Velkommen til kunstnersamtale med Agnete Erichsen. Samtalen ledes av Cecilie Nissen, billedkunstner og direktør ved Kristiansand Kunsthall, i forbindelse med Erichsen sin utstilling Forskyvninger 2000-2025.
Sted: Bomuldsfabriken, 3. etasje Tid: Lørdag 6. september kl. 13:00 Arrangementet er gratis og åpent for alle. Enkel servering.
Om utstillingen
En plastkopp, tannbørster, en stabel aviser, et ovnsrør. Agnete Erichsen maler utsnitt av sine omgivelser – tilsynelatende tilfeldige, anekdotiske og hverdagslige motiv. Men det som ved første øyekast kan virke trivielt, rommer en stillferdig og presis fortellerevne. Gjennom maleriene skimter vi spor av liv og relasjoner; menneskene er intenst til stede i det de har etterlatt. Bildene er ladet med stillhet og åpner for underliggende lag av betydning.
Å tenke er å lære om igjen å se, å være oppmerksom, det er å styre sin bevissthet, det er å gjøre hver eneste idé og hvert eneste bilde (…) til noe enestående. — Albert Camus, Myten om Sisyfos
I perioden 1999–2000 malte Agnete Erichsen en serie på åtte malerier til en gruppeutstilling hvor kunstnerne var invitert til å reflektere over Kristus-begrepet.
For å finne sin inngang underveis i prosessen, som så mange ganger før og siden, vendte hun seg til filosofien og litteraturen. Inspirert av tenkere som Mester Eckhart og Albert Camus ble hun berørt av ideen om at skapelsen er kontinuerlig – den skjer her og nå, om livets absurditet og å omfavne det meningsløse. Hun fotograferte hjemmet sitt, slik det fremstod i øyeblikket; rotet, det ufullstendige, det oversette, mellomrommene – ting som for henne bar på skam. Fotografiene ble utgangspunktet for maleriserien På intethetens rand (2000).
Å male er en måte å tenke på. 25 år senere har Agnete Erichsen vendt tilbake til samme øvelse. I utstillingen Forskyvninger 2000–2025 i Bomuldsfabriken Kunsthall viser hun to serier presentert i hvert sitt rom. I det første rommet På intethetens rand fra 2000 og i det andre rommet – som en speiling – den nye serien Det synlige. Denne serien viser til Agnete Erichsen liv nå. Maleriene er ikke en gjentakelse i form av kopi, men en gjenkomst av konsentrasjonen – en utprøving av blikket og et avtrykk av hvor Erichsen står i dag. Til tross for samme øvelse bærer de to seriene preg av ulike tider, og det finnes spor av levd liv og erfaring.
BIO
Agnete Erichsen (f. 1958, Kristiansand) er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Hun arbeider i hovedsak med maleri og tegning, ofte i serier med personlig motivvalg, der egne foto gjerne er brukt som skisse.
Erichsen har deltatt på flere betydningfulle utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Av disse kan nevnes: Uteksti, Wang kunsthandel i Oslo, Kunst in Norwegen heute i Neue Galerie – Sammlung Ludwig, Aachen, Jeanne d´ Arche, Sørlandets Kunstmuseum, On Trial, Galleri F-15 i Moss, Blodig alvor, Kode Bergen, Between Art and Religion, Mile End Art Pavillion, London og Verden er mindre enn ingenting, Kristiansand Kunsthall.
Verk av Agnete Erichsen finnes i samlingene til Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamling og Kunstsilo i Kristiansand. Erichsen mottok Sørlandets litteraturpris for sin barnebok Alfabetet om sommeren. Hun bor og arbeider i Høvåg.
Cecilie Nissen er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og har kuratorutdanning fra Kunstakademiet i Bergen. Hun har vært leder av Kristiansand Kunsthall siden 2011, hvor hun har initiert og kuratert en rekke utstillinger, utvekslinger og samarbeid, samt vært både redaktør og skribent for publikasjoner utgitt av kunsthallen.
Hun har vært aktiv i nordiske nettverk som Klister i Sverige og Foreningen af kunsthaller i Danmark, gjennom sitt styrearbeid i Kunsthallene i Norge. Hun har initiert flere samarbeid med nordiske kunstnere og kuratorer, og gjennom 15 år har hun bidratt til å styrke kunstfeltet på Sørlandet.
Nissen har hatt flere sentrale styreverv: Kunsthallene i Norge (nestleder 2015–2021, styreleder 2020, styremedlem fra 2021), Kunstnernes Hus (varamedlem 2023–2025, styremedlem fra 2025), Talent Norge (styremedlem fra 2024) og Cultiva (fast møtende varamedlem fra 2017).
Sted: Bomuldsfabriken Kunsthall Dato: 31. august Tid: Kl. 13:00–16:00 Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Kurator Åse Kamilla S. Aslaksen starter verkstedet med en familievennlig omvisning i utstillingen til Javier Barrios kl. 13:00 (cirka 30 minutter). Deretter følger verksted med kunstnere selv frem til kl. 16:00. Det er mulighet for drop-in under hele seansen.
Om verkstedet I denne sanselige og lekne workshopen inviteres barn til å male på runde plexiplater – med samme teknikker som brukes i kunstutstillingen Soft Frenzy.
Ved hjelp av farger, former og frie penselstrøk får barna utforske en intuitiv og eksperimentell prosess der tilfeldigheter og fantasi får spille hovedrollen.
Resultatene kan minne om planeter, mikroskopiske landskap, eller kanskje noe helt annet – hver plate blir et lite univers i seg selv. Barna får naturligvis ta med seg sitt eget kunstverk hjem etterpå.
Workshopen passer for barn i alle aldre og krever ingen forkunnskaper – bare nysgjerrighet og lyst til å skape.
KSO KAMMERMUSIKKSERIEN og KILDEN UT I AGDER i samarbeid med BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL, ARENDAL
• Kammerkonsert med musikere fra Kristiansand Symfoniorkester • Søndag 26. oktober kl. 14:00. • Konserten varer cirka én time. • Billettene koster kr. 250,- og kan kjøpes her (eller i døra).
Leipzig har opp igjennom historien vært en av Europas viktigste kulturbyer. Den har tiltrukket seg musikere fra hele Europa, som enten startet sin karriere der eller har satt sitt preg på byens allerede rike kulturliv. Slik var det også med Johan Svendsen og Felix Mendelssohn. Det unge talentet fra Norge hadde valgt å legge grunnlaget for sine studier i Leipzig, mens Mendelssohn, allerede på toppen av sin karriere, lot seg inspirere av byens rike kulturliv da han valgte å tilbringe sine siste leveår i den vakre byen.
MEDVIRKENDE
Jonas Båtstrand, fiolin Lars Lunde, fiolin Henriette Børven, fiolin Kari Andrea Larsen, fiolin Ivan Zečević , bratsj Piotr Slowik, bratsj Maarten Jansen, cello Krisztina Eikeset, cello
PROGRAM
Johan Svendsen: Strykeoktett i A-dur, op.3 (1866) Felix Mendelssohn: Strykeoktett i Ess-dur, op.20 (1825)
Konserten arrangeres i samarbeid med Kristiansand Symfoniorkester (KSO) og er del av KSOs kammermusikkserie.
En plastkopp, tannbørster, en stabel aviser, et ovnsrør. Agnete Erichsen maler utsnitt av sine omgivelser – tilsynelatende tilfeldige, anekdotiske og hverdagslige motiv. Men det som ved første øyekast kan virke trivielt, rommer en stillferdig og presis fortellerevne. Gjennom maleriene skimter vi spor av liv og relasjoner; menneskene er intenst til stede i det de har etterlatt. Bildene er ladet med stillhet og åpner for underliggende lag av betydning.
Å tenke er å lære om igjen å se, å være oppmerksom, det er å styre sin bevissthet, det er å gjøre hver eneste idé og hvert eneste bilde (…) til noe enestående. — Albert Camus, Myten om Sisyfos
I perioden 1999–2000 malte Agnete Erichsen en serie på åtte malerier til en gruppeutstilling hvor kunstnerne var invitert til å reflektere over Kristus-begrepet.
For å finne sin inngang underveis i prosessen, som så mange ganger før og siden, vendte hun seg til filosofien og litteraturen. Inspirert av tenkere som Mester Eckhart og Albert Camus ble hun berørt av ideen om at skapelsen er kontinuerlig – den skjer her og nå, om livets absurditet og å omfavne det meningsløse. Hun fotograferte hjemmet sitt, slik det fremstod i øyeblikket; rotet, det ufullstendige, det oversette, mellomrommene – ting som for henne bar på skam. Fotografiene ble utgangspunktet for maleriserien På intethetens rand (2000).
Å male er en måte å tenke på. 25 år senere har Agnete Erichsen vendt tilbake til samme øvelse. I utstillingen Forskyvninger 2000–2025 i Bomuldsfabriken Kunsthall viser hun to serier presentert i hvert sitt rom. I det første rommet På intethetens rand fra 2000 og i det andre rommet – som en speiling – den nye serien Det synlige. Denne serien viser til Agnete Erichsen liv nå. Maleriene er ikke en gjentakelse i form av kopi, men en gjenkomst av konsentrasjonen – en utprøving av blikket og et avtrykk av hvor Erichsen står i dag. Til tross for samme øvelse bærer de to seriene preg av ulike tider, og det finnes spor av levd liv og erfaring.
BIO Agnete Erichsen (f. 1958, Kristiansand) er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Hun arbeider i hovedsak med maleri og tegning, ofte i serier med personlig motivvalg, der egne foto gjerne er brukt som skisse.
Erichsen har deltatt på flere betydningfulle utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Av disse kan nevnes: Uteksti Wang kunsthandel i Oslo, Kunst in Norwegen heute i Neue Galerie – Sammlung Ludwig, Aachen, Jeanne d´ Arche Sørlandets Kunstmuseum, On Trial Galleri F-15 i Moss, Blodig alvor Kode Bergen, Between Art and Religion Mile End Art Pavillion, London og Verden er mindre enn ingenting Kristiansand Kunsthall.
Verk av Agnete Erichsen finnes i samlingene til Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamling og Kunstsilo i Kristiansand. Erichsen mottok Sørlandets litteraturpris for sin barnebok Alfabetet om sommeren. Hun bor og arbeider i Høvåg.
English
SHIFTS 2000–2025
A plastic cup, toothbrushes, a stack of newspapers, a stovepipe. Agnete Erichsen paints fragments of her surroundings – seemingly random, anecdotal, and everyday subjects. But what may appear trivial at first glance reveals a quiet and precise narrative sensibility. Through the paintings, we glimpse traces of lives and relationships; the human presence is felt intensely in what has been left behind. The images are charged with silence and invite deeper layers of meaning.
To think is to learn how to see again, to pay attention, to guide one’s consciousness, to make every idea and every image (…) something extraordinary. — Albert Camus, The Myth of Sisyphus
In 1999–2000, Agnete Erichsen painted a series of eight works for a group exhibition in which the artists were invited to reflect on the concept of Christ.
To find her point of entry during the process – as she had done many times before and since – she turned to philosophy and literature. Inspired by thinkers such as Meister Eckhart and Albert Camus, she was moved by the idea that creation is continuous – that it takes place here and now – and by reflections on the absurdity of life and embracing meaninglessness. She photographed her home as it appeared in the moment: the mess, the incompleteness, the overlooked, the in-between – things that for her carried a sense of shame. These photographs became the foundation for the painting series On the Edge of Nothingness (2000).
Painting is a way of thinking. Twenty-five years later, Agnete Erichsen has returned to the same exercise. In the exhibition Shifts 2000–2025 at Bomuldsfabriken Kunsthall, she presents two series shown in separate rooms. In the first room: On the Edge of Nothingness from 2000; in the second – as a mirrored response – the new series The Visible. This series reflects Agnete Erichsen’s life now. The paintings are not repetitions or copies, but rather a return to focus – an exploration of perception and a reflection of where Erichsen stands today.
Despite the shared approach, the two series clearly belong to different eras, bearing traces of lived life and accumulated experience.
BIO Agnete Erichsen (b. 1958, Kristiansand) was educated at the National College of Art and Design and the National Academy of Fine Arts in Oslo. She primarily works with painting and drawing, often in series based on personal subject matter, using her own photographs as sketches.
Erichsen has participated in several significant exhibitions both nationally and internationally, including: Uteksti at Wang Kunsthandel in Oslo, Kunst in Norwegen heute at Neue Galerie – Sammlung Ludwig in Aachen, Jeanne d’Arche at Sørlandets Kunstmuseum, On Trial at Galleri F15 in Moss, Blodig alvor at Kode Bergen, Between Art and Religion at Mile End Art Pavilion in London, and Verden er mindre enn ingenting at Kristiansand Kunsthall.
Her work is held in collections including the National Museum of Norway, Lillehammer Art Museum, the Oslo Municipal Art Collection, and Kunstsilo in Kristiansand.
Erichsen received the Southern Norway Literature Prize for her children’s book The Alphabet of Summer. She lives and works in Høvåg.
Utstillingen Paradise Lost viser verk fra de siste 25 årene av Christian Houge sitt virke. Paradise Lost gir et unikt innblikk i kunstnerens utvikling og reise igjennom å etablere seg som kunstner med fotografiet som medium. Forholdet mellom mennesket og natur er et gjennomgående tema og fremtrer i ulik form og studie i seriene.
Hvor ser mennesket seg selv i og med naturen? Er vi i balanse eller har vi etablert et for sterkt behov for å erobre og være det mest brutale rovdyret? Hva står igjen etter oss; et frøhvelv, minnesmonumenter, tapte arter eller spor av handlinger for å gjenfinne en balanse med naturen?
I en urolig verden hvor brann, klimakrise og stadig utvinning av naturresurser for å tilrettelegge for teknologiske og menneskelig utvikling, gir Houge oss et mulighetsrom for å stoppe opp og reflektere over mennesket, natur, kultur, teknologi og historie.
BIO Christian Houge (f. 1972) lever og har studio i Oslo, hvor han jobber med ulike fotografiske teknikker. Han er bereist kunstner som har igjennom sitt liv og virke oppsøkt ulike kulturer som har resultert i et dyptgående studie av ulike skjæringspunktet mellom natur, teknologi og menneskets identitet. Gjennom fotografi, film og installasjoner utforsker han hvordan vi former – og formes av – verden omkring oss. I Houges bilder møtes estetikk og uro. Han inviterer betrakteren til å se nærmere på forholdet vi har til omgivelsene våre, til tiden vi lever i og til fremtiden som venter.
Gjennom de siste 25 årene har Houges arbeider blitt vist både nasjonalt og internasjonalt fra Galleri Buer, Haugar Kunstmuseum, Preus Museum, til Fotografiska i Stockholm og California Museum of Photography i Los Angeles, for å nevne noen. Hans serier Residence of Impermanence og Death of a Mountain har mottatt internasjonale nominasjoner. Houge har blant annet også vært nominert til Prix Pictet Award, Leica Oskar Barnack Award, BMW Award og Bi-Annual Photograhy Prize. Arbeidene hans er innkjøpt av sentrale institusjoner og samlinger.
The exhibition Paradise Lost presents works from the past 25 years of Christian Houge’s artistic practice. Paradise Lost offers a unique insight into the artist’s development and journey toward establishing himself as an artist working with photography as his primary medium. The relationship between humanity and nature is a recurring theme, appearing in different forms and studies throughout the series.
Where does humanity see itself in and with nature? Are we in balance, or have we developed too strong a need to conquer and become the most brutal predator? What will remain after us: a seed vault, memorials, lost species, or traces of efforts to rediscover harmony with nature?
In a turbulent world marked by fire, climate crisis, and continuous exploitation of natural resources to support technological and human progress, Houge offers us a space to pause and reflect on humanity, nature, culture, technology, and history.
BIO Christian Houge (b. 1972) lives and works in Oslo, where he explores various photographic techniques. He is a well-traveled artist who, throughout his life and work, has sought out different cultures, resulting in an in-depth study of the intersections between nature, technology, and human identity. Through photography, film, and installations, he explores how we shape—and are shaped by—the world around us. In Houge’s imagery, beauty and unease coexist. He invites the viewer to take a closer look at our relationship with our surroundings, with the times we live in, and with the future that lies ahead.
Over the past 25 years, Houge’s work has been exhibited nationally and internationally—from Galleri Buer, Haugar Art Museum, and Preus Museum to Fotografiska in Stockholm and the California Museum of Photography in Los Angeles, to name a few. His series Residence of Impermanence and Death of a Mountain have received international recognition. Houge has also been nominated for the Prix Pictet Award, the Leica Oskar Barnack Award, the BMW Award, and the Bi-Annual Photography Prize. His works have been acquired by major institutions and collections.
Drømmer du om et sted der du kan være kreativ og teste ut kunstneriske teknikker som maleri, skulptur og tegning? Eller drømmer om å utforske ulike materialer som leire eller tekstil? Liker du å jobbe med hendene? Eller er du nysgjerrig på kunst og har lyst til å møte andre som har samme interesse? Da er dette noe for deg!
Bomuldsfabriken KUNSTKLUBB er et gratis tilbud for deg som går i 5-7. trinn, hvor vi jobber med ulike kreative prosjekter med veiledning fra vårt formidlingsteam.
Vi ser på kunst og snakker om kunst, og vi møter profesjonelle kunstnere som lærer oss om ulike teknikker og materialer som tegning, maleri, leire, grafikk og skulptur. Gjennom dette får du utvikle dine egne kunstprosjekter, som du får stille ut i en pop-up utstilling på Bomuldsfabriken Kunsthall (april 2026) – hvor venner og familie er hjertelig velkomne til å se hva dere har laget gjennom året!
Når: Torsdager: Kl. 16:30-18:00 Periode høsten 2025: 11. september–20. november Periode våren 2026: 15. januar–16. april Hvor: Bomuldsfabriken Kunsthall, Oddenveien 5
Påmelding: Lyst til å bli med i Bomuldsfabriken KUNSTKLUBB? – skriv en kort setning om hvem du er – om du har gått på Bomuldsfabriken KUNSTKLUBB tidligere – om du har plass på Arendal kulturskole (avd. kunst) eller om du står på venteliste – hvilket klassetrinn + skole du går i/på (fra august 25)
Send påmelding til post@bomuldsfabriken.no innen 18. august 2025.
Du vil i første omgang motta en bekreftelse for påmeldingen, og i løpet av uke 35 vil du få svar på om du får plass / ikke får plass. De som får plass på Bomuldsfabriken KUNSTKLUBB har plass for høsten 2025 og våren 2026.
Bomuldsfabriken Kunsthall er utrolig glad og stolt over å ha en egen kunstklubb for barn og unge! Tilbudet er helt gratis. Bomuldsfabriken KUNSTKLUBB er gjort mulig med midler fra Arendal kommunes økte satsing for barn og unge.
Maleriworkshop med Torgrim Torve: Fra lerret til uttrykk – et kreativt verksted for ungdomsskoleelever!
Periode: Uke 32: F.o.m. mandag 4. aug. t.o.m. fredag 8. aug. Tid: Hver dag kl. 09:00–14:00 (+avslutningsutstilling fredag ettermiddag) Sted: 3. et., Bomuldsfabriken Kunsthall, Kunstner og formidler:Torgrim Torve (assistert av Elin Igland og Håkon Gåre)
Er du kreativ, glad i tegning og maleri, og syntes sommerferien er litt for lang? Liker du å utrykke deg visuelt og gjennom farger? Eller har du aldri laget et maleri før?
Bomuldsfabriken Kunsthall har gleden av å invitere til verksted for ungdomsskoleelever der vi har maleri og skaperglede i fokus!
I uke 32 kan du delta på et femdagers, gratis verksted, der du får veiledning av kunstner Torgrim Torve. Over kan du se noen av hans uttrykk. Verkstedet går gjennom prosessen det innebærer i å skape et maleri – fra skisse, til preparering av lerret og å skape et utrykk.
Gjennom enkle øvelser, eksempler og samtaler om kunst, vil du få verktøy til å jobbe intuitivt og utforskende, med komposisjon, farger og stemningsutrykk. Ingen forhåndskunnskap kreves, kun glede og nysgjerrighet!
Fredag inviterer vi venner og familie til en utstilling der vi viser arbeidene deltakerne har jobbet med gjennom uken.
Påmelding: • E-post til elin.igland@arendal.kommune.no innen18. juni. • Gi informasjon om navn, alder/trinn og kontaktinformasjon til foresatte. • Ta med egen niste og vannflaske. • Bindende påmelding og oppmøteplikt.
Tilbudet om sommerskole ved Bomuldsfabriken Kunsthall er muliggjort med midler fra Arendal kommunes økte satsing for barn og unge. Dette blir både gøy og lærerikt!
Karmaklubb* beveger seg nok en gang sørover og til Munken – denne gangen inviteres det til fest kvelden før paraden!
Mellom kl. 16:00–18:00 er det mulig å bli med på plakatverksted og ‘bli kjent’. Vi bringer Liam Eric Bula og Marcus Elias Olsen til det magiske plakatbordet. Gå ikke glipp av det her – vi lover at det er gøy!
Program: • 19:00: “On Queer visibility and joy!” / “Om skeiv synlighet og glede!” Samtale mellom Frida Marida, Ryona Crystal, Koyote Millar, Marcus Elias Olsen, Liam Eric Bula, Tine Semb (Karmaklubb*) og Sebastian Biong (Arendal Pride). Samtalen er på engelsk. • 20:00: Show med og av Frida Marida & Ryona Crystal. • 18:00 og ut kvelden: DJ Brita°UT (Klubb Kosmos) spiller house og andre herligheter.
Baren holder åpent fra klokken 16:00. ID: 18 år. GRATIS INNGANG!
Arrangementet er i stolt samarbeid med Karmaklubb*.
Lilien Vera Hågensen Mermaids Beyond – en smykkekolleksjon Lansering: Torsdag 5. juni 2025, kl. 19:00–22:00 Utstillingen står: 05.06.– til over sommeren Bomuldsfabriken Kunsthall, Cotton Club
Velkommen til lansering av Mermaids Beyond – en unik og dypt personlig smykkekolleksjon bestående av 10 havfruer og en havmann, laget av Lilien Vera Hågensen.
Kolleksjonen er en kjærlighetserklæring fra kunstneren til hennes datter – Hennie, som ble brått revet bort som følge av en lungeemboli, 21.01.2022.
Hennie ble 19 år.
Mermaids Beyond er også en kjærlighetserklæring til Hennie sine venner, som hun var så glad i. Hver av dem har fått sitt eget smykke med sitt navn, men de har også fått et havfruenavn som sier noe om hvem de er.
Hennie – the Greatest Jenny – best friend Julie- the wise one Matilde – the dancer Charisma – the special one Emilie – the playful one Wedad – the amazing Mina – Bella Eva – the kind one Amanda – pearl friend SeeJohan – the watcher
Havfruene er grenseløse og frie – det er også kjærligheten, vennskapet og minnene. De lever videre, til en møtes igjen bortenfor.
Lilien Vera Hågensen (f. 1968) er en norsk-sveitsisk smykkedesigner og tidligere NAV ansatt fra Arendal. Etter tapet av sin datter, Hennie, har hun skapt en smykkekolleksjonen Mermaids Beyond, som også ble navnet på firmaet.
Mermaids Beyond Collection er laget i sølv 925 med 14 karat forgylling. Kjedet til Hennie er 80 cm langt, de andre er 60 cm.
Fotografiene som følger smykkene er tatt av Julie Pike på Strand Hotel, Fevik
Musikk under lanseringen er Call of the Sea av Claudie Mackula. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
English
Welcome to the launch of Mermaids Beyond – a unique and deeply personal jewelry collection consisting of 10 mermaids and one merman, created by Lilien Vera Hågensen.
The collection is a declaration of love from the artist to her daughter – Hennie, who was suddenly taken away due to a pulmonary embolism on January 21st, 2022.
Hennie was 19 years old.
Mermaids Beyond is also a tribute to Hennie’s friends, whom she loved dearly. Each of them has been given a piece of jewelry bearing their own name, as well as a mermaid name that reflects who they are.
Hennie – the Greatest Jenny – best friend Julie- the wise one Matilde – the dancer Charisma – the special one Emilie – the playful one Wedad – the amazing Mina – Bella Eva – the kind one Amanda – pearl friend SeeJohan – the watcher
The mermaids are boundless and free – just like love, friendship, and memories. They live on, until we meet again, beyond.
Lilien Vera Hågensen (b. 1968) is a Norwegian-Swiss jewelry designer and former NAV employee from Arendal. After the loss of her daughter Hennie, she created the Mermaids Beyond jewelry collection, which also became the name of her company.
The Mermaids Beyond Collection is made of 925 silver with 14 karat gold plating. Hennie’s necklace is 80 cm long, while the others are 60 cm.
The photographs accompanying the jewelry were taken by Julie Pike at Strand Hotel, Fevik.
Music during the launch: Call of the Sea by Claudie Mackula. The event is free and open to everyone.
Javier Barrios er en av årets sommerutstillere ved Bomuldsfabriken Kunsthall. Frem til 31.august vil første etasje romme malerier, skulpturer, tegninger og lysbokser. Gjennom science fiction, fremtidsvisjoner, teknologi, arkitektur og vitenskap utforsker Barrios nyanser mellom fakta og fiksjon.
Hvilke drifter har ført oss fra å bo i huler, til å bygge raketter for å utforske verdensrommet? Hvilken rolle og ansvar har mennesket i egen utvikling, og hvilke konsekvenser følger fra vår evolusjon? I Soft Frenzy undersøker Javier Barrios det stadig skiftende forholdet mellom sivilisasjon, teknologi og menneskets iboende trang til å bygge – og gjenoppbygge – verden. Arbeidene hans henter blant annet inspirasjon fra ruiner etter tapte imperier som Babylon, Maya og Roma, hvor innovasjon en gang drev frem kulturelle høydepunkter, men samtidig bidro til deres sammenbrudd. Disse ekkoene gir en urovekkende resonans i vår egen tid, hvor vi navigerer i en epoke preget av eksplosiv teknologisk utvikling – der fremgang og forfall utfolder seg samtidig.
Soft Frenzy by Cassian Voss
I Soft Frenzy undersøker Javier Barrios det stadig skiftende forholdet mellom sivilisasjon, teknologi og menneskets iboende trang til å bygge – og gjenoppbygge – verden. Arbeidene hans henter inspirasjon fra ruiner etter tapte imperier som Babylon, Maya og Roma, hvor innovasjon en gang drev frem kulturelle høydepunkter, men samtidig bidro til deres sammenbrudd. Disse ekkoene gir en urovekkende resonans i vår egen tid, hvor vi navigerer i en epoke preget av eksplosiv teknologisk utvikling – der fremgang og forfall utfolder seg samtidig.
Barrios’ arbeidsprosess speiler denne spenningen. Ved å bruke verktøy som CNC-fresere og tegnemaskiner samarbeider han med teknologien, ikke bare som tema, men som en aktiv medskaper. Digitale miljøer – 3D-modellering, Illustrator, grafiske designprogrammer – er en integrert del av metoden hans, og former både strukturen og konseptet i verkene. Komposisjonene vokser frem gjennom en lagvis teknikk som etterligner logikken i et brukergrensesnitt: et rom for redigering, lagdeling og sletting. Resultatet er et visuelt landskap hvor menneskelig berøring og maskinell presisjon smelter sammen. Hvor, nøyaktig, begynner – eller slutter – kunstnerisk eierskap?
Blant disse lagdelte flatene trer fragmenter av det menneskelige frem: kropper og bevegelser filtrert gjennom systemer for analyse – som om de var skannet, beregnet eller rekonstruert. Disse figurene er mindre portretter enn spor – selvrefleksjoner sett gjennom datakjølt objektiv. Det analytiske blikket blir en metafor for hvordan vi i økende grad oppfatter oss selv: kvantifiserte, optimaliserte, delvis kjente.
Skala er et sentralt element gjennom hele Soft Frenzy. Monumentale verk strekker seg over hele vegger, og minner om både utopiske ambisjoner og eldgammel infrastruktur, mens mindre, intrikate arbeider antyder digitale levninger eller fremtidig arkeologi. Sammen danner de en konstellasjon av mikro- og makroperspektiver – som speiler hvordan teknologien knytter sammen planetære systemer med individuelle liv, og hvordan personlig handlekraft både kan forsterkes og svekkes.
«Javier Barrios’ kunst er dypt relevant for vår tid», bemerker professor Cassian Voss. «Hans intrikate komposisjoner og varierte materialbruk fanger teknologiens dobbeltrolle som både katalysator og forstyrrelse. Når vi reflekterer over sivilisasjoners vekst og fall, må vi også spørre oss hvordan vi selv skriver fremtiden – lag for lag, linje for linje.»
(Merk: Selv om professor Cassian Voss’ innsikter er overbevisende, finner vi det rimelig å opplyse om at han muligens er en avansert språkmodell, trent opp på kunstteori, spekulativ filosofi og et mistenkelig stort antall sci-fi-romaner.)
Soft Frenzy søker ikke svar, men åpner rom for refleksjon. Teknologien tilbyr enorme muligheter, men kaster også lange skygger av sårbarhet. Barrios’ verk spør ikke om vi beveger oss fremover – men hva vi risikerer å etterlate oss. I hans rikt lagdelte visjoner samarbeider mennesket og maskinen, stiller spørsmål og speiler hverandre, og skaper et nytt landskap: både virkelig og forestilt, både skapt og gjenskapt.
English
Javier Barrios is one of this year’s summer exhibitors at Bomuldsfabriken Kunsthall. Until August 31st, the ground floor will feature paintings, sculptures, drawings, and lightboxes. Through science fiction, futuristic visions, technology, architecture, and science, Barrios explores the nuances between fact and fiction.
What drives have taken us from living in caves to building rockets to explore outer space? What role and responsibility do humans have in their own development, and what consequences follow from our evolution? In Soft Frenzy, Javier Barrios investigates the ever-shifting relationship between civilization, technology, and humanity’s inherent urge to build—and rebuild—the world. His works draw inspiration from the ruins of lost empires such as Babylon, the Maya, and Rome, where innovation once propelled cultural peaks, yet also contributed to their collapse. These echoes strike an unsettling chord in our own time, as we navigate an era marked by explosive technological advancement—where progress and decline unfold simultaneously.
Soft Frenzy by Cassian Voss
In Soft Frenzy, Javier Barrios examines the evolving relationship between civilisation, technology and the human impulse to build (and rebuild) the world. His work draws from the ruins of lost empires like Babylon, the Maya and Rome, where innovation once propelled culture to new heights and, in turn, accelerated collapse. These echoes resonate eerily in our present moment as we navigate in an age defined by exponential technological change, where progress and disintegration unfold in the same breath.
Barrios’ artistic process mirrors this tension. Employing tools like CNC routers and drawing machines, he collaborates with technology not only as a subject but as an active agent in creation. Software environments (3D modelling, Adobe Illustrator, graphic design platforms etc.) are integral to his methodology, shaping both structure and concept. His compositions emerge through a multilayered technique that mimics the logic of the interface: a space of editing, layering and erasure. The result is a visual terrain where the human touch and machine precision become indistinguishable. Where, exactly, does authorship begin, or end?
Fragments of humanity appear among these layered surfaces: bodies and gestures filtered through systems of analysis – as if scanned, computed or reconstructed. These figures are less portraits than traces; self-reflections seen through the cold eye of data. The analytic gaze becomes a metaphor for how we increasingly perceive ourselves: quantified, optimised, partially known.
Scale is a key element throughout Soft Frenzy. Monumental works stretch across entire walls, recalling the ambition of utopias or ancient infrastructure, while smaller, more intricate pieces suggest digital relics or future archaeology. Together, they form a constellation of micro and macro perspectives mirroring how technology connects planetary systems with personal lives, and how individual agency can feel both amplified and diminished.
“Javier Barrios’ art is deeply relevant to our time,” remarks Professor Cassian Voss. “His intricate compositions and diverse materials capture technology’s dual role as catalyst and disruptor. As we contemplate the rise and fall of civilisations, we must also consider how we author our future, layer by layer, line by line.”
(Note: While Professor Cassian Voss’ insights are compelling, we feel it only fair to disclose that he may, in fact, be an advanced language model trained on art theory, speculative philosophy and a suspiciously large number of sci-fi novels.)
Soft Frenzy does not seek resolution, but instead opens space for reflection. Technology offers astonishing possibilities, yet it shadows them with new forms of fragility. Barrios’ work asks not whether we are progressing, but what we risk leaving behind. In his richly layered visions, the human and the machine collaborate, question, and mirror one another, creating a new kind of landscape both real and imagined, both made and remade.
