Velkommen til lansering av Mermaids Beyond – en unik og dypt personlig smykkekolleksjon bestående av 10 havfruer og en havmann, laget av Lilien Vera Hågensen.
Kolleksjonen er en kjærlighetserklæring fra kunstneren til hennes datter – Hennie, som ble brått revet bort som følge av en lungeemboli, 21.01.2022.
Hennie ble 19 år.
Mermaids Beyond er også en kjærlighetserklæring til Hennie sine venner, som hun var så glad i. Hver av dem har fått sitt eget smykke med sitt navn, men de har også fått et havfruenavn som sier noe om hvem de er.
Hennie – the Greatest Jenny – best friend Julie- the wise one Matilde – the dancer Charisma – the special one Emilie – the playful one Wedad – the amazing Mina – Bella Eva – the kind one Amanda – pearl friend SeeJohan – the watcher
Havfruene er grenseløse og frie – det er også kjærligheten, vennskapet og minnene. De lever videre, til en møtes igjen bortenfor.
Lilien Vera Hågensen (f. 1968) er en norsk-sveitsisk smykkedesigner og tidligere NAV ansatt fra Arendal. Etter tapet av sin datter, Hennie, har hun skapt en smykkekolleksjonen Mermaids Beyond, som også ble navnet på firmaet.
Mermaids Beyond Collection er laget i sølv 925 med 14 karat forgylling. Kjedet til Hennie er 80 cm langt, de andre er 60 cm.
Fotografiene som følger smykkene er tatt av Julie Pike på Strand Hotel, Fevik
Musikk under lanseringen er Call of the Sea av Claudie Mackula. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
English
Welcome to the launch of Mermaids Beyond – a unique and deeply personal jewelry collection consisting of 10 mermaids and one merman, created by Lilien Vera Hågensen.
The collection is a declaration of love from the artist to her daughter – Hennie, who was suddenly taken away due to a pulmonary embolism on January 21st, 2022.
Hennie was 19 years old.
Mermaids Beyond is also a tribute to Hennie’s friends, whom she loved dearly. Each of them has been given a piece of jewelry bearing their own name, as well as a mermaid name that reflects who they are.
Hennie – the Greatest Jenny – best friend Julie- the wise one Matilde – the dancer Charisma – the special one Emilie – the playful one Wedad – the amazing Mina – Bella Eva – the kind one Amanda – pearl friend SeeJohan – the watcher
The mermaids are boundless and free – just like love, friendship, and memories. They live on, until we meet again, beyond.
Lilien Vera Hågensen (b. 1968) is a Norwegian-Swiss jewelry designer and former NAV employee from Arendal. After the loss of her daughter Hennie, she created the Mermaids Beyond jewelry collection, which also became the name of her company.
The Mermaids Beyond Collection is made of 925 silver with 14 karat gold plating. Hennie’s necklace is 80 cm long, while the others are 60 cm.
The photographs accompanying the jewelry were taken by Julie Pike at Strand Hotel, Fevik.
Music during the launch: Call of the Sea by Claudie Mackula. The event is free and open to everyone.
Javier Barrios er en av årets sommerutstillere ved Bomuldsfabriken Kunsthall. Frem til 31.august vil første etasje romme malerier, skulpturer, tegninger og lysbokser. Gjennom science fiction, fremtidsvisjoner, teknologi, arkitektur og vitenskap utforsker Barrios nyanser mellom fakta og fiksjon.
Hvilke drifter har ført oss fra å bo i huler, til å bygge raketter for å utforske verdensrommet? Hvilken rolle og ansvar har mennesket i egen utvikling, og hvilke konsekvenser følger fra vår evolusjon? I Soft Frenzy undersøker Javier Barrios det stadig skiftende forholdet mellom sivilisasjon, teknologi og menneskets iboende trang til å bygge – og gjenoppbygge – verden. Arbeidene hans henter blant annet inspirasjon fra ruiner etter tapte imperier som Babylon, Maya og Roma, hvor innovasjon en gang drev frem kulturelle høydepunkter, men samtidig bidro til deres sammenbrudd. Disse ekkoene gir en urovekkende resonans i vår egen tid, hvor vi navigerer i en epoke preget av eksplosiv teknologisk utvikling – der fremgang og forfall utfolder seg samtidig.
Soft Frenzy by Cassian Voss
I Soft Frenzy undersøker Javier Barrios det stadig skiftende forholdet mellom sivilisasjon, teknologi og menneskets iboende trang til å bygge – og gjenoppbygge – verden. Arbeidene hans henter inspirasjon fra ruiner etter tapte imperier som Babylon, Maya og Roma, hvor innovasjon en gang drev frem kulturelle høydepunkter, men samtidig bidro til deres sammenbrudd. Disse ekkoene gir en urovekkende resonans i vår egen tid, hvor vi navigerer i en epoke preget av eksplosiv teknologisk utvikling – der fremgang og forfall utfolder seg samtidig.
Barrios’ arbeidsprosess speiler denne spenningen. Ved å bruke verktøy som CNC-fresere og tegnemaskiner samarbeider han med teknologien, ikke bare som tema, men som en aktiv medskaper. Digitale miljøer – 3D-modellering, Illustrator, grafiske designprogrammer – er en integrert del av metoden hans, og former både strukturen og konseptet i verkene. Komposisjonene vokser frem gjennom en lagvis teknikk som etterligner logikken i et brukergrensesnitt: et rom for redigering, lagdeling og sletting. Resultatet er et visuelt landskap hvor menneskelig berøring og maskinell presisjon smelter sammen. Hvor, nøyaktig, begynner – eller slutter – kunstnerisk eierskap?
Blant disse lagdelte flatene trer fragmenter av det menneskelige frem: kropper og bevegelser filtrert gjennom systemer for analyse – som om de var skannet, beregnet eller rekonstruert. Disse figurene er mindre portretter enn spor – selvrefleksjoner sett gjennom datakjølt objektiv. Det analytiske blikket blir en metafor for hvordan vi i økende grad oppfatter oss selv: kvantifiserte, optimaliserte, delvis kjente.
Skala er et sentralt element gjennom hele Soft Frenzy. Monumentale verk strekker seg over hele vegger, og minner om både utopiske ambisjoner og eldgammel infrastruktur, mens mindre, intrikate arbeider antyder digitale levninger eller fremtidig arkeologi. Sammen danner de en konstellasjon av mikro- og makroperspektiver – som speiler hvordan teknologien knytter sammen planetære systemer med individuelle liv, og hvordan personlig handlekraft både kan forsterkes og svekkes.
«Javier Barrios’ kunst er dypt relevant for vår tid», bemerker professor Cassian Voss. «Hans intrikate komposisjoner og varierte materialbruk fanger teknologiens dobbeltrolle som både katalysator og forstyrrelse. Når vi reflekterer over sivilisasjoners vekst og fall, må vi også spørre oss hvordan vi selv skriver fremtiden – lag for lag, linje for linje.»
(Merk: Selv om professor Cassian Voss’ innsikter er overbevisende, finner vi det rimelig å opplyse om at han muligens er en avansert språkmodell, trent opp på kunstteori, spekulativ filosofi og et mistenkelig stort antall sci-fi-romaner.)
Soft Frenzy søker ikke svar, men åpner rom for refleksjon. Teknologien tilbyr enorme muligheter, men kaster også lange skygger av sårbarhet. Barrios’ verk spør ikke om vi beveger oss fremover – men hva vi risikerer å etterlate oss. I hans rikt lagdelte visjoner samarbeider mennesket og maskinen, stiller spørsmål og speiler hverandre, og skaper et nytt landskap: både virkelig og forestilt, både skapt og gjenskapt.
English
Javier Barrios is one of this year’s summer exhibitors at Bomuldsfabriken Kunsthall. Until August 31st, the ground floor will feature paintings, sculptures, drawings, and lightboxes. Through science fiction, futuristic visions, technology, architecture, and science, Barrios explores the nuances between fact and fiction.
What drives have taken us from living in caves to building rockets to explore outer space? What role and responsibility do humans have in their own development, and what consequences follow from our evolution? In Soft Frenzy, Javier Barrios investigates the ever-shifting relationship between civilization, technology, and humanity’s inherent urge to build—and rebuild—the world. His works draw inspiration from the ruins of lost empires such as Babylon, the Maya, and Rome, where innovation once propelled cultural peaks, yet also contributed to their collapse. These echoes strike an unsettling chord in our own time, as we navigate an era marked by explosive technological advancement—where progress and decline unfold simultaneously.
Soft Frenzy by Cassian Voss
In Soft Frenzy, Javier Barrios examines the evolving relationship between civilisation, technology and the human impulse to build (and rebuild) the world. His work draws from the ruins of lost empires like Babylon, the Maya and Rome, where innovation once propelled culture to new heights and, in turn, accelerated collapse. These echoes resonate eerily in our present moment as we navigate in an age defined by exponential technological change, where progress and disintegration unfold in the same breath.
Barrios’ artistic process mirrors this tension. Employing tools like CNC routers and drawing machines, he collaborates with technology not only as a subject but as an active agent in creation. Software environments (3D modelling, Adobe Illustrator, graphic design platforms etc.) are integral to his methodology, shaping both structure and concept. His compositions emerge through a multilayered technique that mimics the logic of the interface: a space of editing, layering and erasure. The result is a visual terrain where the human touch and machine precision become indistinguishable. Where, exactly, does authorship begin, or end?
Fragments of humanity appear among these layered surfaces: bodies and gestures filtered through systems of analysis – as if scanned, computed or reconstructed. These figures are less portraits than traces; self-reflections seen through the cold eye of data. The analytic gaze becomes a metaphor for how we increasingly perceive ourselves: quantified, optimised, partially known.
Scale is a key element throughout Soft Frenzy. Monumental works stretch across entire walls, recalling the ambition of utopias or ancient infrastructure, while smaller, more intricate pieces suggest digital relics or future archaeology. Together, they form a constellation of micro and macro perspectives mirroring how technology connects planetary systems with personal lives, and how individual agency can feel both amplified and diminished.
“Javier Barrios’ art is deeply relevant to our time,” remarks Professor Cassian Voss. “His intricate compositions and diverse materials capture technology’s dual role as catalyst and disruptor. As we contemplate the rise and fall of civilisations, we must also consider how we author our future, layer by layer, line by line.”
(Note: While Professor Cassian Voss’ insights are compelling, we feel it only fair to disclose that he may, in fact, be an advanced language model trained on art theory, speculative philosophy and a suspiciously large number of sci-fi novels.)
Soft Frenzy does not seek resolution, but instead opens space for reflection. Technology offers astonishing possibilities, yet it shadows them with new forms of fragility. Barrios’ work asks not whether we are progressing, but what we risk leaving behind. In his richly layered visions, the human and the machine collaborate, question, and mirror one another, creating a new kind of landscape both real and imagined, both made and remade.
Sted: Bomuldsfabriken Kunsthall Dato: 27. april Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Kl. 13:00–14:00 Finissage og omvisningssamtale med kunstner Calina Pandele Yttredal og kurator Åse Kamilla Aslaksen. Hør mer om Yttredal sine arbeider, tematikk og metode.
Kl. 14:00–16:00 Søndagsverksted for små og store er åpent fra kl. 14:00, der Yttredal leder oss gjennom sine teknikker og metoder fra kl. 14:30.
Velkommen til kunstnerpresentasjon med Arild Andresen!
Sted: Bomuldsfabriken Kunsthall Dato: 10. april, kl. 19:00–20:00 Arrangementet er gratis og åpnet for alle. Baren åpner kl. 18:30.
Arild Andresen er en billedkunstner bosatt i Grimstad, kjent for sine figurative malerier og tegninger som utforsker natur, mennesker og eksistensielle temaer. Akttegning beskriver han som en høytidsstund, og hans arbeid har ofte et fokus på dans og sensualitet. Senere har landskapsstemninger, sakrale bilder og inspirasjon fra film, presse og TV blitt stadig viktigere i hans kunst. Han fanger ofte enkeltbilder fra flyktige visuelle medier og gir dem ro i en langsom, studiebasert prosess.
Arild Andresen overordnede ambisjon er å formidle en visuell poesi som både oppleves relevant i samtiden og uttrykker noe allment og tidløst. Ved siden av sin kunstneriske praksis har Andresen undervist i kunst og håndverk i 23 år ved KLH, HIA og UiA, etter å ha fullført sin mastergrad ved HiT i 1985. Hans kulltegninger har vært antatt på Høstutstillingen, og han har flere ganger deltatt på Sørlandsutstillingen. Andresen har stilt ut en rekke steder i Norge og var festspillutstiller under Operafestspillene i Kristiansund i 2020.
Aimée Theriot (Cello) Inga Margrete Aas (Kontrabass) Ingar Zach (Vibrerende membran) Kjell Bjørgeengen (Dave Jones Video Synth)
Fear of the Object er et samarbeid mellom videokunstneren Kjell Bjørgeengen og perkusjonistene Chris Cogburn og Ingar Zach. Prosjektet utforsker forholdet mellom lyden som oppstår fra fysiske objekter rundt oss, og den klare klangen av rene sinus toner og ren intonasjon basert på naturtonerekkens naturlige oppbygning.
Dato: 4. april, kl. 19:00-20:00 (sal 1, i 1. etasje) Billett: 220,- / Student/kunstner: 80,- Forhåndssalg: Kjøp billetter på Ticketco Baren er åpen fra kl. 18:30. OBS! Det brukes lyseffekter som kan påvirke de med refleksepilepsi!
Fear of the Object tar utgangspunkt i frekvensene til forskjellige objekter hos Ingar Zach og Chris Cogburn for så å bygge opp musikken rundt disse. Det skjer ved å være særlig oppmerksomme på hvordan rommet responderer, og la denne situasjonen bestemme det videre musikalske forløpet.
Bjørgeengens lydgenererte video påvirkes også av musikken. Video blir så igjen omdannet til lyd som mikses inn i helheten.
Sentralt står forholdet mellom det visuelle og det tonale som den elektriske spenningen i video skaper. Video blir produsert “live” ved å bruke lydsignaler som rå videospenninger og dermed forvandle lyd til bilde på måter som overskrider klassiske parametere som volum og frekvens. Videoen som skapes på denne måten blir i sin tur forvandlet til lyd gjennom en lesning av støyen som omgir videosignalet.
Aimée Theriot er en lydkunstner, forsker, organisator og musiker som er opptatt av å forstå verden gjennom lyd og vibrasjon. Hennes praksis er i stadig forandring og manifesterer seg i form av tekst, musikk, kuratoriske prosjekter, installasjoner, og performance. Med en bakgrunn i fri improvisasjon og eksperimentell musikk henter hun inspirasjon fra ambient, deep listening, kombinert med en sterk eksperimentell tilnærming ved bruk av live-elektronikk, cello, gitar, stemme og andre objekter. Arbeidene hennes har blitt presentert på festivaler og gallerier internasjonalt, og musikken hennes er utgitt på plateselskaper som Sofa Music, Editions Verde, Unheard Records, Relative Pitch Records og True Blanking. https://aimeetheriot.net/
Inga Margrete Aas er komponist, skapende musiker og improvisatør med fokus på samtidsmusikk, improvisert og eksperimentell musikk. Aas spiller kontrabass og viola da gamba og hennes virke som musiker består hovedsakelig av konsertering og arbeid med egne ensembler. Som komponist skriver hun musikk i skjæringspunktet mellom klangorientert, akustisk musikk og eksperimentelt musikkteater med filosofiske undertoner.
Ingar Zach er kjent for sin utforskning av lyd og alternative teknikker innen samtidsperkusjon. Gjennom sin karriere har han utviklet en unik stil der Gran Cassa fungerer som hovedkilde for lydutforskning, hvor han bruker transdusere og ulike objekter for å få trommen til å vibrere. Han arbeider innen samtidsmusikk og turnerer jevnlig verden over, samtidig som han spiller inn musikk med sine faste ensembler: Dans les arbres, Huntsville og O3, i tillegg til sine solo- og samarbeidsprosjekter. Han er en av grunnleggerne av Fear of the Object. Som komponist er han aktiv i sine faste ensembler og jobber kontinuerlig med å utvikle sine soloprosjekt. De senere årene har han komponert for ensembler som Ensemble MusikFabrik, Quatuor Bozzini, Speak Percussion, Pinquins og Ludus Gravis. Hans soloverk brukes i ulike sjangre, blant annet innen film, dans og kunstperformancer. Ingar har en Ph.D fra Norges musikkhøgskole i Oslo. https://ingarzach.com
Kjell Bjørgeengen ser på sin kunst som en utforskning av en virkelighet som trenger å bearbeides og endres både kunstnerisk og politisk. Han er kjent for sitt banebrytende arbeid med videoinstallasjoner og videoperformance. Ved hjelp av verktøy utviklet av Dave Jones, utforsker han de visuelle mulighetene ved å omdanne lyd til video. https://bjorgeengen.com og https://vimeo.com/kjellbjorgeengen
Kjell Bjørgeengen skal ha utstilling i Bomuldsfabriken i 2027.
Velkommen til kunstnersamtale mellom Calina Pandele Yttredal og André Gali om utstillingen Våkne opp til en ny verden.
Sted: Bomuldsfabriken Kunsthall, 3. etasje Dato: 13. mars, kl. 18:00–19:00 Arrangementet er gratis og åpnet for alle. Baren åpner kl. 17:30.
Calina Pandele Yttredal og André Gali har hatt en pågående dialog om Yttredals kunst siden Gali ble invitert til å kuraterer hennes utstilling I verden på Galleri Røed Jeløy, høsten 2021. Særlig har samtalen dreid seg om hvordan Yttredal uttrykker utfordringer og problemstillinger knyttet til naturen og klimakrisen, samt de ulike teknikkene og mediene Yttredal benytter seg av. I samtalen på Bomuldsfabriken vil de diskutere noen store linjer i Yttredals kunstnerskap, installasjoner i offentlig rom, berøre temaer som farge, lys, natur, mytologi og historie, samt det lokale mot det globale – menneskets eksistensielle utfordringer knyttet til en virkelighet i rask endring, står sentralt.
Utstillingen Våkne opp til en ny verden vises i Bomuldsfabrikens 3. etg. Rommet og utstillingskonseptet er tilknyttet Kunstarena Torbjørnsbu gruver.
Calina Pandele Yttredals kunstnerskap spenner over et vidt spekter av teknikker og medier, og hun har en omfattende produksjon innen tegning, maleri, grafikk, skulptur, installasjoner og offentlige utsmykkinger. Hun har oppnådd nasjonal og internasjonal annerkjennelse for sine arbeider, med utstillinger i Kunstnerforbundet, Tegneforbundet, RAM Galleri, Kunsthall Oslo, KHÅK Kunsthall, Galleri Brandstrup, Kunstmuseet Kube. Hun har også hatt visninger blant annet i New York, Paris, Rio de Janeiro, Osaka, Helsinki. Yttredal har mottat Kultur-og næringprisen, og er representert i flere offentlige og private samlinger, som Dronning Sonjas kunstsamling, Museet for samtidskunst Bucuresti, Romania (MNAC) og Petter Olsens samling. Hun er også faglitterær forfatter, med en rekke utgivelser bak seg, blant annet på Gyldendal forlag og Fagbokforlaget, benyttet blant annet som pensum i høgskolesektoren.
André Gali er kurator formidling i KORO. Før det jobbet han i Oslo kommunes kunstsamling (2021-2023) og Oslobiennalen (2020-2021). Han har jobbet som ansvarlig for publikasjoner og teoriutvikling i Norwegian Crafts (2010-2020) og var medstifter og ansvarlig redaktør for Kunstforum (2009-2015). Gali har bidratt til en rekke publikasjoner om kunsthåndverk, samtidskunst og kunst i offentlig rom. Han har bidratt som kritiker til tidsskrifter som Art Agenda, The Journal of Modern Craft, Art Jewelry Forum, Kunstkritikk og Kunsthåndverk. I 2020 kuraterte han sammen med Bjørn Hatterud kunstprosjektet Nordnorsk Lærdom på Institutt for Lærerutdanning og Pedagogikk (ILP) på Universitetet i Tromsø, på oppdrag for KORO. Gali har en mastergrad i teatervitenskap fra Universitetet i Oslo (2006). Han er styremedlem i Contemporary Art Stavanger og RAM Galleri og sitter i redaksjonsrådet i tidsskriftet Kunsthåndverk.
Masåva brakdebuterte i 2018 med Spellemann-nominasjon for sitt selvtitulerte debutalbum. Oppfølgeralbumet «Er vi store nok nå?» mottok gode anmeldelser og ble kåret til 6 beste album fra 2021 av Gaffa, og har blitt beskrevet som en musikalsk og tekstlig skattkiste.
Nå kommer bandet til Bomuldsfabriken!
Dato: 20. mars, kl. 19:00–21:00 Bill: 220,- Student/kunstner: 80,- Forhåndskjøp billetter her. Billetter er også til salgs i døra.
Bandet kjennetegnes av sin akustiske, drivende sound med originale korharmonier på norsk. De ettertenksomme tekstene om mennesket som art og individ, tilhørighet i et miljø og altoppslukende kjærlighet fra et ungt sinn, har en sentral plass i musikken og løftes frem i det vekselvis drømmende og mer hardtslående suggererende landskapet.
Masåva skaper magi av hverdagsproblemer, drømmer, sorg og kjærlighet. Masåva skriver låter i et originalt landskap mellom viser, folketoner og jazz, hvor ærlige tekster, fengende riff og gripende melodier kan smelte stein.
I oktober 2024 slapp de sitt tredje album, «Dagen vi så på skatere», på Braveheart Records, til veldig gode omtaler fra blant annet Morgenbladet og Dagens Næringsliv.
Det er bare å glede seg til å høre både nye og gamle låter fremført live av denne dyktige gjengen.
Masåva er: Øystein Aarnes Vik (trommer, vokal) Martin Morland (kontrabass, vokal) Solveig Wang (synth, vokal) Selma French Bolstad (vokal, fele, gitar)
Calina Pandele Yttredals kunstnerskap spenner over et vidt spekter av teknikker og medier, og hun har en omfattende produksjon innen tegning, maleri, grafikk, skulptur, installasjoner og offentlige utsmykkinger. Hun har oppnådd nasjonal og internasjonal annerkjennelse for sine arbeider, med utstillinger i Kunstnerforbundet, Tegneforbundet, RAM Galleri, Kunsthall Oslo, KHÅK Kunsthall, Galleri Brandstrup og Kunstmuseet Kube. Hun har også hatt visninger blant annet i New York, Paris, Rio de Janeiro og Helsinki.
Yttredal mottok i 2009 Kultur- og næringsprisen for sin permanente lysutsmykning, «Et års lyssyklus på Paleet».
Hun er representert i flere private og offentlige kunstsamlinger, som Dronning Sonjas samling, Museet for samtidskunst, Bucuresti, Romania (MNAC) og Petter Olsens samling.
I januar 2025 ble Yttredals dynamiske lysskulptur «Ildstedet» offentlig avduket som første permanente installasjon i Kulturhavna i Ålesund. Dette var startskuddet for festivalen «Historiske dager», et arrangement til minne om bybrannen i 1904.
Yttredal er også faglitterær forfatter med flere utgivelser bak seg.
Yttredal er kjent for sin forskningsbaserte tilnærming til kunsten. Samspillet mellom lys, farge og rom har vært et sentralt tema i hennes kunst og litteratur. I forbindelse med et studieopphold i staten New York, på 1980 tallet, utviklet hun en spesiell type iriserende maling hvor pigmentene forandrer farge og karakter ved lysets endringer. Dette skaper virkninger der naturens skiftende lys, årstidenes syklus og betrakterens bevegelser blir en integrert del av verket.
Yttredals særegne maleteknikk, der hun påfører tynne sjikt, lag på lag, av transparente medier, skaper en stemning og romfølelse der figurene manifesteres av lyset gjennom en tåkeaktig tekstur. Det gir en drømmeaktig følelse til det ellers figurative og realistiske uttrykket, og knytter seg til vår underbevissthet og følelse av en større dimensjon.
Lyset får en fremtredende rolle i Yttredals komposisjoner, og kan skape assosiasjoner til glassmaleriene vi kjenner fra kirkerommet.
Vi snakker ikke her om en religiøs referanse i Yttredals arbeider, men slik glassmaleriene skaper en illusjon av det religiøse som noe som er hevet over menneskets jordiske tilværelse, minner hun oss på at vi i møte med naturen står ovenfor noe som er større enn oss selv.
Naturen står sentralt i Yttredals kunstnerskap. Hun tar opp temaer knyttet til menneskets eksistensielle utfordringer knyttet til en virkelighet i rask endring. Naturens sykluser, det foranderlige sett opp mot det bestandige og menneskets påvirkning på verden vi lever i, er sentralt. Hun tar opp spørsmål tilknyttet natur- og miljøkrisen og hvilke konsekvenser tapet av naturmangfold får for vår forståelse av oss selv som del av helheten.
Yttredal har ofte referert til verkene sine som «mulige landskap». Ved første øyenkast kan stedene hun skildrer virke som rene gjengivelser av virkeligheten, men går man dypere inn i bildene vil man oppdage at noe skurrer. Vi finner menneskeskapte strukturer overgrodd av natur, røtter som sprenger seg vei gjennom solide fundamenter og fossefall som har tatt nye veier der mennesket tidligere har hatt sitt domene. Det kan med ett virke skremmende, og lede tankene inn på postapokalyptiske senarioer. Dystopiske fremtidsvisjoner der alt synes å være tapt. Paradokset ligger i at Yttredals koloristiske frodighet viser en vakker verden hvor det sårbare er truet.
Da vi våknet i 2025 føltes det på mange måter som vi våknet til en ny tid. Et kvart århundre inn i det nye millenniet føles det som om vi har entret en fremtid der utviklingen går i feil retning.
Profitt og nasjonale ønsker om velstand er på nytt den rådende tanken. Det kan virke som om det har gått inflasjon i advarslene. Fremtidsoptimismen og troen på at internasjonalt samarbeid og ny teknologi ville løse natur og klimakrisen virker som en fjern drøm. I en tid der stadig nye naturområder bygges ned, blir oppstykket og forurenset skaper Yttredal bilder rom for refleksjon og ettertanke. I en verden der effektivitet, teknologiske fremskritt og økonomisk vekst synes å være de eneste parameterne vi bruker for å måle suksess, blir mennesker handlingslammet og desillusjonert.
I møte med denne nye tiden blir det viktigere enn noen gang at kunsten går foran og viser vei. I alt det mørke blir på nytt Yttredals «mulige landskap» aktualisert, for det finnes også optimisme og trøst i Yttredals bilder. I de frodige jungellandskapene kan man se dyr som entrer en ny virkelighet. Forsiktig og prøvende utforsker de en verden der naturen igjen får utfolde seg.
Vi går inn i utstillingen gjennom en portal. En installasjon bestående av maleri med iriserende maling utført på transpant materiale, der samspillet med lyset skaper en følelse av tredimensjonalitet. Motivet er hentet fra stavkirkenes treskurd hvor Yttredal har flettet inn utryddingstruede dyr og planter. Her knytter hun natur og kultur sammen gjennom tidsperspektiver, hvor fortidens ornamentikk får resonans i samtiden og i fremtidens visjoner. Overgangen mellom stadier, liminalfaser, har stått sentralt i tidligere tiders forståelse av verden. Portalene ved inngangen til stavkirkene representerte skillet mellom den kaotiske virkeligheten vi lever i, og det ordnede kosmos som religionen representerer. I dette verket overfører Yttredal betydningen til kunsten. Vi går fra den reelle verden utenfor, til et imaginært univers innenfor.
Bomuldsfabriken kunsthall viser Calina Pandele Yttredals utstilling i forbindelse med Torbjørnsbu gruver. Fra begynnelsen av 1600 tallet til omkring 1870 ble leverte gruvene i Arendalsfeltet omkring to tredjedeler av jernmalmen som ble brukt i norske jernverk, og da virksomheten opphørte ved Torbjørnsbu gruver ble området omgjort til avfallsdeponi. Alt fra oljefat til bilvrak ble dumpet i gruvene, og området ligger i dag som et sår i landskapet etter menneskers jakt på, og overforbruk av, ressurser.
Som i Yttredals kunst er dette nå et landskap i forandring. Et landskap som naturen får lov til å gjenerobre. Avfallet vil til slutt brytes ned, og sporene etter menneskelig aktivitet vil viskes ut.
I løpet av utstillingsperioden vil naturen i gruvene sakte men sikkert våkne fra vinterdvalen. Hvert år kommer nye planter og dyr til. Det er en prosess som følger naturens langsomme, men ustanselige rytme.
BIO Calina Pandele Yttredal (Oslo) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Hun jobber innenfor et vidt spekter av materialer, teknikker og formater innen maleri, tegning, grafikk og skulptur.
Yttredal er kjent for sin utforskning av samspillet mellom lys, farge og rom, og arbeider med temaer knyttet til naturmangfold, det foranderlige, klimaendringer og menneskets relasjon til naturen. Hun har forsket i materialer og teknikker som inngår i samspill med lyset på ulike måter, og har utviklet en egen maleteknikk med iriserende maling og transparente medier.
Yttredals arbeider har blitt vist på en rekke separat- og gruppeutstillinger i Norge og internasjonalt, blant annet i Kunstnerforbundet, Tegnerforbundet, Statens høstutstilling, RAM Galleri, Kunsthall Oslo, KHÅK Kunsthall, Bomuldsfabriken kunsthall, Galleri Brandstrup og Kunstmuseet Kube. Hun har hatt visninger i New York, Seattle, Paris, Rio de Janeiro, Osaka, Bucuresti og Helsinki.
Yttredal har gjort flere offentlige utsmykninger, og mottok i 2009 Kultur- og næringsprisen, utdelt av Innovasjon Norge og Forum for kultur og næringsliv, for sin permanente installasjon «Et års lyssyklus på Paleet». Hennes kunst i offentlig rom og lysskulpturer samspiller med naturens skiftninger og forandrer uttrykk over tid. Lysskulpturen «Wind Eye», bestående av en glasskule, spesialprodusert ved Hadeland glassverk, er plassert i Knut Hamsuns rike, på Tranøy. Lysutsmykkingen «Landskap», montert direkte på en elleve meter høy glassfasade kan oppleves ved Kirkenes Snowhotel, mens den fem meter høye interaktive lysskulpturen «Sjøhest» stiger opp av havet ved Slemmestad brygge.
Yttredal er representert i flere offentlige og private samlinger, som Dronning Sonjas kunstsamling, Museet for samtidskunst Bucuresti, Romania (MNAC) og Petter Olsens samling.
I januar 2025 ble den dynamiske lysskulptur «Ildstedet» offentlig avduket som første installasjon i Kulturhavna i Ålesund. Installasjonen ble skapt som et monument til minne om bybrannen i 1904.
Yttredal er medlem av Norske billedkunstnere (NBK), Landsforeningen Norske malere (LNM), Tegnerforbundet (TF) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetter forening (NFFO).
Calina Pandele Yttredal er også faglitterær forfatter, med en rekke utgivelser bak seg. «LYS. Farge, design, kommunikasjon» utgitt på fagbokforlaget i 2012, samt flere av hennes øvrige utgivelser er blitt benyttet som pensum på Kunsthøgskolen i Oslo og Høgskolen i Oslo og Buskerud.
