Prosjektet er finansiert av Kulturrådet, Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Bomuldsfabriken Kunsthall.

Konserten er gratis og starter kl 15.  Velkommen!

LEMUR sier:

I 2010 holdt vi for første gang konsert i Bomuldsfabriken. Vi møtte et flott konsertlokale og et fantastisk engasjert og lydhørt publikum, og visste umiddelbart at vi ønsket å spille videre på ressursene og mulighetene som fantes her. Konsertserien PB1898 har vært arrangert siden 2011 som et møtepunkt mellom en kunsthall og et ensemble, hvor vi har fått kuratere program i sammenheng med Kunsthallens utstillinger. Med samarbeidet mener vi å ha utviklet en av Norges mest særegne konsertserier, hvor den kuratoriske praksis på bildekunst- og samtidsmusikkfeltet har vært kvalitativt sidestilt. Gjennom seriens sju sesonger har kremen av norske utøvere og tilreisende internasjonale artister presentert samtidsmusikk i alt fra solo- til ensembleformat.

Nå mener vi det er på tide å sende stafettpinnen videre og gi andre utøvere, kunstnere og miljøer muligheten til å utvikle denne virksomheten videre. Vi takker for oss med et bestillingsverk, en aldri så liten hyllest til Kunsthallen og dens leder og kurator, som takk for at vi har fått jobbe langsiktig og kreativt gjennom konsertserien.

På overflaten er verket en hommage til Bomuldsfabrikens leder og kurator, og en direkte konsekvens av samarbeidet mellom Lemur og Solberg, som sammen har utviklet prosjektet — og konsertserien — PB1898.

På et dypere, mer grunnleggende vis, viser verktittelen til den amerikanske komponisten Morton Feldmans praksis. Han brukte dedikasjoner som titler ved storparten av verkene i produksjonen hans fra 1975 og fram til han døde i 1987.

To underliggende fellestrekk binder disse to aspektene sammen på en sterkere måte: Tekstil- og vevkunst dukker jevnlig opp som referanser i Feldmans komposisjonsteknikk, og linken til Bomuldsfabrikens historie blir dermed åpenbar. På et materialnivå vil Lemur arbeide musikalsk med ulike vevteknikker, og bruker forskjellige konsepter for å flette sammen grupper og tråder av lydmateriale.

Verket er utviklet spesielt for Bomuldsfabrikens utstillingsrom, der en detaljert bruk av kunsthallens akustikk står sentralt. Blant annet vil akustikken påvirke hvordan musikerne er plassert i verket. Tenkningen om rom, akustikk og plassering er sentralt både i Lemurs kompositoriske praksis og ved kurateringen av konsertserien PB1898.

Verket vil dermed — både i valg av materiale, musikere og i romarbeid — symbolisere grunntanker i vårt samarbeid.

Prosjekt: HUSET SPILLER
Konsertstart: Lørdag 27. oktober 2018 kl 13:00

Gratis inngang! Velkommen!

I vår tredje gjennomføring ønsker vi å fokusere på deltagernes forhold til en kunstnerisk prosess. Prosjektet Huset spiller! starter derfor med en workshop, hvor de unge sammen med et utvalg av de medvirkende kunstnerne får i oppgave å formulere spørsmål som prosjektet kan svare på. Disse problemstillingene blir bearbeidet av LEMUR og omsatt til repertoar, materiale, komponenter og kunstmøter som blir lagt til grunn for neste runde.

Som en overordnet føring ligger et ønske om å problematisere forhold mellom bruddstykker og helhet samt et ønske om å inkorporere LEMURs arbeid med romlige strategier i et større prosjekt. Den strukturelle inndelingen har så langt fordret at de ulike barne- og ungdomsgruppene har arbeidet hver for seg og med hver sine bestanddeler før de kommer sammen. En oppgave for kunstnerne i prosjektet vil derfor være å lage et verk som avslutter forestillingen, hvor hele huset og alle deltagerne spiller sammen.

Konsertprosjektet HUSET SPILLER samler barn, unge og profesjonelle kunstnere i et storstilt samarbeid i regi av musikerkollektivet LEMUR. Dette er tredje gang Bomuldsfabriken kunsthall og LEMUR inviterer til et kreativt møtepunkt, på tvers av kunstgrener og aldersgrupper.

Denne gangen møter vi danser og koreograf Siri Jøntvedt, bildekunstner Ellen Røed, komponistene Thorolf Thuestad og Jon Halvor Bjørnseth samt Lemurs Bjørnar Habbestad (fløyter), Hild Sofie Tafjord (horn), Lene Grenager (cello) og Michael Duch (kontrabass), alle i samhandling med barn og unge mellom 4 og 19 år. I årets versjon komponeres det for og med Bomuldsfabrikens rom, i samarbeid med barnehagen Villa Mathilda og musikk-, dans- og dramaelever fra Dahlske videregående skole i Grimstad.

LEMUR har siden 2011 kuratert konsertserien PB1898 ved Bomuldsfabriken. I en årrekke har de arbeidet med å omsette ulike former for romlighet til musikkverk. I sitt samarbeid med Arup Acoustic i New York, utviklet de verket Critical Band, et stedsspesifikt verk for rom med stor etterklang, som rekomponeres for hver gang det framføres. Med Mikrophonie utforsket ensemblet instrumentenes indre rom og akustikk og i Lemuria har de arbeidet med komponisten Luigi Nono og arkitekten Renzo Pianos bruk av øyer som kompositorisk og romlig metafor.

Siri Jøntvedt, dansekunstner bosatt i Oslo, utdannet ved Balettakademien i Göteborg, Den Norske Opera´s Ballettskole, Statens Balletthøgskole, Merce Cunningham Studio og New York Dance Intensive. Siden 1991 har hun samarbeidet med dansekunstner Snelle Hall og sammen har de kompaniet Siri & Snelle produksjoner. I 2015 mottok hun 5-årig arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend. Hun underviser klasser og har workshops i improvisasjon og komposisjon ved KHiO.

Ellen J Røed er billedkunstner, utdannet ved UiO, NTNU og KHIB. Arbeider i dag som professor ved Stockholm University of the Arts. Hun utforsker forholdet mellom lyd og bilde, samt hvordan video fungerer i stedsspesifikke sammenhenger.

Jon Halvor Bjørnseth har komponert musikk for band, teater, dans og multimedia og er en erfaren musikkverkstedsleder og leder av Drivhuset – stiftelsen for musikalsk verkstedsarbeid. I band-sammenheng spiller Jon Halvor gitarer, selvkonstruert strenge- og perkusjonsinstrumenter.

Thorolf Thuestad er komponist, lyddesigner, kunst- og lydtekniker. Han studerte komposisjon og musikkteknologi ved Utrecht School of Arts og University of Illinois. Thorolf har vid erfaring fra scenekunst og samtidsmusikk og har vært del av et utall teater-, musikk- og sceneproduksjoner med hovedvekt på samtidige utrykk. Han er for tiden stipendiat ved Griegakademiet i Bergen som del av Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid.

Ida Habbestad og Hild Borchgrevink har lang erfaring som kritikere og redaktører (Aftenposten/Dagsavisen og Ballade/Scenekunst). Sammen har de utviklet et kurs i kunstkritikk, et delprosjekt som tilbys elever i 2. klasse på Dahlske videregående.

Lemur

Konserten er gratis og starter kl 14. Velkommen!

Jennifer Torrence er perkusjonist og utøver, for tiden bosatt i Oslo. Hun vokste opp utenfor Atlanta i staten Georgia. Etter studietiden i Ohio, London og San Diego flyttet hun i 2011 til Bodø hvor hun jobbet som soloperkusjonist i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og i Bodø Sinfonietta. I 2015 flyttet hun til Oslo for å gjennomføre et kunststipendiatprosjekt ved Norges musikkhøgskole. Gjennom dette prosjektet er hun med på å utvikle helaftens soloverker for seg selv, sammen med Francois Sarhan, Peter Swendsen, Trond Reinholdtsen og Wojtek Blecharz.

Konserten er gratis og starter kl 14. Velkommen!

Sørlien Holen jobber med både klassisk samtidsmusikk, improvisasjon, komposisjon og scenekunst. Hun er en del av figurteaterkompaniet Plexus Polaire (NO/FR), og har den siste tiden samarbeidet med utøvere og kunstnere som Christian Marclay, Lasse Marhaug, Christian Wallumrød, Ingvild Langgård, Guro Skumsnes Moe, Årabrot, Susanna, Ingri Fiksdal m.fl. Hun er også fast medlem av Pinquins, Ensemble neoN og Phaedra. Holen er utdannet ved Norges musikkhøgskole.

Konserten er gratis og starter kl 14. Velkommen!

Chen og Nørstebø har bakgrunn fra studier i henholdsvis tidlig- og samtidsmusikkmiljøet i New York og Baltimore, og improvisasjonsmusikk/jazzmiljø i Gøteborg og Oslo. Begge er profilerte soloutøvere og er i tillegg aktive i en rekke grupperinger. Chen spiller blant annet i duo med vokalpioner Phil Minton og jobber med røyk-, elektronikk- og lysprojeksjon med Doron Sadja. Nørstebø spiller i duo med lydkunstner Daniel Lercher, i Lana trio og i friimpro-storbandet Skadedyr.

Som duo har de to turnert kloden siden 2015, og høstet strålende anmeldelser for konserter i Europa, New Zealand, Argentina, Brasil, USA og Taiwan. De har presentert musikken sin i små vinkjellere, store fabrikklokaler, på jazzfestivaler og samtidsmusikkserier, foran den olympiske stadion i Kiev, på rockeklubber og i Buenos Aires’ tradisjonstunge Teatro Colón. Duoen har gjort prosjekter med butohdanserne Flavia Ghisalberti og Valentin Tszin, spilt kvintett med Phil Minton, Michael Vorfeld og Thomas Rohrer, og har startet en ny elektroakustisk kvartett med duoen Streifenjunko. På tampen av 2017 slapp Beam Splitter debutalbumet Rough tongue på Berlin-baserte Corvo records. Her er et lite utdrag fra anmeldelsene:

Audrey Chen and Henrik Munkeby Nørstebø’s album is quite something. Henrik Nørstebø’s meticulously realised trombone scapes combine elegantly with Audrey Chen’s extraordinary array of virtuosic formant manipulations. Always inventive, often deeply emotive, this is a beautiful duo.
– Chris Abrahams, for Subradar.no

Det er et oversiktlig lydrike de regjerer, nærmest gjennomskinnelig. Det fins ingenting å gjemme seg bak. (…) Kvaliteten sitter i detaljene, og de er mange. Jeg liker alvoret i Beam Splitters musikk.
– Arild R. Andersen, Jazz i Norge

Beam Splitter is highly improvised, extremely crafted and held in an iron will for experimentation.
– Jean Louis Fernandez, La Nacion, Buenos Aires, Argentina

Konserten er gratis og starter kl 14. Velkommen!

Soloutgivelsene til John Butcher  vitner om en evne til uhemmet å utforske både akustikk og elektronikk. Resultatene av eksperimentene overføres også til andre musikalske konstellasjoner. Butcher har spilt med de aller fleste på den internasjonale friimproscenen, blant annet som del av John Steven’s Spontaneous Music Ensemble, og i samspill med ulike utøvere som Andy Moor, Okkyung Lee, Rhodri Davies og John Russell.

Solberg har gjort seg bemerket med oppfinnsomt trommespill både her til lands og andre steder med grupper som VCDC, Alan Silva’s Free Electric Band, Will It Float og nylig som trommis for Ryley Walker.

Duoen har gitt ut plata So Beautiful It Starts To Rain på plateselskapet Clean Feed. jazzinorge.no skriver følgende om plata:

Butcher har et helt dyrerike i saksofonene. Snerten i anslaget deler han med Liavik Solberg som også bedriver lydproduksjon av kreativt merke. De to speiler hverandre og fyller musikken med mening gjennom skarp kommunikasjon. Et pinefullt uttrykk fra Butcher får myk mottakelse av Liavik Solbergs dovne cymbaler. En rislende strøm fra perkusjonisten møtes av sig i saksofonen. Så kan man spørre om de to sier noe nytt! Svaret er ja, hele tiden.

Konserten er gratis og starter kl 14. Velkommen!

Signe K. Emmeluth (1992) er en dansk saksofonist og komponist. Hun har utdannelse fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim og har for tiden base i Oslo. De siste årene har hun markert seg som en stadig viktigere stemme på scenen for improvisert musikk, og har blitt en viktig del av musikkmiljøet i Skandinavia både innen spill og komponering. Hun kan høres i band som Emmeluth’s Amoeba, KONGE og OWL. Emmeluth har tidligere samarbeidet med musikere som Paal Nilssen-Love, Pascal Niggenkemper, John Edwards og Mette Rasmussen.

Karl Haugland Bjorå (1991 i Arendal) er musiker og komponist. Han har utdannelse fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim, og er nå bosatt i Oslo. Han har de siste par årene blitt en svært aktiv stemme på den skandinaviske og europeiske scenen for improvisert musikk, blant annet gjennom bandene Karl Bjorå’s Aperture, Megalodon Collective (nominert til Spellemannprisen 2015 i kategorien «Årets Jazzalbum 2015», og vinner av Jazzintro – Årets Unge Jazzmusikere i Norge 2016), Yes Deer, OWL og Emmeluth’s Amoeba. Han har også deltatt i flere ad hoc-sammensetninger med blant annet musikere som Balazs Pandi, Linda Sharrock og Klaus Holm. Siden 2012 har han turnert i hele Skandinavia, Japan, Færøyene og store deler av Europa og USA med bandene Yes Deer, Megalodon Collective, Brute Force og Karl Bjorå’s Aperture. Bjorå var også driftsleder for konsertserien PØKK for improvisert musikk i årene 2014–2016, som i de senere år har etablert seg til å bli en av de store scenene for improvisert og eksperimentell musikk i Trondheim, på linje med NyMusikk og FriForm.

Kritikk av kunsthistoriker/kritiker Frida Forsgren i Fædrelandsvennen

Queen. Drag er helt Konge!

Gunnufsens kunstneriske prosjekt er utforsking av individ og kropp, i den friksjonen som kan oppstå mellom utfoldelse av individualitet og storsamfunnets normer. Mennesker med ulik seksuell orientering eller tilnærming står ofte i fokus, særlig med tanke på hvordan seksuelle minoriteter står utenfor mange etablerte fellesskap.

Utstillingen Queen består av filmer, installasjon, lyd og performance. Samtlige arbeider tar utgangspunkt i drag queens og tematiserer identitet.

Filmen Smalltown Boy

Verket tar opp det å komme fra en liten by og følelsen av å være annerledes og utenfor. Den fungerer som en introduksjon til drag-kultur. Aktøren i filmen er åpenbart mann, men sminket.

Filmen viser vokalist og danser Ola Magnus Svihus som fremfører sangen Smalltown Boy av Bronski Beat.

Musikken er en homoikonisk synthpop-sang fra 1984. Låtens ikonstatus har oppstått som følge av dens åpne, homofile budskap. Den tar opp temaer som homofobi, vold mot homofile, ensomhet og avvisning av familie. Selv om mye har endret seg siden da, er temaene fortsatt høyst aktuelle.

Med hjelp av Petter Winroth, arrangør og musiker fra Kringkastingsorkesteret, er sangen arrangert for slagverktrioen Pinquins og vokal. Slagverktrioen Pinquins består av tre klassisk skolerte perkusjonister som spesialiserer seg på samtidsmusikk.

Utdrag av teksten til Smalltown Boy

You leave in the morning with everything you own in a little black case

Alone on a platform, the wind and the rain on a sad and lonely face

Mother will never understand why you had to leave

But the answers you seek will never be found at home

The love that you need will never be found at home

Filmen Metamorphosis

Ordet metamorfose stammer fra gresk og betyr transformasjon. I biologien beskriver det en gjennomgripende indre og ytre fysisk forvandling i løpet av en konsentrert periode av livet. Begrepet metamorfose oppleves overførbart til forvandlingen en drag queen gjennomgår ved omkledning.

Arbeidet er en iscenesettelse av transformasjonen to drag queens gjennomgår fra mann til kvinne. Den viser hele prosessen fra sminke- og omkledningsrom til opptreden på en scene.

Filmmusikken er Richard Strauss` Metamorphosen for 23 strykere fremført av Det Norske Kammerorkester.

Innenfor europeisk kunstmusikk eksisterer metamorfose som en komposisjonsteknikk. Her som et motiv i gradvis forvandling fra én musikalsk idé til en annen, slik at den siste bearbeidede tematiske idéen ikke ligner den første. Filmen parallellfører dermed en auditiv og en visuell metamorfose.

Installasjonen De-drag

De-drag er en installasjon som beskriver det å kle av seg kvinneklærne.

Installasjonen består av gipsskulpturer av utøverne i filmen Metamorphosis. De har inntatt hver sin positur, og presenteres på pidestaller laget av stablede diskokuler. Pidestallene fungerer som en direkte referanse til filmen Metamorphosis hvor diskokuler er et gjentakende, visuelt element. Skulpturene er laget i samarbeid med Thomas Holth ved hjelp av 3D-teknologi.

I samarbeid med musiker Pål H. Lillevold er lydmaterialet fra sminkerommet til de to drag-utøverne i filmen Metamorphosis musikalsk bearbeidet og abstrahert. Musikken er utelukkende basert på lyder fra seansen på sminkerommet, det vil si at deler av opptaket er samplet og pitchet for å lage ulike elementer som trommer, perkusjon, bass og synth. Resultatet har blitt et lydbildet med assosiasjoner til klubbmusikk.

Filmen Queen!

Materialet er filmet på utsiden av nattklubben Smartbar i Chicago under et ukentlig drag-arrangement som heter Queen!. Klubbgjestene poserer velvillig foran kamera iført flotte kreasjoner. Flere av antrekkene er selvlagde.

Med filmen ønsker Marte Gunnufsen å presentere den kontemporære, urbane og mangfoldige drag-scenen i Chicago.

Den auditive fremstillingen er basert på de virkelige lydene fra filmopptak, og etterarbeidet av Kristoffer Gunnufsen.

Marte Gunnufsen (f. 1980) er utdannet billedkunstner fra Kunsthøyskolen i Bergen, men har bakgrunn fra musikk med en mastergrad i utøvende klaver. Dette speiles i arbeidene hennes, som gjerne kombinerer film, installasjon, lyd og performance. Hun er opptatt av at musikkens funksjon, både som situasjonsforsterker og selvstendig uttrykk, skal berøre og fungere som en inngangsport til det visuelle.

Åpningstale av professor Elsa Almås, UiA

Marte Gunnufsen

Verksliste_4-18

Selv om noen av verkene har vært vist separat før, er de her satt sammen og komplettert med nye verk for å skape en helhet slik at verkene spiller på lag og man får følelsen av å være i et eget univers, noe også lydverkene understreker.
Vandringen starter med spørsmålet Hvor kommer vi fra? og driver oss videre gjennom en buldrende lydallé mellom svarte hunder. Massen som oppløser seg mot himmelen leder tankene mot noe sakralt. Herfra går ferden både utover og innover i menneskets univers.

I tittelverket THE FINAL CoUNT DOWN møter vi «den utvalgte» som på vegne av menneskene skal sendes ut i verdensrommet og videre ut til det hinsidige. Ingen vet hva som venter henne, og det gjør henne nervøs og usikker. Men akkurat slik har jo de fleste det, med tanke på at vi alle skal dø. Ved å trekke frem blikket som skapende kraft, inviterer Pirolt publikum inn som aktive deltakere. Utstillingen blir som en filosofisk reise gjennom eksistensen, der vi alle skaper vår egen virkelighet. Mens du står der og blir fylt av en dyp forståelse for hva du er og hvor du egentlig kommer fra, vil du i neste sekund glippe forståelsen og ordene skal komme til kort når du prøver å gjenfortelle det som åpenbarte seg.

Erik Pirolt (f. 1977) er utdannet fra kunstakademiene i Trondheim (2003–2006) og Oslo (2006–2008), men bor og arbeider i Kristiansand. Han har deltatt på en rekke utstillinger og filmfestivaler. Utvalgte arbeider: k.y.s. (med Trond Nicholas Perry, (2007), Piro (2008), Flygende utsikt (2011). Se hjemmesiden www.pirolt.org for mer informasjon.

Erik Pirolt retter en spesiell takk til:
Jorunn Ugland, pappa og mamma, Stian Pollestad, Filip Ring, Bjørn Skog, Rasmus Tallaksen, Trygve Helle, Henrik Østrem, Alexander Mirzeta, Olav Benestvedt, Trond Nicholas Perry, Anthony Jared Higginson, Amund Gaare, Jo Brodtkorb, Thure Erik Lund, Jonas Magnussen, Jon S Lunde, Kristian Tybakken, Simon Løken, Hageland Kunst- og Metallstøperi, John-Olav Nilsen, Aslak Isaksen, Trond Axel Skjæveland, Tedros Getachew Sibhatu, Tomas Almås, Hans Christian Sagevik, Jon Tønnessen, Terje Gordon Jensen og Bomuldsfabriken Kunsthall.

Erik Pirolt