AVBREKK (T)

Cotton Club og UKM Agder er stolte av å presentere utstillingen AVBREKK (T) med Madeleine Judith Solli, Elisabeth Glesne, Silje Haugland og Jacqueline Linnea Espedal Balavoine. Cotton Club er Bomuldsfabriken sitt galleri for de unge, av de unge. Fra fylkesfestivalen til UKM Agder 2022, ble de fire videre invitert til å produsere egen utstilling, med veiledning fra kurator Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen og fylkeskontakt ved UKM Agder Tonje Eikrem Jacobsen. Siden august har de jobbet med egne prosjekter, og tross ulike medier er det gjennomgående tematikk rundt spørsmål som tar opp ulike sosiale utfordringer i gruppeutstillingen.

Utstillingen har tittelen AVBREKK(T) og viser til ulike temaer som Solli, Glesne, Haugland og Balevoine tar opp i sine verk. AVBREKK (T) er et prosjekt hvor de har jobbet med å utforske ulike sider ved samfunnet og mennesket. 

Madeleine Judith Solli fra Narvik jobber med maleri i store og mindre format. I utstillingen har hun hentet inspirasjon fra sosiale problemer – altså spenningsfeltet mellom mennesket og samfunnet, slik som rus, fattigdom og kriminalitet. Dette kommer frem i verkene; Misbruk (t) og Angst.

Elisabeth Glesne (f.2004) fra Marnardal jobber med utgangspunkt i tekst. Verket kdibem[8] er et del av et større prosjekt som tar for seg menneskelige og sosiale relasjoner.  Hun lar seg inspirere av ulike møter ute i samfunnet som videre bearbeides i hennes tekster.

Silje Haugland (f.2005) viser installasjonsverket Den mentale ustabile ondskapsfulle labyrint som refererer til spørsmål vedrørende metal helse. Det ekspressive utrykket kommer frem både i maleri, ready-mades og konsept, som er inspirert av en bearbeidelse av egne erfaringer.

Jacqueline Linnea Espedal Balavoine (f.2005) jobber med fotografi som medium og lar seg inspirere av form og farge fra natur og anatomi. Ved å rette blikket mot detaljer som lett blir oversett, eller som utmerker som atypisk gir hun objektene en ny oppmerksomhet.

Utstillingen åpner kl.13 lørdag 5.november og står frem til 15.januar 2023.

Åpningstaler:

Tonje Eikrem Jacobsen og Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen

Sally Vennesland

Rikke Wedø (sang)


Den fantastiske Barnekunstfestivalen kommer til Bomuldsfabriken!

Hurra! Nå er det klart for Barnekunstfestivalen!

Vi gleder oss stort over å huse den fantastiske Barnekunstfestivalen! Det blir forestillinger, verksteder og mye mer for barn og unge i alle aldre! Følg med på Barnekunstfestivalen sin Facebook-side for mer informasjon om de kommende arrangementene.

Du kan selv velge hva du skal betale for inngangsbillett, NOK 80,- eller NOK 200,-

OBS! husk å kjøpe billetter i forkant av forestillingene slik at du/dere er sikkert plass. Link til billetter finner du/dere under arrangementene på Barnekunstfestivalen sin Facebookside.

https://www.facebook.com/barnekunstfestivalen/


Velkommen til høstferieverksted med Silje og Mirjam på Bomuldsfabriken kunsthall

I høstferien har Bomuldsfabriken Kunsthall gleden av å invitere til et 5-dagers verksted for barn der vi lar skaperglede stå i fokus! 

Vi lar oss inspirere av Bomuldsfabrikens pågående utstillinger, blant annet IN CLAY AND PAPERS med Kvium og Killi-Olsen. Vi skal jobbe med skulptur og 3-dimensjonal modellering, tegning, med mer. Vi går inn i et fabellignende og surrealistisk univers, der vi blander fantasi og virkelighet, mennesker og dyr! Fredagen lager vi utstilling… Mer info kommer!

Hvor:   BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL, Oddenveien 5

Når:     Uke 40, mandag 03.oktober – fredag 7.oktober, kl.10.00 – 15.00

Hvem:   5.-7.trinn, med plass til inntil 25 deltakere.

             Bindene forhåndspåmelding

(innen 14 dager før oppstart).

            Gratis adgang – førstemann til mølla!

Påmelding: Husk å melde på deltager med fullt navn, alder og mobil-nummer til foresatte til mirjam.raen.thomassen@arendal.kommune.no og opplys oss om allergier, andre hensyn, eventuelle restriksjoner mot fotografering (til publisering på Bomuldsfabrikens plattformer).

Vi gleder oss til å se deg, og velkommen skal du være til en uke med kunst, form og farge!


In Clay and Paper, Killi – Olsen & Kvium

Michael Kvium, Ingenmandslandet II, 2020, 90 x 140cm

Åpning 24.september kl.16:00, Bomuldsfabriken kunsthall

IN CLAY AND PAPER

Michael Kvium / Kjell Erik Killi-Olsen

IN CLAY AND PAPER viser nyere verk av Michael Kvium (f. 1955) og Kjell Erik Killi-Olsen (f. 1952). Utstillingen presenterer keramiske skulpturer utført i Risør Kunstpark og malerier.

Kvium og Killi-Olsen startet samarbeidet med keramiske skulpturer i 2004 da de arbeidet på Tommerup Tegelverk i Fyn i Danmark. Oppholdet og samarbeidet resulterte i en presentasjon ved Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og Esbjerg Kunstmuseum i Danmark. I 2022 har kunstnerne hatt et lengre verkstedsopphold ved Risør Kunstpark og samarbeidet med Bomuldsfabriken kunsthall og Trapholt museum i Danmark, hvor utstillingen vises i 2023.  

Kvium og Killi-Olsens kunstnerskap kretser rundt eksistensielle temaer som utkrystalliserer seg gjennom et fabellignende, surrealistisk billedunivers hvor metamorfosen mellom menneske- og dyremotiver er et gjentagende motiv. Gjennom en bevegelse mellom det tiltrekkende og frastøtende bearbeides elementære menneskelige forhold som kjærlighet, seksualitet, ensomhet, sårbarhet og forgjengelighet. Når dystopiske, sivilisasjonskritiske eller tabubelagte temaer som angst og fremmedgjøring gestaltes i det keramiske medium med utgangspunkt i leirens arkaiske form krukken/beholderen oppstår det et særegent møte som tilfører en eksistensiell dimensjon til former man i utgangspunktet assosierer med det livgivende, bruksvennlige og dekorative.

Kvium og Killi-Olsen har et felles utfgangspunkt i 1980-tallets postmodernistiske maleri hvor de begge i løpet av dette tiåret gjorde internasjonale karrierer. Kunstnerne er blant de fremste representanter i Skandinavia for det fortellende, figurative maleriets oppblomstring i Danmark og Norge. I løpet av de siste 40 årene har de utført utallige separatutstillinger og deltatt på mønstringer i Skandinavia, Europa, Asia og USA. Kunstnerne er representert i mange norske og internasjonale museumssamlinger.

Killi-Olsen og Kvium har ved siden av maleriets medium alltid arbeidet tredimensjonalt og utført en rekke offentlige monumenter. Killi- Olsens fikk sitt gjennombrudd med en separatutstilling på Galeria Salvatore Ala i Milano i 1987 med skulpturer som førte til deltagelsen på Veneziabiennalen samme år. I 1989 skapte han et ikonisk kunstverk i norsk kunsthistorie Salamandernatten som representerte Norge på Biennalen i Saô Paulo i 1989. Installasjonen viste 78 skulpturer utformet i glassfiber og papir-machè med et tydelig symbolsk innehold. I 1994 deltok Killi-Olsen på Skulpturlandskap Nordland med Mannen fra havet som er plassert i Bø i Vesterålen. Michael Kvium har flere offentlige skulpturer i Horsnes i Danmark blant dem Doble Blind 2007 og La Vida 2012 og skulptur utgjorde også et sentralt innehold i hans separatutstillinger: CIRCUS EUROPA ved ARKEN Museum for Samtidskunst i 2012 i Danmark, Art Me ved Tang gallery i Hong Kong 2018 og Point of no Return ved Galleri Brandstrup i 2019.

Billedspråkets forbindelse med det sceniske og performative har ofte blitt nevnt i forbindels med Kvium og Killi-Olsens billedspråk. Dette perspektivet er interessant med bakgrunn i Kviums deltagelse i performancegruppen Værst, som bl.a. var kjent for grenseoverskridende opptrinn og ekspressive tegneserier. Det er gjennom kombinasjonen av praksiser fra kunstakademiets malerilinje og det eksperimenterende performancemiljøet, at Kvium har raffinert og utviklet sitt kunstneriske uttrykk. Killi-Olsen startet på Academia Sztuck Pielenych i Krakow i 1978, før han begynte på kunsakademiet i Oslo. I Polen blomstret det eksperimentelle teateret med internasjonalt kjente regissørre som Tadeusz Kantor og Andrzej Wajda. Det sceniske, rollespill og en performativ dramaturgi har inspirert begge kunstnernes billedspråk og er også tydelig nærværende i IN CLAY AND PAPERS.


Arendalsuka 2022

Program

Mandag 15.08 kl.13-(15), ARTendal, performance: Extended, Terje Tjøme Mossing https://www.facebook.com/events/408490581376720

Tirsdag 16.08 kl. 19-20, Arendal bibliotek, paneldebatt: ØKERN! Samtidskunstens kraft i steds – og byutvikling https://www.facebook.com/events/1181725866012354
Følg direktesending digitalt her: https://www.facebook.com/events/1187910108609164

Tirsdag 16.08 kl.21-22, Bomuldsfabriken, omvisning: Omvisning med kunstner Lars Ø Ramberg i utstillingen FREIHEIT https://www.facebook.com/events/533129178613339
Følg omvisningen digitalt her: https://www.facebook.com/events/1187910108609164

Onsdag 17.08 kl.15-16, Kulturkammeret, paneldebatt og filmvisning – KJØNN, SKIFTE, ROM https://www.facebook.com/events/1077487826487944

Torsdag 18.08 kl.15.30-16.30, Kulturkammeret, paneldebatt (ENG): سياسة البرده, complexities of sexuality, race, gender and culture https://fb.me/e/1IALQx7Dj

Torsdag 18.08 kl.18:30, ARTendal, utstillingsåpning: برده – curated by Hanan Benammar and Noor Bhangu https://www.facebook.com/events/1192210165022029
https://bomuldsfabriken.no/artendal_program/3982/

Alle arrangementene er gratis, ingen påmelding. For spørsmål eller presse, ta gjerne kontakt med post@bomuldsfabriken.no


NONSITE – Marit Følstad og Ole Jørgen Ness

Foto: Vegard Kleven

NONSITE
Marit Følstad og Ole Jørgen Ness
Bomuldsfabriken kunsthall
29.oktober – 29. januar 2023

From the ”Site”, as a ”physical, raw reality” of a location to the ”non-site” as a sample of that reality displayed elsewhere.

Med tanke på vår tids eksistensielle klima og naturkrise er det i dag et presserende behov for å re-evaluere vårt forhold til den totalitet vi er en del av. Det faktum at vi mennesker fortsetter å forholde oss til naturen som en sjelløs og upersonlig ansamling av ”ting”  som vår art står fritt til å samle, manipulere, dissekere og omdanne til kapitaliser-bare størrelser, bunner i et mekanistisk verdenssyn som er dypt plantet i vår psyke og kultur. NONSITE inviterer til et fysisk møte, i presens, som kan bidra til økt bevissthet og navigasjon i retning av et mentalt paradigmeskifte. Slik som begrepet noosfære, åpner NONSITE for nye muligheter med hensyn til å forstå intersubjektivet samspill, ikke bare oss mennesker i mellom, men også mellom oss og alt omkring oss.  

Følstad og Ness har utført en rekke større samarbeidsprosjekter: ”Lucid Dreamers”, Tegnebiennalen 2006, Stenersenmuseet, Oslo. ”Chaos, Babel & Bedlam”/ ”Last Day of Magic”, Galleri Riis 2009.”Feedback”, Vestfossen Kunst-laboratorium 2009, , ”Paths Beyond Ego”, SKMU, Kristiansand 2010.”Black Flagg”, Galleri Haaken 2016, samt flere volumer i deres eget formidlingsprosjekt 222T’s program, siden etableringen av dette i mars 2019. De har igjennom 15 år jobbet tverrfaglig akademisk, som utfolder seg i deres komplekse nett av referanser og mulige innfallsvinkler til hvordan en kan møte verket og utstillingen NONSITE. Referansene er åpne, likeså dirkete. NONSITE viser til historiske hendelser, springende punkter mellom fortid og nåtid, fremtiden er fortsatt i flux.

En vesentlig egenskap Følstad og Ness har lagt vekt på ved valg av materialer til dette prosjektet er deres naturlige nedbryt-barhet og lave status, eksempelvis forkastet gods, papp og leire. Til dette kommer vurderinger av mer ”estetisk” karakter, som vektlegger materialenes stofflighet, valør og kloritt, samt de eventuelle metaforiske konnotasjoner de bringer med seg; alle aspekter som tilsammen utgjør det formale og uttrykksmessige ”greps-register” anvender kunstnerne i NONSITE.

I en forankring til kunstnerne som Nancy Holt, Robert Smithson og Michael Heizer, revitaliserer Følstad og Ness 60 og 70 tallets Process Art / Earth Art iNONSITE. Den delen av amerikansk kunst som da befattet seg med ikke-kommersielt, sterk natur-relatert og holistisk tankegods. Paret med de artesan-poetiske og teknologi-korrumperende holdninger til materialer en samtidig kunne finne på europeisk side av Atlanteren, nærmere bestemt i den italienske Arte Povera bevegelsen, gir dette et assosiasjonsrom som åpner for vid tolkning.

Gjennom et kunstnerisk feltarbeid blir et metamorft geologisk restmateriale av sublim karakter trans-formuleret i kunstens tjeneste.  Fra MQ Quarry i Kautokeino, via Bomuldsfabriken Kunsthall, til Kunstarena gruvene.  Site – Non-Site – Trans-Site? NONSITE rommer flere tonn Masi-kvartsitt, forkastet stein, grus og sand fra steinbruddet. Masi-Kvartsitten: en metamorf bergart som for det meste ligger dypt i litosfæren og kun kommer opp og gjør seg tilgengelig (som en hvalrygg) noen få steder på Finnmarksvidda.  En 1,5 milliarder år gammel del av et urfolks magiske landskap, nå opplever å bli behandlet som sjelløs materie av storsamfunnets primitive profittjegere. I dagens kommersielle utvinning forflyttes et unikt geologisk materiale fra en geografisk posisjon for å bearbeides i en annen. 95 prosent av det som brytes ut forkastes.

”Rolf Jakobsens dikt om teknosaurene rant oss i hu når vi så gigantmaskinene spise seg inn i fjellet. Likeså Robert Smithsons poetiske stemme i filmen fra Spiral Jetty´s tilblivelse (1970), hvor han messer om prehistoriske æraer, mens kameraet fanger anleggsmaskinenes kjeft når de, buldrende som dinosaurer, laster og skyver på tonnevis av basalt.”  – Følstad og Ness.

Det er ingen riktige eller gale måter publikum kan nærme seg et verk som NONSITE. Selv om en ikke er innforstått med alle kunstfaglige eller filosofiske aspekter ved det en møter betyr det ikke at ens opplevelse er uten gyldighet. Vi må alle akseptere at vi møter kunsten fra unikt personlige ståsteder og at det ikke finnes noen opplevelser av objektive fenomener som ikke samtidig er subjektive opplevelser. NONSITE skaper forbindelser mellom sprikende punkter og horisonter; til lokasjoner – lokalt/globalt, i tid, rom og minner, og til mennesker som lar seg gå i møte med forflytninger av materialet presentert i en sterk stillhet.

Foto: Vegard Kleven


All the Lonely People

Marie Sjøvold, Skinnende kvinneOm natten er alle alene, 2012, fotografi

Ensomhet, av mange forskere og forfattere beskrevet som vår tids største pandemi er temaet som utforskes gjennom en presentasjon av 12 internasjonale og norske kunstnere i All the Lonley People. Det vises en bred presentasjon av installasjoner, maleri, foto og skulptur. Isolasjon og utenforskap er et sentralt tema som viser til individets sårbarhet. Mange verk diskuterer ensomhet relatert til blant annet Covid -19, sosiale relasjoner, natur og urbane rom. 

Tom Burr (US), Richard Aldrich (US), Fin Serck-Hanssen (NO), Geir M. Brungot (NO), Marie Sjøvold (NO), Ayo Akinsete (NG/US), Tore Magne Gundersen (NO), Aaron Young (US), Piero Golia (IT), Veronica Brovall (SE), Andrea Scholze (NO) og Christina Leithe (NO).


Gratis sommerverksteder UKE 26 og 27 – Fullbooket!

Bomuldsfabriken Kunsthall

 

Velkommen til sommerverksted med Mirjam og Silje uke 26 og 27 ved Bomuldsfabriken!

I sommerferien har Bomuldsfabriken Kunsthall gleden av å invitere til to 5-dagers verksteder for barn der vi lar skaperglede stå i fokus! 

Vi lar oss inspirere av Bomuldsfabrikens sommerutstilling FREIHEIT av Lars Ramberg og de andre pågående utstillingene. Vi skal trykke med grafikk, jobbe med installasjon, forme i tre, tegne med blyant og pastell m.m. Fredagen lager vi utstilling… Mer info kommer!

Hvor:     BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL, Oddenveien 5

Når:       vi holder 2 verksteder, velg mellom;

              Uke 26, mandag 27.juni – fredag 1.juli, kl.09.00 – 14.00

              Uke 27, mandag 4.juli – fredag 8.juli, kl.09.00 – 14.00

Hvem:   4.-7.trinn (skoleåret 2021-2022), hvert verksted inntil 25 deltaker.

              Bindene forhåndspåmelding (innen 14 dager før oppstart).

              Gratis adgang – førstemann til mølla!

Påmelding:

              Husk å melde på deltager med fullt navn, alder og mobil-nummer til foresatte til                                    mirjam.raen.thomassen@arendal.kommune.no og opplys oss om allergier, andre hensyn, eventuelle restriksjoner mot fotografering (til publisering på Bomuldsfabrikens plattformer).

Vi gleder oss til å se deg, og velkommen skal du være til en uke med kunst, form og farge!


FREIHEIT – Lars Ø Ramberg

FREIHEIT

Bomuldsfabriken kunsthall 25. juni – 2. oktober 2022

FREIHEIT er Lars Ø Rambergs første omfattende separatutstilling i Norge og viser verk fra midten av 2000-tallet frem til i dag. Ramberg er en av Norges fremste internasjonale kunstnere og har siden 1998 bodd og arbeidet i Berlin. Han har deltatt på Saô Paulo Biennalen i 2006 og på Veneziabiennalen i 2007 med verket LIBERTÉ som i dag står foran Stortinget i Oslo. Ramberg flytter grensene og utvider kunstbegrepet til å omfatte kritiske, stedspesifikke installasjoner som går i dialog med symboltung arkitektur, byplanlegging og historie. Han arbeider i en konseptuell tradisjon og stiller kritiske spørsmål til aktuelle, politiske og kontroversielle temaer. I 2005 realiserte Ramberg PALAST DES ZWEIFEL som engasjerte seg i den tyske gjenforeningen og årene som fulgte, og i debatten om rivning av det tidligere Palast der Republik, som hadde stått tomt siden Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble oppløst i 1990. Ramberg brukte over 10 år på undersøkelser og prosjektering for å få overtalt den tyske Bundestagen til å la ham ta over hele det østtyske parlamentsbygget, og transformere det til et monument for diskurs.

ZWEIFEL – i form av et 42 meter langt og ni meter høyt ord formet i aluminium og neonlys – smeltet det monumentale ordet sammen med Berlins daværende mest omstridte rivningstruede bygning, Palast der Republik – skallet fra DDRs nasjonalforsamling. Prosjektet høstet stor internasjonal oppmerksomhet. Et av flere spørsmål verket reiser er hvordan samfunnet forvalter den nære historien; ved en synliggjøring av det omstridte og ubehagelige eller ved en kollektiv fortrengning? Tvilen som filosofisk plattform er en sokratisk styrke i møte med autoritære regimers manipulasjon, ideologi eller religiøse dogmer. Tvilen var fellesnevneren i gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland. Tvilen er redningen og grunnsteinen for ytringsfriheten, og selve fundamentet i ethvert demokratisk samfunn. I dag er Palast der Republikk revet og erstattet av Humboldt Forum, en kopi av keiser Wilhelm Friedrich II sitt slott. Fremdeles nevnes Rambergs prosjekt i tysk presse og politiske debatter. «Man kan rive bygget, men tvilen er der ennå.», sies det.

Et sentralt verk i utstillingen FREIHEIT er 495 LOUDSPEAKERS II, en installasjon som er en hyllest til ytringsfriheten og betydningen av deltagelse i utformingen av fremtidens verdier. Hvert objekt, i form av en høyttaler/talerstol, er tiltenkt de overlevende på Utøya. Objektene har individuelle ord innbrent som berører tanker rundt 22. juli-terrorens konsekvenser. Disse ordene iblandes andre, hverdagslige ord fra ulike livssfærer. Dermed skapes en interaksjon mellom en offentlig og privat sone og – fordi ordene brennes inn i talerstolene – fylles de med en ladet betydning. Betrakteren innvies i den utvidede meningsdannelsen som oppstår i de forskjellige konstellasjonene av ord. Dialogen og språkets kollektive fellesnevnere bringes frem som ytringsfrihetens og meningsutvekslingens viktigste verktøy. Talerstolene, formet som grove trekasser, trekker en konseptuell linje til Speakers Corner i Hyde Park. Dette var opprinnelig et sted for offentlige henrettelser, hvor dødsdømte fikk holde en «Last Dying Speech», en helt usensurt tale. Etter at offentlig henrettelser ble avviklet på slutten av 1700-tallet etablerte stedet seg som en arena for ytringsfrihet, hvor allmenheten stilte seg opp på såpekasser og gjorde seg selv til en «Loud Speaker». Ytringsfrihetens menneskerettslige forankring gis på denne måten en performativ utforming. Døden og ytringsfriheten veves sammen i refleksjonen over 22. juli-terrorens dype traume og sår i vårt demokratiske samfunn.

Et annet sentralt verk i utstillingen er FREMDGEHEN, som analyserer og kontekstualiserer det norske justismordet begått mot tusenvis av de norske, såkalte «tyskertøsene», som ble deportert til Berlin i 1946. Den norske eksilregjeringen igangsatte massearrestasjoner av jenter og kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater. Mens kvinnene satt i fangeleirer etter krigens slutt, arbeidet den da hjemkomne eksilregjeringen med å endre loven. Dermed kunne kvinnene fratas sitt norske statsborgerskap og deporteres til Tyskland. Kunstprosjektet ble først vist på Hamburger Bahnhof museum for samtidskunst i Berlin i 2004, og har blitt vist på kunstmuseer verden over. Regjeringen Solberg beklaget offisielt Norges grove feilbehandling og innrømmet at kunstverket hadde påvirket denne avgjørelsen.

Installasjonen ZUSAMMENPRALL – Rosa-Luxemburg-Straße, Berlin er et dobbeltportrett i form av et rekonstruert utsnitt av et gateparti i Berlin, hvor kleskjeden Thor Steinar åpnet sin første nynazistiske motebutikk. Den høyreekstremistiske kjeden har anvendt om lag 20 norske stedsnavn og forsyner seg av norrøne symboler, vikinghistorie og norsk polarhistorie. En norsk og nordisk kulturarv blir på denne måten anvendt til å fremme rasistiske og antidemokratiske holdninger. Den norske ambassaden, Utenriksdepartementet og norske kommuner har siden etablering av kleskjeden i 2002 – uten hell – kjempet for å stanse misbruket. I installasjonen står man midt på gaten foran TØNSBERG i Rosa-Luxemburg-Straße i Berlin. Kunstprosjektet dokumenterer både de tyske høyreradikales misbruk av norske symboler som verktøy i en nasjonalistisk ideologi, men også hvordan kleskjeden ukentlig har blitt angrepet av demonstranter med malingbomber og spray, klistremerker og antifascistiske slagord. Konfrontasjonene må betraktes som bilde på en verdikamp – et kraftig sammenstøt (Zusammenprall) mellom motstridende verdisystemer. Thor Steinar-kjeden fikk spesiell oppmerksomhet i Tyskland da det ble åpnet en butikk med navnet Brevik i Chemnitz i 2012, noen måneder etter terrorangrepet 22. juli 2012. Etter en demonstrasjon med over 5000 deltagere ble denne filialen stengt. Ramberg betrakter, analyserer og rekonstruerer samtiden slik historiske, militære slag ble dokumentert av kunstmalere. Med staffeli, og på trygg avstand, dokumenterte de hendelsesforløpet og blodsutgytelsen – såkalte peinture de bataille. Denne gangen står slaget i det urbane landskapet, og krigen handler ikke om landområder, men om symbolsk kapital og definisjonsmakt.

Rambergs kunstnerskap stiller spørsmål om hvilke komplekse strukturer som eksisterer og definerer arkitektur, bymiljø og individets handlingsrom. Sentralt i prosjektene er refleksjonen over samfunnets kollektive selvforståelse og hvordan kunsten kan være et kritisk verktøy for en dypere, nasjonal selvransakelse i en globalisert og flerkulturell verden. I 2020 fikk Ramberg stor oppmerksomhet med installasjonen BRAINSTORM i det nye Deichmanske bibliotek i Oslo. For tiden er kunstneren involvert i byutviklingsprosjektet ØKERN! hvor målet er å integrere kunstnerisk kompetanse som en sentral verdi i fremtidens byplanlegging.

Ramberg er representert i flere offentlige samlinger og museer, blant dem; Humbolt Forum, Aspen Art Museum, Nasjonalmuseet, Oslo Kommune Kunstsamling, Trondheim Kunstmuseum og Haugar Kunstmuseum.


Barnelunga og Nattserien – Per Inge Bjørlo Kunstarena Gruvene / 3.etg. Bomuldsfabriken

Barnelunga (inngang), 2022, Per Inge Bjørlo

Bomuldsfabriken kunsthall har den glede av å ønske velkommen til avdukningen av Barnelunga, en permanent installasjon i Kunstarena gruvene og utstillingen Nattserien av Per Inge Bjørlo.
 
Barnelunga er det sjette permanente verket i Kunstarena gruvene som inneholder arbeider av Bård Breivik, Jonas Major, Signe Solberg, Anders Gjennestad, og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. I Bjørlos installasjon ledes man inn i verket gjennom en smal passasje ned en trapp ned i gruverommet hvor en møter skulpturen Barnelunga.
 
Dialogen med industrihistorien inntar et sivilisasjonskritikk perspektiv i Bjørlos verk som skaper refleksjoner over de menneskelige lidelsene vi er vitne til i verden. Alle sansene aktiveres i møtet med gruvens katedralignende kuppel. Grottens mørke vannspeil og installasjonens integrerte utforming danner et sakralt rom. Barnelunga bringer inn en filosofisk refleksjon rundt forholdet mellom sansning og erkjennelse billedliggjort i Platons hulelignelse. Dette perspektivet veves sammen med hvordan Bjørlo utrykker psykologiske tilstander gjennom et ekspressivt uttrykk. I Nattserien, vises tegninger, skulpturer som står i dialog til Barnelunga. Utstillingen presenteres i 3.etg. ved utgangen til Kunstarena gruvene og står frem til 20.november.
 
Per Inge Bjørlo (f. 1952, Spjelkavik) kunstneriske virke er utforskende og eksperimentell og inneholder medier som tegning, grafikk, maleri og romlige installasjoner. Blant mange offentlige arbeider er de mest kjente skulpturene ved Oslo Lufthavn Gardemoen. Bjørlo er representert i nasjonale og internasjonale samlinger som Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst, Moderna Museet i Stockholm, Metropolitan Museum of Art i New York og Tate Gallery i London. 

Fra utstillingen Nattserien som står frem til 20.november.