Kritikk av Tommy Olsson i Klassekampen

Verksliste_2-17

Vilde Sandve Alnæs og Inga Margrete Aas utgjør duoen Vilde&Inga. Vilde&Inga spiller akustisk, fritt improvisert musikk med besetningen fiolin og kontrabass. Ved å stadig søke nye tilnærminger til instrumentene sine har duoen utviklet en rik og variert klangpalett. Med dette som utgangspunkt oppstår musikken langsomt og organisk med en underliggende kompositorisk bevissthet.

Vilde&Ingas debutalbum, Makrofauna, som ble utgitt i 2014 på det tyske plateselskapet ECM, høstet gode kritikker. Høsten 2016 mottok Vilde&Inga De Unges Lindemanpris for sitt arbeid med duoen. Sist lørdag kom duoens andre plate, Silfr, ut på plateselskapet SOFA. SOFA har i snart 20 år gitt ut ny eksperimentell musikk. På Silfr presenterer Vilde&Inga låter som er en blanding av komposisjon og improvisasjon.

Alnæs og Aas har studert klassisk musikk ved Norges Musikkhøgskole. I tillegg til Vilde&Inga spiller de sammen i kammerorkesteret Ensemble Allegria og i trioen Azkadenya med Sidsel Endresen.

Vi ønsker velkommen til en spennende og annerledes musikkopplevelse. Gratis inngang!

Informasjon: http://vildeinga.com/

Konsertserien mottar tilskudd fra Kulturrådet og Fond for utøvende kunstnere.

Konsertstart kl 14. Gratis inngang.

Michel Doneda (1954) har med bakgrunn i den rike eksperimentelle musikkscenen i Frankrike arbeidet på kryss og tvers av verden og ulike kunstarter, med dansere, lydkunstnere og teaterfolk. Mest kjent er han likevel for sine improvisatoriske samarbeid med musikere som Fred Van Hove, Lê Quan Ninh, Steve Beresford, Barre Phillips, Lol Coxhill, Joêlle Léandre, Phil Wachsman og John Zorn. I Norge har han samarbeidet med musikere som Ingar Zach, Ivar Grydeland, Kim Myhr og andre.

Bjørnar Habbestad (1976) har etablert seg som solist, kammer- og ensemblemusiker med Norge og Europa som arbeidsplass. Musikalsk er spennet stort: Aktiviteten strekker seg fra urframføringer via installasjonsverk til kammermusikk, improvisasjon og elektroakustikk. Habbestad har opptrådt på de mest sentrale norske scener og festivaler som Festspillene i Bergen, Ultima, Borealis, Moldejazz m.m. Han står bak en rekke norske førstegangsfremføringer av europeiske komponister som Salvatore Sciarrino, Luigi Nono og Brian Ferneyhough. Som en del av LEMUR, som kuraterer konsertserien, er Habbestad godt kjent med PB1898 og Bomuldsfabriken Kunsthall.

Alpaca Ensemble er et musikerkooperativ basert i Trondheim bestående av Else Bø (piano), Sigrid Elisabeth Stang (fiolin) og Marianne Baudouin Lie (cello). De er en kunstnerisk arena for eksperimentering, sjangerblanding og kreative ideer i samspill med jazz, samtidsmusikk, populærmusikk og kunstmusikk. Ensemblet bruker også elementer fra scenekunst og visuell kunst.

I 2016 ble Alpaca Ensemble 20 år og markerte det med prosjekter med stor bredde i sjanger og uttrykksform, med blant annet urfremføring av flere bestillingsverk. Det ene nyskrevne verket av Karin Rehnqvist, In Orbit, for piano, fiolin, cello og klarinett, ble premiert på Stangvikfestivalen i august 2016. Deretter ble det, som en del av konserten Ren Rehnqvist, fremført i Trondheim og på festivalen Specs On i Berlin. Bestillingsverket har blitt utviklet i samspill og improvisasjon med musikerne, og bruker forskjellig plassering og bevegelse i rommet som skaper en følelse av at musikken går ”In Orbit”.

Konserten vil også bestå av Rehnqvists tidligere verk for pianotrio: The Beginning, samt en bearbeiding av hennes klarinettkonsert til et solostykke for klarinett.

Alpaca initierer nyskapende prosjekter innenfor sjangerbrytende samtidsmusikk, og utvikler et repertoar på tvers av etablerte kunstformer. Ensemblet har gitt ut seks fonogram som inkluderer en barneplate, fire plater i samarbeid med Eirik Hegdal og med hans musikk, og en spellemannsnominert utgivelse av Lene Grenagers kammermusikk.

http://alpacaensemble.com/

Konsertserien mottar tilskudd fra Kulturrådet og Fond for utøvende kunstnere.

Microtub har opptrådt på festivaler i Norge, Frankrike og Østerrike, og turnerte i Tyskland og Japan i 2012. I mai 2016 ble de invitert til festivalen FIMAV i Quebec, Canada. Her urfremførte de musikken som blir utgitt på albumet Bite of the Orange i februar 2017.

Microtub er:

ROBIN HAYWARD (født i Brighton, England i 1969, har vært bosatt i Berlin siden 1998. Han har redefinert tubaens potensial både innenfor støy og mikrotonalitet, og hans komposisjoner for andre instrumenter viser en lignende eksperimentell tilnærming. Han har fått tilegnet stykker til seg fra komponister som Alvin Lucier og Christian Wolff, og han har turnert flittig både som solist og med ulike ensembler. Hans tilnærming til tubaen er blant annet dokumentert på soloplatene Valve Division og States of Rushing. I Berlin er han aktiv i flere samtdsmusikkensembler som Phosphor, Kammerensemble Neue Musik Berlin og hans egen brass trio Zink & Copperworks

MARTIN TAXT (nor) f.1981 – mikrotonal C-tuba Kjent fra konstellasjoner som kvintetten Music for a While, under ledelse av vokalist Tora Augestad, og siden 2013 som komponist og utøver i den prisbelønte scenekunstgruppen Verdensteatret. Etter studier ved Norges Musikkhøgskole og CNSMDP i Paris, har Taxt i stor grad fokusert på eksperimentell musikk. Spesielt med den norsk/japanske elektroakustiske kvintetten Koboku Senjû, og den mikrotonale tubatrioen microtub. Med disse gruppene har han turnert Europa, USA og Japan, og gitt ut flere kritikerroste album.

PEDER SIMONSEN (nor) f. 1987 – mikrotonal C-tuba. Hovedsakelig kjent fra sitt  virke i den elektroakustiske eksperimentelle technoduoen Invader Ace, med den svenske gitaristen Anton Toorell. Der bruker de DIY elektronikk, gamle rørradioer fra 50 tallet og spesialbygde lysrigger for å skape støyende dansemusikk. Etter fullført utdannelse ved jazzlinja i Trondheim, Conservatorium von Amsterdam og Jazz Institute Berlin, har han fokusert mye på foreningen av tuba og elektronikk. Peder har jobbet med et vidt spekter av band og artister som bl.a. Marte Eberson, Ine Hoem, Jaga Jazzist og Angus & Julia Stone, turnert Europa og USA, og driver sitt eget studio i Italia.

Omtale i Fædrelandsvennen

Omtale i Agderposten

Formålet med utstillingen er å lage et nordisk møte mellom fem kunstnere som – i tillegg til at de fremstår med markante og selvstendige stemmer – bl.a. har det til felles at de jobber innenfor et figurativt ladet formspråk. Menneskefiguren spiller ofte en vesentlig rolle i deres arbeider, i et uttrykk mot det narrative, med symbolske betydninger og metaforer. De jobber hovedsakelig i den todimensjonale flaten og benytter seg av medier som tegning, maleri og grafikk.

Terje Nicolaisen (1964) har i sin omfattende praksis bl.a. utviklet en slags konseptuelle tegninger der han henter elementer til arbeidene både fra kunstverden og livet generelt. Nicolaisen benytter seg av medier som maleri, tegning, tekst, bøker, performance og musikk i en praksis preget av en visuell intensitet og mangesidighet.

Oskar Nilsson (1976) sin billedverden er preget av et konfronterende og røft uttrykk. Enten det er tegninger, collager eller akvareller, finner vi symbolladede bilder der særlig ulike varianter av en dødsmetaforikk går igjen. Bildene drives fram av en visuell intensitet som virvler rundt i en dystopisk underverden.

Konsta Ojala (1979) benytter seg av tegning, cut-outs, skulptur og installasjon i sin kunst. Ojala behandler kjente størrelser som Mikke Mus og Bart Simpson med en misantropisk tilnærming. Ojala trekker også veksler på trivialkulturen i sin alminnelighet, og overeksponerte klassikere som Mona Lisa og Bob Marley. Ojalas kunstneriske uttrykk kan virke skranglete og preget av drodlingens uansvarlighet, men ved nærmere ettersyn er det vel heller det motsatte vi ser.

Kathrine Ærtebjerg (1969) trekker veksler på det irrasjonelle og fantastiske i sin kunstneriske virksomhet. Abstrakte og figurative elementer – om det er flatearbeider eller skulpturer – blandes og møtes i kryptisk titulerte bilder. Det har blitt sagt om hennes visuelle univers at hun tar et formelt grep om virkeligheten og de forskjellige virkelighetsnivåene. Kunsten hennes kjennetegnes gjerne av drømmens ugjennomtrengelige logikk og en uttalt symbolisme.

Idun Baltzersen (1987) er den yngste av kunstnerne. Hennes foretrukne medium er tresnittet; og da så vel det trykte bildet som trykkplaten selv som selvstendig kunstnerisk verk. Motivene er ofte unge jenter som fremstår i noe som kan oppfattes som et skjørt psykisk rom. Hun produserer også omfattende serier med tegninger som hun samler i tykke bøker. Ideene og motivene har gjerne populærkulturelle referanser hentet fra internett. Uansett format og medium gir Baltzersen sine bilder en egen urolig poetisk touch konstituert av hennes særegne formspråk.

Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen er en norsk institusjon, finansiert av Kulturdepartementet. Formålet er å fremme det nordiske kunstfaglige samarbeidet. Senteret er åpent for billedkunstnere, kunsthåndverkere, arkitekter og designere. Tverrfaglighet er et stikkord for virksomheten. Kunstnere som får tildelt opphold, mottar stipend og reisetilskudd.

Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen

Gjennom utforskning av en rekke enklere innbindingsmetoder vil deltakerene få en grunnleggende forståelse for bokbindingshåndverket. Vi vil ta for oss både vestlige og japanske innbindingsmetoder. Deltakerene vil også lære om japansk marmorering (suminagashi), en teknikk som oppsto i det tolvte århundre.

Workshopen ledes av Johan Solberg som er student ved the University of Iowa Center for the Book, USA der han tar en MFA i Book Art. Under studiene fordyper han seg i håndlaget papir, boktrykk og bokbinding. Han har fra tidligere en BA i fotografi fra Edinburgh College og Art, og har studert håndbokbinding ved Leksands Folkhögskola i Sverige i to år. Etter studiene i Sverige har Solberg over flere år bygget opp og drevet et bokbinderi på en nedlagt fabrikk i Halden. Gjennom et lengre arbeidsopphold i Tosa Washi distriktet i Japan i 2014 har han fordypet seg i produksjon av håndlaget japansk papir. I tillegg har han gjort ulike kunstneriske samarbeid innenfor bokbinding i Norge.

Foredraget gir en kort introduksjon til papirets historie, med fokus på både historisk og samtidig produksjon. Solberg forteller og viser bilder fra sitt opphold som praktikant på Takaoka-Ushi papirmølle, samt fra besøk til andre papirdistrikter i Japan. Gjennom foredraget viser han hvordan papiret lages der, deretter vil deltakerene få mulighet til å observere og berøre et bredt spekter av håndlaget papir som foredragsholder har samlet fra sine reiser i Japan.

Birger Emanuelsen (f. 1982) er en norsk forfatter fra Tromøya. Han debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. Den ble utropt til en av årets tre beste bøker i Dagbladet, og Odd W. Suren mente boken tydet på eit heilt uvanleg forfattartalent.

Debutromanen Fra jorden roper blodet (2014) innbrakte ham Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris.

Romanene Historien om et godt menneske (2015) og Anna og kjærligheten (2016) plasserer ham blant de mest interessante yngre norske forfatterne, ifølge blant andre Sigmund Jensen i Stavanger Aftenblad. En litterær maktdemonstrasjon, så elegant og medrivende, en ren oppvisning i dramaturgi og prosakunst, skrev Adresseavisens anmelder om Anna og kjærligheten, og ga boken terningkast seks. Emanuelsen har skrevet en sterk roman om noe som angår alle, mente Arne Hugo Stølan i VG.

Emanuelsen er tildelt Statens kunstnerstipend og Aust Agder fylkeskommunes kulturstipend. Han bor og arbeider i Oslo.

Robert Ommundsen (f. 1951) er lyriker og musiker. Han er også kjent som Brt + Cutbert og har i 35 år skrevet dikt til fanziner og andre undergrunnspublikasjoner. Ommundsen er fra Eydehavn og debuterte i 1973 med den egenproduserte diktsamlingen Hei. I 1976 startet han fanzinen DEIJE ShiTS. I tillegg til skriving og opplesning har han en lang karriere innen eksperimentell musikk, der han har medvirket og vært fremtredende i flere band og prosjekter. I 1981 startet han den eksperimentelle gruppa Famlende Forsøk sammen med Lumpy Davy (Dave Jørgensen). De regnes som pionerer innen norsk industriell, elektronisk og eksperimentell musikk, og i 1982 ble ChrispH. (Hans Petter Christiansen) med. De har utgitt over 10 album, de fleste på kassett på deres egen label, SHiT Tapes. De fikk en ny giv i 2008 og gjorde store show i Bodø (festivalen Nødutgang), Arendal og Oslo.

Diktsamlingen Nakenlys ble utgitt i 2008 og er en surrealistisk reise i en postmodernistisk verden der til dels abstrakte ordkollasjer beskriver livet rundt oss. På samme tid er dette åpenhjertige dypdykk i tro, håp og kjærlighet. Dette er en oppsiktsvekkende positiv diktsamling om hvordan å takle livets bølgedaler der de er dypest. Diktene i Nakenlys ble opprinnelig publisert under navnet trollbrt på VG Diskuter, gruppe Litteratur.

Terje Dragseth (født 26. juni 1955 i Kristiansand) er en norsk skjønnlitterær forfatter, musiker og regissør som debuterte med dikt- og tekstsamlingen Offerfesten i 1980. Dragseth har utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter. For diktsamlingen Bella Blu fikk han Triztan Vindtorns poesipris i 2013. Om hans siste diktsamling Jeg skriver språket, skrev Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen blant annet: «… en erfaren dikter, en som har jobbet med ord og språk og rytme i mange år (…) som øser av sin poetiske overflod.» Aftenpostens Henning Howlid Wærp sluttet seg til begeistringen og uttalte: «… en Henrik Wergeland av vår tid …»

Dragseth er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983–1987, og har regissert en rekke kortfilmer. Han er primus motor bak arbeidskollektivet Recordings film/video, musikk som holder til på Odderøya i Kristiansand. Han spiller og fremfører egne sanger med bandet I Sing My Body Electric (ISMBE).

Walter Benjamins ånd svever over dokumentaren #artoffline. Den tyske kulturfilosofen hevdet i 1936 at den teknologiske reproduserbarheten av kunstverk i en viktig forstand har endret karakteren til kunst – men verkets kjerne ville aldri overleve en slik dobling. Nesten alle du hører i #artoffline – filosofer, kunstnere, beslutningstakere – er uenige med Benjamin. De mener at det i en tid med Internett og virtuell virkelighet blir irrelevant å forlange autentisitet. Etter deres mening er fokuset på fysiske objekter en form for fetisjisme; som vedlikeholdes av museer og gallerier.

Internett er faktisk i stand til å frigjøre kunsten – og opplevelsen av kunst – og det synes å være tonen i #artoffline. Den gjør kort prosess med et grumsete kunstmarked, setter høytsvevende kuratorprat til side, og lar heller seerne bestemme hva de synes er bra. Men mister vi noe viktig hvis det fysiske kunstverket forsvinner?

#ARTOFFLINE / produksjonsår 2015 / Norge / engelsk (m/norske undertekster) / 60 minutter / Regi Manuel Correa / Produsent Emil Nygård Olsen / Produksjonsselskap Atelier Bolombolo (NO) / Medprodusent Anna Kasko / Fotografi Maxime Cyr-Morton, Joe Schweers / Forskere Jon Peters, Joseph Strohan

Medvirkende:
Mohammad Salemy, Julieta Aranda, Clint Burnham, Benjamin Woodard, Suhail Malik, Wade Davis, Kate Henderson, Ian Wallace, Andy Sylvester, Jorg Sasse, Martin Zellerhof, Juan Gaitan, med flere.

Tidligere visninger:
Verdenspremiere, Bergen Internasjonale Film Festival 2015
Internasjonal premiere, International Film Festival Rotterdam 2016
Nord-Amerikansk premiere, Vancouver International Film Festival 2016
Medellin International Film Festival 2016
Den Norske Dokumentarfilmfestivalen, Volda 2016
Museo Rufino Tamayo, Mexico City, 2016
“Bots, Bodies, Beasts.” Konferanse ved Gerrit Reitveld Academie. Amsterdam, 2016
Den 8. Norske Skulpturbiennalen, Vigelandsmuseet, 2015
“Our digital selves.” KHIO seminar, Kunsternes Hus, 2015
Den Kulturelle Skolesekken, Kabuso Kunstsenter, 2015
Møre og Romsdal kunstsenter, 2016
Mengi, Reykjavik, 2016
The Cinematheque, Vancouver, 2016

Salgskontakt: Emil Nygård Olsen, emil@atelierbolombolo.com

Distribusjon/kringkasting: DR (Danmark), IndiePix (USA)

På slutten av 80-tallet, etter at det heftige maleriet hadde dominert kunstfeltet fullstendig i godt og vel ti år, var ville fakter og spontane gester blitt ufarbare veier for de som fortsatt ville male.

Men var det mer å hente i modernismens flatemaleri? I 1986 kom Frank Stella med boka Working Space der han hevdet at ” .. the aim of art is to create space – space that is not compromised by decoration or illustration, space in which the subject of painting can live.”

I den amerikanske abstrakte ekspresjonismen lå flere impulser. For de fire som vises her ble Newman og Rothko viktigere enn DeKooning. Og i Europeisk maleri ser de langt tilbake, gjerne helt til renessansen. Alle har de arbeidet møysommelig i maleritradisjonen i det landskapet som åpnet seg etter at modernismen var endegyldig avsluttet i og med heftigmaleriet. Blikket kunne rettes til alle kanter, og ingen sannheter om hva som var interessant og hva som ikke kunne settes sammen med hva hadde gyldighet.

Det viktige har vært å utvikle plattformer som gir rom for betydningsfulle prosjekter, – arbeidsrom i aller videste betydning.

Informasjon om kunstnerne:

Heidi Kennedy Skjerve (f.1954 i Stjørdal), bor og arbeider i Oslo. Skjerves verk fremkalles langsomt gjennom gjentakelsens og konsentrasjonens logikk. Det handler mer om nærvær i handlingen enn om oppfinnsomhet. Fargene står sentralt, og hun ser repetisjonen som et grunnmønster i livet. Til alle tider har menneskene dekorert sine redskaper og omgivelser. Kennedy Skjerve plasserer sine arbeider i forlengelsen av historien, der alt gjentas, men der vi samtidig også alltid har grepet inn og satt våre spor.

Harald Fenn (f.1963), bor og arbeider i Oslo. Fenn undersøker ulike maleritradisjoner og hvordan de i vår tid kan benyttes til å sette sammen og formidle noe genuint. Arbeidene hans består av flere lag som skaper et spenn mellom motsetninger; det skarpe og det slørete, det mekaniske og det organiske, natur og kultur – mellom orden og kaos. Motiver gjentas og gjenkjennes, men blir delvis forstyrret av maleriske forstyrrelser. Dette stenger betrakteren ute fra billedrommet og understreker blikkets tilgang på hva som ligger foran og hva som ligger bak i billedrommet.

Mark Harrington (f.1952 i Bakersfield i California), bor og arbeider i München, Tyskland. Harringtons malerier består av horisontale linjer. Linjene males med en spesiallaget nal for hvert verk, der kontroll og tilfeldighet er nøkkelord. Harringtons verker er diptyker – bildepar – som er nesten like, men der linjene ikke treffer hverandre når de settes sammen. Dette skaper en friksjon, men også dialog. Harrington kaller selv sine verker non-objective. De er ikke abstraksjoner av noe annet, men skaper og utgjør sin egen virkelighet. Samtidig utelukker dette ikke at de kan assosieres med noe utenfor seg selv. Han er opptatt av bildets rom og rytme; det er i – ikke utenfor – bildet det ligger en dypere mening.

Thomas Hestvold (f.1957 i Oslo), bor og arbeider på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand. Hestvold er i sine arbeider opptatt av å erstatte det tradisjonelle formatet for maleriet – rektangelet – med organiske former. At et maleri er komponert av elementer der likheter og forskjeller spiller sammen, er ikke noe nytt. Men ved å trekke ut essensen av formene, tydeliggjøres og tematiseres komposisjonen og oppbyggingen av bildet. Formene i arbeidene er hentet fra egne naturfotografier og verker fra kunsthistorien, men konstituerer seg her som objekt eller kropp.

heidi-kennedy-skjerve.com/blog

markharrington.net/home
haraldfenn.no
thomashestvold.no

verksliste_4-16