekter, fra blyantteknikk med alt fra lange, dvelende månestråler til presise nålestikk, til kulltegninger som starter med å sverte hele papiret og deretter ”fremkalle” et bilde av verden gjennom å gni bort det svarte og blottlegge den hvite papiroverflaten.

Vi lever i en tid der informasjon, nyheter, vitenskap, tekst og bilder flakser flyktig forbi i diverse medier, og der innholdet har et øyeblikks sensasjonsverdi før det erstattes med noe nyere. Mange har spådd bokens død, men det er også mange som holder fast ved eller søker tilbake til boken som medium; nettopp fordi den er et konkret, håndfast medium der både form og innhold holdes fast og materialiseres på en oversiktlig og strukturert måte.

Utstillingen viser bl.a. de originale bokillustrasjonene av Vanessa Baird til en av Karl Ove Knausgårds siste bøker; Om høsten. Boken er skrevet til hans (da) enda ufødte datter. En bok som tar for seg å sanse de tingene som vekket forundring i oss da vi enda hadde evnen til det, men som vi etter hvert har vent oss til å se og overse.

Vi presenterer også Københavns minste galleri; Svends bibliotek. Bak dette står fire nordiske kunstnere. Galleriet er 1,6 kvm i grunnflate og er rekonstruert i utstillingen. Svends Bibliotek har valgt ut og presenterer 70 artists’ books hovedsakelig fra Danmark.

Utstillingen inngår i programmet til Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Aust-Agder fylke. I verkstedet tar vi opp nettopp det materielle ved bøker; håndverket bak trykke- og innbindingsprosessen. Elevene vil få innføring i dette av våre formidlere.

Noen kunstnere bruker boken som et medium for informasjon, mens andre utfordrer konseptet og bruker bokens fysiske elementer som grunnlag for videre uttrykk i form av for eksempel skulpturer, relieffer/veggarbeider eller performance. Flere kunstnere jobber med en eksisterende bok der en skaper endringer i teksten ved overstrykninger eller som formal manipulasjon av format og papir.

Artists’ books er ikke bøker som presenterer en kunstners arbeid, men objekter som er formulert, komponert og utformet som et kunstverk i seg selv; dvs. originale bøker eller boklignende objekter der kunstneren står bak ideen og har kontroll over hele produksjonen av den fysiske boken. Dette i motsetning til kommersielle bøker der en forfatter står for bare innholdet; en reproduksjon av et eksisterende verk der forlaget står for den fysiske utformingen.

Følgende deltar i utstillingen:
Lars Fiske, Katinka Goldberg, Guttorm Guttormsgaard, Randi Nygård, Yvonne Born, Kurt Johannessen, Ragnar Persson, Randi Annie Strand, Tina Jonsbu, Morten Andersen, Øyvind Torseter, Vanessa Baird, Ingrid Torvund, Annette Kierulf, Caroline Kierulf, Per Jonas Lindstrøm, Torpedo kunstbokhandel, Jan Freuchen, Tormod Haugland

Svends Bibliotek : Al Mason, Anja Franke, Anne Marie Ploug, Anne Sophie Stærk, Bruno Kjær, Carina Zunino, Cecilia Westerberg, Christian Ramsø, Christina Hamre, Daniel Milan, Doris Bloom, Ellen Hyllemose, Espen Brandt-Møller, Eva-Mia Sjölin, Eva Öhrling, Finn Naur, Flemming Hoff, Frode Gundorf, Gay Christensen, Giancarlo Cavaletti, Gitte Bach, Gustavo Abascal, Hans Holten, Hans Pauli Olsen, Hartmut Stockter, Hjördis Haack, Ina Rosing, Isabel Berglund, Jane Balsgaard, Jesper Fabricius og Claus Egemose, Jesper Palm, Johanne Dybdal Sigvardsen, Karen Havskov Jensen, Karen Land Hansen, Keld Helmer-Petersen, Kirstine Vaaben, Kristine Djurhuus, Laila Westergaard, Lars Høeg, Lis Nogel, Lise Nørholm, Lone Arendal, Lone Høyer Hansen, Malene Hartmann, Miguel Vega Olivares, Milena Bonifacini, Natalie Megard, Niels Plenge, Nils Viga, Nina Maria Kleivan, Ole Broager, Pernelle Maegaard, Peter Holck, Peter Martensen, Peter Stuhr, Peter Vest Holmgren, Rasmus Danø, Rose Eken og Ceceilie Eken, Siri Kollandsrud, Sophie Hjerl, Steen Møller Rasmussen, Steen Rasmussen, Stuart McIntyre, Svend Danielsen, Søren Hüttel, Thomas Holm, Tina Maria Nielsen, Tine Hecht Pedersen, Torben Ebbesen, Vibe Bredahl, Vibeke Mencke Nielsen

Kritikk_DN

Kritikk_fvn

Håfströms verden er fylt av referanser til figurer og symboler fra historien, litteraturen, kunsthistorien, forskjellige kulturer og fra popkulturen. Mens kunstnere som for eksempel Andy Warhol benyttet seg av symboler med tidstypisk referanse, er Håfström orientert mot det mer arketypiske og universelle. Vi møter bl.a. Mr. Walker, kjent som aliaset til tegneseriefiguren Fantomet, men aldri Fantomet selv. Nettopp dette, at det er den anonymiserte og utilnærmelige Mr. Walker som trekkes frem, er typisk for den mystikken og følelsen av skjulte historier man kan oppleve i møte med verkene til Jan Håfström. Et annet tilbakevendende tema er hodeskaller, mumier og sarkofager. Deres fargerike og emblemaktige fremstilling kan i første omgang gjøre et muntert inntrykk, samtidig som de bærer bud om forgjengelighet og død.

Før Håfström startet på kunstutdannelsen i Stockholm i 1963, studerte han filosofi og litteraturvitenskap ved Universitetet i Lund. Mange av Håfströms verk er nært knyttet til historie, litteratur og minner fra forskjellige bøker som har hatt stor betydning for ham. I tillegg til Fantomet/Mr. Walker, kan man gjenkjenne elementer fra bildet Dødens øy av A. Böcklin, og bøker som Robinson Crusoe av Daniel Defoe, Den hemmelighetsfulle øya av Jules Verne og Mørkets hjerte av Joseph Conrad.

Jan Håfström er en av Sveriges ledende kunstnere og har siden 1966 hatt en lang rekke utstillinger både i Sverige og internasjonalt. Han har representert Sverige på Venezia-biennalen fire ganger, mottatt en rekke priser og utmerkelser, bl.a. Carnegie Art Award i 2001. Håfström er representert bl.a. på Moderna Museet og Nasjonalmuseet i Stockholm, Kunstmuseet i Göteborg, Astrup Fearnly museet og Henie Onstad Kunstsenter i Oslo, Kiasma i Helsinki og The Museum of Art i Kiel og Lübeck. I tillegg har han satt sitt preg på bybildet i både Stockholm og Paris med en stor skulptur av Mr. Walker, som vi har den glede av å vise i en mindre utgave i utstillingen.

De konstant skiftende klangfargene i Dans Les Arbres’ musikk er fleksible og påvirkes og farges av alle de fire medlemmene i dette unike ensemblet. Musikken er snarere en refleksjon enn en improvisasjon, og en tydelig musikalsk diskurs blir bevisst nedtonet og underlagt akustisk originalitet og det subtile samspillet i gruppen. Kvartetten har fått mye ros for sin særegne innfallsvinkel til musikken, som resulterer i gradvise og nyanserte bearbeidede lydtransformasjoner. Samarbeidet i gruppen utviklet seg opprinnelig rundt lignende sparsomt distribuerte, men distinkte kontaktflater.

Dans Les Arbres møttes til en første prøve i 2004 og deretter i 2006 for å spille inn et album. De spilte sine første konserter året etter, og gruppen har nå gitt ut to album på ECM Records og spilt rundt 100 konserter over hele verden.

Ensemblet består av Xavier Charles (FR) – klarinett/trekkspill, Ivar Grydeland (N) – gitar & banjo med preparering / shruti box, Christian Wallumrød (N) – preparert piano / trekkspill og Ingar Zach (N) – stortromme/perkusjon.

Konserten starter kl 14.

Kuratorer: LEMUR

Tittelen KARYOBIN — the imaginary birds said to live in paradise refererer til fri-improvisasjonsmusikk-klassikeren utgitt i 1968 med Spontaneous Music Ensemble. John Stevens øvelser for ensemblet påvirket og lå til grunn for samspillet.

I Lemurs KARYOBIN er samhandlingen, materialet og formen i stykket grunnleggende påvirket av prosesser initiert og ledet av Lemur. En underliggende holdning til musikken som er felles for alle involverte er essensiell for måten ensemblet former og fremfører verket på.

Velkommen!

Konserten starter kl 14
Gratis inngang

Eivind Lønning er utdannet ved jazzlinjene ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Norges musikkhøgskole. Han har erfaring fra både jazz og klassisk musikk, og har utviklet et svært personlig uttrykk med uvanlige melodiske kvaliteter.

I duoen Streifenjunko lager han sammen med Espen Reinertsen en energisk musikk i den sjeldne konstellasjonen tenorsaksofon og trompet. De to har samarbeidet i en årrekke for å utvikle sitt eget unike repertoar, som blander komponerte strukturer og improvisasjoner. Mer enn 100 konserter, flere plateinnspillinger og dessuten prosjekter med utøvere som Keith Rowe, Tetuzi Akiyama, Toshimaru Nakamura, Jim Denley, Christian Wallumrød, Sidsel Endresen samt videokunstner Kjell Bjørgeengen er resultat av dette samarbeidet.

Fra 2011 begynte Lønning å spille soloopptredener, og har siden da gjort flere turneer i Skandinavia. Samme året spilte han ved åpningskonserten av Ultima Oslo Contemporary Music Festival. Lønning er med på en rekke plateutgivelser, deriblant som medlem i Christian Wallumrød Ensemble.

Konserten starter kl 14.

Kuratorer: LEMUR