Hold av datoen 11.mars kl.13! Da blir det åpning og gratis adgang mellom 12-14.
Cotton Club og Bomuldsfabriken er stolte av å presentere Josefine L. Hersel (f.2005, Arendal/Froland) sin første separatutstilling – FLUX.
Utstillingen viser oljemalerier i store og mindre formater som bærer preg av ettertanke og til tider underliggende mørk humor. Hersel jobber i et surrealistisk formspråk inspirert av personlige erfaringer og refleksjoner. Tittelen FLUX kan vise til hvordan verden aldri står stille, alt og alle er i endring, vi er i FLUX. Utstillingstittelen kan også vise til et skifte mellom ulike psykologiske tilstander. Slik som surrealistene skulle, med hjelp av intellektet, skape en forbindelse mellom drøm og virkelighet, det underbeviste og beviste er disse temaene tilstede i Josefine sine malerier. Dette er gjennomgående for kunstnerens uttrykk og verket (som ble solgt før åpning) Selvportrett bærer med seg tydelig referanse til en av surrealismens mestere, Salvador Dalí (1904-1984) og verk fra 1931; The Persistence of Memory’ (Hukommelsen standhaftighet).
Josefine L. Hersel har invitert med seg Kamilla Helsør (f.2004, Froland) til å utføre et større veggmaleri utført i olje på lerret – Ubehaget. Slik som i Josefine sine verk blir betrakteren konfrontert med det ubehagelige, men med en klype absurditet og mørk humor. Kamilla og Josefine ble kjent med hverandre via Instagram og gjennom interessen for kunst. Kamilla har nærmest spesialisert seg på portretter og Josefine på kroppsspråk, atmosfære og et psykologisk landskap. Dette er et av flere kommende prosjekter de to unge kunstnerne utfører sammen og de jobber nå mer rettet mot større formater.
Comte de Lautréamont skrev: «vakkert som det uventende møte mellom en symaskin og en paraply på operasjonsbordet[1]». Det er også FLUX.
ÅPNINGSTIDER: Vi holder åpent tirsdag til fredag mellom kl. 12.00-17.00. Torsdager holder vi åpent til kl. 18.00.
BILLETTER: Det er gratis inngang på Bomuldsfabriken.
OMVISNINGER: • Vi tilbyr omvisninger for grupper og privatpersoner mot betaling. • For skoleklasser og barnehager har vi gratis omvisninger, og gjennomfører til tider også gratis kunstverksteder i forbindelse med omvisningene. • For booking: elin.igland@arendal.kommune.no
Året vil bli preget av et mangfold av utstillinger ved Bomuldsfabriken kunsthall hvor vi fortsetter å anvende første, andre og tredje etasje til skiftende presentasjoner. I Kunstarena gruvene vises det flere permanente installasjoner og skulpturer som kan oppleves hele året, med unntak i vintersesongen.
I 2023 starter vi året med en temautstilling med norsk og internasjonal samtidskunst som viser nyinnkjøp fra 2022 og verk fra samlingen. I samarbeid med Trondheim Kunstmuseum og Nasjonalmuseet i Warszawa viser vi Hege Lønnes kunstnerskap i en rik sammensatt utstilling. I sommer retter vi blikket mot nord og presenterer den hittil største mønstringen med maleren og naturvernforkjemperen Per Adde (1923-2019). Utstillingen er realisert i samarbeid med Kajsa Zetterquist og Adde Zetterqvist Galleri og vandrer videre til Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.
Den andre sommerutstillingen markerer Byjubileet og presenterer elleve kunstnere som med svært ulike perspektiv går i dialog med Arendal eller Bomuldsfabrikens historie. I samarbeid med Kuben, Aust – Agder Museum og Arkiv inviteres kunstnerne til å oppsøke historiske kilder under prosessen. Vi ønsker å belyse hvordan kunsten kan skape en bro mellom fortid og fremtid, men da med fiksjonens subjektive tilnærming. Kunstneren kan ikke minst drive en uavhengig fordypning som kan åpne opp nye fortellinger i skjæringspunktet mellom kunst og arkiv-feltet.
En vesentlig del av Bomuldsfabrikens strategi er å presentere kunstnere som har et dyptpløyende samfunnsengasjement og som anvender sin kunstneriske ytringsfrihet til å rette blikket mot globale kriser og problemstillinger. Hanan Benammar presenterer sin hittil største separatutstilling på Bomuldsfabriken og har en bred visningspraksis innen scene- og billedkunstfeltet, nasjonalt og internasjonalt. Hun er en av fire deltagere i Ways of Seeing som er blitt etterkrigstidens mest omtalte teaterstykke i Norge.
I Bomuldsfabrikens visningsrom i tredje etasje utvides utstillingsperioden til Nattserien hvor Per Inge Bjørlo viser tegninger, malerier og skulpturer. Vi har et samarbeid med Kunstsilo som presenterer en rekke nyinnkjøpte verk fra samlingen som danner utgangspunkt for et DKS prosjekt. Utstillingen etterfølges av Henrik Kleppe Worm-Müller sin første separatutstilling på Bomuldsfabriken. Så ønsker vi en kunst- og kulturhistorisk markering av Arendals Byjubileum og presenterer derfor en utstilling med Fred Terkelsens (1887-1946) kjent for sine mange detaljerte skildringer av Arendals arkitektur og bymiljø.
I 2023 fortsetter Bomuldsfabriken sin satsning på formidling med foredrag, kuratoromvisninger, søndagsomvisninger, kunstnersamtaler og konserter. Vi samarbeider med Agder Kunstakademi under Arendalsuka hvor vi utarbeider panelsamtaler og en utstilling. I år starter vi opp et samarbeid med NBK Agder hvor vi gjennom en serie Kunstnerpresentasjoner gir publikum anledning til å bli bedre kjent med regionens kunstnere.
Vi fortsetter formidlingen til barn og unge i form av DKS prosjekter, utstillinger i Cotton Club, kunstverksteder i ferier og på enkelte søndager gjennom hele året. I samarbeidet med UKM, Kulturkammeret og kulturskolen utvikles det nye prosjekter hvor kunnskap utvikles og deles.
Bomuldsfabriken kunstsamling 18 februar – 8 mai 2. etasje
BOMULDSFABRIKEN KUNSTSAMLING Bomuldsfabriken kunsthall, 18. februar – 8. mai 2023 Det er en glede for Bomuldsfabriken kunsthall å kunne vise nyervervelser utført i løpet av de siste to årene, verk fra egen samling og deponier fra samlere på norsk og internasjonal samtidskunst. Bomuldsfabriken fortsetter å rette fokuset på LHBTIQ-problematikk ved å starte utstillingen med arbeider fra Oslo, London og New York på 1980-tallet. Innenfor denne samfunnsaktuelle problematikken presenterer vi verk som ble innkjøpt til samlingen fra utstillingen; Matrix of Gender og Break Free, to utstillinger Bomuldsfabriken kuraterte i 2022 i forbindelse med Skeivt Kulturår.
I første sal vises ikoniske verk av Nan Goldin og Andres Serrano, toneangivende kunstnere som ga en stemme til homoseksuelle og transepersoners rettighetskamp i kjølevannet av aidsepidemien på 1980-tallet. I dialog med Serrano, Goldin og Serck-Hanssens skildringer av den skeive, eksistensielle frigjøringskampen på 1980-tallet trekkes det en bro over til vår tid med Linda Bournane Engelberths fem fotografier fra serien; Outside the Binary, et pågående prosjekt hvor hun oppsøker ikke-binære personer over hele verden, som er portrettert med et utsøkt blikk for det vare og særegne, samt vises Hege Haraldsen sitt videoverk The jævla homo effect inne i blackboksen.
I andre sal fortsetter tematikken rundt kjønn og identitet, men da også med et sprang over i feministiske ytringer. Her vises Herman av Marin Håskjold som, gjennom å portrettere transepersoner og skeive miljøer, utfordrer kjønnsstereotyper og grunnleggende, menneskerettslige spørsmål. I Jo Ravn Abusland sine lavmælte fotografier Merket til felling blandes en konkret aksjon for rettsvern av furutrær med referanse til sosiologi, filosofi og historie. Kretsingen rundt det marginaliserte settes i sammenheng med kampen for verdispørsmål og kjønnsmangfold. Julie Ebbings serie, Sur les Femmes, drøfter makten som ligger nedfelt i patriarkalske hierarkier, fra den hellige jomfru Maria og kunsthistoriske motiv som Julie og Holofernes, til kunstverdens mannsdominerte, kapitalistiske økosystem. I dialog med kritikken og oppgjøret med patriarkalske og religiøse dogmer inneholder Børre Larsens verk: En hjelpende hånd – i likhet med Astrid Mørlands sarte, økofilosofiske tegninger og Ellinor Flors skulptur – surrealistiske sammenføyninger. Samtidig knyttes et selvbiografisk moment rundt relasjoner, skildret med poesiens kraft og skalaforskyvninger, i Vanessa Bairds akvarell: Home is where my Mother is.
I tredje sal møter man en serie fotografier av Terje Abusland som blant annet viser til fornorskingspolitikken overfor den samiske befolkningen, utført gjennom et subtilt, tvetydig uttrykk. Tom Sandbergs ladede sort-hvitt-fotografier får noe så trivielt som våt asfalt til å skinne i motivets subtile gråskala av nyanser og refleksjoner. Regien Cox har utviklet et særegent kunstnerskap hvor møter fra ulike livssfærer skaper et overraskende nytt meningsinnhold. I Åttebladrose sammenstilles to diametralt ulike verdener ved at broderiteknikken utfoldes i repetitive mønster på en garasjedør. I Calina Pandele Yttredals tre pasteller vises det tre vinduer ut mot en drømmelignende verden hvor man synker inn i naturmystikkens, atmosfæriske landskap. Fortsettelsen bygger videre på landskapet som et utgangspunkt for abstrakte komposisjoner hos den etiopisk-amerikanske kunstneren Julie Mehretu, som i malerier, tegninger og trykk skildrer de kumulative effektene av urbane, sosiopolitiske endringer.
Fjerde sal er viet Leonard Rickhards malerier, som fyller rommet med sine monumentale komposisjoner. Rickhard har gjennom 30 år markert seg som en av Norges ledende kunstnere. Hans verk balanserer en formal, abstrakt kvalitet med et fortettet innhold og de karakteristiske motivene som går igjen i maleriene; bjørkeskogen, modellene, dørgløttene, forlatte bygninger, brukte maskiner og enkelte ganger en menneskelig skikkelse med en stillferdig fremtoning.
Rom og arkitektur er gjennomgående komponenter som tas opp i femte sal i Espen Dietrichsons serier med silketrykk, som bearbeider brutalistisk arkitektur med et skulpturelt blikk. I Unstable Column – Two Movements for Erling Viksjø (#1 og #2) har han arbeidet med de formmessige kvalitetene og betongoverflatene i Y-blokka, og skapt et nytt, skulpturelt uttrykk som en hyllest til det eksisterende bygget. Diskursen rundt symboltung arkitektur er satt i dialog med Zweifel Allgemeine. Dette er et konseptuelt og tekstbasert verk av Lars Ø Ramberg som tar utgangspunkt i kunstnerens hovedverk; Palast des Zweifels – et 42 meter langt og ni meter høyt ord formet i aluminium og neonlys. Det monumentale ordet, som rettet oppmerksomheten til betydningen av «tvilens filosofi», smeltet sammen med Berlins daværende, mest omstridte rivningstruende bygning: Palast der Republik-skallet fra DDRs nasjonalforsamling. Lars Ø Rambergs avis Zweifel Allgemeine ble utgitt i 2005, på sekstiårsdagen for slutten av andre verdenskrig. Av 350 overskrifter fra tyske aviser fra januar til mai 2005 som inneholdt ordet Zweifel, ble tjuefire titler valgt ut til Zweifel Allgemeine. Med tvilens kritiske impuls i mente – som kunstens potensielle muligheter til berøring, engasjement og undring – avsluttes utstillingen med Fraktal et verk i rustfritt, høypolert stål av Bård Breivik, som er satt i dialog med utsynet til andre, skulpturelle verk i Kunstarena gruvene.
Cotton Club og UKM Agder er stolte av å presentere utstillingen AVBREKK (T) med Madeleine Judith Solli, Elisabeth Glesne, Silje Haugland og Jacqueline Linnea Espedal Balavoine. Cotton Club er Bomuldsfabriken sitt galleri for de unge, av de unge. Fra fylkesfestivalen til UKM Agder 2022, ble de fire videre invitert til å produsere egen utstilling, med veiledning fra kurator Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen og fylkeskontakt ved UKM Agder Tonje Eikrem Jacobsen. Siden august har de jobbet med egne prosjekter, og tross ulike medier er det gjennomgående tematikk rundt spørsmål som tar opp ulike sosiale utfordringer i gruppeutstillingen.
Utstillingen har tittelen AVBREKK(T) og viser til ulike temaer som Solli, Glesne, Haugland og Balevoine tar opp i sine verk. AVBREKK (T) er et prosjekt hvor de har jobbet med å utforske ulike sider ved samfunnet og mennesket.
Madeleine Judith Solli fra Narvik jobber med maleri i store og mindre format. I utstillingen har hun hentet inspirasjon fra sosiale problemer – altså spenningsfeltet mellom mennesket og samfunnet, slik som rus, fattigdom og kriminalitet. Dette kommer frem i verkene; Misbruk (t) og Angst.
Elisabeth Glesne (f.2004) fra Marnardal jobber med utgangspunkt i tekst. Verket kdibem[8] er et del av et større prosjekt som tar for seg menneskelige og sosiale relasjoner. Hun lar seg inspirere av ulike møter ute i samfunnet som videre bearbeides i hennes tekster.
Silje Haugland (f.2005) viser installasjonsverket Den mentale ustabile ondskapsfulle labyrint som refererer til spørsmål vedrørende metal helse. Det ekspressive utrykket kommer frem både i maleri, ready-mades og konsept, som er inspirert av en bearbeidelse av egne erfaringer.
Jacqueline Linnea Espedal Balavoine (f.2005) jobber med fotografi som medium og lar seg inspirere av form og farge fra natur og anatomi. Ved å rette blikket mot detaljer som lett blir oversett, eller som utmerker som atypisk gir hun objektene en ny oppmerksomhet.
Utstillingen åpner kl.13 lørdag 5.november og står frem til 15.januar 2023.
Åpningstaler:
Tonje Eikrem Jacobsen og Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen
Vi gleder oss stort over å huse den fantastiske Barnekunstfestivalen! Det blir forestillinger, verksteder og mye mer for barn og unge i alle aldre! Følg med på Barnekunstfestivalen sin Facebook-side for mer informasjon om de kommende arrangementene.
Du kan selv velge hva du skal betale for inngangsbillett, NOK 80,- eller NOK 200,-
OBS! husk å kjøpe billetter i forkant av forestillingene slik at du/dere er sikkert plass. Link til billetter finner du/dere under arrangementene på Barnekunstfestivalen sin Facebookside.
I høstferien har Bomuldsfabriken Kunsthall gleden av å invitere til et 5-dagers verksted for barn der vi lar skaperglede stå i fokus!
Vi lar oss inspirere av Bomuldsfabrikens pågående utstillinger, blant annet IN CLAY AND PAPERS med Kvium og Killi-Olsen. Vi skal jobbe med skulptur og 3-dimensjonal modellering, tegning, med mer. Vi går inn i et fabellignende og surrealistisk univers, der vi blander fantasi og virkelighet, mennesker og dyr! Fredagen lager vi utstilling… Mer info kommer!
Hvem: 5.-7.trinn, med plass til inntil 25 deltakere.
Bindene forhåndspåmelding
(innen 14 dager før oppstart).
Gratis adgang – førstemann til mølla!
Påmelding: Husk å melde på deltager med fullt navn, alder og mobil-nummer til foresatte til mirjam.raen.thomassen@arendal.kommune.no og opplys oss om allergier, andre hensyn, eventuelle restriksjoner mot fotografering (til publisering på Bomuldsfabrikens plattformer).
Vi gleder oss til å se deg, og velkommen skal du være til en uke med kunst, form og farge!
IN CLAY AND PAPER viser nyere verk av Michael Kvium (f. 1955) og Kjell Erik Killi-Olsen (f. 1952). Utstillingen presenterer keramiske skulpturer utført i Risør Kunstpark og malerier.
Kvium og Killi-Olsen startet samarbeidet med keramiske skulpturer i 2004 da de arbeidet på Tommerup Tegelverk i Fyn i Danmark. Oppholdet og samarbeidet resulterte i en presentasjon ved Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og Esbjerg Kunstmuseum i Danmark. I 2022 har kunstnerne hatt et lengre verkstedsopphold ved Risør Kunstpark og samarbeidet med Bomuldsfabriken kunsthall og Trapholt museum i Danmark, hvor utstillingen vises i 2023.
Kvium og Killi-Olsens kunstnerskap kretser rundt eksistensielle temaer som utkrystalliserer seg gjennom et fabellignende, surrealistisk billedunivers hvor metamorfosen mellom menneske- og dyremotiver er et gjentagende motiv. Gjennom en bevegelse mellom det tiltrekkende og frastøtende bearbeides elementære menneskelige forhold som kjærlighet, seksualitet, ensomhet, sårbarhet og forgjengelighet. Når dystopiske, sivilisasjonskritiske eller tabubelagte temaer som angst og fremmedgjøring gestaltes i det keramiske medium med utgangspunkt i leirens arkaiske form krukken/beholderen oppstår det et særegent møte som tilfører en eksistensiell dimensjon til former man i utgangspunktet assosierer med det livgivende, bruksvennlige og dekorative.
Kvium og Killi-Olsen har et felles utfgangspunkt i 1980-tallets postmodernistiske maleri hvor de begge i løpet av dette tiåret gjorde internasjonale karrierer. Kunstnerne er blant de fremste representanter i Skandinavia for det fortellende, figurative maleriets oppblomstring i Danmark og Norge. I løpet av de siste 40 årene har de utført utallige separatutstillinger og deltatt på mønstringer i Skandinavia, Europa, Asia og USA. Kunstnerne er representert i mange norske og internasjonale museumssamlinger.
Killi-Olsen og Kvium har ved siden av maleriets medium alltid arbeidet tredimensjonalt og utført en rekke offentlige monumenter. Killi- Olsens fikk sitt gjennombrudd med en separatutstilling på Galeria Salvatore Ala i Milano i 1987 med skulpturer som førte til deltagelsen på Veneziabiennalen samme år. I 1989 skapte han et ikonisk kunstverk i norsk kunsthistorie Salamandernatten som representerte Norge på Biennalen i Saô Paulo i 1989. Installasjonen viste 78 skulpturer utformet i glassfiber og papir-machè med et tydelig symbolsk innehold. I 1994 deltok Killi-Olsen på Skulpturlandskap Nordland med Mannen fra havet som er plassert i Bø i Vesterålen. Michael Kvium har flere offentlige skulpturer i Horsnes i Danmark blant dem Doble Blind 2007 og La Vida 2012 og skulptur utgjorde også et sentralt innehold i hans separatutstillinger: CIRCUS EUROPA ved ARKEN Museum for Samtidskunst i 2012 i Danmark, Art Me ved Tang gallery i Hong Kong 2018 og Point of no Return ved Galleri Brandstrup i 2019.
Billedspråkets forbindelse med det sceniske og performative har ofte blitt nevnt i forbindels med Kvium og Killi-Olsens billedspråk. Dette perspektivet er interessant med bakgrunn i Kviums deltagelse i performancegruppen Værst, som bl.a. var kjent for grenseoverskridende opptrinn og ekspressive tegneserier. Det er gjennom kombinasjonen av praksiser fra kunstakademiets malerilinje og det eksperimenterende performancemiljøet, at Kvium har raffinert og utviklet sitt kunstneriske uttrykk. Killi-Olsen startet på Academia Sztuck Pielenych i Krakow i 1978, før han begynte på kunsakademiet i Oslo. I Polen blomstret det eksperimentelle teateret med internasjonalt kjente regissørre som Tadeusz Kantor og Andrzej Wajda. Det sceniske, rollespill og en performativ dramaturgi har inspirert begge kunstnernes billedspråk og er også tydelig nærværende i IN CLAY AND PAPERS.
NONSITE Marit Følstad og Ole Jørgen Ness Bomuldsfabriken kunsthall 29.oktober – 29. januar 2023
From the ”Site”, as a ”physical, raw reality” of a location to the ”non-site” as a sample of that reality displayed elsewhere.
Med tanke på vår tids eksistensielle klima og naturkrise er det i dag et presserende behov for å re-evaluere vårt forhold til den totalitet vi er en del av. Det faktum at vi mennesker fortsetter å forholde oss til naturen som en sjelløs og upersonlig ansamling av ”ting” som vår art står fritt til å samle, manipulere, dissekere og omdanne til kapitaliser-bare størrelser, bunner i et mekanistisk verdenssyn som er dypt plantet i vår psyke og kultur. NONSITE inviterer til et fysisk møte, i presens, som kan bidra til økt bevissthet og navigasjon i retning av et mentalt paradigmeskifte. Slik som begrepet noosfære, åpner NONSITE for nye muligheter med hensyn til å forstå intersubjektivet samspill, ikke bare oss mennesker i mellom, men også mellom oss og alt omkring oss.
Følstad og Ness har utført en rekke større samarbeidsprosjekter: ”Lucid Dreamers”, Tegnebiennalen 2006, Stenersenmuseet, Oslo. ”Chaos, Babel & Bedlam”/ ”Last Day of Magic”, Galleri Riis 2009.”Feedback”, Vestfossen Kunst-laboratorium 2009, ”, ”Paths Beyond Ego”, SKMU, Kristiansand 2010.”Black Flagg”, Galleri Haaken 2016, samt flere volumer i deres eget formidlingsprosjekt 222T’s program, siden etableringen av dette i mars 2019. De har igjennom 15 år jobbet tverrfaglig akademisk, som utfolder seg i deres komplekse nett av referanser og mulige innfallsvinkler til hvordan en kan møte verket og utstillingen NONSITE. Referansene er åpne, likeså dirkete. NONSITE viser til historiske hendelser, springende punkter mellom fortid og nåtid, fremtiden er fortsatt i flux.
En vesentlig egenskap Følstad og Ness har lagt vekt på ved valg av materialer til dette prosjektet er deres naturlige nedbryt-barhet og lave status, eksempelvis forkastet gods, papp og leire. Til dette kommer vurderinger av mer ”estetisk” karakter, som vektlegger materialenes stofflighet, valør og kloritt, samt de eventuelle metaforiske konnotasjoner de bringer med seg; alle aspekter som tilsammen utgjør det formale og uttrykksmessige ”greps-register” anvender kunstnerne i NONSITE.
I en forankring til kunstnerne som Nancy Holt, Robert Smithson og Michael Heizer, revitaliserer Følstad og Ness 60 og 70 tallets Process Art / Earth Art iNONSITE. Den delen av amerikansk kunst som da befattet seg med ikke-kommersielt, sterk natur-relatert og holistisk tankegods. Paret med de artesan-poetiske og teknologi-korrumperende holdninger til materialer en samtidig kunne finne på europeisk side av Atlanteren, nærmere bestemt i den italienske Arte Povera bevegelsen, gir dette et assosiasjonsrom som åpner for vid tolkning.
Gjennom et kunstnerisk feltarbeid blir et metamorft geologisk restmateriale av sublim karakter trans-formuleret i kunstens tjeneste. Fra MQ Quarry i Kautokeino, via Bomuldsfabriken Kunsthall, til Kunstarena gruvene. Site – Non-Site – Trans-Site? NONSITE rommer flere tonn Masi-kvartsitt, forkastet stein, grus og sand fra steinbruddet. Masi-Kvartsitten: en metamorf bergart som for det meste ligger dypt i litosfæren og kun kommer opp og gjør seg tilgengelig (som en hvalrygg) noen få steder på Finnmarksvidda. En 1,5 milliarder år gammel del av et urfolks magiske landskap, nå opplever å bli behandlet som sjelløs materie av storsamfunnets primitive profittjegere. I dagens kommersielle utvinning forflyttes et unikt geologisk materiale fra en geografisk posisjon for å bearbeides i en annen. 95 prosent av det som brytes ut forkastes.
”Rolf Jakobsens dikt om teknosaurene rant oss i hu når vi så gigantmaskinene spise seg inn i fjellet. Likeså Robert Smithsons poetiske stemme i filmen fra Spiral Jetty´s tilblivelse (1970), hvor han messer om prehistoriske æraer, mens kameraet fanger anleggsmaskinenes kjeft når de, buldrende som dinosaurer, laster og skyver på tonnevis av basalt.” – Følstad og Ness.
Det er ingen riktige eller gale måter publikum kan nærme seg et verk som NONSITE. Selv om en ikke er innforstått med alle kunstfaglige eller filosofiske aspekter ved det en møter betyr det ikke at ens opplevelse er uten gyldighet. Vi må alle akseptere at vi møter kunsten fra unikt personlige ståsteder og at det ikke finnes noen opplevelser av objektive fenomener som ikke samtidig er subjektive opplevelser. NONSITE skaper forbindelser mellom sprikende punkter og horisonter; til lokasjoner – lokalt/globalt, i tid, rom og minner, og til mennesker som lar seg gå i møte med forflytninger av materialet presentert i en sterk stillhet.
