23. april 1994 åpnet Galleri Bomuldsfabriken, den gangen med Sørlandutstillingen i 1. etg. I 30 år har Bomuldsfabriken Kunsthall gitt Arendalitter og tilreisende store kunstopplevelser, vært et møtested for kunstinteresserte og bidratt til økt forståelse for visuelle språket i vår samtid.
Takket være gode bidragsytere og et knippe engasjerte personer har vi i 30 år hatt et solid senter for samtidskunst i østre del av Agder. Dette skal markeres på selveste dagen!
I forbindelse med Tarjei Bodin Larsen sin utstilling i 3. etasje arrangerer vi en samtale mellom han og daglig leder i Landsforeningen norske malere (LNM), Randi Thommessen.
Velkommen til finissage i utstillingen «Ned i gruvene, opp i skyene» søndag 5. mai kl. 14.00.
Finissage består av kuratoromvisning kl. 14:00, og høytlesning av kunstnere Siri Skjerve og Toril Redalen av deres kunstverk «The Art of Distant Future Earth» kl. 15:00.
Gratis inngang / Lett servering
Kuratoromvisning holdes av Johanna Zanon, kl. 14:00.
Johanna kuraterte Norske Kunsthåndverkeres Temautstilling 2024 sammen med Kari Skippervold og Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen. Gjennom verk fra 16 kunstnere og kunstnergrupper, utforsker utstillingen hvordan kunsthåndverk kan materialisere mulige virkeligheter. Samtalen holdes på norsk og engelsk.
Johanna Zanon (f. 1988, Toulouse) jobber som formidlingskurator i Norske Kunsthåndverkere, samt som selvstendig kurator og forsker. Hennes kuratoriske interesser inkluderer samtidens kunsthåndverk, spekulativ og interaktiv fiksjon, kunst- og moteteori, miljøhumaniora, arbeid, produksjon og kapitalisme. Hun har en doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo, et fransk diplom (tilsvarende MPhil) i curatorial studies fra École Nationale des Chartes i Paris og en MA i kunsthistorie fra École Pratique des Hautes Études i Paris. Hun er medlem av Norsk Kuratorforening og Kunsthistorisk forening.
–
Høytlesning av Siri Skjerve & Toril Redalens verk «The Art of Distant Future Earth», kl. 15, på norsk
Tekstverket The Art of Distant Future Earth tar dere med inn i en uoverskuelig framtid. En tid som menneskene, gjennom materialet som omgir dem, gjenopplever mer enn de oppdager.
Siri Skjerve & Toril Redalen har begge BA i keramikk og MA i kunst fra det som i 2007 het Kunsthøgskolen i Bergen. Fra dette utgangspunktet har kunstnerskapene deres beveget seg i to ulike retninger, samtidig som prosjektene er tematisk tett forbundet. Tilfeldighetene har gjort at de nå deler utgangspunkt i et sted: Todalen, der Toril vokste opp og Siri bor i dag. Redalen og Skjerve har samarbeidet i flere år under tittelen Lines Made by Walking. I sine praksiser utforsker de henholdsvis materialene leire og hud, og i samarbeidet undersøker de blant annet om disse materialene kan forstås som bærere av en elastisk tid.
–
«Ned i gruvene, opp i skyene» er et samarbeid mellom Bomuldsfabriken Kunsthall og Norske Kunsthåndverkere. Les mer om utstillingen her.
Kunstkritiker Lotte Sandberg skrev i Aftenposten om Askefoss´ lydinstallasjon «Silent Music»; «Duse fotografier av steder i Paris skifter i takt med betrakterens bevegelser i rommet. Fra høyttalerne i Haugar Vestfold Kunstmuseums åttekantede rom strømmer «bylyd». Lydsporet i Bjørn Askefoss´ installasjon har røtter i den eksperimentelle musikkens bruk av omgivelseslyder og bidrar til verkets omsluttende opplevelse av urban kompleksitet,- et av høydepunktene i utstillingen «Byliv»-storbyens puls i kunsten». Sandbergs kritikk av lydinstallasjonen «Silent Music» redegjør presist for det kunstneriske slektskap til 60-tallets eksperimentelle lydkunst og konseptkunst. I installasjonen er stillhet, i en abstrakt betydning, et sentralt tema.
Bjørn Askefoss er utdannet skulptør ved Statens Kunstakademi i Oslo, har Kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og Mastergrad fra University of Birmingham, UK. Han har en lang rekke utstillinger bak seg i inn- og utland. Askefoss er en av pionérene innen lydkunst her til lands. Den gangen fantes det ikke kulturell infrastruktur for lydkunst og han søkte å utvide sitt språk innen lyd ved å oppsøke lydmiljøene ved NOTAM i Oslo, senere ved IRCAM Centre Pompidou i Paris, DIEM i Århus, og CCRMA ved Stanford University, US og sist ved University of Birmingham, UK. Et sjelssettende møte var da Askefoss møtte kunstneren Lawrence Weiner og fikk anledning til å samtale med ham om det faglige. Askefoss ble da klar over lydkunstens selvfølgelige tilhørighet til billedkunstfeltet, og at urbane lyder i kunstrommet følgelig kan defineres som «Nonsite», med andre ord et bilde, en metafor for «Site».
Askefoss´ arbeide beveget seg i de tidligere år gradvis mot dette mantra: «Jeg har ingenting å si, sier det, og kaller det poesi». I senere arbeider forekommer det lyd, bilde og tekst i hans verker. Askefoss forsøker å stille sammen simultane virkeligheter, implisitt en referanse til stillhet. Lydens natur gjør at rommet hvor kunsten vises blir en integrert del av verket. Stillhet kommer naturlig inn som både en dempning av subjektivitet, og også dempning av tilhørighet til deler av kunsthistorien, eller kanskje ikke? Aleatorisk komposisjon, glitch, og fokus på mellommenneskelige forhold som kultur, universelle overganger og meningsbygging, samt geologisk struktur og konkrete offentlige urbane rom manifesteres som estetisk tilfang i kunstrommet.
Da mange av hans tidligere verker var stedsspesifikke og rombaserte, ønsker Askefoss å vise kunst i en form «skreddersydd» for presentasjon ved Bomuldsfabriken Kunsthall. To nye arbeider utformet for anledningen som en fire kapitlers Odyssé, altså diffusert lydkunst med tilhørende video etc, venter de fremmøtte. Kapittel tre inneholder et kunstnerisk samarbeide med kollega Fanni Sara Istenes i form av vokal lydkunst. Presentasjonen, som har fått tittelen «Culture Walk», varer i tre kvarter pluss påfølgende dialog og spørsmål. Med dette forsøker Askefoss å gjenskape og å formidle stemninger, ideer og erfaringer fra tidligere arbeider, og samtidig presentere visjoner til nyere verk.
I samarbeid med Atelier Kunstnerforbundet og Norske Kunsthåndverkere inviterer vi til den andre utgaven av tre lesegrupper om fiksjon. Det er åpent å delta på én eller flere av lesegruppene, og man trenger ikke å ha deltatt tidligere – de er altså separate arrangementer.
Lesegruppen fungerer på den måten at gruppen leser, kommenterer og analyserer teksten når vi møtes. Du trenger altså ikke å ha lest teksten i forkant. Ingen forberedelse er nødvendig. Lesegruppen er åpen for alle (påmelding kreves), og vil i utgangspunktet bli holdt på engelsk. Teksten denne gang er Ursula Le Guin “The Carrier Bag Theory of Fiction” (1986) 2019, Ignota Books.
Lesegruppen holdes på Bomuldsfabriken Kunsthall 18. april kl. 12-14. Lesegruppen arrangeres i forbindelse med Norske Kunsthåndverkeres og Bomuldsfabriken Kunsthall sin utstilling om kunsthåndverk og fiksjon.
Tredje og siste lesegruppene vil foregå på Atelier Kunstnerforbundet torsdag 23. mai. Det er åpent å delta på én eller flere av dagene.
Temautstillingen 2024 er kuratert av Johanna Zanon, Kari Skippervold og Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen. Atelier Kunstnerforbundet er kuratert av Martina Petrelli.
In collaboration with Atelier Kunstnerforbundet and Norske Kunsthåndverkere, we invite you to the second edition of three reading groups on fiction. It is open to participate in one or more of the reading groups, and you do not need to have participated previously – they are separate events.
The reading group works in such a way that the group reads, comments and analyzes the text when we meet. You therefore do not need to have read the text beforehand. No preparation is necessary. The reading group is open to everyone (registration required), and will initially be held in English. The text this time is Ursula Le Guin “The Carrier Bag Theory of Fiction” (1986) 2019, Ignota Books.
The reading group is held at Bomuldfabriken Kunsthall on 8 April at 12-14. The reading group is organized in connection with the Norske Kunsthåndverkeres and Bomuldsfabriken Kunsthall’s exhibition on handicrafts and fiction.
The third and last reading groups will take place at Atelier Kunstnerforbundet on Thursday 18th April. It is open to participate on one or more of the days.
Norske Kunsthåndverkere’s Temautstilling 2024 is curated by Johanna Zanon, Kari Skippervold and Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen. Atelier Kunstnerforbundet is curated by Martina Petrelli.
På NRK radio 5. mars 2024 sa kunstkritiker Mona Pahle Bjerke; «Kunsten er vår sjelelige opprustning.» Utsagnet traff Anne Mari Graver umiddelbart, hun opplevde det presist og dekkende. Kunst har et universelt språk som taler direkte til følelsene og sansene. I Anne Mari Gravers oppvekst flyttet hun stadig til nye land og nye språk. Kunsten ble for henne en navlestreng som forankret livet til et felleskap og en mening i verden.
Anne Mari Graver er utdannet på Avni Art Institute i Tel Aviv Israel, Surikov Kunstakademi i Moskva Sovjetunionen og på Atelier Nord under ledelse av Anne Breivik i Oslo på 70-tallet. Hun startet sin karriere i billedkunsten, med film, på slutten av 80-tallet og etter hvert beveget hun seg over i kunstterapi og kulturformidling. Hun har gjennom kunstterapeutiske veiledningsprosesser, meditasjon og yoga, arbeidet i over 20 år med mennesker i eksistensiell krise etter sykdom eller skade – tilbake til et arbeidsliv med mening. Nå har hun returnert til billedkunsten og arbeidet med egen praksis, i grafikkverksted på Borøya, Tvedestrand.
Temaer som opptar Anne Mari Graver er menneskelige paradokser og grunnleggende eksistensielle spørsmål om livets mening. Klimakrise, ødeleggelse av natur og artsmangfold, krig, sult, lidelse, sykdom og drap av uskyldige og barn preger nyhetsbildet. Det påvirker også Anne Mari Graver. Finnes det et håp? For Anne Mari Graver inneholder kunsten kimen til håp og hun oppfordrer til å verne om håpet.
I de senere 10 årene har hun fordypet seg i ikoner – en praksis som har gitt henne en viktig dimensjon til egne bilder. På Bomuldsfabriken Kunsthall vil Anne Mari Graver ta oss inn i hennes praksis som kunstner, fra starten da hun arbeidet med 16 mm kortfilm, til temaer hun er opptatt av i dag. Varmt velkommen til presentasjonen.
«I knew a wise-guy who (…) said they [Abstract Expressionists] would be good painters if they could only keep the paint as good as it is in the can. And that’s what I tried to do. I tried to keep the paint as good as it was in the can.»
– Frank Stella i et radiointervju i 1964
I Tarjei Bodin Larsens nye arbeider har han konsentrert seg om maleriets flate, format, todimensjonale form, lerretets struktur/arkitektur og fargens overflatekvalitet. I disse maleriene er fargen umulig å ignorere. Sterke readymadefarger – ublandet, rett fra boksen – er skjematisk fremstilt, nesten som på et industrielt fargekart.
Fargen er ikke en bakgrunnseffekt til behag som bare kan oversees. De sterke fargene blir en språkløs størrelse som treffer deg umiddelbart på et følelsesmessig plan, som en falsk naturkraft som lyser ut fra maleriet.
Tarjei Bodin Larsen tester og forbereder seg omstendelig, han leter etter det «perfekte» og mener det ligger et potensiale i bestrebelsen etter perfeksjon. Arbeidene representerer likevel en umulig praksis, siden den menneskelig hånd alltid fører med seg et rusk eller andre imperfeksjonistiske utslag. Enda mer umulig blir oppgaven fordi metoden Tarjei Bodin Larsen bruker medfører at det ikke finnes noen retusjeringsmuligheter. Når teipen er tatt av, er det ingen retrett. Nettopp her ligger også spenningen.
På denne måten – i likhet med tidligere arbeider – mener Tarjei Bodin Larsen at bildene lager seg selv ved at de i stor grad støtter seg på metode, teknikk og materialene som styrende elementer, fremfor en bearbeiding av form og innhold i tradisjonell malerisk forstand. Tarjei Bodin Larsen ønsker å stille seg som en industriell maskin mellom ideen om et perfekt maleri og den fysiske virkeligheten hvor støv, forfall og kaos regjerer.
Tarjei Bodin Larsen har konsekvent holdt fast ved maleriet siden akademitiden på 1990-tallet og det finnes et flik av romantikk, i å velge maleri som medium. Kan abstraksjon representere noe mer enn en konkret, geometrisk form i seg selv? Noe personlig, en følelse? Et sted?
Utstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall består av to serier. Begge seriene baserer seg på et sterkt forenklet landscape eller seascape som Bodin Larsen har arbeidet med i de senere årene. Verksserien i det første rommet tar utgangspunkt i en premeditert mal hvor landskapet er delt av en hvit linje og danner to separate geometriske felt i stedet for et direkte møte mellom to farger (horisontlinje). Maleriene er utført på et nærmest glatt polyesterlerret som fremhever kontrasten mot rullestrukturen i de uniforme fargefeltene. Motivet er også flyttet inn mot midten av formatet som kan gi et passepartoutaktig inntrykk av det omkringliggende lerretet og skaper en følelse av romlig perspektiv. De glatte lerretene ønsker nærmest å fjerne det fysiske fundamentet, som en projeksjon av farge på veggen. Men går man nærme og ser, er fargen her absolutt fysisk virkelig med sin grove men jevne overflatestruktur.
I verksserien i det innerste rommet møtes to store fargefelt som gir betrakteren en følelse av å være omsluttet av farge. Maleriene er utført på tradisjonelt linlerret, men fargefeltene er bygget opp av lag på lag med gesso og farge, og er utført med fin pensel for å få en myk og glatt overflate. Disse flatene har også subtile spor av penselstrøk – noe som er helt nytt i Bodin Larsens praksis – og som potensielt kan lede ham inn på et helt nytt spor i undersøkelse av maleriets begrensninger og muligheter.
Utstillingen har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.
Bomuldsfabriken Kunsthall er en del av Kulturnettverket i Arendal kommune og mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Agder fylkeskommune.
Er du – eller kjenner du noen – mellom 13 og 20 år?
✨Velkommen til vårens andre Makta-verksted – lørdag 9. mars 12:00-17:00.
MAKTA er et verksted som gir deg mulighet til å utforske nye og kreative måter å uttrykke deg selv på, og å drive aktivisme for det du er opptatt av. Å skape nye, kjappe og eksperimentelle former for aktivisme i løpet av én verkstedsdag endrer kanskje ikke noe i seg selv, men kan kanskje gi deg nye måter å både håndtere og opponere mot det som oppleves feil, urettferdig eller for trangt.
Denne lørdagen er det kunstner og filmskaper Hamid Waheed som vil lede verkstedet. Sammen vil vi eksperimentere med bruk av video. Vi gleder oss til et lørdagsverksted i felleskap hvor det er plass til alle, til å møte nye mennesker og til å ha samtaler i et trygt rom.
Det vil bli både lunsj og enkel middag.
Hvor: Møt opp ved hovedinngangen på Bomuldsfabriken kunsthall i Arendal Målgruppe: 13-20 år Pris: Gratis. Men husk å meld deg på i dette enkle skjemaet (det tar bare 30 sekunder)
Verkstedet MAKTA er utviklet av Fluks – senter for ung kunst og kultur i samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Bomuldsfabriken, med Samsen kulturhus, Kristiansand Kunsthall og Kulturkammeret som gode bidragsytere.
Prosjektet er støttet av @kulturdir og @agderfylkeskommune ✨ @arendalkommune
@andrekassen
