ZWINGER UND ICH

 

 

If this were so: if, to the eighteenth-century imagination, porcelain was not just another exotic, but a magical and talismanic substance – the substance of longevity, of potency, of invulnerability – then it was easier to understand why the King would stuff a palace with forty thousand pieces. Or guard the ‘arcanum’ like a secret weapon. Or swap the six hundred giants. Porcelain, Utz, concluded, was the antidote to decay.

Bruce Chatwin, ”Utz” (1988)

 

Zwingerpalatset i Dresden uppfördes år 1709 av den saxiske kurfursten August den starke, vars passion var orientaliskt porslin som han importerade i stora mängder. Detta var alkemins storhetstid och både guld och porslin – det gåtfulla ”vita guldet” – var ämnen som hovets alkemister fick i uppdrag att framställa. I det senare fallet lyckades man och som den första europeiska fabriken av sitt slag öppnade Meissen porslinsmanufaktur i 1710. Zwingerpalatset hyser idag en av världens största porslinssamlingar.

 

I utställningen ZWINGER UND ICH presenterar sig Nätverk för Nordisk Samtidskeramik för första gången för en bredare publik. Utställningen dokumenterar det konstnärliga slutresultatet av ett nätverkssamarbete finansierat av Kulturkontakt Nord, IASPIS och Norsk kulturråd.

 

Nätverk för Nordisk Samtidskeramik grundades år 2013 med syfte att invitera till reflektion och diskussion omkring samtida keramikkonst på tvärs av landsgränserna. Utställningen ZWINGER UND ICH ger en dynamisk bild av den nordiska samtidskeramikens dagsläge – vilka uttryck och idémässiga förhållningssätt som existerar och på vilket vis ett konstnärsstyrt samarbete kan medverka till att vitalisera och spetsa dialogen på ett konstnärligt fält.

 

Utställningens konstnärliga och kuratoriska utgångspunkt har vuxit fram ur den senaste tidens omfattande nedläggning av europeisk keramikindustri och den effekt detta har på det samtidskeramiska fältet. Vi rör oss mot ett postindustriellt tillstånd där företagen på grund av kostnadsskäl förlägger produktionen utanför västvärlden. Den konstindustri som tidigare i stor grad definierade det keramiska fältet har försvunnit och fältet lever i en brytningstid.

 

Det tidiga 1700-talet var också en brytningstid i Europa. Porslinets upptäckt inledde något som konstnärligt kan ses som ett mycket dynamiskt skede. Kreativiteten var gränslös och det fanns ju heller ingen tidigare europeisk tradition att förhålla sig till. Det är en unik period i den keramiska historien.

 

I och med konstindustrins död ser vi nu möjligen slutet på denna period. Men kanske kan man också uppfatta det hela som att det återigen uppstått en frisättande situation? Mycket tyder på det – i och med att konstindustrins konserverande inflytande brutits råder idag en frihet liknande den som rådde i början av 1700-talet och de facto ses i dessa tider en boom för experimentell keramisk konst och konsthantverk.

 

 


GYRID NORDAL KALDESTAD / konsert

 

 

Kuratorer: Guro Moe, Hanne Rekdal og Lasse Passage

Konsertserien mottar tilskudd fra Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere.

 

 


POLYKROMER

 

 

Kurator: Leonard Rickhard.

 

Thorbjørn Sørensen viser en serie malerier malt i perioden 2009-14. Motivene er gjerne hentet fra steder kunstneren kjenner godt, fra sommersted (Ruaker, Sørlandet), barndomshjem og nærmiljø (Oslo). På ulike vis handler det om å være oppmerksom på det som befinner seg rundt deg.

 

Studie av natur er også fellesnevneren for en annen serie fra samme periode. Bildene vitner om en sterk interesse for landskapsmaleriet som sjanger og tradisjon. Landskapet åpner for en studie av menneskelige handlinger og ulike sosiale hendelser.

 

To mørke, nattlige interiører med utsikt gjennom et vindu står i kontrast til landskapsbildene. Mens det ene bildet er mennesketomt, viser det andre kunstneren med ryggen til, skuende ut av vinduet. Gjennom kunstnerens tilstedeværelse tematiseres forholdet mellom det å se og det sette. Det dunkle rommet setter en stemning og peker mot den bestemte følelsen et syn kan vekke. Det kan handle om hvordan omgivelsene virker inn på oss og hvordan vi gjør oss mottagelig for inntrykk.

 

Sørensen (f.1961) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo i 1991. Han er representert ved en rekke offentlige og private samlinger i Norge og Norden. Nasjonalmuseet, Astrup Fearnely Museet for Moderne Kunst, Telenor Kunstsamling, Nordea Kunstsamling, Hydro Kunstsamling, Statoil Hydros kunstsamling og Statens Konstråd (SE).

 

Steinar Elstrøm sammenstiller dagligdagse ting og hendelser i en lett surrealistisk fremstillingsform. Det oppstår en mystisk poesi gjennom den underlige kontrasten mellom det konkret håndgripelige og det tilsynelatende fraværende.

 

Elstrøms arbeider er utført i en stram og stilisert form. Komposisjonene er nøye konstruert og han bruker sparsomt med virkemidler. Han har en konsis fortellerstil hvor uvesentlige elementer er fjernet, mens det gis rom for interessante visuelle virkninger. Motivene er preget av ro og aksept samtidig som noe underliggende forstyrret setter betrakterens sedvanlige forståelse på prøve.

 

Elstrøm (f.1955) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo (1978-1980) og Statens Kunstakademi (1980-1984). Elstrøms arbeider er innkjøpt av flere offentlige og private samlinger, blant andre Norsk kulturråd, Museet for samtidskunst, Utenriksdepartementet, Nasjonalmuseet og Bergen Kunstmuseum.

 

Bente Louise Aas arbeider med små oljemalerier på plate. I bildene forsøker hun å uttrykke ulike stemninger eller betraktninger, ofte med referanser til de mindre komfortable sider ved tilværelsen. Hvert bilde er resultat av langvarig arbeid med mye prøving og feiling for at alt i bildet skal gå opp.

 

Det betyr at hun må finne den riktige fargen, den rette kvaliteten på penselstrøket, de riktige objektene, plassere dem på rett sted i flaten, og gi dem en presis og riktig form. Gjennom dette arbeidet oppstår bildenes innhold og stemning.

 

Aas (f. 1958) er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi.

 

Jens Hamran arbeider primært med olje på lerret. Han arbeider med flere bilder samtidig. Denne metoden betyr at malingen blir lagt på i mange omganger, og at det bygges opp flere lag maling. Resultatet blir et mettet uttrykk. Hamran er mer opptatt av de abstrakte elementenes innbyrdes forhold til hverandre enn motiver. Malerienes kvalitet består i spillet mellom detaljene. I detaljene ser man at virkemidlene er de maleriske grepene, den dynamiske påføring av strøkene, tynne og fete flater, fargeblandinger og rene kulører.

 

Hamrans malerier kan ved første øyekast lett oppfattes som abstrakte mønstre, men ofte dukker det frem fragmenter av natur og gjenstander som blir ledesnorer for assosiasjonene. Han knytter seg slik til en tradisjon av lyrisk abstraksjon med utgangspunkt i norske naturmotiver som spenner fra skogsinteriører til seilbåter i skjærgården…………. (Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke)

 

Hamran (f.1963) er oppvokst i Arendal og utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1986-90, Statens Kunstakademi 1990-94 og Kunstakademiet i Helsinki 1992-93.

 

Snorre Kyllingmark debuterte i Unge Kunstneres Samfunn (UKS) i 1973 med realistiske landskapsskildringer fra Lofoten. Utover i 70-årene gjorde han seg særlig bemerket for sine variasjoner over selen som motiv. Etter 1978 har han utviklet et formspråk som tar opp i seg tegn og sterkt forenklede figurer i flertydige sammenstillinger. Ofte finner man referanser til temaer som opprustning og økologi.

 

Uttrykket er særpreget og mangfoldig, stemningsmettet og varierer fra bilde til bilde. Kyllingmarks motivverden er hentet fra de surrealistiske opplevelsene i tilværelsen. Han spaserer inn og ut av virkeligheten; fantasi, ironi og til tider også tragiske stemninger kan leses i hans billedspråk. Fargen er det bærende element. Med ornamentale tegn leder han oss inn i sin billedverden. Kyllingmarks maleri fenger med sin stemning og lokker til å oppdage underliggende aspekter både figurative og formale, selv om det ikke umiddelbart er mulig å skjelne det figurative fra det abstrakte.

 

Snorre Kyllingmark er født i Svolvær i 1948 og har hatt en rekke separatutstillinger i både inn og utland. Han har deltatt på mange store nasjonale og internasjonale mønstringer, og har hatt flere utsmykkingsoppdrag. Kyllingmark er bl.a. innkjøpt av Nasjonalmuseet.

 

Siri Harr Steinvik sin plan er å male bilder av alle verdens kjernekraftverk som var i drift i 2003, til sammen 197 kraftverk. Forberedelsene for maleriene har gått ut på å kartlegge hvilke kjernekraftverk som var virksomme, og å finne fotografier av disse som skissegrunnlag. Dokumentasjonsmaterialet er hentet fra ulike typer kilder på internett. Maleriene produseres over flere år.

 

På samme måte som pistolen kan ses som den perfekte funksjonalistiske gjenstanden, blirm kjernekraftverket den ultimate funksjonalistiske arkitekturen. Kjernekraftverket forteller om menneskets evne til og ønske om å utnytte naturens ressurser maksimalt. Men det katastrofale henger ved det som en skygge. Den karakteristiske arkitekturen gir en skrekkblandet funksjonalistisk fryd.

 

Det ligger mening i å insistere på å fokusere på dem; et ønske om å lage arkitektur- og landskapsmalerier av i dag som berører både økologi, økonomi og estetikk.

 

Harr Steinvik (f.1969) er utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole 1992-1996 og Statens Kunstakademi 1996-2000.

 

 


DEN ILLUSTRERTE MANNEN

 

 

Raymond Mosken (f.1956) var en del av Jubileumsutstillingen – Arendal 275 år i 1998. Den gangen viste han 3D flyfotografier tatt over Arendal. Vi traff hverandre igjen på A-Bombers Old Style Weekend i Backamo, Sverige sist sommer. Raymond ivrig fotograferende til sin siste bok Rocking Tattoos. På sitt beskjedne vis viste han fram litt av konseptet og jeg tenkte at tiden er inne for å samle hans prosjekter i en stor utstilling. Det er blitt en storslått presentasjon med en stor samling bilder som handler om menneskers tilværelse. Teksten er skrevet av professor i fotografi, Robert Meyer.

 

Raymond Mosken har BFA i fotografi fra Göteborgs Universitet (1985-89). Han jobbet for musikkavisen Beat på 80-tallet og jobbet som ”freelance” fotograf, mye med bilder fra musikkmiljøet. Mosken har arbeidet med luftperspektivet som tema siden 1989 og deltatt på en rekke kollektive utstillinger, bl.a. flere ganger på Høstutstillingen. Han er innkjøpt og har mottatt stipend fra Norsk Kulturråd, er representert med fotografier fra flyfotoprosjektet i Hasselblad Foundation i Gøteborg og har produsert bøkene Duck Tails and Car Culture og Rocking Tattoos på Kontur Forlag.

 

Duck Tails and Car Culture (2012) presenterer norsk og internasjonal rockabilly-historie gjennom mote, musikk, livsstil og bilkulturen som har vokst fram av denne subkulturen som oppsto på 1950-tallet. Rocking Tattoos (2013) omhandler kroppskunst på rock’n’roll-fans fra mange deler av verden. Raymond Moskens bilder viser hans fascinasjon og kjærlighet til denne kunstformen.

 

Dette er Moskens hittil største utstilling. Vi presenterer flyfoto i svart/hvitt og bildeserier fra begge bøkene.


BLINDSONE

 

 

Syv kunstprosjekter er representert i utstillingen:

Any Other Business (2011): Nicoline van Harskamp, www.vanharskamp.net
Atelier Populaire Oslo/Palestinerleir – en dokumentasjon (2012): Andrea Lange, www.atelierpopulaire.no
Cousins in Peace (2012): Farhad Kalantary, www.farhad.no
Laaroussa (2011- d.d.): Selma og Sofiane Ouissi og kollektivet l’Art Rue, www.laaroussa.org
Russianmarket.info (2011- d.d.): Mobile Kultur Byrå, www.russianmarket.info
Vesentlig Oversikt (1996 – 2013) og AMFIBIA 15 (Let sjæl) (2014): SEX TAGS
Truth is Concrete (2012): steirischer herbst festival, www.truthisconcrete.org

 

—–

Program i utstillingsperioden:

Søndag 06.04. kl 13: AGITATORIUM av og med Dror Feiler. En form for stand-up, en ”No Fun”- stand-up der musik/konsert, politikk, kunst og ”agitation” blandes og interagerer.

Lørdag 12.04. kl 14: TØYEN FIL OG KLAFFERI, Kristine Tjøgersen (klarinett), Hanne Liland Rekdal (fløyte og fagott) og Eira Bjørnstad Foss (fiolin). Spiller verker av bl.a. Jon Øivind Ness, Jon Erik Kaada, Lars Skoglund, Lars Myrvoll og Julian Skar.
Konsertserien PB1898.

Søndag 04.05. kl 13: NÅR SNØEN SMELTER – en forestilling om identitet og kjærlighet til naturen av og med Sarakka Gaup, årets unge samiske kunstner ifm urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

Lørdag 10.05. kl 14: PER ZANUSSI – en av de mest aktive kontrabassistene på jazz- og improscenen i Norge. Konsertserien PB 1898.

Søndag 25.05. kl 14: DET SKAL LØNNE SEG Å MOTARBEIDE – ved Stina Högkvist, kurator ved Nasjonalmuseet, om det anti-autoritære i Kjartan Slettemarks kunst.

 

 


SYV ÅR SENERE

 

 

Espen Dietrichson (f. 1976) arbeidet fram sin første store separatutstilling i Bomuldsfabriken Kunsthall i 2007. Den gang hadde han atelier i vårt prosjektrom. I løpet av ett år ble de fleste av verkene til utstillingen produsert. Felles for arbeidene, den gang som nå, er at de balanserer i krysningspunktet mellom det virkelige og det uvirkelige; konstruksjon og dekonstruksjon. Dietrichson har arbeidet konsekvent videre med de samme problemstillingene samtidig som han har utviklet materialet og tilført nye elementer. Han viser en sjelden evne til konsentrasjon i sitt arbeid og har hatt stor suksess med flere utstillinger og offentlige oppdrag. Dietrichson er i dag tilknyttet Galleri Haaken i Oslo.

 

I 2013 deltok Dietrichson, blant annet, på gruppeutstillingene Words Bites Pictures i Storefront for Art and Architecture og Performa 13 i New York. Han deltar i år på gruppeutstillingen Polyfoni 2 på Thomas Wallner i Malmö, og har separatutstilling på Galleri Gann til høsten. Dietrichson har for tiden totaloppdrag på utsmykning av Nye Våler Kirke i Solør.

 

www.espendietrichson.com

 

 


SELFIES Hanne Lydia O. Kristoffersen

 

 

Kristoffersens arbeider befinner seg innenfor medier som tekst, video og tegning. Videoprosa baserer seg på egenprodusert tekst, der teksten er rammeverk; en visuell del av verket. I tegning har billedspråket innebygget finesse og det motsatte i videouttrykket. Det dekkede portrettet er et tema som refererer til ulike kulturers strategier for å uttrykke identitet gjennom tildekking og avdekking av kroppen. Grepet beskriver også ønsket om å danne eierskap til selvportrettet som har vært mannlige kunstneres domene gjennom kunsthistorien. Fokuset på subjektet er påtrengende; hentet fra uttrykk i gatebildet og gjennom sosiale medier. Det er spor av hverdag, populærkultur, religiøse aspekter samt kulturelle distraksjoner.

 

Utstillingens tittel referer til selvportretter i speil med mobiltelefoner som instant legges ut på nett. SELFIES har paralleller innen kunsthistorien, der ønsket om å posere og gjøre seg udødelig er slående. En publikasjon med prosatekster følger utstillingen.

 

Tekstene utgjør en prolongasjon av verkene, flytter inn i det private rom og speiler noe intimt og tilsynelatende ubetydelig.  Hanne Lydia O. Kristoffersen er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Konstfack i Stockholm. Hun har mottatt en rekke stipender og priser, sist Håkon Blekens pris i 2011. Hanne Lydia er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Trondheim Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum.

 

Kritikk i Fædrelandsvennen av kunstanmelder Johan Otto Weisser

Hanne Lydia O. Kristoffersen

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd

 


SHINE

 

 

Kunstnere: Vanessa Baird (NO), Hrafnhildur Arnardóttir (IS), Hannaleena Heiska (FI), Nadine Byrne (SE) og Julie Nord (DK).

Kuratorer: Madeleine Park og Harald Solberg

Katalogtekst: kunsthistoriker/kritiker Line Ulekleiv

Utstillingen er produsert av Bomuldsfabriken Kunsthall

Vi takker for lån av verk, en spesiell takk til Jan Watteus Art Collection og OSL Contemporary

 

Utstillingen presenterer fem sterke kvinnelige kunstnerskap som kombinerer det estetiske med innhold og psykologisk dybde samtidig som de viser utsøkt håndverk og teknikk. Det er ingen overdrivelse å si at de representerer det ypperste innen nyere nordisk samtidskunst. Kunstverkene i utstillingen treffer oss med sin umiddelbare tilstedeværelse og energi. Vi kjenner oss igjen, samtidig som verkene åpner opp for det irrasjonelle i den materielle tilværelsen og tilbyr alternative tolkninger av virkeligheten gjennom sine gjennomgående element av åndelighet og esoterisme, eventyr og magi.

 

Til tross for at man nødig vil dele inn samtidskunsten i “kvinnelig” eller “mannlig” idag, kan man ikke se bort fra at alle fem har det til felles at kunsten deres omhandler og gir en ny vinkling til temaer og materialer som tradisjonellt forbindes med det feminine; hår og forfengelighet i Hrafnhildur Arnardóttirs skulpturer og installasjoner, kvinne- og morsrollen hos Vanessa Baird, psykologisk dyp, mønster og identitet hos Julie Nord, kontakten med de åndelige og drømmens verden; Hannaleena Heiska og Nadine Byrne.

 

 


FRA SIDELINJEN

 

 

Fotballkulturen har mange sider. Den profesjonelle virksomheten med millionomsetning er den vi kjenner best fra all medieomtale. Men få blir født i storklubbene – de fleste begynner i det små med leken, ballgleden og det sosiale samspillet. Det starter som regel i den lille klubben på den lokale banen.

 

I flere år fotograferte Tveit fotballøkker og -mål. Det ble til en bildeserie og en bok. Underveis oppdaget han at tribunene hadde sine egne historier og sine særegne utforminger etter natur og interesse, fra de minste med plass til tre til de største i betong. En fascinerende variasjon i utforming og naturtilpasning.

 

Produsent Bomuldsfabriken Kunsthall

Kurator Harald Solberg

Kritikk av Fra sidelinjen i Fædrelandsvennen av Johan Otto Weisser

Gjennomtenkt, gripende, sjelfullt; forfatter og kritiker Espen Søbye om boken “Fra siden” i Morgenbladet 2011

 


PER B SUNDBERG

 

 

Spent var jeg da jeg i fjor ankom hans utstilling på Gustavsbergs konsthall i Stockholm. Han er én av de mest sentrale kunstnerne i utviklingen av svensk kunsthåndverk. Hans erfaring omfatter både glass og keramikk. Med den største respekt for håndverket og materialet tar han sats, snur opp ned på tradisjonelle metoder, er kreativ, uredd og innovativ. Han har i flere år arbeidet som formgiver på Orrefors glasbruk og vært professor på Konstfack. Utstillingen på Gustavsbergs konsthall viste på overflaten romantiske stilleben; en sammensetning av tradisjonelle porselensfigurer på Sundbergs måte, en kollisjon av stiler, estetiske normer og materialbruk. Han viste tablåer med et fyrverkeri av farger, en suveren materialforståelse og med historier som fikk publikum til å stoppe opp.

 

Utstillingen bygger vi videre i Bomuldsfabriken Kunsthall. Sundberg tok utfordringen; plassen er det dobbelte. Vi følger opp det teatralske og forsterker dette. En stor takk til Per B Sundberg for et interessant og godt samarbeid.

 

– Det är fantastiskt att kunna göra ett keramisk föremål som folk rodnar över, säger Per B Sundberg i ateljén, men berättar också att någon i korridoren sagt “Fan, vad du är snuskig!” (Fra Maria Perers tekst i katalogen til utstillingen i Gustavsbergs konsthall).

 

Produsent Bomuldsfabriken Kunsthall

Kurator Harald Solberg

Kritikk i Fædrelandsvennen av billedkunstner Johan Otto Weisser

Anbefaling i Morgenbladet av kritiker Tommy Olsson