Louis Moe ble født i Arendal i 1857, men flyttet til København for å studere kunst i 1875. Der ble han boende til han døde i 1945. I Danmark har han med sine eventyrlige illustrasjoner omtrent samme status som Theodor Kittelsen i Norge. I anledning 200 årsjubileet for H. C. Andersens fødsel preget Louis Moes illustrasjon av Den stygge andungen et av frimerkene som ble utgitt som jubileumsserie i Danmark.

I boken legger vi spesielt vekt på Moes grafikk. Han var teknisk god i radering, og motivmessig knytter han seg til symbolismen, en retning som var mindre utbredt i Norden enn i resten av Europa. Det var eventyrene og det som gjemmer seg i skogen, bakenfor den synlige verden, som fascinerte symbolistene og Moe. Med denne boken ønsker vi å åpne opp for hans magiske verden og gjøre hans kunstnerskap kjent for det brede publikum.

I denne rikt sammensatte presentasjonen møter vi kunstnere med vidt forskjellige bakgrunn og kunstnerisk særpreg, der fellesnevner er at deres kunst gir assosiasjoner til eventyr eller surrealistiske fortellinger, der kunstneren utgår fra subjektiv fantasi og/eller opplevelser fra barndom og oppvekst. Gjennom hver og ens unike billedspråk får vi ta del i fortellinger som utfordrer vår forestillingsevne og foreslår nye måter å tolke virkeligheten på. Finstemte malerier av øde industrilandskap der stillheten ruger på noe ukjent eller urovekkende, fortellinger om Mr. Walker, døden og det å være menneske, eller svevende eldgamle troll som tegner med musikk. Vi møter forseggjorte portretter av barn og dyr og ulike symboler for jordisk lykke, der plutselig sorte blekk-klatter og merkelige detaljer forstyrrer idyllen. I tilegg eventyr med utsøkte tegninger av fabelvesen som boltrer seg i tapte paradis og mytisk natur.

I TRONDHEIM BODDE
En kort film om snublesteiner i Trondheim.
Norge | 2018 | DCP | 9 min

Khaleel Etwebi (f.1991) er en flyktning fra Libya som studerer film på NTNU. Dette er hans første film.

English title: In Trondheim Lived
Director: Khaleel Etwebi
Photo: Khaleel Etwebi
Edit: Khaleel Etwebi
Producer: Khaleel Etwebi
Contact: Khaleel Etwebi
E-mail: ketwebi(at)gmail.com

EN NY REISE
En lyrisk og musikalsk tolkning av Nils Yttris dikt Når mine drømmer berører din fantasi. En ny reise er en personlig betraktning om 1970-tallet og de sporene epoken har satt. Filmen er også en utforskning av dikteren Nils Yttris omstendigheter, sinnelag og skjebne.
Norge | 2019 | DCP | 14 min

Odd Magnus Grimeland er en filmskaper og lærer. Han er utdannet ved The London Int’l Film School (1986-88) og i humanistiske fag ved UiO. Utvalgt filmografi: Stemmer (1990), Dyret i brystet (1992), Bussene (1993/2017), En ny reise (2019).

English title: A New Journey
Director: Odd Magnus Grimeland
Photo: Runar Jarle Wiik
Edit: Inge-Lise Langfeldt
Script: Odd Magnus Grimeland
Sound: Øistein Boassen
Cast: Lasse Kolsrud
Producer: Mette Cheng Munthe-Kaas, Ten Thousand Images AS
Contact: Mette Cheng Munthe-Kaas
E-mail: mette(at)tenthousandimages.no

ØYE I DET HØYE
Selma må reise tilbake til den lille øya hvor hun vokste opp – et sted hun aldri følte tilhørighet til. Når hun er tilbake møter hun gamle venner og bekjente, og motvillig konfronteres hun med fortiden.
Norge | 2018 | DCP | 17 min

Lisa Enes er en norsk regissør og manusforfatter. Hun studerte ved Nordland Kunst og Videoverksted og NTNU, og har regissert flere kortfilmer, blant annet Tables (2019), Residence (2017) og Interlude (2015).

English title: The Gaze from Above
Director: Lisa Enes
Photo: Alvilde Horjen Naterstad
Edit: Lisa Enes
Script: Lisa Enes
Sound: Andreas Danielsen
Music: Ørjan Hafnor
Production design: Liss-Anett Steinskog
Cast: Iren Monan, Elisabeth Smith, Elisabeth Robstad, Svala Torstveit, Vilde Ribu, Anne Vistad Bentsen
Producer: Iain Forbes, Forbes Film
Contact: Lisa Enes
E-mail: lisa.enes.helland(at)gmail.com

FUN FACTORY
På en lørdag i et norsk lekeland blir et par vitne til en krangel mellom to mødre og stedets daglige leder. Paret spør seg om de burde gå imellom, men situasjonen bringer deres egne uforløste saker til overflaten.
Norge, Tyskland | 2019 | DCP | 12 min

Lisa Brooke Hansen og Even Hafnor er norske filmskapere. De har regissert en rekke norske kortfilmer, deriblant de prisvinnende Money Back, Please (2013 – kun Even Hafnor), Small Talk (2015), European Film Award nominee, Reconstruction (2017), og nå sist Fun Factory (2019). Alle deres filmer utforsker menneskelig interaksjon, så tragisk og komisk som det kan bli.

Original title: Fun Factory
Directors: Lisa Brooke Hansen, Even Hafnor
Photo: Øystein Mamen
Edit: Christian Siebenherz
Script: Lisa Brooke Hansen, Even Hafnor
Sound: Odin Eggen Brække, Fanny Wadman
Cast: Julija Salaseviciute, Farhia Mohamed, Janne Heltberg, Shamsa Issa Abdi, Tobias Santelmann
Production design: Liselli Grunwald, Grethe Gunn Solberg Hansen
Producer: Verona Meier / Ape&Bjørn AS; Gabriela Sperl / sperl+film GmbH; Miriam Klein / A Little
Film Production
Contact: Verona Meier
Ape&Bjørn AS
E-mail: verona(at)apeogbjorn.no

ALL THAT SPACE BETWEEN US

Store gardiner avslører verdenen på baksiden. En verden som består av lag på lag med minner. Minner fra fortiden, eller er det hint om noe som skal komme til å skje? Musikken til filmen er laget av den norske komponisten og musikeren Mari Kvien Brunvoll som spiller på porselensinstrumenter. Stemmen hennes gjør det hele enda mer eventyraktig.
Norge | 2018 | DCP | 6 min

Simone Hooymans bor og arbeider i det internasjonale AiR Kunstnarhuset Messen i Ålvik, utdannet ved Kunstakademiet for billedkunst i Arnhem (Artez) og Breda (St.Joost), Nederland. 
Hooymans er billedkunstner og arbeider med eksperimentell animasjon på ulike måter, ved hjelp av handlaga blekk-og fargetegninger som hun kombinerer med datateknologi.

Original title: All That Space Between Us
Director: Simone Hooymans
Photo: Simone Hooymans
Edit: Simone Hooymans
Script: Simone Hooymans
Sound: Mari Kvien Brunvoll
Music: Mari Kvien Brunvoll
Animation: Simone Hooymans
Producer: Simone Hooymans
Contact: Simone Hooymans
E-mail: info(at)simonehooymans.com

Verksliste_3-19

Åpningstale

Dag Alveng (f. 1953 i Oslo) regnes som en av de første fotokonseptkunstnerne her i landet. Han har vært, og er fortsatt en viktig stemme og pådriver for fotografiets utvikling som kunstart. Ikke minst gjennom sin egen omfattende kunstneriske praksis, men også sitt faglige engasjement. Han var en viktig pådriver i forbindelse med etablering og formidling av det nye fagfeltet kunstfotografi, og var med å stifte Fotogalleriet som åpnet 1977. Det var det første galleriet av sitt slag i Norge, et eget visningssted for fotobasert kunst. Siden da har Alvengs arbeider vært vist på en mengde separat- og gruppeutstillinger over hele verden og det er en stor glede å få vise bildene hans på Bomuldsfabriken Kunsthall i sommer.

Fotografens viktigste material er lys, og sommeren er lysets årstid. Dag Alveng arbeider i store formater, med teknisk presisjon og teknikker der kunstneren selv utfører det meste av arbeidet; fra idé til ferdig fotografi. Vi ønsker med utstillingen å vise poesien i Alvengs kunstnerskap gjennom et utvalg av arbeider som tar deg med gjennom storbyen via stillhet tømt for teknikk mot folketomme naturbilder. Publikum kan glede seg til et finstemt samspill mellom helhet og detaljer, lys, gråtoner og valører.

Dag Alveng bor og arbeider i Oslo og Holmestrand. Hans fotografier er representert i permanente samlinger i museer i USA og resten av verden, inkludert The Metropolitan Museum of Art og the Museum of Modern Art (New York), Museum Folkwang (Essen), Sprengel Museum (Hannover), Stedeijk Museum (Amsterdam), Moderna Museet (Stockholm), Nasjonalmuseet (Oslo) og Henie-Onstad Kunstsenter (Bærum). Alveng har publisert flere bøker, blant annet Asylum (1987), Layers of Light (1995), Summer Light (2001), Racing (2012) og Wilse (2015).

http://www.alveng.com/

Marianne Heier om utstillingen:
Franz jobber konkret med tekstilproduksjon basert på kriterier som kontrasterer med krav om markedseffektivitet, mens jeg jobber mer abstrakt med den politiske og økonomiske dimensjonen, oftest i form av tekstbasert performance. I utstillingen vil Franz’ tekstiler, produsert ved nedleggingstruede eller nedlagte norske tekstilfabrikker, komplettere mine politiske og økonomiske ytringer i form av konkrete eksempler på alternative modeller. Tekstilene til Franz kan dermed ses som en kroppsliggjøring av mine mer konseptuelt orienterte performancer, mens mine verk kan fungere som en teoretisk overbygning for hans produksjon. Målet vårt med utstillingen er at kunstnerskapene våre skal få sette hverandre i perspektiv og danne en helhet der både det konkrete og det teoretiske får plass, og der det estetiske og det politiske går hånd i hånd.

Franz Schmidt (f.1969) bor og arbeider i Oslo. I sin praksis knytter han sammen sin erfaring som herreskredder, håndvever og produsent av tekstiler i industrien med sin interesse for materiell kultur og historie. Hans arbeider tar form av installasjoner som inkluderer tekstile materialer, gjenstander fra arkiv og samlinger, fotografier og tekster. Sentralt i hans undersøkelser står mekanismene som er virksomme når vi gjør verdivurderinger av gjenstander, og han belyser begreper som kulturarv, kunnskap, økonomi, og arbeidsforhold. I sine arbeider foreslår Schmidt modeller for produksjonsøkonomi og forbrukerkultur som kan være bærekraftige og representere reelle alternativ til de vi lever med i dag. Franz Schmidt har mottatt støtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond til utstillingen.

Marianne Heier (f. 1969) er billedkunstner, og bor og arbeider i Oslo. Hun har også jobbet i moteindustrien i Italia i mange år. I kunsten sin utforsker hun ofte hierarkiske maktforhold. Med kritisk og humoristisk skråblikk snur hun det vi kanskje tenker på som «sunn fornuft» på hodet, og lar andre tolkninger og muligheter komme til syne. Resultatet kan presenteres som performance, som tekst, installasjon eller ulike typer av romlige intervensjoner. Spørsmål knyttet til økonomi og verdisirkulasjon er sentrale i Heiers verk, med gavens iboende makt som et tilbakevendende tema.

Katalogtekst-norsk-oversettelse

Kritikk_Fædrelandsvennen

Dette er nr. 7 i en serie med stoppeverksteder som har blitt en spin-off av tekstilkunstner Kari Steihaug sitt prosjekt STOPP som ble vist på galleri ROM for kunst og arkitektur i november 2016. Som en del av utstillingen arrangerte Steihaug et stoppeverksted. Kari Steihaug har nå videreutviklet denne ideen til en serie med stoppeverksteder som har gjestet ulike steder i Norge.

Kari Steihaug om prosjektet:
Med STOPPe-sted ønsker jeg å hente tilbake denne enkle kunnskapen og skape møter hvor den kan videreformidles og danne grunnlag for samtale og refleksjon rundt reparasjon, forbruk, økologi og håndverk. Det handler også om å hente tiden tilbake. Tid til refleksjon og til å utveksle erfaringer og tid til historiene som utfolder seg rundt og om plaggene som blir stoppede. Stopping som kunstnerisk uttrykk vil også være en del av verkstedet. I korte trekk handler prosjektet om stopping, og om å stoppe opp, om tid og slitasje, og om å reparere ordet som forsvant.

Foto: Jannik Abel

Informasjon om kunstneren Kari Steihaug

Goldberg er en svensk kamerabasert kunstner som har arbeidet i Norge siden 2008. Hun utforsker det fotografiske mediets egenskaper som både virkelighet og fiksjon. I tillegg arbeider hun med vann og speilinger av fotografier i vannoverflaten, gulvprojeksjoner og lysbokser i stort format med motiver som ligger i skjæringspunktet mellom det groteske og det vakre. Utstillingen er en dialog med den svenske maleren Stig Lundgren, som også var hennes stefar. Lundgren har med sin lekenhet, ekspressivitet og råhet inspirert hele hennes kunstnerskap. På tross av at Lundgren gikk bort i 2003 har han vært en stor hjelp i hennes prosjekter. I utstillingen vises deres verk sammen for første gang. Tematisk bindes utstillingen sammen i og med at begge kunstnerne tar utgangspunkt i den konkrete ytre virkeligheten for å visualisere en abstrakt indre virkelighet.

Verksliste_1-19

November er inspirert av nettopp en novemberkveld på Sørlandet – mørk, men ikke dyster ifølge Avenstroup selv. Stemningen blir gjenskapt gjennom tekst, lydteppe, musikk og film og tar oss med ut i mørket og forgjengeligheten.

Tone Avenstroup er kjent for å skrive på både norsk og tysk, og i november fremfører hun tekster der språkene avløser og nesten glir over i hverandre. Performancen hadde nylig uroppføring i Berlin, og Bomuldsfabriken Kunsthall er første visningssted i Norge.

I november er ingen ting overlatt til tilfeldigheten, og Avenstroup har med seg et sterkt lag i ryggen. Scenen er utformet av kunstneren Inghild Karlsen, og filmregissør Sophie Watzlawick har laget en 16-mm film av Avenstroups bilder. Hørespillregissør Anouschka Trocker bidrar live med et lydteppe som akkompagnerer Avenstroup mens skuespilleren Henrik Rafaelsen leser dialogstemmen. I tillegg har den tyske elektronikaduoen Tarwater (Bernd Jestram og Ronald Lippok) laget tre nye låter til performancen.

Om kunstnerne:

Tone Avenstroup, norsk tverrfaglig kunstner, regissør og lyriker, bosatt i Berlin. Dannet Baktruppen med kolleger i 1986 og arbeidet med dette teater- og performancekollektivet fram til 1995, deretter egne produksjoner med base i Berlin. Avenstroup har også drevet og medvirket i andre konstellasjoner som Anno-84, AKT, anarchopower og Neibanden. Hun har mer enn ti norsk-tyske publikasjoner av lyrikk og tekster fra intermediale produksjoner bak seg, de fleste ved Verlag Peter Engstler, Ostheim/Rhön. I Bomuldsfabriken Kunsthall har hun tidligere vist performancen «Vineta» (2000) og installasjonen «Ny blomst – brev fra Etiopia» (2011).

Inghild Karlsen er født i Tromsø bor og virker i Oslo og Tromsø. Hun er kunstner, performer, scenograf, kurator og organisator. Karlsen arbeider med mange uttrykksmåter som bl.a. skulptur, maling, trykk, performance, teater, fotografi og video. Hun har deltatt på en rekke utstillinger, bl.a. på Henie-Onstad Kunstsenter i 1983 og 1991, Sao Paolo Biennalen i Brasil i 1994, og i 1999 var hun festspillkunstner ved Festspillene i Bergen. Hun hadde atelierstipend ved PS1 i New York 1984-85, Cité i Paris 1988 og Künstlerhaus Bethanien i Berlin 1995-96. I 1999 fikk hun den Norske stats garantiinntekt for billedkunstnere. Hun er innkjøpt av en rekke museer og private samlere og har utført flere offentlige utsmykninger. I perioden 1999-2003 var hun direktør ved Kunstnernes Hus hvor hun satte opp en rekke internasjonale utstillinger, f.eks. utstillingen Hot Pot med kinesisk samtidskunst.

Sophie Watzlawick er en sveitsisk filmskaper og redaktør som bor i Berlin. I arbeidene sine beveger hun seg i landskapet mellom daglige, konkrete og drømmeaktige, kosmiske verdener, og hennes håndlagede filmer bygger på forskjellige visuelle/akustiske opplevelser og filosofiske fortellinger. I tillegg til å lage film, er hun også delaktig i flere teater-/film-/performance-/musikkprosjekter, samtidig som hun utvikler tverrfaglig kunstnerisk og teknisk praksis.

Anouschka Trocker er født i Italia. Hun har bodd i Berlin siden hun begynte å studere litteratur ved Freie Universität Berlin i 1989. I 2000 begynte hun å jobbe med både tekst og lyd, og har laget mange hørespill for tysk radio, f.eks. “Mein fremdes Land” (Mitt fremmede land) for Rbb 2018, “Ruhpuls. Rom” (Hvilepuls. Roma) for Deutschlandfunk Kultur 2018 og “Schwingungen” (Svingninger) for SR 2017. I tillegg lager hun lydinstallasjoner og jobber som lyddesigner for performancer, teater og film. Med sine feltopptak prøver hun å utforske og omforme meningen til lyder ved å trekke ut deres abstrakte dimensjon og kombinere dem med ord.

Produksjonen har mottatt støtte fra Kulturrådet og Fond for lyd og bilde.