Strim
Sigrid er på leting etter sin savnede katt, Liv. Under letingen blir Sigrids indre monolog til en ytre i både handling og bevegelse. Hun kolliderer og ledes videre i møtene med sitt lokalsamfunn. Vil hun noensinne finne katten sin?

Aleksander Johan Andreassen (f. 1982) er kunstner og filmskaper fra Bodø, bosatt i Oslo. Hans arbeid er blitt vist på utstillinger og filmfestivaler i hele verden. Andreassen har utdannelse fra KHiB og Konstfack i Stockholm.

Director: Aleksander Johan Andreassen
Script: Aleksander Johan Andreassen
Photo: Zoë Schmederer
Editing: Aleksander Johan Andreassen
Sound: Aleksander Johan Andreassen
With: Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas
Producer: Aleksander Johan Andreassen
Financing: Kulturrådet
Contact: Aleksander Johan Andreassen
Schweigaards gate 60D, 0656 0656,
T: +4795071274 – E-mail: aleksanderjohanandreassen@gmail.com

Manteuffel
Animasjon om å lage kunst. Et tryptikon i begynnelsen antyder et klassisk kunstnerisk ståsted som snart går over i en prosess som er mer leken og bevegelig. Lekenheten vokser men utvikler seg så til en tung og overdimensjonert produksjonsprosess. Dette er beskrivelsen av en anstrengelse som virker absurd og peker mot et uvisst resultat.

Herbert Eugen Wiegand (f.1954) studerte skulptur ved Universitetet der Künste i Berlin. Han har arbeidet som billedhugger og grafiker, men har de siste årene arbeidet med animasjon. Wiegands kunstneriske arbeid lages med upretensiøse og fattige materialer.

Director: Herbert Eugen Wiegand
Photo: Herbert Eugen Wiegand
Editing: Herbert Eugen Wiegand
Sound: Herbert Eugen Wiegand
Producer: Herbert Eugen Wiegand
Contact: Herbert Eugen Wiegand
Breivikvegen 48, 6487 Harøy,
T: +4790290012 – E-mail: hewiegand@gmail.com

Mammas hår
Maja var 16 år da moren fikk kreft. Etter det går hun og hennes tre yngre søsken en usikker fremtid i møte. Maja ønsker å samle på gode minner og begynner å fotografere.

Maja Arnekleiv (f.1997) er oppvokst på Dovre, på en gård og med animasjonsstudioet Trollfilm AS. Dette er hennes første film.

Director: Maja Arnekleiv
Script: Maja Arnekleiv
Photo: Maja Arnekleiv
Editing: Jan Otto Ertesvåg
Music: Mattis Sørum
Sound: Mattis Sørum
With: Maja, Juni, Runi og Rein Arnekleiv, og Anita Killi
Financing: Exstrastiftelsen, Brystkreftforeningen
Producer: Maja Arnekleiv
Contact: Anita Killi
Øverbygdsvegen 275, 2662 Dovre, T: 4798646977 – E-mail: anita@trollfilm.no

The Commitee
Tre delegater fra Sverige, Norge og Finland er samlet for å bli enige om et Nordisk kunstverk som skal plasseres på Treriksrøys – det geografiske punktet der de tre landene møtes. Delegatene blir overrasket da den utvalgte kunstneren ikke presenterer en skulptur, men en dans.

Gunhild Enger (f.1980) er filmskaper fra Oslo, utdannet ved Filmskolen i Göteborg og Kunstskolen i Edinburgh. Enger har vært nominert for beste kortfilm til Amanda og vunnet flere priser ved internasjonale filmfestivaler. Jenni Toivoniemi (f.1978) er regissør og manusforfatter fra Helsinki. Hennes første film, The Date, ble vist på et stort antall festivaler og har blant annet vunnet pris på Sundance og fått hederlig omtale på Berlinale.

Director: Gunhild Enger, Jenni Toivoniemi
Script: Gunhild Enger, Jenni Toivoniemi
Photo: Annika Summerson, Jarmo Kiuru
Editing: Trude Lirhus
Sound: Tuomas Klaavo
With: Kristin Groven Holmboe, Martin Slaatto, Teemu Aromaa, Tapio Liioja, Cecilia Milocco
Producer: Elli Toivoniemi, Marie Kjellson, Isak Eymundsson
Financing: Norsk filminstitutt, Svensk filminstitutt, NRK, SVT, Film väst, Finnish film foundation, AVEK YLE
Contact: Isak Eymundsson
Ivan Bjørndalsgate 9, 0472 Oslo, T: +4798492059 – E-mail: isak@apeogbjorn.no

Pappa
Regi Nina Bergström
(No) 29 min

Da filmskaperens pappa døde, etterlot han seg sine mest personlige dagbøker. Disse dagbøkene beskriver en helt annerledes person enn den fraværende pappaen hun kjente da han levde. I denne refleksive filmen forsøker regissøren å finne frem til og bli kjent med sin pappas skjulte personlighet.

Nina Bergström, født 1962, er regissør for animasjon, film og teater. Hun har tidligere laget den prisbelønte dokumentarfilmen Väninnor – berättelser frän garderoben og regissert en rekke animasjonsfilmer, både langfilmer og tv-serier. Filmen er produsert av Cecilie Bjørnaraa og True Fiction.

Verksliste_4-17

Kritikk_fvn_2017-11-21

Garasjeport-skulpturene står fritt i rommet, med mulighet for å bli sett fra flere sider. Fra å være en garasjeport i en garasje har den nå mistet sin verdi som en port som lukker et fysisk rom, men den har blitt gitt mulighet til å åpne for et annet rom. Dette er minnerommet; Et rom der både utsiden og innsiden, forsiden og baksiden er synlige. På den ene siden som minner, og på den andre siden som minnets avtrykk. Dette frigir en ekstra dimensjon og gjør porten og minnene enda mere sårbare fordi de er ærlige slik minnene også er; nakne og ekte.

Regien Cox (f. 1977) bor og arbeider i Saltrød/Arendal, Arendal kommune. Hun arbeider med objekter i ulike materialer og uttrykk. Cox har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen med hovedfag i tekstil (1996-2001). Av separatutstillinger kan nevnes Hordaland kunstnersenter i Bergen (2004), ARTendal/Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal (2010), Soft galleri, Oslo (2012), Galleri Parken, Risør (2013), Kristiansand kunsthall (2014) og KRAFT Bergen (2014). Hun har også deltatt på en rekke gruppe/kollektivutstillinger i inn- og utland, og har blant annet deltatt på Sørlandsutstillingen (2010), Kunstindustrimuseet i Oslo (1999), Carte Blanch, Galerie Triangle Bleu, Belgia (2007), Gustavsberg Konsthall (2013) og KODE/Kunstmuseene i Bergen (2014-2015). Cox er innkjøpt av KODE, Kunstmuseene i Bergen (2013) og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (2014). I 2010 mottok hun Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend.

Kritikk i Fædrelandsvennen:3-17

Verksliste_3-17

Signe Solberg / NRK Sørlandet

Både materialene og bearbeidingen bærer preg av tyngde og fysisk arbeid. Verkene er konstruert av enkeltdeler som hun sveiser sammen. Deretter monteres de til omfattende skulpturer og installasjoner. For Solberg er det viktig at enkeltdelene aldri er større eller tyngre enn at hun selv kan bære dem; kroppens kapasitet blir dermed en vesentlig betingelse for utformingen av skulpturens enkeltdeler, mens de til sammen danner en monumental helhet. Slik oppstår et spenn som balanserer mellom kropp og verk, mellom det balanserte og det asymmetriske, det myke og det harde, det tydelige og det tvetydige.

Det visuelle spenner fra et minimalistisk til et konstruktivistisk uttrykk der nærheten til materialet og hele prosessen fra idé til utførelse og konstruksjon spiller en sentral rolle. Solberg arbeider med skulptur, rom og abstrakt form og er interessert i hvordan vi lar oss påvirke av det abstrakte, finner mening i det og lager våre egne historier rundt det:

«Gjennom skulptur, installasjon og stedspesifikk kunst utforsker jeg disse problemstillingene. Materialkombinasjoner, teknikk og form er virkemidlene jeg bruker for å skape visuelle spenningspunkter mellom det konstruerte og organiske. Jeg ønsker å formidle mine egne historier, enten fiktive eller ekte, samtidig som arbeidene er åpne for tolkning. Målet er å engasjere betrakteren til å lage sine egne. Gjennom bestandige materialer lever verkene liv” som stadig er i endring ettersom omgivelsene forandrer seg. Jeg henter inspirasjon i det som er glemt, men som ikke lar seg utslette, i det monumentale og brutale, i det fysiske og det taktile. Nærhet til materiale og prosess har alltid stått i fokus da jeg har en solid forankring i håndverket. Det har gitt meg frihet, muligheter og en dypere forståelse for det jeg arbeider med.»

I valget av form og materialer trekkes forbindelser mellom Solberg og en modernistisk tradisjon innenfor kunst. Hun benytter enkle geometriske former som danner gjentakende mønstre og dermed knyttes skulpturene til minimalismen. Samtidig knytter de industrielle materialene og konstruksjonene verkene til konstruktivismen. Kombinert med at de ofte er plassert direkte på gulvet, dannes det en distanse til de klassiske skulpturidealene.

Vi finner det samme rene, abstrakte og geometriske formspråket uttrykt i tegningene og fotografiene hennes. På Bomuldsfabriken presenterer vi hennes siste verk innen skulptur, installasjon, foto, maleri og tegning.

Signe Solberg har en MA i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2011. Siste utstilling var på Vigelandsmuseet i Oslo. I Arendal kunstforening med TIMBER i 2011. Hun har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, bl.a. på Sørlandets Kunstmuseums jubileumsutstilling i 2015, Kunsthåndverk 2015, SLUMP Luck by Chance på Bomuldsfabriken Kunsthall i 2012 og TENDENSER 2012 på Galleri F15, Jeløy, Moss. Solberg har nettopp avsluttet et større utsmykkingsoppdrag ved Kirkenes nye sykehus. Videre har hun mottatt en rekke stipender som bl.a. Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend i 2012 og tre-årig arbeidsstipend fra Norske Kunsthåndverkere i 2013. Hun er medlem av NBK (Norske Billedkunstnere) og NBF (Norsk Billedhuggerforening).

Kritikk av Tommy Olsson i Klassekampen

Verksliste_2-17

Vilde Sandve Alnæs og Inga Margrete Aas utgjør duoen Vilde&Inga. Vilde&Inga spiller akustisk, fritt improvisert musikk med besetningen fiolin og kontrabass. Ved å stadig søke nye tilnærminger til instrumentene sine har duoen utviklet en rik og variert klangpalett. Med dette som utgangspunkt oppstår musikken langsomt og organisk med en underliggende kompositorisk bevissthet.

Vilde&Ingas debutalbum, Makrofauna, som ble utgitt i 2014 på det tyske plateselskapet ECM, høstet gode kritikker. Høsten 2016 mottok Vilde&Inga De Unges Lindemanpris for sitt arbeid med duoen. Sist lørdag kom duoens andre plate, Silfr, ut på plateselskapet SOFA. SOFA har i snart 20 år gitt ut ny eksperimentell musikk. På Silfr presenterer Vilde&Inga låter som er en blanding av komposisjon og improvisasjon.

Alnæs og Aas har studert klassisk musikk ved Norges Musikkhøgskole. I tillegg til Vilde&Inga spiller de sammen i kammerorkesteret Ensemble Allegria og i trioen Azkadenya med Sidsel Endresen.

Vi ønsker velkommen til en spennende og annerledes musikkopplevelse. Gratis inngang!

Informasjon: http://vildeinga.com/

Konsertserien mottar tilskudd fra Kulturrådet og Fond for utøvende kunstnere.

Konsertstart kl 14. Gratis inngang.

Michel Doneda (1954) har med bakgrunn i den rike eksperimentelle musikkscenen i Frankrike arbeidet på kryss og tvers av verden og ulike kunstarter, med dansere, lydkunstnere og teaterfolk. Mest kjent er han likevel for sine improvisatoriske samarbeid med musikere som Fred Van Hove, Lê Quan Ninh, Steve Beresford, Barre Phillips, Lol Coxhill, Joêlle Léandre, Phil Wachsman og John Zorn. I Norge har han samarbeidet med musikere som Ingar Zach, Ivar Grydeland, Kim Myhr og andre.

Bjørnar Habbestad (1976) har etablert seg som solist, kammer- og ensemblemusiker med Norge og Europa som arbeidsplass. Musikalsk er spennet stort: Aktiviteten strekker seg fra urframføringer via installasjonsverk til kammermusikk, improvisasjon og elektroakustikk. Habbestad har opptrådt på de mest sentrale norske scener og festivaler som Festspillene i Bergen, Ultima, Borealis, Moldejazz m.m. Han står bak en rekke norske førstegangsfremføringer av europeiske komponister som Salvatore Sciarrino, Luigi Nono og Brian Ferneyhough. Som en del av LEMUR, som kuraterer konsertserien, er Habbestad godt kjent med PB1898 og Bomuldsfabriken Kunsthall.

Alpaca Ensemble er et musikerkooperativ basert i Trondheim bestående av Else Bø (piano), Sigrid Elisabeth Stang (fiolin) og Marianne Baudouin Lie (cello). De er en kunstnerisk arena for eksperimentering, sjangerblanding og kreative ideer i samspill med jazz, samtidsmusikk, populærmusikk og kunstmusikk. Ensemblet bruker også elementer fra scenekunst og visuell kunst.

I 2016 ble Alpaca Ensemble 20 år og markerte det med prosjekter med stor bredde i sjanger og uttrykksform, med blant annet urfremføring av flere bestillingsverk. Det ene nyskrevne verket av Karin Rehnqvist, In Orbit, for piano, fiolin, cello og klarinett, ble premiert på Stangvikfestivalen i august 2016. Deretter ble det, som en del av konserten Ren Rehnqvist, fremført i Trondheim og på festivalen Specs On i Berlin. Bestillingsverket har blitt utviklet i samspill og improvisasjon med musikerne, og bruker forskjellig plassering og bevegelse i rommet som skaper en følelse av at musikken går ”In Orbit”.

Konserten vil også bestå av Rehnqvists tidligere verk for pianotrio: The Beginning, samt en bearbeiding av hennes klarinettkonsert til et solostykke for klarinett.

Alpaca initierer nyskapende prosjekter innenfor sjangerbrytende samtidsmusikk, og utvikler et repertoar på tvers av etablerte kunstformer. Ensemblet har gitt ut seks fonogram som inkluderer en barneplate, fire plater i samarbeid med Eirik Hegdal og med hans musikk, og en spellemannsnominert utgivelse av Lene Grenagers kammermusikk.

http://alpacaensemble.com/

Konsertserien mottar tilskudd fra Kulturrådet og Fond for utøvende kunstnere.

Microtub har opptrådt på festivaler i Norge, Frankrike og Østerrike, og turnerte i Tyskland og Japan i 2012. I mai 2016 ble de invitert til festivalen FIMAV i Quebec, Canada. Her urfremførte de musikken som blir utgitt på albumet Bite of the Orange i februar 2017.

Microtub er:

ROBIN HAYWARD (født i Brighton, England i 1969, har vært bosatt i Berlin siden 1998. Han har redefinert tubaens potensial både innenfor støy og mikrotonalitet, og hans komposisjoner for andre instrumenter viser en lignende eksperimentell tilnærming. Han har fått tilegnet stykker til seg fra komponister som Alvin Lucier og Christian Wolff, og han har turnert flittig både som solist og med ulike ensembler. Hans tilnærming til tubaen er blant annet dokumentert på soloplatene Valve Division og States of Rushing. I Berlin er han aktiv i flere samtdsmusikkensembler som Phosphor, Kammerensemble Neue Musik Berlin og hans egen brass trio Zink & Copperworks

MARTIN TAXT (nor) f.1981 – mikrotonal C-tuba Kjent fra konstellasjoner som kvintetten Music for a While, under ledelse av vokalist Tora Augestad, og siden 2013 som komponist og utøver i den prisbelønte scenekunstgruppen Verdensteatret. Etter studier ved Norges Musikkhøgskole og CNSMDP i Paris, har Taxt i stor grad fokusert på eksperimentell musikk. Spesielt med den norsk/japanske elektroakustiske kvintetten Koboku Senjû, og den mikrotonale tubatrioen microtub. Med disse gruppene har han turnert Europa, USA og Japan, og gitt ut flere kritikerroste album.

PEDER SIMONSEN (nor) f. 1987 – mikrotonal C-tuba. Hovedsakelig kjent fra sitt  virke i den elektroakustiske eksperimentelle technoduoen Invader Ace, med den svenske gitaristen Anton Toorell. Der bruker de DIY elektronikk, gamle rørradioer fra 50 tallet og spesialbygde lysrigger for å skape støyende dansemusikk. Etter fullført utdannelse ved jazzlinja i Trondheim, Conservatorium von Amsterdam og Jazz Institute Berlin, har han fokusert mye på foreningen av tuba og elektronikk. Peder har jobbet med et vidt spekter av band og artister som bl.a. Marte Eberson, Ine Hoem, Jaga Jazzist og Angus & Julia Stone, turnert Europa og USA, og driver sitt eget studio i Italia.

Omtale i Fædrelandsvennen

Omtale i Agderposten

Formålet med utstillingen er å lage et nordisk møte mellom fem kunstnere som – i tillegg til at de fremstår med markante og selvstendige stemmer – bl.a. har det til felles at de jobber innenfor et figurativt ladet formspråk. Menneskefiguren spiller ofte en vesentlig rolle i deres arbeider, i et uttrykk mot det narrative, med symbolske betydninger og metaforer. De jobber hovedsakelig i den todimensjonale flaten og benytter seg av medier som tegning, maleri og grafikk.

Terje Nicolaisen (1964) har i sin omfattende praksis bl.a. utviklet en slags konseptuelle tegninger der han henter elementer til arbeidene både fra kunstverden og livet generelt. Nicolaisen benytter seg av medier som maleri, tegning, tekst, bøker, performance og musikk i en praksis preget av en visuell intensitet og mangesidighet.

Oskar Nilsson (1976) sin billedverden er preget av et konfronterende og røft uttrykk. Enten det er tegninger, collager eller akvareller, finner vi symbolladede bilder der særlig ulike varianter av en dødsmetaforikk går igjen. Bildene drives fram av en visuell intensitet som virvler rundt i en dystopisk underverden.

Konsta Ojala (1979) benytter seg av tegning, cut-outs, skulptur og installasjon i sin kunst. Ojala behandler kjente størrelser som Mikke Mus og Bart Simpson med en misantropisk tilnærming. Ojala trekker også veksler på trivialkulturen i sin alminnelighet, og overeksponerte klassikere som Mona Lisa og Bob Marley. Ojalas kunstneriske uttrykk kan virke skranglete og preget av drodlingens uansvarlighet, men ved nærmere ettersyn er det vel heller det motsatte vi ser.

Kathrine Ærtebjerg (1969) trekker veksler på det irrasjonelle og fantastiske i sin kunstneriske virksomhet. Abstrakte og figurative elementer – om det er flatearbeider eller skulpturer – blandes og møtes i kryptisk titulerte bilder. Det har blitt sagt om hennes visuelle univers at hun tar et formelt grep om virkeligheten og de forskjellige virkelighetsnivåene. Kunsten hennes kjennetegnes gjerne av drømmens ugjennomtrengelige logikk og en uttalt symbolisme.

Idun Baltzersen (1987) er den yngste av kunstnerne. Hennes foretrukne medium er tresnittet; og da så vel det trykte bildet som trykkplaten selv som selvstendig kunstnerisk verk. Motivene er ofte unge jenter som fremstår i noe som kan oppfattes som et skjørt psykisk rom. Hun produserer også omfattende serier med tegninger som hun samler i tykke bøker. Ideene og motivene har gjerne populærkulturelle referanser hentet fra internett. Uansett format og medium gir Baltzersen sine bilder en egen urolig poetisk touch konstituert av hennes særegne formspråk.

Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen er en norsk institusjon, finansiert av Kulturdepartementet. Formålet er å fremme det nordiske kunstfaglige samarbeidet. Senteret er åpent for billedkunstnere, kunsthåndverkere, arkitekter og designere. Tverrfaglighet er et stikkord for virksomheten. Kunstnere som får tildelt opphold, mottar stipend og reisetilskudd.

Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen

Gjennom utforskning av en rekke enklere innbindingsmetoder vil deltakerene få en grunnleggende forståelse for bokbindingshåndverket. Vi vil ta for oss både vestlige og japanske innbindingsmetoder. Deltakerene vil også lære om japansk marmorering (suminagashi), en teknikk som oppsto i det tolvte århundre.

Workshopen ledes av Johan Solberg som er student ved the University of Iowa Center for the Book, USA der han tar en MFA i Book Art. Under studiene fordyper han seg i håndlaget papir, boktrykk og bokbinding. Han har fra tidligere en BA i fotografi fra Edinburgh College og Art, og har studert håndbokbinding ved Leksands Folkhögskola i Sverige i to år. Etter studiene i Sverige har Solberg over flere år bygget opp og drevet et bokbinderi på en nedlagt fabrikk i Halden. Gjennom et lengre arbeidsopphold i Tosa Washi distriktet i Japan i 2014 har han fordypet seg i produksjon av håndlaget japansk papir. I tillegg har han gjort ulike kunstneriske samarbeid innenfor bokbinding i Norge.

Foredraget gir en kort introduksjon til papirets historie, med fokus på både historisk og samtidig produksjon. Solberg forteller og viser bilder fra sitt opphold som praktikant på Takaoka-Ushi papirmølle, samt fra besøk til andre papirdistrikter i Japan. Gjennom foredraget viser han hvordan papiret lages der, deretter vil deltakerene få mulighet til å observere og berøre et bredt spekter av håndlaget papir som foredragsholder har samlet fra sine reiser i Japan.