Etter 110 år med trikotasje er tiden moden for kunst! Resultatet etter en periode med ombygging er et fantastisk utstillingsrom med den beste beliggenhet ved torget og biblioteket! Galleriet vil presentere samtidskunst og mye annet. Det er et viktig ledd i markedsføringen av Bomuldsfabriken Kunsthall og vi håper at dette vil være et positivt tilskudd til utviklingen av byen.

Vår første utstilling presenterer arbeider av Anders Gjennestad også kjent som STRØK (f.1980). Han er fra Arendal, men bor og arbeider i Berlin. Utstillingen har tittelen TALL TALES.

Kunstneren er inspirert av film, fotografi, kunst, animasjon, forvitring, forfall og ting og situasjoner han tilfeldig blir vitne til på gata. Maleriene er spraymalt ved hjelp av flerlags, handkuttede sjablonger. Han har arbeidet med teknikken i over 10 år. Han har deltatt på en rekke utstillinger og bl.a. utført en permanent utsmykking i ankomsthallen, Drammen jernbanestasjon.

Maleriene i TALL TALES er en del av en ny og større serie som kunstneren har jobbet med det siste året. Maleriene er basert på kunstnerens egne fotografier, uarrangerte snapshots og gatefotografering av ukjente som ikke vet at de blir tatt bilde av. Felles for maleriene er at de er sett i fugleperspektiv. Denne vinkelen er ytterligere forsterket av menneskenes skygger. Materialet de er malt på forvandles til bakken de går på. Det er bakken som henger på veggen og betrakteren ser ned på hva som skjer under seg. Gjennestad fryser bevegelsen. Det er opp til betrakteren å forestille seg hva som skjer videre.

Alt jeg maler på har jeg funnet ute og samlet over lengre tid. Det er viktig for meg å skape en kobling mellom hva jeg maler og hva jeg maler det på. Jeg prøver å ta noe av uforutsigbarheten og den latente energien som appellerer til meg når jeg maler utvendige vegger med inn i galleriet. Jeg jakter på underlagene mine i nedlagte fabrikker og tomme hus, og tar dem med inn i atelieret hvor jeg har tid til å bearbeide dem. Naturlige forvitringsprosesser har over tid satt sine spor på malerienes overflater før jeg gjør min del, og det er disse sporene som tiltrekker meg og som jeg prøver å blande inn i maleriene.

Kritikk i Fædrelandsvennnen av billedkunstner Johan Otto Weisser

For sjette gang arrangerer Agder Kunstsenter utstillingen HATCH, for andre gang i samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall/ARTendal. Den todelte utstillingen åpner fredag 6. september kl. 18:00. I år åpnes utstillingene samtidig på ARTendal og Agder Kunstsenter. Prosjektene holder høyt kunstnerisk nivå. I arbeidene vektlegges vitenskapelige eksperimenter/studier av størrelsesforhold som rom, dimensjoner, farger og tid. Her er det liten fokus på «jeget», og prosjektene er heller ikke tydelig politiske. Materialvalget, prosessen, handlingen og valgene er de bærende elementene. De fleste prosjektene består av installasjoner, skulpturelle objekter.

Mirjam Raen Thomassen, født 1982 på Stendal, Lillesand kommune. Master i Kunst 2013 ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Stiller ut verket POLYGONPUNKT. Installasjonen består av ca. 300 polygonpunktavstøpninger i porselen som skal plasseres både innendørs og utendørs. Verket består også av et kart over området.

polygonpunkt : et referansepunkt : et varig fastmerke. Overganger mellom det synlige og mindre synlige, mellom sted og ikke sted, tekst og ikke tekst. Fysiske, konkrete, metaforiske eller abstrakte overganger. Ordet Polygonpunkt fremstår både konkret og abstrakt, likeså det fysiske punktet i seg selv. Arbeidet består av omlag 300 polygonpunkt (hvert på ca 10 cm i diameter) og et kart. Polygonpunktene er direkte avstøpning av et faktisk polygonpunkt, og er støpt i porselen. På kartet står det følgende tekst: «Polygonpunkt er varige merker boltet fast i marken, som referansepunkt. Til punktet er det knyttet et sett koordinatverdier – disse tjener som grunnlag ved kartlegging og landmåling. Setning sagt EUREF 6700437, 295594». Arbeidet vises best i situasjoner som refererer seg til både innerom og uterom.

Artist statement

I dagens mediale verden møter vi til enhver tid på språk i form av ord, tegn og bilder. Jeg er opptatt av hvordan mennesket leser verden rundt seg, og hva som skal til for at noe blir leselig. Det som er ment å være leselig, risikerer å bli en flimring, noe uklart, og enkelte ganger blir det umulig å navigere mellom ulike budskap.

Til stadighet går jeg over fotgjengeroverganger. Overgangene består som oftest av hvitmalte striper, disse stripene er refleksive, og gjør det dermed lettere å orientere seg både i fart og når det er mørkt. Med utgangspunkt i materialenes iboende egenskaper, og hvordan disse forandres i ulike kontekster, jobber jeg med overgangene i språket. Overgangene mellom det synlige og mindre synlige. Overganger mellom sted og ikke sted, tekst og ikke tekst. Fysiske, konkrete, metaforiske eller abstrakte overganger. Noen har en definert begynnelse, lengde og slutt. Noen går i en stadig syklus.

Jeg arbeider ofte med tekst, ord og bokstaver – i en direkte form, gjerne utfra en etymologisk opprinnelse. Likefullt oppstår det stadig prosjekter med et annet språk. Det kan være en form, synlig eller usynlig, kan hende skulpturell. En gjennomgående poetisk tiltrekning, en poetisk minimalisme, ligger til grunn.

Språk som materiale. Materiale som språk.

Elin Igland, født 1982 i Grimstad kommune. Master i Kunst 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo. Stiller ut en installasjon bestående av tekstile objekter. Vakre og kraftfulle konstruksjoner, som er vegg/tak relatert. Igland jobber med digital jacquardvev.

Artist Statement

Jeg arbeider med vev og konstruksjon av tekstile objekter. Med den digitale jacquardvevens muligheter, jobber jeg med renning og innslag fra å være en flate, til og bli en romlig installasjon eller skulpturell form. Jeg ser arbeidet i sammenheng med1960‐tallets neonavantgardister som Arne Norheim, og The FiberArt‐movement, som Leonore Tawney, Sheila Hicks og Claire Zeisler. Disse kunstnerne eksperimenterte på hver sine måter med sammenhengen mellom vev og andre medium; Arne Norheim fra sitt ståsted med musikk og datidens nye teknologi, og senere tid i Vevnad (1993), som en homage til Hanna Ryggensvevnader. Samtidig, i 1960‐tallets eim av eksperimentering, begynte kvinnelige kunstnere å jobbe med vev som skulptur, og satte et statement om at vev var en del av fine art‐begrepet.

Tematisk handler arbeidene om lydfenomener, og hvordan auditivt støy kan gi en følelse av å være en masse, fylle et rom, eller fremstå som en auditiv skulptur. Samtidig handler det om å utfordre jacquardvev fra å være en billedlig eller mønstret flate, til å bli en skulpturell form. Da den digitale jacquardveven for håndvevere kom på midten av 90‐tallet, har den skapt nye kunstneriske tekstile utrykk. Vevde fotografier har vært en hit.

Jeg savner mer utforskning i hva jacquardveven kan gi kunsten, og jobber derfor med å bruke innslag og renning fritt, til å skape skulptur og tredimensjonalitet I mine vevde objekter.

Ove Kvavik, født 1985 i Kristiansand kommune. Master i Kunst 2011 ved Malmö Kunstakademi. Viser en installasjon bestående av foto, tegning og skulptur.

Nothing Deeper

Digital print og tegning. Tittelen er hentet fra et sitat fra poeten Paul Valery som sier: “There is nothing deeper than skin”. Fargene rød og lilla er hentet fra endene av det synlige elektromagnetiske spekter. De er på grensen av det synlige. Tegningene er hentet fra det sixitinske kapell og et 1700-talls landskaps maleri.

Mirror Test #1

Trebord, skulptur, glass, speil, bok og penn. Simulerer en vitenskaplig intelligenstest brukt på dyr og mennesker. Subjektet blir satt foran et speil med to fargedotter på kroppen. Om subjetet ser forandringen ved bruk av speilet tyder det på at det er smart nok til å gjennkjenne sitt eget speilbilde. I dette eksperimentet blir den samme testen gjennomført på kunstverket “tenkeren” av Rodin.

Self-portrait Age 27 (Without Reflection)

Tegning av det jeg kan se av mitt eget fjes, med hvert øye uten bruk av speiling. Nese, kinn, etc.

Utstillingen er støttet av Aust-og Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand og Arendal kommune, Plussbankfondet og Skillingsfondet.

Det engelske ordet ”hatch” betyr nyutklekket. Med HATCH ønsker vi nyutdannede kunstnerne fra begge Agder-fylkene velkommen hjem. Vi har invitert seks kunstnere til å presentere seg gjennom egenvalgte verk i denne todelte kollektivutstillingen. Alle utstillerne har nylig avsluttet sin bachelor- eller mastergrad. Agder Kunstnersenter har tidligere vist tre utstillere; Lasse Årikstad, Bror Sander Berg Størseth og Ellinor Aurora Aasgaard.
ARTendal følger nå opp og presenterer tre nye kunstnere.

MAGNIE LIV NILSEN

Jeg håndlager store skulpturelle papirark. I prosessen oppstår det teksturer i papiret som jeg lar bli stående. Både i papirlagingen og bearbeidelsen av det tørkede papiret går jeg spontant og intuitivt til verks. Papiret og dets strukturer i møte med meg og mine handlinger legger premissene. Med tegneredskapet kan jeg la blyanten i time etter time søke seg gjennom alle teksturene og krusningene som har oppstått i et repetitivt og meditativt modus, for i neste øyeblikk å kjøre på med vannfarge i raske gester. Mine siste arbeider består av 100 prosent resirkulert papir, gjerne utdaterte brosjyrer. Gjennom en upcycling av materiale ( hvor en resirkulering av et materiale gir høyere verdi, motsatt downcycling.) vil jeg skape et møtepunkt med en slags emosjonell upcycling gjennom handling. Selve prosessen forblir synlig og den repetitive, nærmest rituelle flerdelte prosessen papirlaging består av er tydelig i arbeidene mine.

Støvete tørr asfalt, joggesko på føttene etter en evighet i cherrox. Jeg hiver meg på sykkelen, de sovende husa i veien vår fyker forbi, utenfor gatekjøkkenet er det noen ungdommer med mopeder. Den høye pipa er det første jeg ser. Den trofast dampende fabrikkpipa, den skaper en del av himmelen over meg. Jeg er framme, jeg legger fra meg sykkelen. De store murbygningene rundt meg kan man gå seg vill blant. Fossen er vill og raser avgårde, kjemper seg fram og faller ned, langt ned, om igjen og om igjen. Det er tømmer og treverk over alt, tømmer i vann, i bevegelse, i rolig flyt, ei jordlig og søt lukt fyller lufta. Jeg strekker ut handa og gir en av tømmerstokkene i renna et ekstra dytt så den farer av sted. Med ett ser jeg ei dør som er åpen, det hamrer i brystet. Jeg får et smil, jeg får komme inn, jeg får ta med meg så mye råpapir som armene mine kan bære. Svære, tjukke ark. Grov struktur. Ark med en farge av tømmer.

Magnie Liv Nilsen
Kristine Bonnevies vei 13,
0592 Oslo
93439441
magnieliv@hotmail.com
magnielivnilsen.com

MARIT ROLAND
PAPERWORKS #4
FRA KLASSISK FIGURATIV TEGNING, GJENNOM ABSTRAKSJON, TIL SKULPTURELLE STREKER I ROM

Jeg jobber med skulpturelle tegninger som jeg kaller Paper Drawings. Dette er er en serie i forlengelsen av min tidligere mer tradisjonelle tegnepraksis, samt en forskyvning av papirets rolle. Serien har utviklet seg til flere stedsspesifikke verk, og har etter ferdig master på Kunstakademiet i Trondheim blitt vist en rekke steder. Paper Drawings har tredimensjonal form, fremstår som skulptur, men jeg fastholder at dette er tegning.

Rommet er papiret og papiret er streken.

Streken min skapes gjennom improvisert slåsskamp med industrielt papir. Da jeg første gang lot papiret henge igjen i en enkelt stift på veggen skjedde det noe. Materialet som jeg før hadde ansett som en praktisk nødvendighet fikk sin egenverdi. Med bakgrunn fra klassisk, figurativ tegning startet jeg å jobbe med et meditativt abstrakt tegneutrykk i søken på å utfordre streken min ytterligere. Gjennom denne prosessen kom jeg til et punkt hvor jeg ønsket å møte streken fysisk. Ikke strek bare som todimensjonal, kontrollerbar linje på papir, men som fysisk motstand. Jeg begynte derfor å tegne med, og ikke på papiret; tegningene utviklet seg til en skulpturell form. Jeg ønsket at streken skulle reise seg fra papiret og finne vei ut i rommet. Møte meg og publikum som fysisk masse.

Arbeidene kan ikke lages på forhånd for så og flyttes, de må skapes der de skal vises. Dette gjør at arbeidet også består av performative og improviserte elementer. Jeg ønsker å lage spor av linje, handling og energi, som et frosset øyeblikk og tredimensjonalt snapshot. Fra tilnærmet flamske draperinger til spisse kollisjoner hvor papiret nesten brister, jobber jeg med det forføreriske og behagelige i kontrast til det energiske, rå og på grensen til det ødelagte. Jeg velger ofte store papirruller hvor jeg må bruke mye koordinering og kraft for å arbeide.

 
Paper Drawings er forgjengelig og kan som nevnt ikke flyttes på i sin helhet. Det kan lages på nytt, men vil aldri kunne vises identisk på to steder. Papiret kan resirkuleres og få et nytt liv etter sin tid som kunst. Det ligger for meg en frihet i nettopp dette, at noe så enkelt som en papirrull kan bli så majestetisk, for så igjen å bli nærmest ubetydelig.

 
Marit Roland
www.maritroland.no
mail@maritroland.no
+47 91865903

HEDVIG WINGE

Ved tilsynelatende enkle arbeidsmetoder som dypping av papir og tekstiler i flytende leire, bygger jeg opp abstrakte skulpturer og installasjoner på stedet.
Leira innbyr til lek med tilfeldigheter, jeg liker det uventede i improvisasjonen. Ved å overlate en del av avgjørelsene til gravitasjon, tyngdekraft, krefter utenfor min kontroll, befinner jeg meg i en risikabel situasjon uten mulighet til retusjering, men det dannes former jeg aldri ville klare å skape med hendene.

Jeg ser på arbeidene som mellomting av prosesser og fysiske objekt, med begge egenskapene intakt; sterkt til stede, men flyktig, dokumentasjon av en spontan handling, men med fokus på resultatet. Jeg ønsker at de skal skape assosiasjoner, slik at innholdet formes av betrakterens erfaringer og egne bildeverden.

Bildene viser varianter av stoff/leiearbeidene som alle er deler av mitt masterprosjekt. Størrelsen kan tilpasses noe ut fra plassen som er til rådighet. Ved vurdering av hvilket arbeid som settes opp må tiden jeg får til montering tas i betraktning.

Hedvig Winge
Protonveien 4, 0690 OSLO
Tlf 41559443
hedvigwinge@hotmail.com

FM/AM er et musikalsk og kunstnerisk prosjekt dedikert lyd, motstandskamp og publisering. Formatet inkluderer lydperformance, noise konserter samt utgivelser av audio og tekst verk.

Live actions. FM/AM benytter et utvalg radioer og frekvensregistrert mellom tilgjengelige stasjoner til å mane en sonisk mental kidnapping av noise, droner, black ambient, free impro og devosjonell musikk.

Performancer improviseres innenfor predefinerte strategier til stedsspesifikke komposisjoner á 15 til 40 minutter. All lyd relateres fra radioenes statikk uten noen form for amplifikasjon. FM/AM riggen utgjøres per dato av 104 enheter.

FM/AM er kunstner Tor Navjord, født 1974 Melbu. Engasjert i non-profit initiativene 68/14 og A Temporary Collective Effort (ATCE), medlem av noise enhetene Nordrljos og Social Death. Navjord arbeider innen: 2D, 3D, lyd, performance, research, sosiale ingeniør prosjekt og stedsutvikling.FM/AM interaksjoner: Il Dukuna (Genova, Italia), Entrée (Bergen, Norge), Norsk Telemuseum (Oslo, Norge), Kurant (Tromsø, Norge), Insomnia Festival (Tromsø, Norge). Kollaborasjoner: Svulst (Taakeferd), Vebjørn Guttormsgaard Møllberg (Haust, White Juice), Sindre Foss Skancke (Utarm, Stabwound Empire), Bjørn Thevik, Thought Noáidi (Nordrljos).

Diskografi:
FM/AM Channel series volume I (2010).
FM/AM Channel series volume II (2010).
FM/AM Entry point (co-produksjon med Nabroad 2012).
FM/AM Live archive volume I (2012).www.tornavjord.tumblr.com

Ideen fikk Larsen ei natt i Amsterdam der han observerte en mann av muslimsk opprinnelse steine en reklameplakat med undertøysreklame. Etterpå klorte han opp papiret, så de underliggende lagene ble synlige. ”Denne handlingen var en protest. Mine bilder er ikke en protest mot pornobransjen”, sier kunstneren.

I tillegg vises installasjonen Paperfeedback videoene Last (2011 versjon) og Bright Future.