CIRKUSMINNER – Erik Wessel

 

 

I utstillingen vier Wessel sirkusdyrene, artistene og arbeiderne oppmerksomhet samtidig som han fanger spenningen, det skremmende og det vakre i teltet med et romantisk og kjærlig blikk. Fotografiene er en poetisk og vemodig fortelling om fremragende artisteri og kroppsbeherskelse, fargerike kostymer og fremfor alt en konsentrasjon og presisjon både fra artistene og fotografen.

 

Erik Wessel (f. 1940) er utdannet billedkunstner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Akademiet i Sevilla, Spania og Statens Kunstakademi. Han har deltatt på en rekke utstillinger og har en omfattende pedagogisk virksomhet bak seg, han har undervist arkitekter, landskapsarkitekter, teaterregissører, ballettdansere og billedkunstnere. Han har også arbeidet med lysdesign, møbel-/interiørdesign, utsmykking og videokunst, og har i den forbindelse deltatt på Kortfilmfestivalen i Grimstad. Han gikk av som professor i 2009. Våren 2018 hadde han separatutstillingen «Lukket rom, åpent landskap» på Bomuldsfabriken Kunsthall.

 

 


LANDSKAP – Stig Lundgren

 

 

Fra kunsthistoriker Linda Myklebust sin tekst til utstillingen DIALOG:

 

…….Stig Lundgren var en kompromissløs ekspresjonist. Hans malerier og tegninger er bygget opp av fargeflater og rytmiske konturer, og gjennom strekene og penselføringen legger han igjen spor av seg selv i bildene. Motivene er psykologisk ladede menneske- og naturskildringer, som han abstraherer med presisjon…….

 

……Stig Lundgren gikk på kunsthøyskolen i Stockholm i en tid hvor postmodernismen hadde bitt seg fast, hvor håndverket ofte måtte vike for konseptet, og hvor 70-tallets politiske engasjement gjennom kollektiv skaping av ideer enda satt i veggene. Maleriet hadde riktignok fått et oppsving igjen, etter å ha blitt erklært dødt flere ganger de siste 100 årene (særlig siden oppfinnelsen av fotografiet rundt 1830). Nyekspresjonisme og nyfigurasjon fra Europa preget også trendene her oppe i nord. Vi ser denne bølgen hos Lundgren, men uttrykket hans fremstår likevel selvdrevent, som et nødvendig virkemiddel for å oppnå mening og hensikt. Insisteringen på maleriet og det modernistiske uttrykket holder gjennom utdannelsen og videre i hele hans virke…….

 

 


MINE KINAFORTELLINGER – Irene Nordli

 

 

 

Oppdagelsen av porselen kommer opprinnelig fra Kina, der man har laget porselen siden det 7. århundre. Under Ming-dynastiet (1368–1644) ble kinesisk porselen en viktig eksportvare og vi må helt opp på begynnelsen av 1700-tallet før europeerne selv klarte å fremstille ekte porselen, eller det hvite gullet. Porselen brennes ved svært høy temperatur, og kobolt var det eneste pigmentet som tålte den høye varmen. Kobolt var vanskelig å utvinne, men Blaafarveværket i Modum produserte i en periode på 1800-tallet 80 % av verdens koboltforbruk.

 

Porselenet har tatt meg på reise til Kina og Jingdezhen – først i 2011 og så i 2017. Jingdezhen er en svært viktig historisk porselensby og har i snart tusen år vært et viktig senter for kinesisk porselenshistorie. I fjor var jeg der som gjestekunstner og tok timer hos Huan Fei. Han er en kinesisk mester i «blue and white painting» – å male kobolt på porselen under glasur. Jeg lærte meg å holde den kinesiske penselen og hvordan jeg skulle påføre kobolt på porselenet. Jeg kombinerte denne teknikken med ferdige dekaler (overføringsbilder) som jeg klippet opp, dekomponerte og satt sammen på nye måter. Alt dette i et forsøk på å trenge inn i den kinesiske porselenshistorien. Gjennom å sette meg inn i teknikkene og motivene som har vært brukt gjennom de ulike dynastiene og fram til i dag prøver jeg å forstå historien på min måte. Resultatet er egne fragmenterte tolkninger og nye fortellinger fra mitt eget ståsted i et komplisert og stort Kina.

 

I tillegg til arbeidene jeg lagde i Kina vil jeg på utstillingen i ARTendal vise en serie fat som jeg har laget på Porsgrunds Porselænsfabrik og en del skulpturelle arbeider laget på eget verksted, en fortsettelse og del av Mine Kinafortellinger.

 

Irene Nordli (1967) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og har deltatt på en rekke utstillinger både i Norge og internasjonalt. Hun har utført flere store offentlige oppdrag, underviser på Kunsthøyskolen i Oslo og har mottatt en rekke stipend og utmerkelser inkludert Kunsthåndverksprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) i 2017.

 

 


HATCH

 

 

Markus Garvin (f. 1989) er fra Lillesand og har i vår fullført bachelor i samtidskunst ved Kunstakademiet i Tromsø. Han viser her verket Gambit, som er en interaktiv installasjon/dataspill:

 

På en skjerm projiseres en fugl i et bur, foran skjermen er en pidestall med en knapp. Fuglen kan aldri dø eller rømme og blir mer og mer urolig og bråkete over tid, flakser mere rundt og lyd-effektene endres og forsterkes. Hvis man trykker på knappen på pidestallen kommer det en matbit fra toppen av buret og en tilfredsstillende “plopp” lyd spilles av. Fuglen spiser maten hvis den er sulten og blir rolig igjen. Tematikken for verket er avhengighet, eskapisme og sosiale medier, og min intensjon var å lage en “dopamin-knapp”.

 

Henriette Martinsen (f. 1989) er fra Risør og fullførte i fjor sin bachelor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber med maleri, og i ARTendal viser hun bildet The Dream.

 

Min jobb som maler er først og fremst å la farger og strøk ta over der ord blir fattige. Jeg ønsker å male min egen versjon av verden, men ikke den ytre, sette verden. Jeg vil bringe fram verdener som ingen har bedt om, men som jeg kan komme med som forslag. Det er en slags usynlig verden, som vendes utover. Det er som å gjøre det usynlige, synlig. Abstraksjon, farge, dynamikk og lekenhet er noen viktige stikkord. Grunnleggende sett kan man si at jeg er interessert i hele maleprosessen i seg selv, hvordan ett bilde utvikler seg fra start til slutt, og hvordan man kommer fram til ett endelig ferdig maleri.

 

Iben Isabell Krogsgaard (f. 1993) er nylig ferdig med sin mastergrad ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. Hun jobber mye med installasjoner og skulpturer, og i ARTendal viser hun en skulptur i flere forskjellige materialer.

 

Verket forsøker å skape en dialog mellom oss og tingene vi omgir oss med. Gjenstandene
i verket er tatt ut av sin vante kontekst, og plassert i en virkelighet hvor de enten er
fremmedgjort, eller får en helt ny hensikt. Gjenstandene bindes sammen av plasten, og
resultatet er et verk som kan minne oss om hvor absurd hverdagen vår og alle
gjenstandene i den er, så fremt du fjerner deres vante kontekst.

 

 


RADIUS 500 METER – Abusdal & Abusdal

 

 

Kva var det eigentlig me levde av før olja? Radius 500 meter tek utgangspunkt i arkivet til Åsmund Abusdal, men kunne vore fotografert kor som helst i bygde-Noreg. Prosjektet er eit historisk dokument over lokalsamfunna på 1970- og 80-tallet, skildra gjennom ein serie personlege bilde frå Setesdal. Fotografia formidlar små kvardagsglimt fanga i ei tid då oljerikdomen enno ikkje hadde rukke å kome i land frå Nordsjøen. Dei er visuelle vitnesbyrd frå perioden som markerte slutten for etterkrigstidas sosialdemokratiske modell, før omstilling og nyliberalisme gjorde seg gjeldande.

 

Terje Abusdal er fotograf og visuell historieforteller fra Evje, men han bor og jobber i Oslo. Han utga prosjektet Radius 500 meter i bokform i 2015, og utstillingen har tidligere vært vist i Fotografiens hus i Oslo og Kunstbanken Hedmark Kunstsenter. Han er vinner av fjorårets Leica Oskar Barnack Award, og har hatt ei rekke utstillinger både nasjonalt og internasjonalt, sist ved Jaipur Photo Festival i India og Fotogalleriet i Oslo. Han ble også tildelt Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend for 2018.

 

Noreg kan med rette kalle seg ein oljenasjon. Me har hatt ein enorm velstandsauke dei siste 40 åra, mykje takka det svarte gullet frå kontinentalsokkelen. Det velferdssamfunnet me kjenner i dag, ville nok hatt ei ganske anna form utan oljeinntektene til å balansere statsbudsjettet. Dei siste par åra har derimot fallande prisar og ein utflata produksjon vist oss at ingenting varer evig. Det er derfor eitt spørsmål norske spåmenn, tingmenn og lekmenn synsar desperat om: Kva skal me leve av når olja er borte?

 

Med denne framtidsdystopien som bakteppe, og utgangspunkt i ein serie bilde tatt i ein radius av 500 meter rundt ein Esso-stasjon, rører dette prosjektet den motsette tematikken: Kva var det eigentlig me levde av før olja?

 

Ein seier at den som ikkje minnest fortida, er dømt til å gjenta ho. Dersom ein studerer desse bileta, er det kanskje ikkje faren for gjentaking som er mest slåande. Dette handlar mindre om fortidas feil, men kanskje meir om at det gjekk an å leve før oljerikdommen, at det til og med gjekk heilt fint. Det er kan hende hovudgrunnen til at ein skal unne seg eit blikk på den nære historia. Dette handlar ikkje berre om nostalgi, det handlar om å sjå at det finst velferd i samfunn med lågare kjøpekraft òg.

Så korleis såg lokalsamfunna våre ut, og kva var det som heldt dei saman?

 

Korleis var bygdelivet før den kulturelle homogeniseringa som følgde i kjølvatnet av internett, film og tv? Korleis var det å bu på landet før alle flytta til byen?

 

Bilda i «Radius 500 meter» tek utgangspunkt i arkivet til Åsmund Abusdal, men kunne vore fotografert kor som helst i bygde-Noreg. Prosjektet er eit historisk dokument over lokalsamfunna på 1970- og 80-tallet, skildra gjennom ein serie personlege bilde frå Setesdal. Fotografia formidlar små kvardagsglimt fanga i ei tid då oljerikdomen enno ikkje hadde rukke å kome i land frå Nordsjøen. Dei er visuelle vitnesbyrd frå perioden som markerte slutten for etterkrigstidas sosialdemokratiske modell, før omstilling og nyliberalisme gjorde seg gjeldande.

 

 


METTE HELLENES – det er ikke så farlig om pølsa er for lang

 

 

Mette Hellenes (f. 1964) er utdannet ved Statens Kunstakademi, og har siden 1990-tallet deltatt på en rekke kollektiv- og separatutstillinger. Hun har laget flere kortfilmer og utgitt en rekke tegneseriebøker. Hellenes er bl.a. innkjøpt av Nasjonalmuseet og Kulturrådet. Hun har vunnet gull i årets vakreste bok i flere år på rad.

 

 


KUSTOM KULTURE

 

 

I utstillingen blir man møtt av et tidlig maleri med en motorsykkel av Leonard Rickhard akkompagnert av den tunge, fysiske følelsen av olje, stempler og kraft representert ved to spesialbygde motorsykler; en klassisk hippie-chopper basert på en Triumph motor, bygget av Bomuldsfabrikens grafiske designer, Helge Crnic, og Svartedauden med motiv fra Theodor Kittelsen, en meget kreativt lokalt bygget sykkel basert på en BSA-motor, gamle deler og stor oppfinnsomhet av Morten Kløvfjell (eies og utlånt av Glenn Marques). I tillegg har vi invitert to lakkerere som arbeider innen feltet og 7 billedkunstnere til å dekorere to typer mc-/chopper-tanker. Det er spennende å se i hvilken grad og hvordan de forskjellige arbeidene forholder seg til Kustom Kulture og/eller sin opprinnelige kunstform. Dette har gitt et stort visuelt spenn og åpner for refleksjoner rundt kunst og kultur på flere plan.

 

I tillegg presenterer vi fotografier av Raymond Mosken. Han har lang fartstid i Kustom Kultur miljøet og har i tillegg gitt ut bøkene Duck Tails and car culture (2012), Rocking tattoos (2013) og Reflections from the surface (2018).

 

Raymond Mosken (f. 1956) bor og arbeider i Oslo, og har BFA i fotografi fra Göteborgs Universitet (1985-89). Han har i en årrekke reist rundt på bil- og MC-treff og fotografert folk og doninger. Han bruker klare formale virkemidler som rytme, gjentakelse og forenkling i sine fotografier, og samtidig hører de hjemme i sjangeren «Human Relations»; bildene handler om menneskers tilværelse, drømmer, ønsker og selvmanifestering. Det er øyeblikksbilder som bærer fortid og videre hendelsesforløp i seg, og det er poseringer som går dypt inn i både den fotograferte og oss betraktere.

 

Deltakende kunstnere er Raymond Mosken, Marius Martinussen, Leonard Rickhard, Signe Solberg, Anders Gjennestad, Irene Nordli, Oskar Nilsson (S), Ragnar Persson (S), Richie Chlaszczak og Pål Steenersen.

 

 


FUNKSJONÆRER – Johanne Hestvold

 

 

Et brett i blekgul plast, jeg har fjerna det fra en stor stabel like brett. Et stramt grid deler brettet i fire. Områder jeg tror er ment for mat – litt grønnsaker, litt proteiner, litt saus. Strengt grupperte substanser som så møtes i magen. Delingen får meg til å tenke på Mondrian, systemfantasten, kanskje han ville likt å spise fra brettet. Sett ovenifra ligner det en plantegning av den pilleformede campingvognen Airstream Panamerican. Hvis brettet ikke er for mat er det antakelig en skuffeinndeler.

 

Hestvold studerer ved masterprogrammet på Konsthögskolan i Malmö, i 2013 ble hun utaksaminert med BA fra Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. I tillegg til diverse gruppeutstillinger har hun hatt separatutstillinger på Kunstnerforbundet (2017), galleri Cinnnamon (2016), Tag Team Studio (2015), Lynx (2014) og Trafo Kunsthall (2013). Arbeidene hennes har nylig vært vist på Astrup Fearnley Museet (2017), Kunstnernes Hus (2016), DAMA (2016), CODE (2016), Seljord Kunstforening (2016) A Palazzo gallery (2016) og Stavanger Kunstmuseum (2016). Hestvold er representert av galleri Cinnnamon i Rotterdam.

 

Johanne Hestvold

 

 


PORTRAITS OF HOPE

 

 

Verksliste_ART_1-18

 

Bak hvert portrett ligger det lange samtaler med den enkelte, der de har fortalt om hvorfor og hvordan de rømte og den lange veien som til slutt ledet dem hit til Arendal. Flyktningene fortalte om hjembyen sin, venner, utfordringer og deres håp for hjemlandet, familien og fremtiden.

 

Hver gang jeg tegner skapes det nytt liv på arket, et unikt ansikt inspirert av en ekte person. Prosessen med å skape portrettene gir meg veldig stor glede. Jeg håper at folk blir nysgjerrige på personene bak portrettene og deres historier.

 

Disse tegningene er ikke bare en representasjon av personene, men et visuelt studie av elementene som gjør oss menneskelige. Blikkene i disse portrettene avslører et arkaisk element i vår eksistens. Det er en refleksjon av den menneskelige erfaringen og minner oss på hva som er sant og varig.

 

Levi Westerveld (f. 1993) er oppvokst i Frankrike med nederlandske foreldre, og selv om han aldri ble holdt utenfor, følte han seg heller aldri helt fransk. Han begynte å tegne som liten gutt på den franske landsbygda, og har ingen formell utdannelse innen billedkunst. Som 16-åring flyttet han til Canada for å studere, og det å havne i et så mangfoldig miljø med mennesker fra over 100 nasjoner, ble en viktig erfaring for ham. Han er utdannet geograf og jobber for tiden ved GRID i Arendal. Både som tegner og geograf er han fascinert av forbindelsen mellom menneske og sted, og dette går igjen i kunsten hans.

 

Som en del av geografistudiet laget Westerveld et stort kart av flyktninger som druknet i Middelhavet, på vei til Europa. Kartet fikk internasjonal oppmerksomhet. Da han flyttet til Arendal i 2015 for å jobbe som geograf, møtte han tre flyktninger fra Somalia og Etiopia som hadde krysset Middelhavet for å søke asyl i Europa. Dette møtet inspirerte ham til å jobbe med hans nyeste portrettserie.

 

 

 

Levi Westerveld

 

 


ENGLER OG ANGST

 

 

Han malte sine rus bilder

fokus kom og gikk

fargers blikk

for det flyktig flytende livet

inn i bildet

han gikk

tittet ut, på gud

i rus

han malte

 

Ommundsen er bl.a. inspirert av William Bourroughs, en amerikansk forfatter, filosof, essayist, samfunnskritiker, maler og dikter som var sentral for den litterære og kulturelle bevegelsen kjent som Beat-generasjonen i USA på 1950- og 1960-tallet. Selv om begrepet beat-kunst er et meget vidt begrep, vil nok mange kunne assosiere maleriene hans (for øvrig også hans poesi og musikk) med denne retningen. Ommundsen bygger bildene opp lag for lag, bruker fiksativ aktivt til å tynne ut fargene til transparente overflater, skraper seg ned igjennom lagene noen steder, tilfører elementer i den tykke malingen andre steder og lager slik en kompleks overflate i både farger og tekstur. Motivene i bildene blir som regel til underveis etter hvordan materialene reagerer på hverandre og varierer dermed fra det helt abstrakte til figurative.

 

Han har i 35 år skrevet dikt til fanziner og andre undergrunnspublikasjoner, og debuterte i 1973 med diktsamlingen Hei. I 2008 utga han diktsamlingen Nakenlys, som er en surrealistisk reise i en postmodernistisk verden der til dels abstrakte ordkollasjer beskriver livet rundt oss. I tillegg til skriving og opplesning har han en lang karriere innen eksperimentell musikk, der han har medvirket og vært fremtredende i flere band og prosjekter. I 1981 var han med å starte den eksperimentelle gruppa Famlende Forsøk , som regnes som pionerer innen norsk industriell, elektronisk og eksperimentell musikk. Gruppen har utgitt over 10 album, de fleste på kassett på deres egen label, SHiT Tapes.

 

Verksliste_ART_6-17