HATCH er en årlig utstilling som arrangeres i samarbeid mellom Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal og Agder kunstsenter i Kristiansand. Formålet er å gi unge, nyutdannede kunstnere med tilhørighet til Agder plass og mulighet til å vise arbeidene sine på hjemmebane. Agder kunstsenter presenterer Ida Aurora Høiklev Ribu, Anne Ødegård, Simon Daniel Tegnander Wenzel, Pål Steinar Gumpen, Ingrid Kristensen Bjørnaali, Ørjan Amundsen og Tomas Kominis Endresen fra Vest-Agder.

Selv om fire av de fem kunstnerne i ARTendal viser skulpturelle verk, er det stor variasjon både innen form, materiale og innhold. Fellesnevneren for alle, inkludert videoverket, må sies å være bevegelse eller endring på ett eller flere plan.

Mette Birkeland (f. 1987) er fra og bor i Arendal, og hun fullførte sin MA i visuell kunst ved KHIO (Kunsthøyskolen i Oslo) i 2014. Hun jobber med metall, og i prosjektet Sublime Crash tar hun utgangspunkt i panser og skjermer fra forskjellige biler som har vært involvert i ulykker. Gjennom videre forming og overflatebehandling ønsker hun å fortsette materialets fortelling.

Olaf Tønnesland Hodne (f. 1990) fra Hodne i Evje og Hornnes kommune fullførte sin BA i medium- og materialbasert kunst ved KHIO i 2016. Han tar utgangspunkt i tre som materiale, og lar det gjennomgå forskjellige prosesser for å se hva som skjer når man prøver å gjøre noe organisk til noe uorganisk.

Finn Adrian Jorkjen (f. 1990) fra Arendal gikk ut av Kunstakademiet i Trondheim med BFA i 2015. Han jobber hovedsakelig med videokunst og performance. Han er representert med videoverket “Home” som omhandler tankestrømmer og mat, og vil på åpningen ha en performance som tar utgangspunkt i funnet tekst fra internett.

Kachun Lay (f. 1989) er fra Lillesand og fullførte våren 2016 en BA ved KHIO. Han jobber prosessorientert innen skulptur, installasjon og performance. Med den interaktive skulpturen Fairplay II løfter han frem våre personlige forhold til enkeltmenneske og sosiale kretser og balanseforholdet mellom dem.

Irene Steinsland (f. 1989) er fra og bor i Lillesand. Hun fullførte sin BA i kunst ved KHIB (Kunsthøgskolen i Bergen) våren 2015. Installasjonen Fra a til b handler om fremdrift og viktigheten av å være sin egen motor, og ved at den er aktiverbar, ønsker Steinsland å bryte barrieren mellom verk og tilskuer.

Vi er stolte av å kunne presentere disse unge kunstnerne på hjemmebane.

Hans barnebøker og illustrasjoner gis stadig ut, men Louis Moe er i dag i stor grad glemt i Norge, ikke minst i sin fødeby Arendal. Hans manglende anerkjennelse i Norge kan ha å gjøre med at han levde og virket samtidig med Theodor Kittelsen (1857-1914), som så vel i sin samtid som i dag står som den store kunstneriske formidler av eventyr, sagn og folketro i denne perioden. Det er for øvrig verd å merke seg at også Theodor Kittelsen, som var født i Kragerø, bodde i Arendal i årene 1871-74 og fikk sin kunstneriske utdannelse (i Kristiania og München) betalt av de samme velstående Arendalsborgerne som betalte Louis Moes utdannelse ved Kunstakademiet i København.

Louis Moes far, Halvor Moe, var tannlege med kontor på Torvet i Arendal. Familien bodde i Nygaten og hadde et sommersted i Egelundsveien. Dette huset sto for øvrig til det ble revet av Arendal kommune i 1980.

Blant sine mange bokutgivelser som utkom i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland og en rekke andre land, står kanskje barnebøkene fremst. Det har vært hevdet at Walt Disney i sin tid ble inspirert av Moes bruk av dyr i klær og roller som mennesker. Men Louis Moe illustrerte også Saxos store Danmarkshistorie, utgav illustrerte fortellinger fra en dyster og brutal fortid som kanskje best kan sammenlignes med dagens fantasylitteratur, han illustrerte den store folkeutgaven av H.C.Andersens eventyr fra 1900 i tillegg til ett vell av andre bøker og publikasjoner. I anledning 200-årsjubileet for H.C.Andersens fødsel i 2005 gav Danmark ut en serie jubileumsfrimerker hvor Louis Moes tegning av Den stygge andungen illustrerer H. C. Andersens eventyrforfatterskap. At Danmark valgte nettopp Louis Moe til å representere sin verdenskjente dikter vitner om hvilken posisjon han har i vårt naboland, både i kunsthistorien og blant publikum.

Louis Moe vendte aldri tilbake til sin hjemby Arendal, etter at hans store gave som takk for at byen hadde bekostet hans utdannelse, maleriet Handelens og Sjøfartens Velsignelser eller Havet bringer sine rikdommer, en hyllest til sjøfartsbyen Arendal, havnet på loftet til byens høyere skole fordi det ble ansett å være for vovet til å henge offentlig på hans gamle skole. Utstillingens tittel spiller derfor kanskje ikke bare hen på barndommens rike slik det fremstår for de fleste av oss og ikke minst i Louis Moes mange barnebøker, men er ikke minst en henvisning til Louis Moes forhold til sin egen hjemby, hvor navnet hans i tillegg fortsatt er ukjent og upåaktet av de fleste.

Åpent: fredag – søndag kl 12-16

Program:

Konserter med Lemur og Stian Westerhus

Performance ved Kate Pendry

Opplesning ved Birger Emanuelsen

Dans ved Signe Alexandra Domogalla

Utstillingen IT WILL COME TO YOU AS YOUR OWN IDEA av Annette Kierulf og Caroline Kierulf

Politiske appeller ved organisasjonene i Kunstnernettverket

Enkel servering

Lenker:

http://bomuldsfabriken.no/artendal/

https://www.facebook.com/Lemur-270693966305493/

http://www.kunstnernettverket.no

https://www.facebook.com/Bomuldsfabriken/

 OM INNSLAGENE OG KUNSTNERNE

Lemur og Stian Westerhus

Med sitt eget lille orkester bestående av en el-gitar med effektpedaler har Stian Westerhus skapt sin unike, elektriske klangverden. Ensemblet Lemurs klangunivers blir derimot skapt av akustiske instrumenter. I begge tilfeller er det snakk om instrumenter som blir presset til sine ytterste klanglige utrykk ved hjelp av utradisjonelle spilleteknikker. Her vil lytteren bli med på en musikalsk reise inn i et elektroakustisk landskap hvor de elektriske og akustiske lydene er umulige å spore til sine opprinnelige instrumenter, men smelter sammen til et nytt og spennende klanglig univers.

Stian Westerhus (elektrisk gitar), Bjørnar Habbestad (fløyter), Hild Sofie Tafjord (horn), Lene Grenager (cello), Michael Francis Duch (bass)

 Kate Pendry – skuespiller/performancekunstner

Kate Pendry er opprinnelig en britiskfødt skuespiller, performancekunstner og dramatiker, men hun har bodd i Oslo siden 1995. Hun arbeider innenfor ulike medier, og har markert seg gjennom konfronterende arbeider med et personlig og politisk innhold. Hun er en erfaren skuespiller som visualiserer historiene hun forteller ved bruk av sarkasme og svart humor. Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger.

Kate Pendry er dessuten programleder i radioprogrammet Sister Ruby Tuesday på RadiOrakel.

I 2009 ble hun nominert til Ibsenprisen for stykket Pornography.

Birger Emanuelsen – forfatter

Birger Emanuelsen er en forfatter fra Tromøya ved Arendal. I tillegg til å komme med årlige utgivelser, er han blitt en viktig kritisk røst og samfunnsdebattant i flere medier. Han debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. Boken ble av Dagbladets anmelder Cathrine Krøger trukket frem som en av årets tre beste bøker. I 2014 utga han sin første roman; Fra jorden roper blodet som han har mottatt både Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris for. I fjor kom han med den kritikerroste romanen Historien om et godt menneske, og er i år aktuell med Anna og kjærligheten, som blant annet fikk følgende kritikk:

En litterær maktdemonstrasjon, så elegant og medrivende, en ren oppvisning i dramaturgi og prosakunst … et stort kjærtegn av en roman, om å gjøre det lille stort. (Terningkast seks)

Stein Roll, Adresseavisen

Signe Alexandra Domogalla – danser, koreograf

Signe Alexandra Domogalla har bachelor i dans og master i koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber frilans som danser, koreograf, musikkteaterutøver og pedagog i store deler av Norge og utlandet. Hun har siden 2005 produsert større og mindre forestillinger, blant annet til Den kulturelle skolesekken. Hun er kunstnerisk leder og initiativtaker bak Domogalladance. Nå er Signe tilknyttet Musikkteaterhøyskolen som førstelektor i dans.

Annette og Caroline Kierulf – billedkunstnere

Annette Kierulf og Caroline Kierulf jobber individuelt innenfor et felles prosjekt hvor tresnittet står sentralt. De tar opp tradisjonen med tresnittet som formidler av kulturkritikk, ofte med tekst integrert i det visuelle uttrykket, og har et uttalt ønske om å reposisjonere grafikken som et sted for kritisk refleksjon.

Annette Kierulf (f. 1964) og Caroline Kierulf (f. 1968) er begge utdannet ved Kunst og Designhøgskolen i Bergen, hvor de jobber som henholdsvis professor og førsteamanuensis. De er søstre og har samarbeidet om utstillinger og prosjekter siden 1996.

Mange tenker kanskje ”Tresnitt, ja!”, humrer litt og assosierer det med barndommens bilder av trauste motiver i svart/hvitt eller falma farger på gulnet papir. Det har selvsagt noe melankolsk og vakkert over seg, men har dette noe på et galleri å gjøre? Går man inn i utstillingen, ser man fort at det har det, og at det er fordommene som er gamle, ikke tresnittet! Særlig ikke når det er representert gjennom to slagkraftige damer som søstrene Kierulf.

Vi bombarderes av retusjerte ansikter og kropper som oppfordrer oss til å spise økologisk mat og leve sunt, for på neste side invitere oss til å unne oss noe godt – fordi vi har fortjent det! Man trenger nok ikke jobbe med språk og kommunikasjon for å føle seg litt lurt.

Søstrene Kierulf tar tak i nettopp dette, men på sin egen måte. I stedet for å bruke glanset papir, bruker de en av våre eldste teknikker for massekommunikasjon – tresnitt; en uttrykksmåte som avslører feil og følsomhet, men som viser et oppriktig ønske om å uttrykke noe ekte. Søstrene Kierulf ønsker ikke bare å uttrykke at verden er vakker; de prøver å få betrakteren til virkelig å SE den. På samme måte tar de setninger, overskrifter og bevingede ord ut fra sin sammenheng og lager en ny omgivelse til dem; de ”fremmedgjør” floskler og får oss til å se på dem på nytt. Ord er ikke bare noe man sier, det er grunnlaget for kommunikasjon. Hva er det som egentlig blir sagt? Sammensettingen av ord og bilder blir sterkere enn styrken de har hver for seg, og kanskje bør man stadig vekk minnes på dette. Ikke minst i en sammenheng som Arendalsuka. Og det gjør søstrene Kierulf.

Teknikken som fremfor alt benyttes – alene eller som del av en større sammenheng – er tresnittet, og en collageaktig kombinasjon av tekstfragmenter og stiliserte figurelementer på billedflaten. Gjennom sammenstillingen av visuelt og tekstlig materiale som er rikt på tolkningsmuligheter, og lag av underfundige henvisninger til populærkultur, nyhetsbilde, kunst- og litteraturhistorie, ytrer Annette Kierulf og Caroline Kierulf en samfunnskritikk med humoristisk vri, samtidig som de gransker sitt eget kunstneriske, politiske, generasjonsmessige og geografiske ståsted.

Annette Kierulf (f.1964) er kunstner, skribent og kurator, og professor i grafisk kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har kuratert flere utstillinger og drevet visningsstedet By the way. Caroline Kierulf (f. 1968) er billedkunstner og jobber som førsteamanuensis i grafikk ved Kunsthøyskolen i Bergen. Søstrene arbeider selvstendig med kunsten sin, men har siden 1996 samarbeidet om prosjekter i en dialogisk arbeidsprosess. Begge er innkjøpt av flere offentlige instanser, for eksempel Nasjonalmuseet, Finansdepartementet, Norges Bank m.fl. og begge mottar siden 2014 statens 10-årige arbeidsstipend.

Vil du se en utstilling som overrasker deg teknisk og stimulerer deg intellektuelt, bør du få med deg Annette Kierulf og Caroline Kierulf i ARTendal i sommer. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 28. august. Gratis inngang. Velkommen!

For Olle Schmidt er fargen og maleriet selv det viktigste. Maleriet kan lage koblinger til både livet og naturen. Ulike tider flettes sammen i en historie med mange lag. Kunstnerens egne referanser mikses med en blanding av tegneseriefigurer, kunsthistorie, natur, arkitektur, foto-/filmsampling og framfor alt maleri. Alt i en surrealistisk blanding. Maleriene forteller ikke hva det handler om, men hvordan man maler det. Han vil absolutt ikke at det skal bli for vakkert eller dekorativt. Schmidt strever etter at det maleriske og fortellende skal nærme seg og trigge hverandre. Maleriet skal ha et større potensial enn hans egne eller andres forklaringer.

Ved første øyekast ser det ut som om bildene inneholder mennesker i landskapsmiljøer. Men hva er den egentlige fortellingen? Kanskje finnes det en historie der! Betrakteren vil oppleve at historien bygger seg selv ut i fra mange muligheter.

Schmidt jobber ofte på samme måte som en scenograf og organiserer bildene som scenografiske arenaer. Deretter entrer figurer og skikkelser scenen og spillet er i gang. Oppkledde eller avkledde og godmodige prøver de å spille ut det rette kortet. Han skaper en scene i bildene der han slipper figurene inn. Han søker etter en følelse av aktivitet. Figurene er ofte personer i drift som ikke har kontroll over tilværelsen; skyer som ikke ser ut som skyer og trær som har glemt hvilken art de tilhører. Personene tviler selv på hva de gjør i bildene.

Schmidt forsøker å være lydhør både mot innholdet og fargene. Det mørke og det humoristiske flettes sammen i bildene. Humoren er ikke tilsiktet; det er en ren bieffekt, som oftest en varm humor som toner det mørke ned.

Olle Schmidt (f. 1960) har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger siden 1989 på sin liste. Han har mottatt flere stipender og er innkjøpt offentlig, bl.a. til Göteborgs konstmuseum, Norrköpings konstmuseum og Statens konstråd.

Dagens keramikk har forlengst vunnet innpass i kunstverdenen og blitt anerkjent på linje med andre kunstformer. John Skognes viderefører en lang, krevende og stolt tradisjon innen keramikken. Han dreier former som han vedfyrer i en stor utendørs keramikkovn. Det urgamle materialet formes med hendene og løftes videre av flammenes varme opp til 1300 grader før det kjøles og åpenbarer seg som store krukker og teboller. Dette møtet mellom flammer og de forskjellige leiretypene kombinert med alt det uforutsigbare som skjer inni ovnen under en brenning, gir de vareste fargenyanser uten bruk av glasur. Det krever en årelang erfaring å mestre dette.

John Skognes er en av få stayere innen faget som har arbeidet med det samme grunnleggende håndverket siden 70-tallet. I tillegg har han en unik teft og sikkerhet i sine kunstneriske valg. Han har vært tro mot prosess og materiale, og har gjennom årenes løp i tillegg utviklet de små variablene sakte men sikkert. Gjenstandene er holdt i en nøktern og tradisjonell fargeskala. De utstråler harmoni på en overbevisende måte. Skognes er inspirert av østens keramikk og da spesielt Japan og Korea. Men resultatene er selvstendige objekter som er løftet fram av en erfaren kunstner og med ved og luft fra Nissedal.

Vi er stolte av å kunne presentere hans keramikk i en vakker og stillfarende utstilling i Bomuldsfabrikens regi. Vi viser nye verk, store krukker og teboller, fra årets første brenning. Utstillingen bærer tittelen MUHYEONG – det som ikke er fysisk – det immaterielle.  I tillegg vises fotografier fra verkstedet tatt av den anerkjente fotografen Guri Dahl.

John Skognes er utdannet med Diplomeksamen i keramikk (1981) ved det som den gang hette Bergen Kunsthåndverkskole. Han har deltatt på en rekke juryerte utstillinger både i inn- og utland. Han er innkjøpt til samlinger i Pakistan, Sør Korea, Utenriksdepartementet, Sørlandets kunstmuseum, Nasjonalmuseet, KODE/Vestlandske kunstindustrimuseum, Kunstmuseene i Trondheim/Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Kulturrådet. Skognes fikk Statens seniorstipend for kunstnere i år. Han driver eget verksted på Fjone i Nissedal kommune.

I forbindelse med en utstilling i Bomuldsfabriken Kunsthall i 2003 skrev Erlend G. Høyersten (nåværende direktør på AroS i Århus) i tidsskriftet Kunsthåndverk: (…) Materialet er brukt på en rekke ulike måter, fra tradisjonelle teknikker til arbeider som like gjerne kunne ha tilhørt andre deler av kunstarenaen. (…) Men det er under ett en visuell sterk utstilling. I en større sammenheng, eller i konkurranse med større arbeider hadde denne type gjenstander lett blitt usynlige. Derfor skal kunsthallen berømmes for det utstillingsgrep de har foretatt. Og John Skognes skal berømmes for å skape gjenstander som avføder visuell fryd og danner kontraster til våre dagers ensformige gjenstandsverden.

I forbindelse med åpningen vil det også bli overrekkelse av Aust Agder fylkeskommunes kunsternstipend for 2015. Dette er et stipend som gis unge, lovende kunstnere med tilhørighet til fylket.

Kuratorer: Julie Nord og Peter Land

Akvarellene insisterer på en skjerpet oppmerksomhet for omgivelsene. Naturstudiet er solid forankret i kunsthistorien, som motiv, men også som del av den kunstneriske skolering og generell dannelsesprosess. Med Albrecht Dürer som den store premissleverandøren både når det gjelder kunstnerisk presisjon, refleksjon og som innsanker av motiver. Kunsthistorien spiller en rolle i Thorbjørn Sørensens kunstnerskap, slik kunsthistoriker og kurator Maaretta Jaukkuri (tidligere intendant ved Kunstnernes Hus) skriver i essayet med tittelen Observing the observers:

The themes of his works may be classical and could be regarded as a continuation of the core tradition of painting, but his approach to them is very much his own. Formally, Sørensen keeps to the traditions of painting, while attempting to see how these traditions resonate with our contemporary life and its specific visual quality.

Thorbjørn Sørensen har siden han gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 1991 arbeidet med ulike retninger innenfor maleriet, eksempelvis med fotorealistiske landskapsbilder, akvareller av fugler og abstrakte stripebilder. Sørensen er representert ved en rekke offentlige og private samlinger i Norge og Norden. Nasjonalmuseet, Astrup Fearnely Museet for Moderne Kunst, Telenor Kunstsamling, Nordea Kunstsamling, Hydro Kunstsamling, SatoilHydros kunstsamling, Statens Konstråd (SE).

Vi har gleden av å presentere den svenske maleren, tegneren og skulptøren Roger Hansson (f. 1967). Hansson er utdannet ved Konstfack (1997-2002) og bor og arbeider i Stockholm. Mellom 1988 og 1992 tegnet han serier for det kjente svenske forlaget Galago. Roger Hansson forvandler rommet til et sømfritt miljø der hans fargesterke fantasiverden beveger seg mellom malerier og skulpturer. Figurerene vandrer rundt i bobleformete verdener der noen deler fellesskapet mens andre lever i en ensom nomadetilværelse. Befriende enkelt fyller Hansson rommet med et mylder av hendelser.

Verksliste_ART_4-15

Fatene bygges liggende på en form med forsiden ned. I denne prosessen utformes baksiden både med tanke på form, styrke og oppheng. Deretter snus fatet og prosessen med kantene starter. De ujevne kantene ser tilfeldige ut, men er resultatet av kunstnerens søken og kamp etter å finne den perfekte formen. Dette gir fatene preg av å være fragmenter revet ut av en større sammenheng, mens overflatene med sine sirlige tegninger og avtrykk blir som en rekke små spor, øyeblikk, som ligger skjult i og utgjør det store bildet. Deretter brennes fatene ved høy temperatur (1260 °C) gjentatte ganger i jakten på de rette fargene, nyansene og overflatene. Paletten justeres, nye fargetoner legges lag på lag, glasur legges på og denne prosessen kan ta dager og uker før Tempelhaug omsider oppnår det hun er ute etter. Det er mange styrte tilfeldigheter som virker inn på brenningen og resultatet, og kun ca. 1/3 av fatene overlever prosessen.

Ann Beate Tempelhaug er fra Mosjøen i Nordland, men har bodd og arbeidet i Søgne, Vest-Agder siden 1992. Hun er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole og Universitet i Bergen. Tempelhaug har vært en aktiv kunstner siden 1980 og holdt en rekke gruppe- og separatutstillinger i hele landet. Hennes arbeider er innkjøpt til flere offentlige kunstinstitusjoner.

ÅPENT 7. NOVEMBER – 13. DESEMBER FR – SØ KL 12 – 16