Kenneth Blom
ØYEBLIKK
15.06.24–08.09.24
Bomuldsfabriken Kunsthall, 1. etasje

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////

English info

Kenneth Bloms (f. 1967, Roskilde, Danmark) kunstneriske praksis spenner over ulike medier; maleri, grafikk og skulptur. Hans verk karakteriseres av arkitektoniske og figurative elementer, med en gjennomgående fascinasjon av mennesker – mennesker som vises i den frosne tilstanden, i øyeblikket like før noe skjer.

Blom bor og arbeider i Oslo, og har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo (1990-1994) og Düsseldorf Kunstakademi (1994-1995). Blom er representert ved en rekke nasjonale og internasjonale gallerier; Jason McCoy Gallery (New York), Luisa Catucci Gallery (Berlin), Gallery Birch (København), Pekin Fine Arts (Beijing/Hong Kong), Dropsfabrikken (Trondheim), Von Fraunberg Gallery (Düsseldorf) og Kamil Gallery (Monaco).

Tekst av Henrik Langeland

Noen kunstnerskap tar det lang tid å like. Man kan ha sett og kjent kunstverkene over flere år, og kanskje forholdt seg til dem med likegyldighet, endog med misbilligelse, før man endrer oppfatning og ser noe verdifullt i dem som man tidligere ikke fattet interesse for.

Andre kunstnerskap treffer med kraft og intensitet allerede ved første gangs blikk. Man ser et maleri, en skulptur, en tegning eller installasjon og tenker: Dette liker jeg! Dette snakker til meg. Her vekkes jeg, her er jeg i samklang. Ikke i den forstand at man dermed har sett det som er å se, innsett det som er å innse, og går videre. Snarere slik at førstegangsmøtet åpner for noe mer. Noe å utforske. Noe å gå på oppdagelsesferd i, både som estetikk, som emosjonalitet og som erkjennelse.

For meg var møtet med Kenneth Bloms kunst av en slik intens og umiddelbar art. Det hendte tidlig på 2000-tallet, da det fremdeles var noen som leste papiraviser. I forbindelse med en utstilling var et av maleriene hans gjengitt i Aftenposten. Jeg husker ikke hvor utstillingen ble holdt, men maleriet sitter like sterkt i meg den dag i dag. Jeg ble stående med avisen foran meg å stirre på det. Lenge. Størrelsesmessig var det ikke rare greiene, avisen hadde knapt spandert et frimerkeformat på gjengivelsen. Ikke desto mindre ble jeg truffet av kraften i det. Maleriet skjøt seg inn i meg. Og dermed var min interesse for Kenneth Bloms mangfoldige og fascinerende kunstnerskap vekket.

Siden har jeg vært så heldig å følge ham gjennom 20 år, både som kunstner og privatperson. Produksjonen har etter hvert blitt omfangsrik. Likevel er det med den samme glede og glød jeg ser frem til et nytt verk av ham, en ny utstilling, en ny oppdagelsesferd inn i Kenneths verden.

Kenneth Blom er konsistent i sitt uttrykk. Han har gjennom årene dyrket frem og foredlet en motivkrets, en palett og et perspektiv som har gitt ham en umiskjennelig signatur og gjort ham til en av landets mest markante billedkunstnere. Han tilhører en generasjon malere som tidvis har følt seg tilsidesatt av det rådende kunstdogmet i deres formative år. Det var en ganske annen estetikk som dominerte i Kenneths læretid der hverken lerret, oljemaling eller figurasjon stod høyt i kurs. Kenneth Blom har likevel alltid vært klippefast i troen på det klassiske maleriet. Han har alltid utvist en aktsomhet for hvem han står på skuldrene til. Samtidig har han hele tiden bevart viljen til å strekke seg. Alltid langt, og alltid litt lenger.

Utstillingen i Bomuldsfabriken Kunsthall føyer seg inn i tematikken i Bloms kunstnerskap. Romlighet, linjer, felt og flater har alltid preget maleriene hans, enten det er landskap, arkitektur eller mennesker han lar komme til uttrykk. Kenneth maler tredimensjonalt. Verden går innover og utover på lerretene. Flaten gis liv i rom. Det ligger alltid et alvor i bildene hans. De har tyngde, både i form og innhold.

Samtidig markerer utstillingen en videreutvikling: Ofte har Kenneths bilder hatt noe hvilende over seg, maleriene har vært preget av ro. Ikke ro forstått som harmoni, men som tilstand. I de senere årene er kunstverkene også betegnet av dramatikk. Ikke bare er landskapene mer dramatiske, med dystre himler og urovekkende, nærmest blødende horisonter. Det samme gjelder også menneskene: Der det tidligere kunstnerskapet som oftest gjenga skikkelser i ensomhet eller i taus kommunikasjon ‒ gjerne mangel på sådan ‒ maler han nå også mennesker som faller, mennesker som jager og jages, mennesker i kamp og i fysiske konflikter. Grunnstemningen er likevel den samme: Kenneths personer strever med å være i verden. De er mennesker som føler uro ved å eksistere, og som kjemper med å forholde seg til omgivelsene, enten det er natur, arkitektur eller andre individer. Slik vi alle gjør, i mer eller mindre grad, i en verden som blir stadig mer problematisk å ta inn over seg. Å betrakte et Blom-maleri er først og fremst å betrakte seg selv.

Henrik H. Langeland
26. mai 2024

English

Kenneth Blom’s (b. 1967, Roskilde, Denmark) artistic practice spans various mediums; painting, graphics and sculpture. His work is characterized by architectural and figurative elements, with a consistent fascination with people – people shown in the frozen state, in the moment just before something happens.

Blom lives and work in Oslo. He has his education from the Academy of Fine Arts in Oslo (1990-1994) and Düsseldorf Art Academy (1994-1995). Blom is represented by a number of national and international galleries; Jason McCoy Gallery (New York), Luisa Catucci Gallery (Berlin), Gallery Birch (Copenhagen), Pekin Fine Arts (Beijing/Hong Kong), Dropsfabrikken (Trondheim), Von Fraunberg Gallery (Düsseldorf) and Kamil Gallery (Monaco).

Text by Henrik Langeland

Some artistry takes a long time to like. You may have seen and known the works of art over several years, and perhaps treated them with indifference, even with disapproval, before you change your opinion and see something valuable in them that you previously had no interest in.

Other works of art strike with power and intensity already at first glance. You see a painting, a sculpture, a drawing or an installation and think: I like this! This speaks to me. Here I am awakened, here I am in harmony. Not in the sense that one has seen all what there is to see, realized what there is to realize, and moves on. Rather, so that the first meeting opens something more. Something to explore. Something to go on a journey of discovery in, both as aesthetics, as emotionality and as recognition.

For me, the encounter with Kenneth Blom’s art was of such an intense and immediate nature. It happened in the early 2000s, when some people still read physical newspapers. In connection with an exhibition, one of his paintings was reproduced in Aftenposten. I don’t remember where the exhibition was held, but the painting stays with me just as strongly to this day. I stood with the newspaper in front of me and stared at it. Long. In terms of size, the newspaper had barely splurged on a stamp format on the reproduction. Nevertheless, I was struck by the power of it. The painting shot into me. And thus, my interest in Kenneth Blom’s diverse and fascinating artistry was awakened.

Since then, I have been lucky enough to follow him for twenty years, both as an artist and as a private person. His production has gradually become extensive. Nevertheless, it is with the same joy and enthusiasm that I welcome a new work by him, a new exhibition, a new journey of discovery into Kenneth’s world.

Kenneth Blom is consistent in his expression. Over the years, he has cultivated and refined a circle of motifs, a palette and a perspective that have given him an unmistakable signature and made him one of the country’s most prominent visual artists. He belongs to a generation of painters who have occasionally felt neglected by the prevailing art dogma in their formative years. It was a quite different aesthetic that dominated Kenneth’s apprenticeship, where neither canvas, oil paint nor figuration were highly valued. Nevertheless, Kenneth Blom has always been steadfast in his belief in classical painting. He has always shown a care for whose shoulders he stands on. At the same time, he has always maintained the will to stretch himself. Always far, and always a little longer.

The exhibition in Bomuldsfabriken Kunsthall fits into the theme of Blom’s artistry. Spatiality, lines, fields and surfaces have always characterized his paintings, whether it is landscapes, architecture or people he allows to be expressed. Kenneth paints three-dimensionally. The world moves in and out on the canvases. The flat is given life in space. There is always a seriousness in his pictures. They have weight, both in form and content.

At the same time, the exhibition marks a further development: Kenneth’s pictures have often had something resting about them, the paintings have been characterized by calm. Not calm understood as harmony, but as a condition. In recent years, the artworks have also been characterized by drama. Not only are the landscapes more dramatic, with gloomy skies and disturbing, almost bleeding horizons. The same also applies to people: Where the earlier artistry most often depicted figures in solitude or in silent communication – usually a lack of such – he now also paints people who fall, people who chase and are chased, people in battle and in physical conflicts. The basic mood is nevertheless the same: Kenneth’s characters struggle to be in the world. They are people who feel uneasy about existing, and who struggle to relate to their surroundings, whether it is nature, architecture or other individuals. As we all do, to a greater or lesser extent, in a world that is becoming increasingly problematic to take on. To look at a Blom painting is primarily to look at oneself.

Henrik H. Langeland
26 May 2024

Vi søker tre personer til arbeid i sommer. Søk her!

Bomuldsfabriken Kunsthalls hovedvirksomhet er utstillinger, kunnskapsproduksjon, samlingsforvaltning og formidling av samtidskunst. Bomuldsfabriken Kunsthall skal arbeide for å øke forståelsen for og bruken av visuell kunst, i alle ledd av samfunnet. Bomuldsfabriken Kunsthall skaper rom for opplevelser, felleskap og personlig utvikling. Bomuldsfabriken Kunsthall gjør historier og kunnskap tilgjengelig gjennom bilder og det visuelle språket. Bomuldsfabriken Kunsthall arbeider for økt fokus på fantasi, kreativitet og skapertrang i befolkningen. Vi legger til rette for og stimulerer til økt kunstnerisk samhandling.

Bomuldsfabriken Kunsthall søker nå tre sommervikarer som kan inngå i vårt formidlingsteam. 

Arbeidsoppgaver

Som sommervikar hos Bomuldsfabriken Kunsthall skal du imøtekomme alle besøkende med et vennlig sinn og være høflig. Du har ansvar for å ønske velkommen, dele ut informasjon om de pågående utstillingene, Kunstarena Torbjørnsbu Gruver og huset. Som sommervikar hos oss må du se til at alt ser greit ut, holde orden og delta i forefallende oppgaver.
 
Vi søker vakter til både helg og ukedager fra ca. 15. juni til medio august. Størrelse på stilling avhenger av behov, timeantallet per uke vil derfor kunne variere. Det blir utarbeidet en vaktplan. Åpningstidene på Bomuldsfabriken Kunsthall er tirsdag til søndag kl. 12:00 -16:00 og langåpent torsdager fra kl. 12:00 -18:00. 

Kvalifikasjoner

Stillingen egner seg for deg som interessert i kunst, studerer kunstfag eller er kunstner.
Du må være utadvendt og kunne snakke med mennesker du ikke har møtt før. Du må beherske norsk eller engelsk muntlig, og det er en fordel om du også kan tysk, arabisk eller polsk.
Gode evner til å kommunisere, også på sosiale medier, vil vektlegges. 

Personlige egenskaper

Vi søker tre imøtekommende, serviceinnstilte, pålitelige og selvstendig personer med høy sans for medmennesker, kunst og formidling.
Du er imøtekommende og profesjonell, fleksibel og har stor lærings- og arbeidslyst. 

Vi tilbyr

Vi tilbyr et spennende arbeidsmiljø, gode kollegaer, trygge rammer og arbeidsplass i flotte omgivelser.
Lønn etter tariff.

Kontaktinformasjon

Kari Skippervold, Avdelingsleder kultur, +47 92466609

Arbeidssted

Nøkkelinformasjon:

Arbeidsgiver: Arendal kommune

Referansenr.: 4815918527
Stillingsprosent: 0%
Sommerjobb
Søknadsfrist: 31.05.2024

Kontaktperson for stillingen

Kari Skippervold

Avdelingsleder kultur

+47 92466609

Om bedriften

Vil du bli vår nye kollega? 

Arendal kommune vil være en attraktiv arbeidsgiver og en handlekraftig organisasjon. Vi er en viktig aktør i utviklingen av byen og kommunen. Vi løser viktige oppgaver for lokalsamfunnet og samfunnet vi lever i. Se filmen om vår arbeidsgiverstrategi.

Arendal kommune feiret 300 års jubileum i 2023 og har 3200 ansatte. Vi er vertskommune for Norges største demokratifestival Arendalsuka, vi arrangerer Norges eneste innovasjonskonferanse for offentlig sektor og vi jobber aktivt med FNs bærekraftsmål. 

Vi ser mangfold som en styrke. Vi vil ha medarbeidere med ulike kompetanser, bakgrunn, erfaring og perspektiver for å bidra til enda bedre oppgaveløsning. Arbeidet skal preges av mangfold og våre medarbeidere skal gjenspeile Arendals befolkning. Vi oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion og etnisk bakgrunn. Arendal kommune er sertifisert som likestilt arbeidsgiver.

Vi jobber for heltidskultur og ansetter fortrinnsvis i hele stillinger.

I henhold til offentlighetslovens paragraf 25. gjør vi oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlig, selv om søkeren har bedt om unntak fra offentlighet.

For stillinger som arbeider med barn og for ansatte som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven må det foreligge tilfredsstillende politiattest.

Vi holder stengt t.o.m. mandag 20. mai.

Kunstarena gruvene holder for tiden vinterstengt, men holder åpent ved ønske fra publikum og dersom været tillater.

I tillegg til vanlig besøkende tar vi imot grupper og skoleklasser for omvisning. Ta kontakt med post@bomuldsfabriken.no for å avtale tid.

De 400 år gamle jerngruvene på Torbjørnsbu er fysisk tilknyttet Bomuldsfabriken Kunsthall med utgang til en 120 meter lang gangbane over gruvene.

Torbjørnsbu gruver var blant de viktigste i landet, men ble glemt og brukt som avfallsdeponi. Vi trekker dette mektige dagbruddet frem fra glemselen og skaper et nytt offentlig rom der publikum kan oppleve et kunst- og kulturlandskap.

Eldre kultur- og industrihistorie kombineres med nye kunstneriske uttrykk, og virker stedsdannende samtidig som det gir en ny bevissthet om stedet, kunsten og kulturhistorien. I tillegg til gruvene har vi montert diverse skulpturer og en lydinstallasjon av blant andre Bård Breivik, Maja Ratkje, Signe Solberg og Jan Håfstrøm.

Avtale omvisning: post@bomuldsfabriken.no

23. april 1994 åpnet Galleri Bomuldsfabriken, den gangen med Sørlandutstillingen i 1. etg. I 30 år har Bomuldsfabriken Kunsthall gitt Arendalitter og tilreisende store kunstopplevelser, vært et møtested for kunstinteresserte og bidratt til økt forståelse for visuelle språket i vår samtid.

Det blir seks lags kake av @kakebakeri_pa_engene
Toner i gruvene av saksofonist André Kassen @andrekassen

Takket være gode bidragsytere og et knippe engasjerte personer har vi i 30 år hatt et solid senter for samtidskunst i østre del av Agder. Dette skal markeres på selveste dagen! 

Velkommen til en time i kunstens tegn! 

Design: Parabol.Studio

I forbindelse med Tarjei Bodin Larsen sin utstilling i 3. etasje arrangerer vi en samtale mellom han og daglig leder i Landsforeningen norske malere (LNM), ​Randi Thommessen.

Tid: 17:00-18:00
Sted: 3. etasje

Gratis inngang. Les mer om utstillingen her.

Velkommen til finissage i utstillingen «Ned i gruvene, opp i skyene» søndag 5. mai kl. 14.00.

Finissage består av kuratoromvisning kl. 14:00, og høytlesning av kunstnere Siri Skjerve og Toril Redalen av deres kunstverk «The Art of Distant Future Earth» kl. 15:00.

Gratis inngang / Lett servering

Kuratoromvisning holdes av Johanna Zanon, kl. 14:00.

Johanna kuraterte Norske Kunsthåndverkeres Temautstilling 2024 sammen med Kari Skippervold og Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen. Gjennom verk fra 16 kunstnere og kunstnergrupper, utforsker utstillingen hvordan kunsthåndverk kan materialisere mulige virkeligheter. Samtalen holdes på norsk og engelsk.

Johanna Zanon (f. 1988, Toulouse) jobber som formidlingskurator i Norske Kunsthåndverkere, samt som selvstendig kurator og forsker. Hennes kuratoriske interesser inkluderer samtidens kunsthåndverk, spekulativ og interaktiv fiksjon, kunst- og moteteori, miljøhumaniora, arbeid, produksjon og kapitalisme. Hun har en doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo, et fransk diplom (tilsvarende MPhil) i curatorial studies fra École Nationale des Chartes i Paris og en MA i kunsthistorie fra École Pratique des Hautes Études i Paris. Hun er medlem av Norsk Kuratorforening og Kunsthistorisk forening.

–

Høytlesning av Siri Skjerve & Toril Redalens verk «The Art of Distant Future Earth», kl. 15, på norsk

Tekstverket The Art of Distant Future Earth tar dere med inn i en uoverskuelig framtid. En tid som menneskene, gjennom materialet som omgir dem, gjenopplever mer enn de oppdager. 

Siri Skjerve & Toril Redalen har begge BA i keramikk og MA i kunst fra det som i 2007 het Kunsthøgskolen i Bergen. Fra dette utgangspunktet har kunstnerskapene deres beveget seg i to ulike retninger, samtidig som prosjektene er tematisk tett forbundet. Tilfeldighetene har gjort at de nå deler utgangspunkt i et sted: Todalen, der Toril vokste opp og Siri bor i dag. Redalen og Skjerve har samarbeidet i flere år under tittelen Lines Made by Walking. I sine praksiser utforsker de henholdsvis materialene leire og hud, og i samarbeidet undersøker de blant annet om disse materialene kan forstås som bærere av en elastisk tid.

–

«Ned i gruvene, opp i skyene» er et samarbeid mellom Bomuldsfabriken Kunsthall og Norske Kunsthåndverkere. Les mer om utstillingen her.

Velkommen til kunstnerpresentasjon med Bjørn Askefoss! 

Søndag 16.05.24 kl. 13:00-14:30
Bomuldsfabriken Kunsthall, 3. etg.
Enkel servering. Gratis inngang.

Kunstkritiker Lotte Sandberg skrev i Aftenposten om Askefoss´ lydinstallasjon «Silent Music»; «Duse fotografier av steder i Paris skifter i takt med betrakterens bevegelser i rommet. Fra høyttalerne i Haugar Vestfold Kunstmuseums åttekantede rom strømmer «bylyd». Lydsporet i Bjørn Askefoss´ installasjon har røtter i den eksperimentelle musikkens bruk av omgivelseslyder og bidrar til verkets omsluttende opplevelse av urban kompleksitet,- et av høydepunktene i utstillingen «Byliv»-storbyens puls i kunsten». Sandbergs kritikk av lydinstallasjonen «Silent Music» redegjør presist for det kunstneriske slektskap til 60-tallets eksperimentelle lydkunst og konseptkunst. I installasjonen er stillhet, i en abstrakt betydning, et sentralt tema.

Bjørn Askefoss er utdannet skulptør ved Statens Kunstakademi i Oslo, har Kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og Mastergrad fra University of Birmingham, UK. Han har en lang rekke utstillinger bak seg i inn- og utland. Askefoss er en av pionérene innen lydkunst her til lands. Den gangen fantes det ikke kulturell infrastruktur for lydkunst og han søkte å utvide sitt språk innen lyd ved å oppsøke lydmiljøene ved NOTAM i Oslo, senere ved IRCAM Centre Pompidou i Paris, DIEM i Århus, og CCRMA ved Stanford University, US og sist ved University of Birmingham, UK. Et sjelssettende møte var da Askefoss møtte kunstneren Lawrence Weiner og fikk anledning til å samtale med ham om det faglige. Askefoss ble da klar over lydkunstens selvfølgelige tilhørighet til billedkunstfeltet, og at urbane lyder i kunstrommet følgelig kan defineres som «Nonsite», med andre ord et bilde, en metafor for «Site».

Askefoss´ arbeide beveget seg i de tidligere år gradvis mot dette mantra: «Jeg har ingenting å si, sier det, og kaller det poesi». I senere arbeider forekommer det lyd, bilde og tekst i hans verker. Askefoss forsøker å stille sammen simultane virkeligheter, implisitt en referanse til stillhet. Lydens natur gjør at rommet hvor kunsten vises blir en integrert del av verket. Stillhet kommer naturlig inn som både en dempning av subjektivitet, og også dempning av tilhørighet til deler av kunsthistorien, eller kanskje ikke? Aleatorisk komposisjon, glitch, og fokus på mellommenneskelige forhold som kultur, universelle overganger og meningsbygging, samt geologisk struktur og konkrete offentlige urbane rom manifesteres som estetisk tilfang i kunstrommet.

Da mange av hans tidligere verker var stedsspesifikke og rombaserte, ønsker Askefoss å vise kunst i en form «skreddersydd» for presentasjon ved Bomuldsfabriken Kunsthall. To nye arbeider utformet for anledningen som en fire kapitlers Odyssé, altså diffusert lydkunst med tilhørende video etc, venter de fremmøtte. Kapittel tre inneholder et kunstnerisk samarbeide med kollega Fanni Sara Istenes i form av vokal lydkunst. Presentasjonen, som har fått tittelen «Culture Walk», varer i tre kvarter pluss påfølgende dialog og spørsmål. Med dette forsøker Askefoss å gjenskape og å formidle stemninger, ideer og erfaringer fra tidligere arbeider, og samtidig presentere visjoner til nyere verk.