KONSERT – Vassvik

Film Andreas D Leonardsen, remix Janko Sadnik, produsent Babette Michel, august 2016.


MAADTOE

 

 

MAADTOE

 

[maa-too-ä] sørsamisk for opphav

I utstillingen Maadtoe tar maleren Anders Sunna og fotografen Michiel Brouwer et oppgjør med den svenske statens politikk overfor samene, rasisme og undergraving av samisk livsgrunnlag. Denne historien gjelder også Norge gjennom bl.a. den brutale fornorskingsprosessen det samiske folket har blitt utsatt for. Begge kunstnerne brenner sterkt for å vise og behandle temaer som sjelden er framme i den offentlige samtalen. De vil utfordre, formulere nye spørsmål og framfor alt vekke følelser for å få fram en mer menneskelig side ved et ofte utelatt tema. Anders Sunnas malerier forteller sterkt og dypt personlig om hans families lange kamp for sin samiske tilværelse i svenske Tornedalen. Som kontrast gir Michiel Brouwers kliniske fotografier en skarp påminnelse om samisk historie, om rasebiologi og om mislykket samepolitikk med utgangspunkt i svensk Sapmí helt fram til vår egen tid.

 

Utstillingen balanserer mellom ekstreme kontraster i perspektivene; fra det dypt personlige til det regelrett avhumaniserte. Det sistnevnte kommer til syne i Brouwers fotografier av instrumenter fra undersøkelser utført ved Universitetet i Uppsala, som del av datidens vitenskap. Den dag i dag er bildene den eneste visuelle bekreftelsen på denne samlingens eksistens. Bilder av redskap brukt i rasebiologiske eksperiment vises side om side med samiske portretter av blant andre Bo Sunna, Sunnas far, som er andre generasjon i kampen for Sunna-familiens rett til et liv i Tornedalen.

 

De siste to årene har kunstnerne også inkludert bilder og verk som problematiserer gruvepolitikken i Sápmi. De vil på denne måten gi et mer samlet bilde av den svenske koloniseringsprosessen. Utstillingen balanserer mellom maleri og dokumentarfotografi, mellom individ og stat, og sist men ikke minst mellom menneskelige følelser og kjølig byråkrati. De to ulike kunstuttrykkene flettes sammen i et felles tema og mål i denne utstillingen.

 

 

 

Anders Sunna (f. 1985) er fra Kieksiäisvaara og bor i Jokkmokk i Nord-Sverige. Kunsten hans preges av en personlig og politisk tilnærming. Den behandler både statens utnyttelse av det samiske samfunnet og familiens private bakgrunnshistorie som samer og reindrivere og deres kamp mot storsamfunnets behandling av dem. Han retter skarp kritikk mot både staten, politikken som ble ført mot dem og samfunnet de var en del av. Sunna arbeider med maleri og collage, ofte i graffiti-/streetartstil og ulike former for skulpturer og installasjoner.

 

Michiel Brouwer (f. 1985) er fra Alkmaar i Nederland og bor og arbeider i Göteborg. Brouwer er dokumentarfotograf og har i de siste årene vært opptatt av samme problemstilling som Sunna når det gjelder statens utnyttelse av naturressursene, det samiske samfunnet og den rasismen og makten den utøver. Sammen har de laget prosjektet Maadtoe. Her synliggjør de dette både fra et historisk og samtidig perspektiv. Sunnas personlige bakgrunn som same og Brouwers kliniske dokumentasjon skaper både en god kontrast og balanse i verkene.

 

 


BARBU

 

 

Å fotografere er å møte verden med et sett virkemidler og tekniske forutsetninger som til sammen danner resultatet. Målet med fotografiet er ikke å følge allerede fastlagte estetiske normer, men å formulere en visjon av virkeligheten som er interessant og utfordrende for både kunstner og publikum.

 

For meg er det ikke aktuelt å reise langt eller ekstremt, men å definere et område som kan være en utfordring. Jeg er først og fremst ute etter noe som kan danne grunnlag for en kunstnerisk undersøkelse. Prosjektene finner jeg i mitt eget nærområde. Denne gangen er det altså Barbubekken som er prosjektets utgangspunkt.

 

 


HANNE FRIIS

 

 

Hanne Friis (f.1972) er utdannet innen skulptur og maleri fra Kunstakademiet i Trondheim (1996), men har siden studietiden arbeidet med tekstile materialer. Friis både viderefører og utfordrer den tekstile tradisjonen gjennom sine taktile, håndverksbaserte, skulpturelle og romlige verk.

 

Friis har gjort seg bemerket i Norge og Sverige de siste årene på blant annet Myke Monumenter (KODE Art Museum, Bergen), Vi lever på en stjerne (Henie Onstad Art Center) Attention: Craft! (Liljevalchs Konsthall, Stockholm), Tusen tråder, (Lillehammer Kunstmuseum) og Skulpturbiennalen 2013, (Vigelandsmuseet, Oslo). Hun har også stått bak signifikante romutsmykninger som for eksempel på Sentralen, Oslo, (Sparebankstiftelsen) og Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet. Nylig ble et av Friis´s monumentale verk Mørke strukturer, innkjøpt til Kunstindustrimuseet i Oslo. Friis er representert med verk i Oslo Kommunes kunstsamling, Statoil, KODE, Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim og Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø.

 

Hanne Friis bor og arbeider i Oslo.

 

 


BJØRN KROGSTAD

 

 

For å vise noe av dette gjør jeg bruk av masker, portrettbyster og troféhoder. Felles for de fleste av disse rekvisittene er varierende grad av fremmedgjorthet og derav følgende vaklende identitet. For noen kan disse figurative «motivene» virke bisarre, men for meg er de elementer jeg bruker for å oppnå en form for poesi ved hjelp av maleriets formelle virkemidler. Selv om jeg er sterkt engasjert i dette eksistensielle tema, er det allikevel selve maleriet som opptar meg. For meg er hovedsaken det å organisere form, farve, rytme, takt og alle de andre aspekter som inngår som deler i maleriets formale verden. Slik prøver jeg å skape en meningsfylt, om enn gåtefull, visuell kommunikasjonsform.

 

Krogstad (f.1943 i Iveland i Aust-Agder) debuterte på Høstutstillingen i 1967. Første separatutstilling var i Kunstnerforbundet i 1972. Han var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen GRAS og var sammen med Øyvind Brune initiativtager til Sørlandsutstillingen. Han var også en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker. Krogstad har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på mange offentlige gruppeutstillinger. I tillegg er han innkjøpt til de fleste større kunstmuseene i landet.

 

 


INN / Anngjerd Rustand

 

 

Anngjerd Rustand

INN

 

Anngjerd Rustand (f. 1982) er født og oppvokst i Arendal og bor i Bergen. Hun er utdannet med en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2010, og har siden det stilt ut ved blant annet Hordaland kunstsenter, Bergen; Kristiansand Kunsthall; Entrée, Bergen; Oslo Kunstforening; Den Frie Udstillingsbygning, København og Prosjektrom Normanns, Stavanger. I 2015 vant hun Sørlandsutstillingens reisepris for verket Blåbær og aske som hun viste i Bomuldsfabriken Kunsthall.

 

Rustand har arbeidet med en rekke ulike teknikker og materialer, men alltid med samme interesser og motivkrets: landskapet og naturkreftene, spennet mellom menneskelig og geologisk tid, reiser, myter, dyr, hukommelse, alt kroppslig, alt som brytes ned. De siste årene har hun gjerne satt sammen tegning og maleri til større installasjoner og latt papiret bli noe skulpturelt, formet av malingen. Utstillingen INN er en videreføring av denne prosessen. Arbeidet er tenkt som en bok med oppslag som følger hverandre. Men istedenfor å bindes sammen, er arkene montert utover veggene så de danner større bilder eller kollasjer.

 

INN blir også den første utgivelsen på Rustands forlag Trippelpunkt. Planen for Trippelpunkt er å finne ut hva som kan skje i grenseområdene mellom utstilling og publisering og mellom bok og installasjon. Trippelpunkt er et begrep hentet fra kjemien. Det viser til en bestemt kombinasjon av temperatur og trykk hvor et stoff kan eksistere i fast form, som væske og som gass om hverandre.

 

Utstillingen er støttet av Statens utstillingsstipend.

 

 

http://anngjerd.no

http://trippelpunkt.no

 

 


HIMMELEN I HVERDAGEN

 

 

Mange forbinder oljetrykket først og fremst med religiøse motiver – Jesusbildet. Hå Gamle Prestegård presenterte i 2000 en utstilling av religiøse oljetrykk under tittelen Himmelen i kvardagen og Zentralarchiv der Evangelischen Kirche der Pfalz har presentert sine samlinger av religiøse trykk under tittelen Glaube im Alltag. Vi mener tittelen Himmelen i hverdagen oppsummerer nettopp det glimt av håp og forbindelse til høyere makter som mange av bildene representerer.

 

I forbindelse med åpningen lanserer vi boken med samme tittel. Bomuldsfabriken Kunsthall viste allerede i 1998 utstillingen Mannen fra Oljeberget; en bred presentasjon av folkelige oljetrykk. Boken har hovedvekt på gjengivelse av bildene. I tillegg har religionsviteren Geir Winje bidratt med teksten Da Jesus ble moderne, forfatteren Håvard Rem med diktet Tatovering og Terje Bodin Larsen med en historisk gjennomgang av fenomenet i teksten Oljetrykket – religiøs agitasjon og kunst til folket.

 

Det er ofte en sterk forbindelse mellom de religiøse motivene, og stemningene i trykkene og bedehusets og datidens vekkelsesbevegelsers sanger og tekster. Vi har derfor latt noen av bedehusets sangtekster følge bildene. Bildene i utstillingen (og boken) er hovedsakelig samlet inn på Sørlandet.

 

I forbindelse med åpningen var det sang ved Frelsesarmeen og Elias Akselsen og åpningstale ved religionsviter Geir Winje.

 

 


HATCH 2016

 

 

HATCH er en årlig utstilling som arrangeres i samarbeid mellom Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal og Agder kunstsenter i Kristiansand. Formålet er å gi unge, nyutdannede kunstnere med tilhørighet til Agder plass og mulighet til å vise arbeidene sine på hjemmebane. Agder kunstsenter presenterer Ida Aurora Høiklev Ribu, Anne Ødegård, Simon Daniel Tegnander Wenzel, Pål Steinar Gumpen, Ingrid Kristensen Bjørnaali, Ørjan Amundsen og Tomas Kominis Endresen fra Vest-Agder.

 

Selv om fire av de fem kunstnerne i ARTendal viser skulpturelle verk, er det stor variasjon både innen form, materiale og innhold. Fellesnevneren for alle, inkludert videoverket, må sies å være bevegelse eller endring på ett eller flere plan.

 

Mette Birkeland (f. 1987) er fra og bor i Arendal, og hun fullførte sin MA i visuell kunst ved KHIO (Kunsthøyskolen i Oslo) i 2014. Hun jobber med metall, og i prosjektet Sublime Crash tar hun utgangspunkt i panser og skjermer fra forskjellige biler som har vært involvert i ulykker. Gjennom videre forming og overflatebehandling ønsker hun å fortsette materialets fortelling.

 

Olaf Tønnesland Hodne (f. 1990) fra Hodne i Evje og Hornnes kommune fullførte sin BA i medium- og materialbasert kunst ved KHIO i 2016. Han tar utgangspunkt i tre som materiale, og lar det gjennomgå forskjellige prosesser for å se hva som skjer når man prøver å gjøre noe organisk til noe uorganisk.

 

Finn Adrian Jorkjen (f. 1990) fra Arendal gikk ut av Kunstakademiet i Trondheim med BFA i 2015. Han jobber hovedsakelig med videokunst og performance. Han er representert med videoverket “Home” som omhandler tankestrømmer og mat, og vil på åpningen ha en performance som tar utgangspunkt i funnet tekst fra internett.

 

Kachun Lay (f. 1989) er fra Lillesand og fullførte våren 2016 en BA ved KHIO. Han jobber prosessorientert innen skulptur, installasjon og performance. Med den interaktive skulpturen Fairplay II løfter han frem våre personlige forhold til enkeltmenneske og sosiale kretser og balanseforholdet mellom dem.

 

Irene Steinsland (f. 1989) er fra og bor i Lillesand. Hun fullførte sin BA i kunst ved KHIB (Kunsthøgskolen i Bergen) våren 2015. Installasjonen Fra a til b handler om fremdrift og viktigheten av å være sin egen motor, og ved at den er aktiverbar, ønsker Steinsland å bryte barrieren mellom verk og tilskuer.

 

Vi er stolte av å kunne presentere disse unge kunstnerne på hjemmebane.

 

 


DET TAPTE PARADIS

 

 

Hans barnebøker og illustrasjoner gis stadig ut, men Louis Moe er i dag i stor grad glemt i Norge, ikke minst i sin fødeby Arendal. Hans manglende anerkjennelse i Norge kan ha å gjøre med at han levde og virket samtidig med Theodor Kittelsen (1857-1914), som så vel i sin samtid som i dag står som den store kunstneriske formidler av eventyr, sagn og folketro i denne perioden. Det er for øvrig verd å merke seg at også Theodor Kittelsen, som var født i Kragerø, bodde i Arendal i årene 1871-74 og fikk sin kunstneriske utdannelse (i Kristiania og München) betalt av de samme velstående Arendalsborgerne som betalte Louis Moes utdannelse ved Kunstakademiet i København.

 

Louis Moes far, Halvor Moe, var tannlege med kontor på Torvet i Arendal. Familien bodde i Nygaten og hadde et sommersted i Egelundsveien. Dette huset sto for øvrig til det ble revet av Arendal kommune i 1980.

 

Blant sine mange bokutgivelser som utkom i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland og en rekke andre land, står kanskje barnebøkene fremst. Det har vært hevdet at Walt Disney i sin tid ble inspirert av Moes bruk av dyr i klær og roller som mennesker. Men Louis Moe illustrerte også Saxos store Danmarkshistorie, utgav illustrerte fortellinger fra en dyster og brutal fortid som kanskje best kan sammenlignes med dagens fantasylitteratur, han illustrerte den store folkeutgaven av H.C.Andersens eventyr fra 1900 i tillegg til ett vell av andre bøker og publikasjoner. I anledning 200-årsjubileet for H.C.Andersens fødsel i 2005 gav Danmark ut en serie jubileumsfrimerker hvor Louis Moes tegning av Den stygge andungen illustrerer H. C. Andersens eventyrforfatterskap. At Danmark valgte nettopp Louis Moe til å representere sin verdenskjente dikter vitner om hvilken posisjon han har i vårt naboland, både i kunsthistorien og blant publikum.

 

Louis Moe vendte aldri tilbake til sin hjemby Arendal, etter at hans store gave som takk for at byen hadde bekostet hans utdannelse, maleriet Handelens og Sjøfartens Velsignelser eller Havet bringer sine rikdommer, en hyllest til sjøfartsbyen Arendal, havnet på loftet til byens høyere skole fordi det ble ansett å være for vovet til å henge offentlig på hans gamle skole. Utstillingens tittel spiller derfor kanskje ikke bare hen på barndommens rike slik det fremstår for de fleste av oss og ikke minst i Louis Moes mange barnebøker, men er ikke minst en henvisning til Louis Moes forhold til sin egen hjemby, hvor navnet hans i tillegg fortsatt er ukjent og upåaktet av de fleste.

 

 

Åpent: fredag – søndag kl 12-16

 

 


KOLLISJON !

 

 

Program:

Konserter med Lemur og Stian Westerhus

Performance ved Kate Pendry

Opplesning ved Birger Emanuelsen

Dans ved Signe Alexandra Domogalla

Utstillingen IT WILL COME TO YOU AS YOUR OWN IDEA av Annette Kierulf og Caroline Kierulf

Politiske appeller ved organisasjonene i Kunstnernettverket

Enkel servering

 

Lenker:

http://bomuldsfabriken.no/artendal/

https://www.facebook.com/Lemur-270693966305493/

http://www.kunstnernettverket.no

https://www.facebook.com/Bomuldsfabriken/

 

 

 OM INNSLAGENE OG KUNSTNERNE

 

Lemur og Stian Westerhus

Med sitt eget lille orkester bestående av en el-gitar med effektpedaler har Stian Westerhus skapt sin unike, elektriske klangverden. Ensemblet Lemurs klangunivers blir derimot skapt av akustiske instrumenter. I begge tilfeller er det snakk om instrumenter som blir presset til sine ytterste klanglige utrykk ved hjelp av utradisjonelle spilleteknikker. Her vil lytteren bli med på en musikalsk reise inn i et elektroakustisk landskap hvor de elektriske og akustiske lydene er umulige å spore til sine opprinnelige instrumenter, men smelter sammen til et nytt og spennende klanglig univers.

 

Stian Westerhus (elektrisk gitar), Bjørnar Habbestad (fløyter), Hild Sofie Tafjord (horn), Lene Grenager (cello), Michael Francis Duch (bass)

 

 Kate Pendry – skuespiller/performancekunstner

Kate Pendry er opprinnelig en britiskfødt skuespiller, performancekunstner og dramatiker, men hun har bodd i Oslo siden 1995. Hun arbeider innenfor ulike medier, og har markert seg gjennom konfronterende arbeider med et personlig og politisk innhold. Hun er en erfaren skuespiller som visualiserer historiene hun forteller ved bruk av sarkasme og svart humor. Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger.

Kate Pendry er dessuten programleder i radioprogrammet Sister Ruby Tuesday på RadiOrakel.

I 2009 ble hun nominert til Ibsenprisen for stykket Pornography.

 

Birger Emanuelsen – forfatter

Birger Emanuelsen er en forfatter fra Tromøya ved Arendal. I tillegg til å komme med årlige utgivelser, er han blitt en viktig kritisk røst og samfunnsdebattant i flere medier. Han debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. Boken ble av Dagbladets anmelder Cathrine Krøger trukket frem som en av årets tre beste bøker. I 2014 utga han sin første roman; Fra jorden roper blodet som han har mottatt både Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris for. I fjor kom han med den kritikerroste romanen Historien om et godt menneske, og er i år aktuell med Anna og kjærligheten, som blant annet fikk følgende kritikk:

 

En litterær maktdemonstrasjon, så elegant og medrivende, en ren oppvisning i dramaturgi og prosakunst … et stort kjærtegn av en roman, om å gjøre det lille stort. (Terningkast seks)

Stein Roll, Adresseavisen

 

Signe Alexandra Domogalla – danser, koreograf

Signe Alexandra Domogalla har bachelor i dans og master i koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber frilans som danser, koreograf, musikkteaterutøver og pedagog i store deler av Norge og utlandet. Hun har siden 2005 produsert større og mindre forestillinger, blant annet til Den kulturelle skolesekken. Hun er kunstnerisk leder og initiativtaker bak Domogalladance. Nå er Signe tilknyttet Musikkteaterhøyskolen som førstelektor i dans.

 

Annette og Caroline Kierulf – billedkunstnere

Annette Kierulf og Caroline Kierulf jobber individuelt innenfor et felles prosjekt hvor tresnittet står sentralt. De tar opp tradisjonen med tresnittet som formidler av kulturkritikk, ofte med tekst integrert i det visuelle uttrykket, og har et uttalt ønske om å reposisjonere grafikken som et sted for kritisk refleksjon.

 

Annette Kierulf (f. 1964) og Caroline Kierulf (f. 1968) er begge utdannet ved Kunst og Designhøgskolen i Bergen, hvor de jobber som henholdsvis professor og førsteamanuensis. De er søstre og har samarbeidet om utstillinger og prosjekter siden 1996.