IT WILL COME TO YOU AS YOUR OWN IDEA

 

 

Mange tenker kanskje ”Tresnitt, ja!”, humrer litt og assosierer det med barndommens bilder av trauste motiver i svart/hvitt eller falma farger på gulnet papir. Det har selvsagt noe melankolsk og vakkert over seg, men har dette noe på et galleri å gjøre? Går man inn i utstillingen, ser man fort at det har det, og at det er fordommene som er gamle, ikke tresnittet! Særlig ikke når det er representert gjennom to slagkraftige damer som søstrene Kierulf.

 

Vi bombarderes av retusjerte ansikter og kropper som oppfordrer oss til å spise økologisk mat og leve sunt, for på neste side invitere oss til å unne oss noe godt – fordi vi har fortjent det! Man trenger nok ikke jobbe med språk og kommunikasjon for å føle seg litt lurt.

 

Søstrene Kierulf tar tak i nettopp dette, men på sin egen måte. I stedet for å bruke glanset papir, bruker de en av våre eldste teknikker for massekommunikasjon – tresnitt; en uttrykksmåte som avslører feil og følsomhet, men som viser et oppriktig ønske om å uttrykke noe ekte. Søstrene Kierulf ønsker ikke bare å uttrykke at verden er vakker; de prøver å få betrakteren til virkelig å SE den. På samme måte tar de setninger, overskrifter og bevingede ord ut fra sin sammenheng og lager en ny omgivelse til dem; de ”fremmedgjør” floskler og får oss til å se på dem på nytt. Ord er ikke bare noe man sier, det er grunnlaget for kommunikasjon. Hva er det som egentlig blir sagt? Sammensettingen av ord og bilder blir sterkere enn styrken de har hver for seg, og kanskje bør man stadig vekk minnes på dette. Ikke minst i en sammenheng som Arendalsuka. Og det gjør søstrene Kierulf.

 

Teknikken som fremfor alt benyttes – alene eller som del av en større sammenheng – er tresnittet, og en collageaktig kombinasjon av tekstfragmenter og stiliserte figurelementer på billedflaten. Gjennom sammenstillingen av visuelt og tekstlig materiale som er rikt på tolkningsmuligheter, og lag av underfundige henvisninger til populærkultur, nyhetsbilde, kunst- og litteraturhistorie, ytrer Annette Kierulf og Caroline Kierulf en samfunnskritikk med humoristisk vri, samtidig som de gransker sitt eget kunstneriske, politiske, generasjonsmessige og geografiske ståsted.

 

Annette Kierulf (f.1964) er kunstner, skribent og kurator, og professor i grafisk kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har kuratert flere utstillinger og drevet visningsstedet By the way. Caroline Kierulf (f. 1968) er billedkunstner og jobber som førsteamanuensis i grafikk ved Kunsthøyskolen i Bergen. Søstrene arbeider selvstendig med kunsten sin, men har siden 1996 samarbeidet om prosjekter i en dialogisk arbeidsprosess. Begge er innkjøpt av flere offentlige instanser, for eksempel Nasjonalmuseet, Finansdepartementet, Norges Bank m.fl. og begge mottar siden 2014 statens 10-årige arbeidsstipend.

 

Vil du se en utstilling som overrasker deg teknisk og stimulerer deg intellektuelt, bør du få med deg Annette Kierulf og Caroline Kierulf i ARTendal i sommer. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 28. august. Gratis inngang. Velkommen!

 

 


EXPLORER / Olle Schmidt

 

 

For Olle Schmidt er fargen og maleriet selv det viktigste. Maleriet kan lage koblinger til både livet og naturen. Ulike tider flettes sammen i en historie med mange lag. Kunstnerens egne referanser mikses med en blanding av tegneseriefigurer, kunsthistorie, natur, arkitektur, foto-/filmsampling og framfor alt maleri. Alt i en surrealistisk blanding. Maleriene forteller ikke hva det handler om, men hvordan man maler det. Han vil absolutt ikke at det skal bli for vakkert eller dekorativt. Schmidt strever etter at det maleriske og fortellende skal nærme seg og trigge hverandre. Maleriet skal ha et større potensial enn hans egne eller andres forklaringer.

 

Ved første øyekast ser det ut som om bildene inneholder mennesker i landskapsmiljøer. Men hva er den egentlige fortellingen? Kanskje finnes det en historie der! Betrakteren vil oppleve at historien bygger seg selv ut i fra mange muligheter.

 

Schmidt jobber ofte på samme måte som en scenograf og organiserer bildene som scenografiske arenaer. Deretter entrer figurer og skikkelser scenen og spillet er i gang. Oppkledde eller avkledde og godmodige prøver de å spille ut det rette kortet. Han skaper en scene i bildene der han slipper figurene inn. Han søker etter en følelse av aktivitet. Figurene er ofte personer i drift som ikke har kontroll over tilværelsen; skyer som ikke ser ut som skyer og trær som har glemt hvilken art de tilhører. Personene tviler selv på hva de gjør i bildene.

 

Schmidt forsøker å være lydhør både mot innholdet og fargene. Det mørke og det humoristiske flettes sammen i bildene. Humoren er ikke tilsiktet; det er en ren bieffekt, som oftest en varm humor som toner det mørke ned.

 

Olle Schmidt (f. 1960) har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger siden 1989 på sin liste. Han har mottatt flere stipender og er innkjøpt offentlig, bl.a. til Göteborgs konstmuseum, Norrköpings konstmuseum og Statens konstråd.

 

 


MUHYEONG – John Skognes

 

 

Dagens keramikk har forlengst vunnet innpass i kunstverdenen og blitt anerkjent på linje med andre kunstformer. John Skognes viderefører en lang, krevende og stolt tradisjon innen keramikken. Han dreier former som han vedfyrer i en stor utendørs keramikkovn. Det urgamle materialet formes med hendene og løftes videre av flammenes varme opp til 1300 grader før det kjøles og åpenbarer seg som store krukker og teboller. Dette møtet mellom flammer og de forskjellige leiretypene kombinert med alt det uforutsigbare som skjer inni ovnen under en brenning, gir de vareste fargenyanser uten bruk av glasur. Det krever en årelang erfaring å mestre dette.

 

John Skognes er en av få stayere innen faget som har arbeidet med det samme grunnleggende håndverket siden 70-tallet. I tillegg har han en unik teft og sikkerhet i sine kunstneriske valg. Han har vært tro mot prosess og materiale, og har gjennom årenes løp i tillegg utviklet de små variablene sakte men sikkert. Gjenstandene er holdt i en nøktern og tradisjonell fargeskala. De utstråler harmoni på en overbevisende måte. Skognes er inspirert av østens keramikk og da spesielt Japan og Korea. Men resultatene er selvstendige objekter som er løftet fram av en erfaren kunstner og med ved og luft fra Nissedal.

 

Vi er stolte av å kunne presentere hans keramikk i en vakker og stillfarende utstilling i Bomuldsfabrikens regi. Vi viser nye verk, store krukker og teboller, fra årets første brenning. Utstillingen bærer tittelen MUHYEONG – det som ikke er fysisk – det immaterielle.  I tillegg vises fotografier fra verkstedet tatt av den anerkjente fotografen Guri Dahl.

 

John Skognes er utdannet med Diplomeksamen i keramikk (1981) ved det som den gang hette Bergen Kunsthåndverkskole. Han har deltatt på en rekke juryerte utstillinger både i inn- og utland. Han er innkjøpt til samlinger i Pakistan, Sør Korea, Utenriksdepartementet, Sørlandets kunstmuseum, Nasjonalmuseet, KODE/Vestlandske kunstindustrimuseum, Kunstmuseene i Trondheim/Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Kulturrådet. Skognes fikk Statens seniorstipend for kunstnere i år. Han driver eget verksted på Fjone i Nissedal kommune.

 

I forbindelse med en utstilling i Bomuldsfabriken Kunsthall i 2003 skrev Erlend G. Høyersten (nåværende direktør på AroS i Århus) i tidsskriftet Kunsthåndverk: (…) Materialet er brukt på en rekke ulike måter, fra tradisjonelle teknikker til arbeider som like gjerne kunne ha tilhørt andre deler av kunstarenaen. (…) Men det er under ett en visuell sterk utstilling. I en større sammenheng, eller i konkurranse med større arbeider hadde denne type gjenstander lett blitt usynlige. Derfor skal kunsthallen berømmes for det utstillingsgrep de har foretatt. Og John Skognes skal berømmes for å skape gjenstander som avføder visuell fryd og danner kontraster til våre dagers ensformige gjenstandsverden.

 

I forbindelse med åpningen vil det også bli overrekkelse av Aust Agder fylkeskommunes kunsternstipend for 2015. Dette er et stipend som gis unge, lovende kunstnere med tilhørighet til fylket.


RARINGER

 

 

Kuratorer: Julie Nord og Peter Land

 

 


FRA NATUREN

 

 

Akvarellene insisterer på en skjerpet oppmerksomhet for omgivelsene. Naturstudiet er solid forankret i kunsthistorien, som motiv, men også som del av den kunstneriske skolering og generell dannelsesprosess. Med Albrecht Dürer som den store premissleverandøren både når det gjelder kunstnerisk presisjon, refleksjon og som innsanker av motiver. Kunsthistorien spiller en rolle i Thorbjørn Sørensens kunstnerskap, slik kunsthistoriker og kurator Maaretta Jaukkuri (tidligere intendant ved Kunstnernes Hus) skriver i essayet med tittelen Observing the observers:

 

The themes of his works may be classical and could be regarded as a continuation of the core tradition of painting, but his approach to them is very much his own. Formally, Sørensen keeps to the traditions of painting, while attempting to see how these traditions resonate with our contemporary life and its specific visual quality.

 

Thorbjørn Sørensen har siden han gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 1991 arbeidet med ulike retninger innenfor maleriet, eksempelvis med fotorealistiske landskapsbilder, akvareller av fugler og abstrakte stripebilder. Sørensen er representert ved en rekke offentlige og private samlinger i Norge og Norden. Nasjonalmuseet, Astrup Fearnely Museet for Moderne Kunst, Telenor Kunstsamling, Nordea Kunstsamling, Hydro Kunstsamling, SatoilHydros kunstsamling, Statens Konstråd (SE).

 

 


BLACK PEARL GOES SOUTH

 

Vi har gleden av å presentere den svenske maleren, tegneren og skulptøren Roger Hansson (f. 1967). Hansson er utdannet ved Konstfack (1997-2002) og bor og arbeider i Stockholm. Mellom 1988 og 1992 tegnet han serier for det kjente svenske forlaget Galago. Roger Hansson forvandler rommet til et sømfritt miljø der hans fargesterke fantasiverden beveger seg mellom malerier og skulpturer. Figurerene vandrer rundt i bobleformete verdener der noen deler fellesskapet mens andre lever i en ensom nomadetilværelse. Befriende enkelt fyller Hansson rommet med et mylder av hendelser.

 

Verksliste_ART_4-15

 


DET ER INGEN NATT MER

 

 

Fatene bygges liggende på en form med forsiden ned. I denne prosessen utformes baksiden både med tanke på form, styrke og oppheng. Deretter snus fatet og prosessen med kantene starter. De ujevne kantene ser tilfeldige ut, men er resultatet av kunstnerens søken og kamp etter å finne den perfekte formen. Dette gir fatene preg av å være fragmenter revet ut av en større sammenheng, mens overflatene med sine sirlige tegninger og avtrykk blir som en rekke små spor, øyeblikk, som ligger skjult i og utgjør det store bildet. Deretter brennes fatene ved høy temperatur (1260 °C) gjentatte ganger i jakten på de rette fargene, nyansene og overflatene. Paletten justeres, nye fargetoner legges lag på lag, glasur legges på og denne prosessen kan ta dager og uker før Tempelhaug omsider oppnår det hun er ute etter. Det er mange styrte tilfeldigheter som virker inn på brenningen og resultatet, og kun ca. 1/3 av fatene overlever prosessen.

 

Ann Beate Tempelhaug er fra Mosjøen i Nordland, men har bodd og arbeidet i Søgne, Vest-Agder siden 1992. Hun er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole og Universitet i Bergen. Tempelhaug har vært en aktiv kunstner siden 1980 og holdt en rekke gruppe- og separatutstillinger i hele landet. Hennes arbeider er innkjøpt til flere offentlige kunstinstitusjoner.

 

ÅPENT 7. NOVEMBER – 13. DESEMBER FR – SØ KL 12 – 16

 

 


TIDSBILDER

 

Midt i mellom disse to ytterkantene befant beatkunstnerne seg. De stilte kritiske spørsmål til verdiene i det amerikanske etterkrigssamfunnet og søkte en ny, og etter deres oppfatning, sann livsvei der individets kreativitet og frihet stod i sentrum.

 

Dr. Reidar Wennesland (1908-1985) bodde i San Francisco i hele sitt voksne liv og hadde personlig kontakt med en rekke kunstnere i beatgenerasjonen. Wenneslands samling ble gitt til Katedralskolen i Kristiansand i 1971 og til Universitetet i Agder i 1978. Samlingen består av ca 600 verk.

 

Utstillingen gir et lite blikk inn i en kunstsamlers verden og personlige smak. Verkene er lånt fra Dr. Wenneslands kunstsamling ved Universitetet i Agder. Teksten til utstillingen er skrevet av kunsthistoriker/rådgiver for Universitetet i Agders kunstsamling Mette-Line Pedersen; På jakt etter beatkunsten i San Francisco 2014 – 60 år etter beatkulturens oppblomstring.

 

 


HATCH 2014

 

Lasse Årikstad, Kristiansand (f.1983). Årikstad jobber primært med maleri, skulptur, installasjon, tegning og collage. Ofte benytter han «readymades» i sine arbeider. Arbeidenes tematikk kretser rundt rekontekstualisering, transformasjon, arkitektur og det stedsspesifikke. Gjenbruk er sentralt i hans praksis. Formale spørsmål om form, farge og materialitet, humor og populærkultur. I utstillingen viser han malerier, collage og skulptur. Årikstad har MA fra Kunsthøgskolen i Bergen (2014) og BA Kunstakademiet i Trondheim.

 

 

Marte Gunnufsen, Lillesand (f.1980) er musiker og billedkunstner og jobber primært med stedsspesifikke prosjekter, performance og installasjon. I verket (W)ho’re Whore? oppsøkte hun sexarbeidere på Vippetangen i Oslo. Her oppfordret hun kvinnene til å illustrere det mannlige kjønnsorgan. Tegningene er blitt en serie på 12. Tittelen er både et ordspill og et spørsmål. I tillegg viser hun to verk der grunnideen er konflikten mellom det jomfruelige og det syndige. Ave Maria I er en lydinstallasjon som består av et kor av 20 love-dolls ikledd originale korkapper. Musikken er Schüberts Ave Maria. Lydbildet består av 12 selvstendige stemmer og klaverakkompagnement, sunget og spilt av Gunnufsen selv. Ave Maria II er en filmatisk iscenesettelse av en poledancer som også beveger seg til Franz Schuberts Ave Maria, men i Jessye Normans versjon for mezzosopran og orgel. Musikken aktiverer her et motsetningsforhold til det eksplisitt erotiske.Gunnufsen har MA i utøvende klaver med spesialisering i samtidsmusikk fra Griegakademiet i Bergen og Norges Musikkhøyskole i Oslo (2009) og BA fra Kunsthøgskolen i Bergen (2014).