Bård Breivik – War Paint

Bård Breivik har hatt en gjentagende rolle i Bomuldsfabriken og Kunstarena Torbjørnsbu gruvers historie. Han arbeidet tett med Harald Solberg (1954–2020) allerede fra slutten av 1990-tallet og hans utstillinger var med på å løfte stedet som en sentral arena for samtidskunst i Norge. I 1999 presenterte Bomuldsfabriken separatutstillingen Man Man Lai, der gruvene ble tatt i bruk for monteringen av en granittsøyle på ni meter. Det var det første kunstprosjektet som ble vist i gruvene og forløperen for Kunstarena Torbjørnsbu gruver. I anledning utstillingen uttrykte Breivik:

Bomuldsfabriken er et fantastisk utstillingssted med spennende muligheter både inne og ute. Vi kler hverandre, Bomuldsfabriken og jeg.

I 2007 presenterte Bomuldsfabriken en ny soloutstilling med tittelen Partitur for en lengre samtale og i 2018 ble Bård Breiviks skulptur Dyret (1999) montert i gruvene som det første verket i Kunstarena Torbjørnsbu gruver.

Det er blant annet på bakgrunn av dette mangeårige samarbeidet at det er av stor betydning for Bomuldsfabriken å få anledning til å formilde War Paint (2015). Serien med fotografiske selvportrett viser en symbolsk motstandshandling, en smertelig erkjennelse av dødens nærvær hvor ulike farger og geometriske mønstre refererer til de nordamerikanske indianernes ritualer. Med en sterk tro på en ubetinget motstand utnyttet han potensialet i sin skjebne og kunstens transformative kraft. De ulike ansiktsmalingene bringer oss tilbake til Breiviks utgangspunkt og hvordan han på 70- og 80-tallet fant en gryende interesse i urbefolkningens ritualer, håndverkstradisjoner og forhold til naturen. Denne dreiningen kan sammenstilles med hvordan 1900-tallet omvurderte den vestlige kunsthistoriske ikonografien, og vendte oppmerksomheten i retning ikke vestlige kulturer i håp om å finne en ny estetisk tilnærming. Med denne motstandens estetikk skaper Breivik sitt sluttpartitur, før han dør i 2016. Portrettserien ble vist i Kunstakademiets saler i Stockholm (2019) kuratert av Sune Nordgren. Det ble også produsert en bok, The War Paint Box, på Press forlag samme år som vant Sølv i klassen for vakreste Artist book i 2019. Redaktørene for boken var Bård Breivik, Sune Nordgren, Greger Ulf Nilson og Anders Bergesen.


Inghild Karlsen – Krysset/X installasjoner fra 1979-2021

Inghild Karlsen er en av de fremste representantene for de nye tendensene som vokste fram i norsk kunst på 1980-tallet, inspirert av retninger som Arte Povera, Landart og Postminimalismen. Hun var blant annet en av de første kunstnerne som arbeidet med multimediale uttrykksformer og installasjoner i Norge.

Hun arbeider med performance og har samarbeidet med scenekunstnere og dramatikere som Cecilie Løveid og danskene Kirsten Dehlholm og Willie Flindt, som er grunnleggerne av en av Nordens mest kjente performancegrupper; Hotel Pro Forma.

Karlsen har også blitt framhevet for sin tidlige bruk av video som kunstform. Hun tar ofte utgangspunkt i konkret kulturhistorie, landskap og levesett i arktiske og subarktiske områder i sine installasjoner og performancer. Karlsen utviklet filting som en egen skulpturell teknikk på slutten av 70-tallet og fikk oppmerksomhet med installasjonen Fugleskremsler (1979) bestående av tolv skulpturer i tovet filt som ble montert på en holme utenfor Mandal. De ondtavvergende figurene skulle verne naturen og havet for oljeboring og vassdragsutbygging, og beskytte naturen og primærnæringene. De ble utsatt for hærverk og saget ned i 1984, noe som ga landartprosjektet en bred offentlig oppmerksomhet.

I 1994 representerte Karlsen Norge under kunstbiennalen i Sao Paulo og i 1999 var hun festspillkunstner ved Festspillene i Bergen. Hun var en av kunstnerne i Nasjonalmuseets utstilling Stille revolt (2016) som satte fokus på den ofte oversette norske prosess- og konseptkunsten fra 1970- og 80-tallet. Karlsen har deltatt i en lang rekke utstillinger i Norge, Norden, USA, Italia, Tyskland og Polen og har utført et stort antall offentlige utsmykkingsprosjekter. Hennes arbeider er innkjøpt av blant andre KODE, Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum.


IDUN BALTZERSEN – INGRID TORVUND – IBEN ISABELL KROGSGAARD

 

 

Sammendrag av den korte teksten Orkanen Närmar Sig; Vi har stått här så länge nu….. Jag tror att ni vet var vi är nogonstans, Orkanen närmar sig….. Våra hjärtslag tilsammans, Hur skulle vi stått ut, vi väntar, vi väntar…….. har en stemning av forventning, en kommende uforutsigbarhet, men også en trygghet i samhold.

 

Idun Baltzersen er født 1987 i Trondheim, men bor og arbeider i Stockholm. Baltzersen arbeider eksperimentelt med ulike former grafikk og tegning i store formater – på papir, tøy og tre. Plater i kryssfinér bearbeides med kniv og huggjern. Bildene trykkes deretter for hånd på ulike typer tekstiler. Hvert trykk er unikt og klippes ofte opp og settes sammen på nytt i et stort collage. Platene, som ofte males for å få det rette uttrykket, og tekstilene samles til slutt i den ferdige presentasjonen. Baltzersen beskriver det fysiske arbeidet og motstanden som en viktig del av prosessen.

 

Hennes arbeid kjennetegnes ofte av figurative komposisjoner, der grensene mellom figur og landskap integreres gjennom collage. Grafikkens repeterende funksjon – å produsere mange bilder av samme motiv, anvender hun som en metode for å utforske identiteter og myter fra samtiden. Innholdet er ofte en manifestasjon av tenåringsangst, melankoli og retten til å være seg selv. Det finnes også en påminnelse om muligheten til å overvinne alt som står i ens vei.

 

Baltzersen har studert ved Kunsthøgskolen i Bergen og avsluttet studiene med en master på Konstfack i Stockholm i 2014. Hun har deltatt på en rekke utstillinger, blant annet på Galleri Magnus Karlsson i Stockholm, Moderna Museet i Malmö, Uppsala konstmuseum, Teckningsmuseet i Laholm, Sverige og på utstillingen Nordiske relasjoner på Bomuldsfabriken Kunsthall i 2017.

 

Ingrid Torvund er født i 1985 i Kviteseid i Telemark, men bor og arbeider i Oslo. Torvund er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo (KHiO) i 2012. Hun arbeider med mytologisering, overtro, science fiction og natur, først og fremst gjennom film. Siden 2009 har hun laget filmene Magic blood machine (2012), When I Go Out I Bleed Magic (2015) og siste del i triologien: I found you under earth, under blood, som ble ferdig i 2019. Torvund har stilt ut en rekke steder i Norge og utlandet, seneste separatutstillingene var Under earth på Kunsthall Oslo og Protection against an evil friend ved SOFT galleri i Oslo. I 2020 skal Torvund også stille ut på Spriten Kunsthall i Skien, Museum of Contemporary Art Kiasma i Helsinki, Finland, Museum Angewandte Kunst i Frankfurt am Main og Felleshuset de nordiske ambassadene i Berlin.

 

Hun har også deltatt i gruppeutstillinger som: Coexistence, Museum of Contemporary Art Kiasma, Helsinki, Finland, Frankfurter Buchmesse på Museum of Applied Arts i Frankfurt, The Oslo Museum of Contemporary Art, på Kunsthall Oslo, Nordic Matters, Southbank Center i London, Bokkunst på Bomuldsfabriken Kunsthall, Pluss Pluss på Blackbox i Oslo og Sound VS. System på Kunsthall Oslo. Hun utgav også boken When I Go Out I Bleed Magic (Torpedo Press, 2015) med nærmere tre hundre tegninger fra perioden 2011-13. I 2017 mottok hun Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) treårige arbeidsstipend.

 

Om trilogien Under earth 2009-2019
Ingrid Torvunds makabre trilogi beveger seg ut fra hennes interesse for natur, folketro og science fiction. I dvelende bilder er vi vitne til et mytologisk spill uten dialog, men med mystiske ritualer, sorg, tidsreiser, håp og gjenoppstandelse. Filmene har ingen vanlig narrasjon og heller ikke hovedkarakter. Man følger vekselsvis ulike karakterer mens de utfører sine gjøremål. Fremmede mysterier om liv, død og gjenfødelse utfolder seg gjennom sammenkoblede scener, fremført av Torvund og forsterket av håndlagde kostymer, kulisser og lo-fi spesialeffekter. I disse arbeidene skaper Torvund en personlig mytologi, rotfestet i naturen og landskapet i Telemark. Kombinasjonen av kristen og før-kristen mystisisme trekker paralleller til magi og folketro, men smelter disse innflytelsene sammen til en unik og egenartet visjon. Filmene er laget i samarbeid med Jonas Mailand, som er ansvarlig for filmingen og utvikling av ideer. Musikken i de tre filmene er komponert av Jan Erik Mikalsen, Martin Langlie og Jonas Mailand. Trilogien er kun vist to ganger tidligere i sin helhet, da på Kunsthall Oslo og Museum Angewandte Kunst i Frankfurt under bokmessen i 2019.

 

Iben Isabell Krogsgaard er født i 1993 i Tvedestrand. For tiden bor og arbeider hun i Bergen. Krogsgaard arbeider i hovedsak med installasjon, performance og skulptur med et fokus på skulptur i plast som kombineres med flere ulike medier, som f.eks. glass og digital vev. I hennes kunstnerskap fortelles det historier som tar sikte på å avspeile og stille til skue absurditeten i samfunnet vi lever i.

 

Hun har i flere år arbeidet med en termoplast med lav smeltetemperatur. Skulpturene hun lager kan smeltes om, helt eller delvis, og på den måten kan gamle skulpturer få en videreføring i nye arbeider. Hun har arbeidet mye med å sette de ulike plast-skulpturene sammen på nye måter, der elementer fra tidligere arbeider får en ny funksjon og mening. Parallelt har det vært en viktig prosess for Krogsgaard å kontinuerlig fornye arbeidet med plasten; bruke og utvikle nye teknikker, utforske og endre materialkombinasjonene, samt å eksperimentere med farger, trykk, lyssetting og konteksten de blir plassert i.

 

Historiene jeg ønsker å fortelle handler om mellommenneskelige relasjoner i vid forstand, og kan strekke seg fra historier om vennskap til maktmisbruk i asymmetriske relasjoner, og nesten alt der imellom. For min egen del opplever jeg den håndfaste bearbeidelsen av tidligere relasjoner gjennom materialbruken som terapeutisk, da jeg kan endre sammensetningen av materialene og på den måten ta kontroll over historien, fortelle den fra mitt perspektiv og forhåpentligvis skape mening av den.

 

Krogsgaard er utdannet ved UiB, Fakultet for kunst, musikk og design og NTNU, Kunstakademiet i Trondheim. Tidligere har hun stilt ut ved Høstutstillingen med kunstnerduoen USIKKERKUNSTJENTE, som er et samarbeid med Alexandra Jegerstedt. Krogsgaard har i tillegg vist arbeider ved Telemark kunstsenter, Hordaland kunstsenter, Bergen Kunsthall, ARTendal/Bomuldsfabriken Kunsthall og Agder kunstsenter.

 

 


26 KUNSTNERE – 26 ÅR

 

 

 

Bomuldsfabriken Kunsthall markerer sitt 26-årsjubileum med et sterkt lag kunstnere

 

Verksliste_1-20

 

Bomuldsfabriken Kunsthall feirer 26-årsjubileum i år. Vi foretrekker 2020 fremfor 2019 (derfor 26 år) og har invitert 26 kunstnere til å delta i vår jubileumsutstilling. Det er satt sammen et representativt lag av kunstnere som har stilt ut her i årene som har gått, med både nye og eldre verk innenfor mange materialer.

 

Medvirkende kunstnere:
Berit Marie Friestad, Thomas Hestvold, Leonard Rickhard, Håkon Bleken, Stein Rønning, Dag Alveng, Stig Lundgren, Gunnar Torvund, Espen Tveit, Jon Gundersen, John Raustein, Torbjørn Kvasbø, Marit Tingleff, Hanne Heuch, Kari Dyrdal, Hilmar Fredriksen, Øyvind Torseter, Espen Dietrichson, Signe Solberg, Vanna Bowles, Bente Louise Aas, Tina Jonsbu, Mette Stausland, Inger Johanne Rasmussen, Steinar Elstrøm og Kurt Johannessen.

 

Kurator: Harald Solberg

 

Foto: Alf Georg Dannevig © Bomuldsfabriken Kunsthall

 

 

 

 


WORKSHOP – gratis workshop på Bomuldsfabriken

 

 

Gruppe 1: mandag 30. september og tirsdag 1. oktober kl. 9-12

Gruppe 2: mandag 30. september og tirsdag 1. oktober kl. 13-16

Gruppe 3: onsdag 2. oktober og torsdag 3. oktober kl. 9-12

Gruppe 4: onsdag 2. oktober og torsdag 3. oktober kl. 13-16

 

Det er begrenset antall plasser per gruppe, så meld dere på via e-post til:

Janina.scharnick@arendal.kommune.no innen 25. september!

 

«Mitt eget fantastiske dyr!»

 

Jeg heter Signe Line Lundstrøm, og det er jeg som skal ha denne workshopen. Jeg har alltid elsket å lage ting helt fra jeg var barn. Alt fra tegning og maling, nålefiltede dyr, kostymer, drager og all slags figurer i mange materialer for å nevne noe.

 

Det er mange måter man kan lage sin eget dyr eller figur. Det er bare du som bestemmer hvordan det skal se ut – vil du ha et dyr med tre øyne og fem bein er det helt greit! Det eneste er at vi kan ikke lage så veldig store dyr, for det vil vi ikke ha tid til her.

 

Ved hjelp av ting du selv har hjemme kan du lage deg en ugle bygget rundt en gammel plastflaske, eller hva med en kattefamilie basert på yoghurtbegre? Jeg håper du synes dette blir så gøy at du fortsetter å lage dyr hjemme med det du har tilgjengelig der etter workshopen. Du kan komme langt bare med en ballong, avispapir og mel-klister. Men på denne workshopen kan vi ikke lage ting som trenger mye tørking. Når jeg lager noen av mine dyr bruker jeg opp til en uke på å lage det ferdig, men da bruker jeg mye pappmache som bruker lang tid på å tørke.

 

Jeg skal vise deg mange måter du kan lage dyr og figurer på ved hjelp av avispapir, lim, emballasje av ymse slag, papp-mache, hønsenetting, ståltråd, aluminiumsfolie, luft-tørkende leire… Du kan lage et innviklet dyr, eller et dyr som blir fort ferdig, kanskje rekker du flere også? Vi tenker oss at workshopen skal være tre timer hver dag over to dager: Den ene dagen lager du «skjelett» til figuren din, kler på den «kjøtt» av papir, tape, og annet. Så skal det på mange tynne lag med papir, lim og kanskje et ansikt i lufttørkende leire. Kanskje har du lyst til å lage din egen marionette-dukke med bevegelige ledd og hode?

 

Neste dag skal du male og lakke dyret ditt. Synes du det er vanskelig å finne på hva du skal lage og av hva? Vi har masse ting du kan bruke, og vise deg hvordan du kan sette det sammen. Ta gjerne også med deg noe hjemmefra, som en tom plastflaske eller annen emballasje som du kan bygge rundt.

 

Louis Moe tegnet mange fantastiske tegninger for barn – og vi skal se på mange bilder fra hans bøker – kanskje lager du deg den hare som kan bære godteri inspirert av Louis Moe på workshopen?

 

 

 

 


BEFORE AND AFTER SCIENCE – Mia E Göransson

 

 

Stilarter blandes også i Göranssons arbeider i hennes søken etter estetiske uttrykk som «bikker over»; en skjønnhet som samtidig inngir et lett ubehag. På kunstnerens verksted finnes mange små skisser/collager i 2D til det som skal bli smakfulle tredimensjonale komposisjoner der noe «skurrer» eller «ikke er i synk». Kunstneren samler på bilder av oljeplattformer. Gigantiske, futuristiske monsterkonstruksjoner, som i kunsten krympes i størrelse, omformes og settes sammen med organiske former; støpte og modellerte i steingods, parian og porselen.

 

Hverdagen får ny mening når tingene skifter størrelse og form. Nye assosiasjoner oppstår gjennom uventede fargekombinasjoner – hudfarger blandes med stålgrått, ubestemmelige brune nyanser med knallrosa eller plutselige innslag av en skarp blå. Med tiden, og økende erfaring og ferdighet, har kunstneren blitt dristigere, hun stoler på magefølelsen og arbeidene har blitt stadig mer abstrakte. Utstillingen på Bomuldsfabriken viser et kunstnerskap i utvikling som henter inspirasjon fra samtiden og verden vi lever i, fra menneskeskapte tekniske konstruksjoner, eller en vakker men uforutsigbar og truet natur – et tema som går igjen i Mia E Göranssons kunst, og som i dag i høyeste grad er aktuelt.

 

Kritikk

cv_Mia E Göransson_2019

 

 


LOUIS MOE – det tapte paradis

 

 

Louis Moe ble født i Arendal i 1857, men flyttet til København for å studere kunst i 1875. Der ble han boende til han døde i 1945. I Danmark har han med sine eventyrlige illustrasjoner omtrent samme status som Theodor Kittelsen i Norge. I anledning 200 årsjubileet for H. C. Andersens fødsel preget Louis Moes illustrasjon av Den stygge andungen et av frimerkene som ble utgitt som jubileumsserie i Danmark.

 

I boken legger vi spesielt vekt på Moes grafikk. Han var teknisk god i radering, og motivmessig knytter han seg til symbolismen, en retning som var mindre utbredt i Norden enn i resten av Europa. Det var eventyrene og det som gjemmer seg i skogen, bakenfor den synlige verden, som fascinerte symbolistene og Moe. Med denne boken ønsker vi å åpne opp for hans magiske verden og gjøre hans kunstnerskap kjent for det brede publikum.