Velkommen til høstferieverksted med Silje og Mirjam på Bomuldsfabriken kunsthall

I høstferien har Bomuldsfabriken Kunsthall gleden av å invitere til et 5-dagers verksted for barn der vi lar skaperglede stå i fokus! 

Vi lar oss inspirere av Bomuldsfabrikens pågående utstillinger, blant annet IN CLAY AND PAPERS med Kvium og Killi-Olsen. Vi skal jobbe med skulptur og 3-dimensjonal modellering, tegning, med mer. Vi går inn i et fabellignende og surrealistisk univers, der vi blander fantasi og virkelighet, mennesker og dyr! Fredagen lager vi utstilling… Mer info kommer!

Hvor:   BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL, Oddenveien 5

Når:     Uke 40, mandag 03.oktober – fredag 7.oktober, kl.10.00 – 15.00

Hvem:   5.-7.trinn, med plass til inntil 25 deltakere.

             Bindene forhåndspåmelding

(innen 14 dager før oppstart).

            Gratis adgang – førstemann til mølla!

Påmelding: Husk å melde på deltager med fullt navn, alder og mobil-nummer til foresatte til mirjam.raen.thomassen@arendal.kommune.no og opplys oss om allergier, andre hensyn, eventuelle restriksjoner mot fotografering (til publisering på Bomuldsfabrikens plattformer).

Vi gleder oss til å se deg, og velkommen skal du være til en uke med kunst, form og farge!


In Clay and Paper, Killi – Olsen & Kvium

Michael Kvium, Ingenmandslandet II, 2020, 90 x 140cm

Åpning 24.september kl.16:00, Bomuldsfabriken kunsthall

IN CLAY AND PAPER

Michael Kvium / Kjell Erik Killi-Olsen

IN CLAY AND PAPER viser nyere verk av Michael Kvium (f. 1955) og Kjell Erik Killi-Olsen (f. 1952). Utstillingen presenterer keramiske skulpturer utført i Risør Kunstpark og malerier.

Kvium og Killi-Olsen startet samarbeidet med keramiske skulpturer i 2004 da de arbeidet på Tommerup Tegelverk i Fyn i Danmark. Oppholdet og samarbeidet resulterte i en presentasjon ved Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og Esbjerg Kunstmuseum i Danmark. I 2022 har kunstnerne hatt et lengre verkstedsopphold ved Risør Kunstpark og samarbeidet med Bomuldsfabriken kunsthall og Trapholt museum i Danmark, hvor utstillingen vises i 2023.  

Kvium og Killi-Olsens kunstnerskap kretser rundt eksistensielle temaer som utkrystalliserer seg gjennom et fabellignende, surrealistisk billedunivers hvor metamorfosen mellom menneske- og dyremotiver er et gjentagende motiv. Gjennom en bevegelse mellom det tiltrekkende og frastøtende bearbeides elementære menneskelige forhold som kjærlighet, seksualitet, ensomhet, sårbarhet og forgjengelighet. Når dystopiske, sivilisasjonskritiske eller tabubelagte temaer som angst og fremmedgjøring gestaltes i det keramiske medium med utgangspunkt i leirens arkaiske form krukken/beholderen oppstår det et særegent møte som tilfører en eksistensiell dimensjon til former man i utgangspunktet assosierer med det livgivende, bruksvennlige og dekorative.

Kvium og Killi-Olsen har et felles utfgangspunkt i 1980-tallets postmodernistiske maleri hvor de begge i løpet av dette tiåret gjorde internasjonale karrierer. Kunstnerne er blant de fremste representanter i Skandinavia for det fortellende, figurative maleriets oppblomstring i Danmark og Norge. I løpet av de siste 40 årene har de utført utallige separatutstillinger og deltatt på mønstringer i Skandinavia, Europa, Asia og USA. Kunstnerne er representert i mange norske og internasjonale museumssamlinger.

Killi-Olsen og Kvium har ved siden av maleriets medium alltid arbeidet tredimensjonalt og utført en rekke offentlige monumenter. Killi- Olsens fikk sitt gjennombrudd med en separatutstilling på Galeria Salvatore Ala i Milano i 1987 med skulpturer som førte til deltagelsen på Veneziabiennalen samme år. I 1989 skapte han et ikonisk kunstverk i norsk kunsthistorie Salamandernatten som representerte Norge på Biennalen i Saô Paulo i 1989. Installasjonen viste 78 skulpturer utformet i glassfiber og papir-machè med et tydelig symbolsk innehold. I 1994 deltok Killi-Olsen på Skulpturlandskap Nordland med Mannen fra havet som er plassert i Bø i Vesterålen. Michael Kvium har flere offentlige skulpturer i Horsnes i Danmark blant dem Doble Blind 2007 og La Vida 2012 og skulptur utgjorde også et sentralt innehold i hans separatutstillinger: CIRCUS EUROPA ved ARKEN Museum for Samtidskunst i 2012 i Danmark, Art Me ved Tang gallery i Hong Kong 2018 og Point of no Return ved Galleri Brandstrup i 2019.

Billedspråkets forbindelse med det sceniske og performative har ofte blitt nevnt i forbindels med Kvium og Killi-Olsens billedspråk. Dette perspektivet er interessant med bakgrunn i Kviums deltagelse i performancegruppen Værst, som bl.a. var kjent for grenseoverskridende opptrinn og ekspressive tegneserier. Det er gjennom kombinasjonen av praksiser fra kunstakademiets malerilinje og det eksperimenterende performancemiljøet, at Kvium har raffinert og utviklet sitt kunstneriske uttrykk. Killi-Olsen startet på Academia Sztuck Pielenych i Krakow i 1978, før han begynte på kunsakademiet i Oslo. I Polen blomstret det eksperimentelle teateret med internasjonalt kjente regissørre som Tadeusz Kantor og Andrzej Wajda. Det sceniske, rollespill og en performativ dramaturgi har inspirert begge kunstnernes billedspråk og er også tydelig nærværende i IN CLAY AND PAPERS.


Arendalsuka 2022

Program

Mandag 15.08 kl.13-(15), ARTendal, performance: Extended, Terje Tjøme Mossing https://www.facebook.com/events/408490581376720

Tirsdag 16.08 kl. 19-20, Arendal bibliotek, paneldebatt: ØKERN! Samtidskunstens kraft i steds – og byutvikling https://www.facebook.com/events/1181725866012354
Følg direktesending digitalt her: https://www.facebook.com/events/1187910108609164

Tirsdag 16.08 kl.21-22, Bomuldsfabriken, omvisning: Omvisning med kunstner Lars Ø Ramberg i utstillingen FREIHEIT https://www.facebook.com/events/533129178613339
Følg omvisningen digitalt her: https://www.facebook.com/events/1187910108609164

Onsdag 17.08 kl.15-16, Kulturkammeret, paneldebatt og filmvisning – KJØNN, SKIFTE, ROM https://www.facebook.com/events/1077487826487944

Torsdag 18.08 kl.15.30-16.30, Kulturkammeret, paneldebatt (ENG): سياسة البرده, complexities of sexuality, race, gender and culture https://fb.me/e/1IALQx7Dj

Torsdag 18.08 kl.18:30, ARTendal, utstillingsåpning: برده – curated by Hanan Benammar and Noor Bhangu https://www.facebook.com/events/1192210165022029
https://bomuldsfabriken.no/artendal_program/3982/

Alle arrangementene er gratis, ingen påmelding. For spørsmål eller presse, ta gjerne kontakt med post@bomuldsfabriken.no


NONSITE – Marit Følstad og Ole Jørgen Ness

NONSITE

Marit Følstad / Ole Jørgen Ness

29.oktober 2022 – 29.januar 2023

NONSITE er et stedspesifikt installasjonsprosjekt av Marit Følstad og Ole Jørgen Ness til Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal,høsten 2022 og Kunstarena Torbjørnsbu Gruver, Arendal våren 2023.

Vår tids natur og klimakrise er en eksistensiell utfordring. Den tvinger frem et behov for å re-evaluere vårt forhold til den verden vi er en del av.

Inspirert av Land Art (Earth Art) og kunstnere som Robert Smithson, Nancy Holt og Michael Heizer, tarviopp tråden fra den delen av amerikansk 1960- og 70-tallskunst som beskjeftiget seg med ikke-kommersielt, sterkt naturrelatert og holistisk tankegods. Undersøkelsen av naturens bevegelse mot økende uorden og tilfeldighet (entropi) var sentralt for disse kunstnerne. Ifølge Robert Smithson kan det entropiske landskapet avdekke både den opprinnelige fortiden og den mulige fremtiden.

Med det «steds-spesifikke» som utgangspunktjobber vi intuitivt og prosessuelt, med hovedfokus på tid og endring,inspirert av Smithson’s radikale «re-thinking» av hva kunst kan være og hvor den finnes.

Når utstillingsperioden i Bomuldsfabrikens lokale er over, vil deler av materialet gjennomgå en transformasjon, og her igjennom bli installert utendørs i Kunstarena Gruvene. Naturlige materialer føres tilbake til «naturen» eller biotopen på stedet. I symbiose med det biologiske mangfoldet her vil disse materialene over tid inngå i stedets nye identitet.


All the Lonely People

Marie Sjøvold, Skinnende kvinneOm natten er alle alene, 2012, fotografi

Ensomhet, av mange forskere og forfattere beskrevet som vår tids største pandemi er temaet som utforskes gjennom en presentasjon av 12 internasjonale og norske kunstnere i All the Lonley People. Det vises en bred presentasjon av installasjoner, maleri, foto og skulptur. Isolasjon og utenforskap er et sentralt tema som viser til individets sårbarhet. Mange verk diskuterer ensomhet relatert til blant annet Covid -19, sosiale relasjoner, natur og urbane rom. 

Tom Burr (US), Richard Aldrich (US), Fin Serck-Hanssen (NO), Geir M. Brungot (NO), Marie Sjøvold (NO), Ayo Akinsete (NG/US), Tore Magne Gundersen (NO), Aaron Young (US), Piero Golia (IT), Veronica Brovall (SE), Andrea Scholze (NO) og Christina Leithe (NO).


Gratis sommerverksteder UKE 26 og 27 – Fullbooket!

Bomuldsfabriken Kunsthall

 

Velkommen til sommerverksted med Mirjam og Silje uke 26 og 27 ved Bomuldsfabriken!

I sommerferien har Bomuldsfabriken Kunsthall gleden av å invitere til to 5-dagers verksteder for barn der vi lar skaperglede stå i fokus! 

Vi lar oss inspirere av Bomuldsfabrikens sommerutstilling FREIHEIT av Lars Ramberg og de andre pågående utstillingene. Vi skal trykke med grafikk, jobbe med installasjon, forme i tre, tegne med blyant og pastell m.m. Fredagen lager vi utstilling… Mer info kommer!

Hvor:     BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL, Oddenveien 5

Når:       vi holder 2 verksteder, velg mellom;

              Uke 26, mandag 27.juni – fredag 1.juli, kl.09.00 – 14.00

              Uke 27, mandag 4.juli – fredag 8.juli, kl.09.00 – 14.00

Hvem:   4.-7.trinn (skoleåret 2021-2022), hvert verksted inntil 25 deltaker.

              Bindene forhåndspåmelding (innen 14 dager før oppstart).

              Gratis adgang – førstemann til mølla!

Påmelding:

              Husk å melde på deltager med fullt navn, alder og mobil-nummer til foresatte til                                    mirjam.raen.thomassen@arendal.kommune.no og opplys oss om allergier, andre hensyn, eventuelle restriksjoner mot fotografering (til publisering på Bomuldsfabrikens plattformer).

Vi gleder oss til å se deg, og velkommen skal du være til en uke med kunst, form og farge!


FREIHEIT – Lars Ø Ramberg

FREIHEIT

Bomuldsfabriken kunsthall 25. juni – 2. oktober 2022

FREIHEIT er Lars Ø Rambergs første omfattende separatutstilling i Norge og viser verk fra midten av 2000-tallet frem til i dag. Ramberg er en av Norges fremste internasjonale kunstnere og har siden 1998 bodd og arbeidet i Berlin. Han har deltatt på Saô Paulo Biennalen i 2006 og på Veneziabiennalen i 2007 med verket LIBERTÉ som i dag står foran Stortinget i Oslo. Ramberg flytter grensene og utvider kunstbegrepet til å omfatte kritiske, stedspesifikke installasjoner som går i dialog med symboltung arkitektur, byplanlegging og historie. Han arbeider i en konseptuell tradisjon og stiller kritiske spørsmål til aktuelle, politiske og kontroversielle temaer. I 2005 realiserte Ramberg PALAST DES ZWEIFEL som engasjerte seg i den tyske gjenforeningen og årene som fulgte, og i debatten om rivning av det tidligere Palast der Republik, som hadde stått tomt siden Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble oppløst i 1990. Ramberg brukte over 10 år på undersøkelser og prosjektering for å få overtalt den tyske Bundestagen til å la ham ta over hele det østtyske parlamentsbygget, og transformere det til et monument for diskurs.

ZWEIFEL – i form av et 42 meter langt og ni meter høyt ord formet i aluminium og neonlys – smeltet det monumentale ordet sammen med Berlins daværende mest omstridte rivningstruede bygning, Palast der Republik – skallet fra DDRs nasjonalforsamling. Prosjektet høstet stor internasjonal oppmerksomhet. Et av flere spørsmål verket reiser er hvordan samfunnet forvalter den nære historien; ved en synliggjøring av det omstridte og ubehagelige eller ved en kollektiv fortrengning? Tvilen som filosofisk plattform er en sokratisk styrke i møte med autoritære regimers manipulasjon, ideologi eller religiøse dogmer. Tvilen var fellesnevneren i gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland. Tvilen er redningen og grunnsteinen for ytringsfriheten, og selve fundamentet i ethvert demokratisk samfunn. I dag er Palast der Republikk revet og erstattet av Humboldt Forum, en kopi av keiser Wilhelm Friedrich II sitt slott. Fremdeles nevnes Rambergs prosjekt i tysk presse og politiske debatter. «Man kan rive bygget, men tvilen er der ennå.», sies det.

Et sentralt verk i utstillingen FREIHEIT er 495 LOUDSPEAKERS II, en installasjon som er en hyllest til ytringsfriheten og betydningen av deltagelse i utformingen av fremtidens verdier. Hvert objekt, i form av en høyttaler/talerstol, er tiltenkt de overlevende på Utøya. Objektene har individuelle ord innbrent som berører tanker rundt 22. juli-terrorens konsekvenser. Disse ordene iblandes andre, hverdagslige ord fra ulike livssfærer. Dermed skapes en interaksjon mellom en offentlig og privat sone og – fordi ordene brennes inn i talerstolene – fylles de med en ladet betydning. Betrakteren innvies i den utvidede meningsdannelsen som oppstår i de forskjellige konstellasjonene av ord. Dialogen og språkets kollektive fellesnevnere bringes frem som ytringsfrihetens og meningsutvekslingens viktigste verktøy. Talerstolene, formet som grove trekasser, trekker en konseptuell linje til Speakers Corner i Hyde Park. Dette var opprinnelig et sted for offentlige henrettelser, hvor dødsdømte fikk holde en «Last Dying Speech», en helt usensurt tale. Etter at offentlig henrettelser ble avviklet på slutten av 1700-tallet etablerte stedet seg som en arena for ytringsfrihet, hvor allmenheten stilte seg opp på såpekasser og gjorde seg selv til en «Loud Speaker». Ytringsfrihetens menneskerettslige forankring gis på denne måten en performativ utforming. Døden og ytringsfriheten veves sammen i refleksjonen over 22. juli-terrorens dype traume og sår i vårt demokratiske samfunn.

Et annet sentralt verk i utstillingen er FREMDGEHEN, som analyserer og kontekstualiserer det norske justismordet begått mot tusenvis av de norske, såkalte «tyskertøsene», som ble deportert til Berlin i 1946. Den norske eksilregjeringen igangsatte massearrestasjoner av jenter og kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater. Mens kvinnene satt i fangeleirer etter krigens slutt, arbeidet den da hjemkomne eksilregjeringen med å endre loven. Dermed kunne kvinnene fratas sitt norske statsborgerskap og deporteres til Tyskland. Kunstprosjektet ble først vist på Hamburger Bahnhof museum for samtidskunst i Berlin i 2004, og har blitt vist på kunstmuseer verden over. Regjeringen Solberg beklaget offisielt Norges grove feilbehandling og innrømmet at kunstverket hadde påvirket denne avgjørelsen.

Installasjonen ZUSAMMENPRALL – Rosa-Luxemburg-Straße, Berlin er et dobbeltportrett i form av et rekonstruert utsnitt av et gateparti i Berlin, hvor kleskjeden Thor Steinar åpnet sin første nynazistiske motebutikk. Den høyreekstremistiske kjeden har anvendt om lag 20 norske stedsnavn og forsyner seg av norrøne symboler, vikinghistorie og norsk polarhistorie. En norsk og nordisk kulturarv blir på denne måten anvendt til å fremme rasistiske og antidemokratiske holdninger. Den norske ambassaden, Utenriksdepartementet og norske kommuner har siden etablering av kleskjeden i 2002 – uten hell – kjempet for å stanse misbruket. I installasjonen står man midt på gaten foran TØNSBERG i Rosa-Luxemburg-Straße i Berlin. Kunstprosjektet dokumenterer både de tyske høyreradikales misbruk av norske symboler som verktøy i en nasjonalistisk ideologi, men også hvordan kleskjeden ukentlig har blitt angrepet av demonstranter med malingbomber og spray, klistremerker og antifascistiske slagord. Konfrontasjonene må betraktes som bilde på en verdikamp – et kraftig sammenstøt (Zusammenprall) mellom motstridende verdisystemer. Thor Steinar-kjeden fikk spesiell oppmerksomhet i Tyskland da det ble åpnet en butikk med navnet Brevik i Chemnitz i 2012, noen måneder etter terrorangrepet 22. juli 2012. Etter en demonstrasjon med over 5000 deltagere ble denne filialen stengt. Ramberg betrakter, analyserer og rekonstruerer samtiden slik historiske, militære slag ble dokumentert av kunstmalere. Med staffeli, og på trygg avstand, dokumenterte de hendelsesforløpet og blodsutgytelsen – såkalte peinture de bataille. Denne gangen står slaget i det urbane landskapet, og krigen handler ikke om landområder, men om symbolsk kapital og definisjonsmakt.

Rambergs kunstnerskap stiller spørsmål om hvilke komplekse strukturer som eksisterer og definerer arkitektur, bymiljø og individets handlingsrom. Sentralt i prosjektene er refleksjonen over samfunnets kollektive selvforståelse og hvordan kunsten kan være et kritisk verktøy for en dypere, nasjonal selvransakelse i en globalisert og flerkulturell verden. I 2020 fikk Ramberg stor oppmerksomhet med installasjonen BRAINSTORM i det nye Deichmanske bibliotek i Oslo. For tiden er kunstneren involvert i byutviklingsprosjektet ØKERN! hvor målet er å integrere kunstnerisk kompetanse som en sentral verdi i fremtidens byplanlegging.

Ramberg er representert i flere offentlige samlinger og museer, blant dem; Humbolt Forum, Aspen Art Museum, Nasjonalmuseet, Oslo Kommune Kunstsamling, Trondheim Kunstmuseum og Haugar Kunstmuseum.


Barnelunga og Nattserien – Per Inge Bjørlo Kunstarena Gruvene / 3.etg. Bomuldsfabriken

Barnelunga (inngang), 2022, Per Inge Bjørlo

Bomuldsfabriken kunsthall har den glede av å ønske velkommen til avdukningen av Barnelunga, en permanent installasjon i Kunstarena gruvene og utstillingen Nattserien av Per Inge Bjørlo.
 
Barnelunga er det sjette permanente verket i Kunstarena gruvene som inneholder arbeider av Bård Breivik, Jonas Major, Signe Solberg, Anders Gjennestad, og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. I Bjørlos installasjon ledes man inn i verket gjennom en smal passasje ned en trapp ned i gruverommet hvor en møter skulpturen Barnelunga.
 
Dialogen med industrihistorien inntar et sivilisasjonskritikk perspektiv i Bjørlos verk som skaper refleksjoner over de menneskelige lidelsene vi er vitne til i verden. Alle sansene aktiveres i møtet med gruvens katedralignende kuppel. Grottens mørke vannspeil og installasjonens integrerte utforming danner et sakralt rom. Barnelunga bringer inn en filosofisk refleksjon rundt forholdet mellom sansning og erkjennelse billedliggjort i Platons hulelignelse. Dette perspektivet veves sammen med hvordan Bjørlo utrykker psykologiske tilstander gjennom et ekspressivt uttrykk. I Nattserien, vises tegninger, skulpturer som står i dialog til Barnelunga. Utstillingen presenteres i 3.etg. ved utgangen til Kunstarena gruvene og står frem til 20.november.
 
Per Inge Bjørlo (f. 1952, Spjelkavik) kunstneriske virke er utforskende og eksperimentell og inneholder medier som tegning, grafikk, maleri og romlige installasjoner. Blant mange offentlige arbeider er de mest kjente skulpturene ved Oslo Lufthavn Gardemoen. Bjørlo er representert i nasjonale og internasjonale samlinger som Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst, Moderna Museet i Stockholm, Metropolitan Museum of Art i New York og Tate Gallery i London. 

Fra utstillingen Nattserien som står frem til 20.november.

Inghild Karlsen – De Rødøyde Hundene

De Rødøyde Hundene ble opprinnelig modellert etter en suvenir Inghild Karlsen fant på et marked i São Paulo i Brasil i 1995. Den grasiøse hunden skulle vise seg å være en arktype innen nipsindustrien da hun gjenfant den samme figuren i både Italia og Russland. Under sitt opphold i São Paulo påbegynte hun ideen med å forstørre denne arktypen av hunden og madonnafigurer opp i et monumentalt format. Interessen handlet om gjenstandenes folkelige utbredelse samt rituelle og religiøse funksjon. Hvordan inntar suvenirer funksjonen som beholder av følelser, idealisering og tilbedelse? Og hvordan speiles masseproduksjonens visuelle utforming og avtrykk i figurene når de forstørres? Nettopp troen på en iboende magi i disse gjenstandene var et utbredt tema i hennes festspillutstilling i Bergen Hvem kan si nei til tre gode ønsker? og hvor en av installasjonene var tittelen Landet med det store hjertet.

Skulpturenes fragmentering og gradvise oppløsning kan symbolisere en uro og et forgjengelighetsaspekt, at noe går i stykker, knuses eller blir lagt i ruiner. Deres røde øyne slår alarm kan henspille på lidelsen, protesten og uroen.

Skulpturene inntok en vesentlig posisjon i scenografien Inghild Karlsen var ansvarlig for ved Hålogaland teater i oppsetningen av Hamsuns feber (2009), hvor hun sammen med Bo Bisgaard også var ansvarlig for kostymer og masker. Som en del av scenografien utformet de sammen 60 sorte hunder med røde lysende albinoøyne. Under hver forestilling ble en av hundene kunst og det med referanse til Hamsuns dikt hvor kjærligheten brister.

Installasjonen De Rødøyde Hundene ble satt opp i samspill med Inghild Karlsen sin utstilling Krysset / X ved Bomuldsfabriken kunsthall.


Matrix of Gender

Matrix of Gender viser hvordan samtidskunsten speiler kjønnsmangfold og ulike, sentrale LHBT+-temaer. Intensjonen med utstillingen er å skape et mulighetsrom der kunstfeltet problematiserer og frigjør begrepet «kjønn» fra tradisjonelle konvensjoner. Verkene i utstillingen viser en nyansert visualisering av forholdet mellom kjønn og samfunn hvor blant annet undertrykkelse, konvensjonelle kjønnsroller og kolonialisme problematiseres. Store deler av utstillingens verk løfter blikket utover Skandinavia og setter fokus på hvordan LHBT+-bevegelser og personer med en ikke-binær kjønnsidentitet i store deler av verden opplever økende diskriminering i form av hatretorikk og brudd på sentrale menneskerettigheter. Det globale perspektivet åpner opp kunnskap og innsikt i hvordan individer i land som Brasil, Tanzania, Botswana, og Serbia opplever undertrykkelse, hat og en fare for å miste sine liv når de beveger seg utenfor kartet den heteronormative normen tilkjennegir.

Et annet sentralt tema som drøftes er transrettigheter i det offentlige rom når institusjonene utelukkende opererer med det biologiske kjønn som utgangspunkt for sin definisjonsmakt. Det vises verk som drøfter temaer relatert til robotisering fra et queerfeministisk perspektiv, hvor det reflekteres over relasjonen mellom det flytende kjønn, empati og kunstig intelligens. Stereotypiene i de tradisjonelle manns- og kvinnerollene utfordres, og i mange verk trekkes det androgyne frem som et frigjøringspotensiale for identitetsdannelsen.

Utstillingstittelen Matrix of Gender refererer til Judith Butlers definisjon av den «heteronormative matrisen» som det tas et oppgjør med i Gender Trouble (1990) og Bodies that Matter (1993). Selv i vår egen tid, med et økende mulighetsrom for kjønnsidentifikasjon, trenger samfunnet å bli påminnet om hvordan den heteroseksuelle matrisen i mange miljøer – og i store deler av verden – er det normgivende idealet. Det kan i ytterste konsekvens innebære at det å være tiltrukket av det samme kjønn, eller å identifisere seg med et annet kjønn enn det tildelt ved fødselen, oppleves som tabu.

Likestilling er en menneskerettighet som innebærer mulighet til deltagelse på lik linje med alle, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering og funksjonsevne. I økende grad står vi overfor en skremmende utvikling i mange land, hvor kjønnsidentifikasjon dras inn i en diskurs rundt nasjonalisme, patriotisme og et felles fiendebilde rettet mot vestens liberale verdier og opparbeidede menneskerettigheter. Et vesentlig tema i denne konteksten er hvordan forbudet mot homofili, lesbiske og transpersoner i eksempelvis Afrika, og store deler av Øst-Europa og Russland, ikke bare rammer enkeltindividets opplevelse av lidelse og brudd på menneskerettighetene, men også kunstnerens mulighet for en reell ytringsfrihet.

Arbeidet med å styrke lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnspersoners rett til likhet, frihet og integritet ble styrket i 2013 da Norge fikk et generelt forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I dag drøftes det om Hen, det tredje pronomen skal innføres i det norske språket, syv år etter det ble innført i Sverige (2015).

Selv om Norge ansees for å være et av de mest tolerante landene, utsettes LHBT+-personer for dobbelt så mange hatytringer som resten av befolkningen, og «homo» er fortsatt et skjellsord. Det viser at kampen for likestilling og menneskerettighetene stadig bør belyses, forsvares og kjempes for. Det er i denne sammenhengen kunsten inneholder en unik stemme som stiller vesentlige, humanistiske spørsmål til forholdet mellom kjønn, identitet og samfunn. Med Matrix of Gender markerer Bomuldsfabriken Skeivt Kulturår og at det er 50 år siden kriminaliseringen av homofili opphørte. Vi ønsker med denne utstillingen å gi en mulighet for å øke innsikten i samtidskunstens unike posisjon innenfor dette mangfoldige feltet. Spesielt viktig er dette for en kunstinstitusjon på Agder, når nasjonale holdningsundersøkelser viser at det er høyest andel av negative holdninger mot LHBT+-personer på Sørlandet.

English

The exhibition Matrix of Gender brings forward awareness of how contemporary art explores diversity and various, central LGBTI + matters. The intention of the exhibition is to create a space of opportunity where the art field problematizes and go goes further into the reflection of the concept of “gender” from traditional conventions. The artworks in the exhibition show a nuanced visualization of interactions between gender and society where, among other things, oppression, conventional gender roles and colonialism are problematized. Many of the artworks look beyond Scandinavian borders and take on perspectives on LGBT + movements and people with non-binary gender identity in large parts of the world experiencing increasing discrimination in the form of hate crimes and violations and lack of human rights. The global perspective opens up for possible knowledge and insight into how individuals in countries such as Brazil, Tanzania, Botswana, and Serbia experience oppression and also life-threatening situations when they challenge regulated, approved social structures of heterosexuality.

The art exhibition also raises awareness towards trans rights in the public sphere when the institutions operate exclusively with the biological with biological   sex as a starting point of the definition of gender. Some artworks in the exhibition further explore questions and reflections related to robotisation from a queer feminist perspective, such as the relationship between gender, empathy and artificial intelligence. The stereotypes in the traditional male and female roles are challenged; this perspective emerges through several artworks in the exhibition where the androgynous is discussed as liberation from regulated definitions of gender identities.

The exhibition title Matrix of Gender refers to Judith Butler’s definition of the “heteronormative matrix” which is discussed in Gender Trouble (1990) and Bodies that Matter (1993). Even today, with a growing opportunity with growing opportunities for gender identification, society needs to be reminded of how the heterosexual matrix in many environments – and in large parts of the world – is the norm-setting ideal. It can ultimately mean that being of the same sex, or identifying with a different gender than the one assigned at birth, is perceived as taboo.

Gender equality is a human right regardless of gender, age, sexual orientation and disability. At the present time , we are facing a frightening development in many countries, where gender identity are drawn into a discourse around nationalism, patriotism and a collective hostile image which targets the West’s liberal values ​​and earned human rights human rights achievements. A central theme in this context would therefore be how a ban on homosexuality, lesbians and transgender people in Africa, for example, and large parts of Eastern Europe and Russia, is not only a source of suffering and human rights violations, but also limits or makes impossible the artist’s opportunity for real freedom of expression.

Efforts to increase the right of lesbians, gays, bisexuals, trans and transgender people to equality, freedom and integrity were further increased   in 2013 when Norway instituted  a general ban on discrimination on the basis of sexual orientation, gender identity and gender expression. Seven years after the third pronoun, hen, were introduced in Sweden (2015), there is still an ongoing discussion in Norway on whether hen should be introduced into the Norwegian language. Although Norway is considered one of the most tolerant countries, LGBT + people are exposed to twice as many hate speeches as much hate speech as the rest of the population, where “homo” is still used as an insult.

This emphasizes need to ceaselessly stand up and fight for equality and human rights.  In the context of this struggle, art is a unique voice that poses significant, humanistic questions to the relationship between gender, identity and society. The production of the art exhibition Matrix of Gender is Bomuldfabrikens contribution to Skeivt Kulturår 2022, that marks marking the 50th anniversary of the decriminalisation of sex between men in Norway, when paragraph 213 in the Norwegian Penal Code was lifted.We hope this exhibition can foster opportunities to increase insight into the unique position of contemporary art within this diverse field. This is especially important for an art institution in Agder, when national attitude surveys show that there is the highest proportion of negative attitudes towards LGBT + people is here in the south of Norway.

Kunstnere/Artists:

Chan-Hyo Bae, Elmgreen & Dragset, Jinbin Chen, Jo Ravn Abusland, Julie Ebbing,
Kiyoshi Yamamoto/Nayara Leite, Linda Bournane Engelberth, Marin Håskjold, Marte Gunnufsen,
Narve Hovdenakk, Pia Antonsen Rognes, Sille Storihle, Synnøve Sizou G. Wetten,
Terje Tjøme Mossige/Morten Liene